Vi skal vandre i vår ulastelighet!

«Jeg for min del skal vandre i min ulastelighet.» – SAL 26:11.

1, 2. Hva sa Job om sin ulastelighet, og hva får vi vite om ham i Job, kapittel 31?

FOLK i oldtiden brukte ofte en stangvekt når de skulle veie noe. Den bestod vanligvis av en horisontal vektstang, bjelken, som på midten hvilte på en akse, og som i hver ende var forsynt med en vektskål. Det som skulle veies, ble lagt på den ene vektskålen og vektloddet på den andre. Guds folk skulle bruke nøyaktige vekter og vektlodd. – Ordsp 11:1.

² Da den gudfryktige mannen Job led som følge av angrep fra Satan, sa han: «[Jehova skal] veie meg på en nøyaktig vekt, og Gud skal lære min ulastelighet å kjenne.» (Job 31:6) Job nevnte en rekke situasjoner som kunne sette et ulastelig menneske på prøve. Men han bestod prøven, noe som framgår av det han sier i Job, kapittel 31. Hans gode eksempel kan få oss til å handle på lignende måte og si med overbevisning, slik salmisten David sa: «Jeg for min del skal vandre i min ulastelighet.» – Sal 26:11.

 3. Hvorfor er det viktig å være trofast mot Gud i både stort og smått?

³ Selv om Job ble hardt prøvd, var han trofast mot Gud. Ja, han var et enestående eksempel med hensyn til å bevare sin ulastelighet under harde prøver. Vi lider ikke på nøyaktig samme måte som Job. Men vi må være trofaste mot Gud i stort og smått for å befeste vår ulastelighet og fortsette å støtte hans overherredømme. – Les Lukas 16:10.

Ulastelige med hensyn til moral

4, 5. Hva slags oppførsel tok Job avstand fra fordi han ville bevare sin ulastelighet?

⁴ For å bevare vår ulastelighet må vi holde oss til Jehovas moralnormer, slik Job gjorde. Job erklærte: «Jeg har sluttet en pakt med mine øyne, så hvordan skulle jeg kunne gi akt på en jomfru? Hvis mitt hjerte er blitt forledet mot en kvinne, og hvis jeg til stadighet lå på lur ved min nestes inngang, da la min hustru male på kvernen for en annen mann, og la andre menn knele over henne.» – Job 31:1, 9, 10.

⁵ Fordi Job var fast bestemt på å bevare sin ulastelighet, ville han ikke se på en kvinne med begjær. Som gift mann flørtet han ikke med enslige kvinner og hadde ikke romantiske hensikter overfor en annen manns kone. I Bergprekenen kom Jesus med en kraftfull uttalelse om seksualmoral, og de som ønsker å verne om sin ulastelighet, må merke seg den. – Les Matteus 5:27, 28.

Gå aldri krokveier

6, 7. (a) Hva bruker Gud for å avgjøre om vi er ulastelige, slik han gjorde i Jobs tilfelle? (b) Hvorfor må vi ikke gå krokveier eller være uærlige og svikefulle?

⁶ Vi kan ikke gå krokveier hvis vi skal bli regnet som ulastelige. (Les Ordspråkene 3:31–33.) Job sa: «Hvis jeg har vandret sammen med usannferdige menn og min fot haster til svik, skal han [Jehova] veie meg på en nøyaktig vekt, og Gud skal lære min ulastelighet å kjenne.» (Job 31:5, 6) Jehova veier hele menneskeheten på «en nøyaktig vekt». Som i Jobs tilfelle bruker han sin fullkomne norm for rettferdighet når han skal avgjøre om vi som hans innviede tjenere er ulastelige.

⁷ Hvis vi skulle gå krokveier eller bli uærlige og svikefulle, ville vi ikke bevare vår ulastelighet overfor Gud. De som bevarer sin ulastelighet, har «tatt avstand fra de fordekte ting som en bør skamme seg over», og «vandrer ikke med list». (2. Kor 4:1, 2) Men sett at vi i ord eller gjerning gikk krokveier og derved fikk en av våre trosfeller til å be Gud om hjelp. Da ville vi være ille ute! «Til Jehova ropte jeg i min trengsel, og da svarte han meg», sang salmisten. «Jehova, utfri min sjel fra falske lepper, fra den svikefulle tunge!» (Sal 120:1, 2) Det er godt å huske at Gud kan se hvordan vi er innerst inne. Han «prøver hjerte og nyrer» for å se om vi virkelig er ulastelige. – Sal 7:8, 9.

