De fleste av oss kommer aldri til å bli fanget i en slik underjordisk felle som disse ni kullgruvearbeiderne ble, eller til å se døden i øynene i en katastrofe. Men likevel trenger vi alle å bli reddet eller utfridd, for vi kan ikke unngå følgene av sykdom og alderdom, som til slutt ender med døden. «Mennesket, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro,» sa den trofaste patriarken Job. «Lik en blomst er han kommet fram og blir han skåret av, og han flykter som skyggen og blir ikke stående.» (Job 14: 1, 2) I dag, omkring 3500 år senere, er disse ordene fortsatt sanne, for hvem av oss kan unngå livets fatale utgang — døden? Uansett hvor vi bor, eller hvor flinke vi er til å ta vare på helsen, trenger vi alle å bli utfridd av lidelsenes, alderdommens og dødens favntak.

Enten du er enig i det Job sa om liv og død, eller ikke, er det ikke til å unngå at du også, etter hvert som årene går, kommer til å ’flykte som skyggen’ inn i døden — langt bort fra vennene dine, familien din, hjemmet ditt og alt det du har oppnådd. «De levende vet at de skal dø,» skrev den vise kong Salomo i det gamle Israel. «De døde vet slett ingen ting, og de har ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.» — Forkynneren 9: 5.