HAVUHYRE

En oversettelse av det hebraiske ordet tannịn (tannịm, «havuhyre» i Ese 29: 3 og «sjøuhyre» i Ese 32: 2). Ordet er oversatt med «stor slange» når det ikke er nevnt i forbindelse med hav og vann (Jer 51: 34), og når det framgår helt tydelig av sammenhengen at det siktes til slanger (2Mo 7: 9, 12; jf. 2Mo 4: 2, 3). Ordet tannịn betegner utvilsomt en rekke forskjellige store havdyr (1Mo 1: 21; Sl 148: 7), men det er mest brukt i symbolsk betydning. Når det sies at Jehova «knuste havuhyrenes hoder i vannene», siktes det tydeligvis til tilintetgjørelsen av farao og hans hær. (Sl 74: 13) I Jesaja 51: 9 nevnes «havuhyret» parallelt med «Rahab» (Egypt; jf. Jes 30: 7) og kan således betegne enten Egypt eller farao, slik tilfellet er i Esekiel 29: 3 og 32: 2. Den trofaste Job spurte om han selv var et «havuhyre», så det måtte settes vakt over ham. – Job 7: 12; se LEVIATAN.