Vær et godt eksempel ved den måten du behandler andre på

 8. Hvordan behandlet Job andre?

⁸ For å bevare vår ulastelighet må vi være lik Job, som var rettferdig, ydmyk og omtenksom. Han sa: «Hvis jeg pleide å avvise min slaves rett, eller min slavekvinnes, i deres rettssak med meg, hva kan jeg da gjøre når Gud reiser seg? Og når han krever meg til regnskap, hva kan jeg da svare ham? Han som dannet meg i mors liv, dannet han ikke også ham, ja, gikk ikke én og den samme i gang med å berede oss i mors skjød?» – Job 31:13–15.

 9. Hvordan behandlet Job sine tjenere, og hvordan bør vi etterligne ham?

⁹ Juridiske prosedyrer var tydeligvis ikke særlig kompliserte på Jobs tid. Rettssaker foregikk på en ordnet måte. Også slaver kunne få sine saker opp for domstolene. Job behandlet sine tjenere på en rettferdig og barmhjertig måte. Hvis vi skal vandre i vår ulastelighet, må vi også være rettferdige og barmhjertige, særlig hvis vi tjener som eldste i den kristne menighet.

Vær gavmild, ikke grisk

10, 11. (a) Hvordan vet vi at Job var gavmild og hjelpsom? (b) Hvilken veiledning som vi finner lenger ute i Bibelen, kan Job 31:16–25 minne oss om?

¹⁰ Job var gavmild og hjelpsom, ikke selvisk og grisk. Han sa: «Hvis jeg . . . fikk enkens øyne til å svikte, og hvis jeg pleide å spise min matbit alene, mens den farløse gutt ikke spiste av den . . . hvis jeg pleide å se på at noen gikk til grunne fordi de ikke hadde noe klesplagg . . . hvis jeg viftet fram og tilbake med hånden mot den farløse gutten når jeg kunne se at min hjelp behøvdes i porten, da la mitt skulderblad falle av skulderen, og la min arm bli brukket av ved overarmsbenet.» Og Job ville ikke ha bevart sin ulastelighet hvis han hadde sagt til gullet: «Du er min fortrøstning!» – Job 31:16–25.

¹¹ Slike poetiske uttrykk kan minne oss om noe disippelen Jakob sa: «Den form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Guds og Fars synspunkt, er denne: å se til foreldreløse og enker i deres trengsel og å holde seg uplettet av verden.» (Jak 1:27) Vi bør også huske Jesu advarsel: «Hold øynene åpne og vokt dere for all slags begjærlighet, for selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» Jesus fortalte deretter en illustrasjon om en rik mann som var begjærlig, og som døde som en som ikke var «rik overfor Gud». (Luk 12:15–21) For å bevare vår ulastelighet må vi ikke gi etter for begjærlighet, eller griskhet. Griskhet er avgudsdyrkelse, for de tingene en som er grisk, strever for å skaffe seg, tar oppmerksomheten bort fra Jehova og blir dermed avguder. (Kol 3:5) Ulastelighet og griskhet hører ikke sammen!

Hold fast ved den rene tilbedelse

12, 13. Hvordan stilte Job seg til avgudsdyrkelse?

¹² De som bevarer sin ulastelighet, holder fast ved den rene tilbedelse. Job gjorde det. Han sa: «Hvis jeg pleide å se lyset når det strålte fram, og den dyrebare månen, som vandret av sted, og mitt hjerte da begynte å bli forledet i det skjulte og min hånd så kysset min munn, da ville også dette være en misgjerning som måtte bringes for dommerne, for da hadde jeg fornektet den sanne Gud der oppe.» – Job 31:26–28.

