«Vi vil gå med dere»

1, 2. (a) Hva forutsa Jehova om vår tid? (b) Hvilke spørsmål skal vi få svar på i denne artikkelen? (Se det første bildet i artikkelen.)

JEHOVA har forutsagt om den tiden vi lever i: «I de dager skal det skje at ti menn av alle språk blant nasjonene skal gripe fatt, ja i sannhet gripe fatt i kappefliken til en mann som er jøde, og si: ‘Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’» (Sak 8:23) De ‘ti mennene’ er et bilde på dem som har et jordisk håp. De har ‘grepet fatt i kappefliken til en mann som er jøde’, det vil si de åndssalvede, som utgjør «Guds Israel». (Gal 6:16) De er stolte over å tilbe Jehova sammen med de salvede, for de vet at han velsigner sine salvede.

² I likhet med profeten Sakarja framhevet Jesus den enheten som skulle være blant Guds folk. Han omtalte dem som ser fram til å leve i himmelen, som den «lille hjord», og dem som ser fram til å leve på jorden, som de «andre sauer». Men han sa at disse to gruppene skulle være «én hjord» som hadde «én hyrde». (Luk 12:32; Joh 10:16) Det oppstår imidlertid noen spørsmål angående disse to gruppene: (1) Trenger de andre sauer å vite navnene på alle dem som i dag er salvet? (2) Hvordan bør de salvede se på seg selv? (3) Hvordan bør du reagere hvis noen i menigheten din begynner å forsyne seg av symbolene på minnehøytiden? (4) Har du grunn til å bli urolig over at tallet på dem som forsyner seg, har økt? Denne artikkelen vil svare på disse spørsmålene.

 3. Hvorfor er det ikke mulig for oss å vite sikkert hvem som vil være blant de 144 000?

³ Trenger de andre sauer å vite navnene på alle dem som er salvet i dag? Nei. Hvorfor ikke? Fordi selv om en person har fått et himmelsk kall, har han bare fått en invitasjon, ikke en endelig bekreftelse på sin belønning. Det er grunnen til at Satan lar «falske profeter» stå fram «for om mulig å villede selv de utvalgte». (Matt 24:24) Ingen kan vite om en salvet kristen vil få sin himmelske belønning, før Jehova avgjør at den personen er verdig til å få en slik lønn. Jehova tar denne avgjørelsen og lar ham bli endelig beseglet enten på et tidspunkt før han dør, eller rett før «den store trengsel» begynner. (Åp 2:10; 7:3, 14) Det ville derfor ikke være noe poeng i å prøve å finne ut nå hvem av Guds tjenere som til slutt vil være blant de 144 000.^[1]

 4. Hvordan kan vi «gå med» de salvede som er på jorden i dag, når vi ikke kan vite navnene på alle sammen?

⁴ Når det ikke er mulig å vite med sikkerhet navnene på alle de salvede på jorden i dag, hvordan kan da de som tilhører de andre sauer, «gå med» dem? Legg merke til hva profetien i Sakarja sier om de ti symbolske mennene. De skulle «gripe fatt i kappefliken til en mann som er jøde, og si: ‘Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere’». Selv om det bare er én jøde som er nevnt her, brukes flertallspronomenet «dere». Det viser at denne åndelige jøden må være en gruppe, ikke bare én person. Det er derfor ikke nødvendig å identifisere hver eneste åndelige jøde og så gå med ham eller henne. Vi må i stedet identifisere de salvede som gruppe og så støtte dem som gruppe. Bibelen oppmuntrer oss på ingen måte til å følge et enkeltmenneske. Jesus er vår Leder. – Matt 23:10.

 5. Hvilken advarsel må de salvede tenke alvorlig over, og hvorfor?

⁵ De som forsyner seg av symbolene på minnehøytiden, må tenke nøye over den advarselen vi finner i 1. Korinter 11:27–29. (Les.) Hvilket poeng er det apostelen Paulus vil ha fram her? En salvet kristen ville forsyne seg «uverdig» hvis han ikke hadde et godt forhold til Jehova. (Hebr 6:4–6; 10:26–29) En slik advarsel minner salvede kristne om at de ikke har fått belønningen ennå. De må fortsette å jage «framover mot målet etter seiersprisen, Guds kall oppad ved Kristus Jesus». – Fil 3:13–16.

