SOAN

(Sọan).

En gammel egyptisk by, bygd sju år etter Hebron. Den eksisterte derfor allerede på den tiden da Abraham drog inn i Kanaan (1943 f.v.t.). (4Mo 13: 22; 1Mo 12: 5; 13: 18) Det bibelske navnet Soan svarer til det egyptiske navnet (dʽnt) på en by i den nordøstlige delen av deltaområdet, 56 km sørvest for Port Said. Byen var bedre kjent ved sitt greske navn, Tanis. Den lå i nærheten av våre dagers San al-Hagar, ved den av Nilens armer som ble kalt den tanitiske.

I Salme 78: 12, 43 blir uttrykket «Soans mark» brukt parallelt med «Egypts land» i beretningen om de mirakuløse gjerninger som Jehova gjorde til gagn for israelittene, og som førte til at de kunne forlate landet. Dette har fått noen forskere til å tro at det stedet hvor Moses trådte fram for farao, var Soan. Dette har også ført til at man har forsøkt å forbinde Soan (Tanis) med byen Rameses, og også med byen Avaris, som historieskriveren Manetho omtaler i sin beretning om de såkalte hyksoskongene. Mange oppslagsverk sier at Soan skiftet navn til Avaris i «hyksosperioden» og så til Rameses under Ramses-dynastiet, og at byen deretter fikk navnet Soan igjen (i den greske formen Tanis). Det er imidlertid verdt å merke seg at Bibelen bruker navnet Soan konsekvent i forbindelse med både tiden før utgangen av Egypt (tilbake til Abrahams tid), den tiden da israelittene gikk ut av Egypt, og en så sen periode som 700-, 600- og 500-tallet f.v.t. (på profetene Jesajas og Esekiels tid).

Hvis det var i Soan Moses trådte fram for farao, ville det kunne gi en pekepinn om hvor ruten for israelittenes utgang av Egypt startet. Men det er flere faktorer som kommer inn i bildet og reiser tvil om at dette kan være riktig. Hvis Soan betraktes som dette utgangspunktet, kan «Soans mark» ikke betraktes som en parallell til «Egypts land» men som et langt mer spesifikt uttrykk som betegnet nøyaktig det sted hvor miraklene fant sted. En slik begrensning av uttrykkets betydning ville ikke stemme med de faktiske forhold, for de ti plager rammet ikke bare en del av Egypt (for eksempel en del av Nildeltaet), men hele landet. Dette synes å støtte den oppfatning at «Soans mark» blir brukt som en parallell til «Egypts land».

De forskerne som forsøker å framstille det slik at farao på det tidspunkt da utgangen fant sted, bodde i Soan (eller Avaris, eller Rameses, i samsvar med den forbindelse de knytter mellom de tre navnene), må også være klar over at Bibelen i flere henseender ikke støtter eller stemmer overens med denne oppfatningen. Bibelen viser at Moses første gang møtte farao ved Nilens bredd. (2Mo 7: 14, 15) Soan (Tanis) ligger imidlertid ikke ved selve Nilen, men ved utløpet av en av hovedelvens gamle forgreninger. I sitt forsøk på å sette Rameses i forbindelse med Soan, eller Tanis, overser de også den kjensgjerning at Soan var en by allerede på Abrahams tid, mens byggingen av det bibelske Ra’amses («Rameses», NE, «Ramses», NO) først ble påbegynt av israelittene i Egypt omkring 400 år senere (så sant ikke uttrykket «bygge» her betyr «utvide» eller «befeste»). – 2Mo 1: 11.

Disse forskerne er av den oppfatning at Soan (som de mener svarer til Avaris/Rameses) var Egypts hovedstad da israelittene gikk ut av Egypt, mens Bibelen omtaler Ra’amses som bare ’et forrådssted’. Og når de hevder at Ramses II var den farao som hersket da israelittene drog ut av landet, fordi han sier at han bygde byen Rameses (eller, mer nøyaktig, et sted ved navn Per-Ramses), ignorerer de det forhold at byggingen av Bibelens Ra’amses begynte minst 80 år før israelittene drog ut av Egypt (nemlig før Moses’ fødsel [2Mo 1: 11 til 2: 10]), mens Ramses II ifølge historikerne bare hersket i ca. 66 år. – Se RA’AMSES, RAMESES.

Spørsmålet om hvorfor «Soans mark» tydeligvis blir brukt som en parallell til «Egypts land» i forbindelse med Jehovas mirakler, gjenstår derfor fortsatt. En forbindelse til faraos hoff kan ikke helt utelukkes, men det er også mulig at salmisten omtalte byen på denne måten fordi den var så gammel, ettersom den tydeligvis var en av de første byene som ble grunnlagt i Egypt. Grunnen kan også være Soans betydning på grunn av dens beliggenhet som «porten» til Egypt for dem som kom fra Palestina; den var kanskje den første større byen Jakobs familie kom til da den drog til Egypt. (Jf. Jes 30: 2–4; se HANES.) Ettersom Soan ligger i den nordligste delen av Egypt, kan uttrykket «Soans mark» muligens stå for hele Nildalen fra Soan og sørover, til Egypts sørlige grense.

Det er ingen tvil om at Soan (Tanis) var en viktig by, særlig når det gjaldt handel og religion. Det finnes vitnesbyrd om mange kongelige bygninger i byen helt tilbake til tiden for de første dynastiene av egyptiske konger. Det ble også bygd et omkring 305 m langt tempel der. Farao Ramses II satte opp en kjempestatue av seg selv i Tanis. Den var hogd ut av én blokk, var omkring 28 m høy og veide over 800 tonn. De assyriske kongene Asarhaddon og Assurbanipal omtaler Soan (som i kileskrifttekstene blir kalt Saʼnu eller Siʼnu) som en kongeby under en fyrste. Før dem hadde profeten Jesaja, i et guddommelig budskap om Egypt, omtalt «Soans fyrster» og sidestilt dem med fyrstene i Nof (Memfis) og dermed også framhevet Soans politiske betydning. (Jes 19: 1, 11–13) Tirhaka, Egypts etiopiske hersker som var en av Jesajas samtidige, skal ha brukt Soan (Tanis) som administrativt senter for det nordlige Egypt.

Da assyrerne under Asarhaddon og Assurbanipal erobret Egypt, kom det tydelig fram at Soans rådgivere var ’dåraktige’. (Jes 19: 13) Omkring år 591 f.v.t. advarte profeten Esekiel om en annen erobring, ved babylonerkongen Nebukadnesar, som ville «tenne en ild i Soan». (Ese 29: 17; 30: 1, 10, 14) Men Soan (Tanis) kom seg tydeligvis på fote igjen og holdt stillingen som den viktigste byen i Nildeltaet inntil Aleksander den stores tid. Deretter overtok den nye byen Alexandria stillingen som den viktigste handelsbyen i regionen, og det gikk stadig nedover med Soan.