¹³ Job tilbad ikke livløse ting. Hvis hans hjerte i det skjulte var blitt forledet når han iakttok himmellegemene, deriblant månen, og hvis hans ’hånd hadde kysset hans munn’, kanskje ved et slengkyss i en avguderisk handling, ville han være en avgudsdyrker, som fornektet Gud. (5. Mos 4:15, 19) For å bevare vår ulastelighet overfor Gud må vi sky all avgudsdyrkelse. – Les 1. Johannes 5:21.

Vær ikke hevngjerrig eller hyklersk

14. Hvorfor kan vi si at Job ikke var skadefro?

¹⁴ Job var verken ondskapsfull eller skadefro. Han visste at en som var det, ikke kunne være ulastelig, for han sa: «Hvis jeg pleide å fryde meg over at den som intenst hatet meg, gikk under, og følte meg opprømt fordi ulykken hadde rammet ham – og jeg tillot ikke min gane å synde ved å be om en ed mot hans sjel.» – Job 31:29, 30.

15. Hvorfor er det galt å fryde seg når noen som hater oss, blir rammet av ulykke?

¹⁵ Den rettskafne Job frydet seg aldri når noen som hatet ham, ble rammet av ulykke. I Ordspråkene finner vi denne advarselen: «Når din fiende faller, så fryd deg ikke; og når noe får ham til å snuble, så la ikke ditt hjerte glede seg, for at Jehova ikke skal se det og det skal være ondt i hans øyne, så han vender sin vrede bort fra ham.» (Ordsp 24:17, 18) Ettersom Jehova kan lese hjertet, vet han det hvis vi i all hemmelighet gleder oss over en annens ulykke, og det er en holdning som han overhodet ikke godkjenner. (Ordsp 17:5) Han kan gå til handling overfor oss i samsvar med det, for han sier: «Hevnen er min, og gjengjeldelsen.» – 5. Mos 32:35.

16. Hvordan kan vi vise gjestfrihet, selv om vi kanskje ikke er rike?

¹⁶ Job var gjestfri. (Job 31:31, 32) Vi er kanskje ikke rike, men vi kan likevel følge «gjestfrihetens vei». (Rom 12:13) Vi kan for eksempel invitere noen til et enkelt måltid. Husk at «bedre er en grønnsakrett hvor det er kjærlighet, enn en gjødd okse med hat». (Ordsp 15:17) Et enkelt måltid inntatt i en kjærlig atmosfære sammen med en annen som bestreber seg på å bevare sin ulastelighet, vil være både hyggelig og åndelig oppbyggende.

17. Hvorfor må vi ikke forsøke å skjule en alvorlig synd?

¹⁷ Det må ha vært åndelig oppbyggende å være gjest hos Job, for han var ikke hyklersk. Han var ikke lik de ugudelige mennene i det første århundre som snek seg inn i menigheten, og som beundret «personligheter for sin egen fordels skyld». (Jud 3, 4, 16) Job var heller ikke slik at han dekket over sine overtredelser. Han ’gjemte ikke sin misgjerning i skjortelommen’ av frykt for at andre skulle forakte ham hvis de fikk vite om den. Han var villig til å bli gransket av Gud, og overfor ham ville han komme med de bekjennelser som det var behov for. (Job 31:33–37) Hvis vi skulle begå en alvorlig synd, må vi ikke forsøke å skjule det for å redde ansikt. Hvordan kan vi vise at vi prøver å bevare vår ulastelighet? Ved at vi innrømmer vårt feiltrinn, angrer, søker åndelig hjelp og gjør vårt ytterste for å gjøre det gale godt igjen. – Ordsp 28:13; Jak 5:13–15.

Et ulastelig menneske for retten

18, 19. (a) Hvordan vet vi at Job aldri utnyttet noen? (b) Hva var Job villig til å gjøre hvis han ble funnet skyldig i å ha gjort noe galt?

¹⁸ Job var hederlig og rettskaffen. Han kunne derfor si: «Hvis min jord ropte om hjelp mot meg og dens furer gråt sammen, hvis jeg har spist dens frukt uten penger og har fått dens eieres sjel til å stønne, da la det tornete ugresset skyte fram i stedet for hvete, og stinkende ugress i stedet for bygg.» (Job 31:38–40) Job tilranet seg ikke andres jord, og han utnyttet ikke arbeiderne sine. I likhet med ham må vi bevare vår ulastelighet overfor Jehova i stort og smått.

¹⁹ Job hadde fortalt sine tre venner og den unge mannen Elihu hvordan han hadde levd. Han hadde oppfordret sin motpart i retten til å reise tiltale mot ham på grunnlag av beretningen om hans liv, som var forsynt med hans «underskrift». Hvis han ble funnet skyldig i å ha gjort noe galt, var han villig til å ta straffen. Slik framla han sin sak og ventet på avgjørelsen fra den guddommelige domstol. Med dette var ’Jobs ord til ende’. – Job 31:35, 40.

Du kan bevare din ulastelighet

20, 21. (a) Hvorfor klarte Job å bevare sin ulastelighet? (b) Hvordan kan vi bygge opp vår kjærlighet til Jehova?

²⁰ Job klarte å bevare sin ulastelighet fordi han elsket Jehova, og Jehova elsket ham og hjalp ham. Job sa: «Liv og kjærlig godhet [«lojal kjærlighet», fotn.] har du [Jehova] beredt meg, og din omsorg har voktet min ånd.» (Job 10:12) Job viste dessuten andre kjærlighet. Han forstod at en som ikke viser sin neste lojal kjærlighet, kommer til å slutte å ha ærefrykt for Den Allmektige. (Job 6:14) De som er ulastelige, elsker Gud og sin neste. – Matt 22:37–40.

²¹ Vi kan bygge opp vår kjærlighet til Jehova ved å lese hans Ord hver dag og meditere over det som blir åpenbart om ham der. I inderlig bønn kan vi lovprise ham og takke ham for hans godhet mot oss. (Fil 4:6, 7) Vi kan synge for Jehova og komme regelmessig sammen med hans folk. (Hebr 10:23–25) Og vår kjærlighet til ham vil vokse når vi deltar i tjenesten og forkynner «det gode budskap om hans frelse». (Sal 96:1–3) På slike måter kan vi bevare vår ulastelighet, i likhet med salmisten, som sang: «Det er godt for meg å nærme meg Gud. Til Den Suverene Herre Jehova har jeg tatt min tilflukt.» – Sal 73:28.

22, 23. Hvilke likheter er det mellom det vi gjør i dag, og det ulastelige tjenere for Gud i tidligere tider gjorde?

²² I århundrenes løp har Jehova gitt dem som bevarer sin ulastelighet, mange ulike oppdrag. Noah bygde en ark og var «en rettferdighetens forkynner». (2. Pet 2:5) Josva førte israelittene inn i det lovte land, og det klarte han fordi han leste ’i lovboken dag og natt’ og handlet i samsvar med det som stod skrevet i den. (Jos 1:7, 8) De kristne i det første århundre gjorde andre til disipler og kom regelmessig sammen for å studere Skriftene. – Matt 28:19, 20.

²³ Vi forsvarer Jehovas overherredømme og bevarer vår ulastelighet ved å forkynne rettferdighet, gjøre disipler, anvende Bibelens veiledning og komme sammen med våre trosfeller på møter og stevner. Dette hjelper oss til å gjøre Guds vilje og være modige og åndelig sterke. Det er ikke for vanskelig for oss, for vår himmelske Far og hans Sønn støtter oss. (5. Mos 30:11–14; 1. Kong 8:57) Vi har dessuten støtte fra «hele samfunnet av brødre», som også vandrer i ulastelighet og ærer Jehova som sin Suverene Herre. – 1. Pet 2:17.

Hva svarer du?

• Hvordan bør vi betrakte Jehovas moralnormer?

• Hvilke av Jobs egenskaper appellerer spesielt til deg?

• Hvilken holdning hadde Job, slik det framgår av Job 31:29–37?

• Hvorfor vil vi kunne klare å bevare vår ulastelighet?

[Bilde på side 29]

Job bevarte sin ulastelighet overfor Jehova. Det kan vi også klare!

[Bilde på side 32]

Vi kan bevare vår ulastelighet!