 6. Hvilket syn må salvede kristne ha på seg selv?

⁶ Under inspirasjon bad Paulus salvede kristne inntrengende om «å vandre verdig det kall som [de] ble kalt med». Hvordan skulle de gjøre det? Han sa de skulle gjøre det «med fullstendig ydmykhet og mildhet, med langmodighet» og ‘bære over med hverandre i kjærlighet og oppriktig bestrebe seg på å bevare åndens enhet i fredens forenende bånd’. (Ef 4:1–3) Jehovas ånd fremmer ydmykhet, ikke stolthet. (Kol 3:12) De salvede er klar over at de ikke nødvendigvis har fått mer av den hellige ånd enn dem som har et jordisk håp. De hevder ikke at de har spesiell kunnskap eller har fått spesielle åpenbaringer. De prøver heller ikke å bevise at de på noen måte er bedre enn andre. Og de vil aldri antyde for noen andre at også de har blitt salvet og bør begynne å forsyne seg av symbolene, men de erkjenner ydmykt at det er Jehova som gir mennesker et himmelsk kall.

7, 8. Hva forventer ikke salvede kristne, og hvorfor ikke?

⁷ Selv om det er et stort privilegium å ha fått et himmelsk kall, forventer ikke de salvede at andre skal vise dem spesiell ære. (Ef 1:18, 19; les Filipperne 2:2, 3.) Jehovas ånd vitnet for dem personlig – den lot ikke alle og enhver få vite at de hadde blitt salvet. Så en salvet person blir ikke overrasket hvis det er noen som ikke tror med en gang at han virkelig har blitt salvet med hellig ånd. De salvede er klar over at Bibelen advarer mot å være for rask til å tro på en som hevder at Gud har gitt ham en spesiell utnevnelse. (Åp 2:2) Det ville være en fjern tanke for dem å nevne at de er salvet, når de presenterer seg for andre. Stort sett vil de holde denne personlige opplevelsen for seg selv for ikke å tiltrekke seg andres oppmerksomhet. De vil heller ikke skryte av den belønningen de vil få i framtiden. – 1. Kor 1:28, 29; les 1. Korinter 4:6–8.

⁸ Salvede kristne ser ikke på seg selv som en elite som tilhører en egen klubb. De prøver ikke å finne andre som sier at de har det samme kallet, i håp om å knytte bånd til dem eller for å prøve å få i gang private bibelstudiegrupper. (Gal 1:15–17) Hvis de hadde gjort dette, ville de ha skapt splittelse i menigheten og motarbeidet den hellige ånd, som fremmer fred og enhet. – Les Romerne 16:17, 18.

 9. Hvorfor må vi tenke over hvordan vi behandler dem som spiser av brødet og drikker av vinen på minnehøytiden? (Se rammen «Kjærligheten ‘oppfører seg ikke usømmelig’».)

⁹ Hvordan bør du behandle salvede brødre og søstre? Jesus sa til disiplene: ‘Dere er alle brødre.’ Han sa videre: «Enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og enhver som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.» (Matt 23:8–12) Det vil derfor være galt å opphøye en person, selv om han skulle være en av Kristi salvede brødre. Bibelen oppfordrer oss i forbindelse med de eldste til å etterligne troen til dem som tar ledelsen, men den sier ikke noe sted at vi skal gjøre et menneske til vår leder. (Hebr 13:7) Bibelen sier riktignok at noen er «verdige til dobbelt ære». Men det som gjør at de er verdige til slik ære, er ikke at de er salvet, men at de «presiderer på en god måte» og «arbeider hardt i tale og undervisning». (1. Tim 5:17) Det ville derfor være pinlig for dem som har et himmelsk kall, hvis noen gav dem for mye ros eller oppmerksomhet. Og noe som er verre, er at hvis de salvede fikk spesialbehandling, kunne det bli vanskelig for dem å fortsette å være ydmyke. (Rom 12:3) Ingen av oss ønsker å få en av Kristi brødre til å snuble! – Luk 17:2.

10. Hvordan kan du vise at du har respekt for de salvede?

¹⁰ Hvordan kan vi vise at vi har respekt for dem som Jehova har valgt å salve? Vi vil ikke stille dem personlige spørsmål om det at de er salvet. Vi blander oss ikke bort i ting som ikke angår oss. (1. Tess 4:11; 2. Tess 3:11) Vi bør ikke gå ut fra at foreldrene, ektefellen eller andre i familien til en som er salvet, også er salvet. Gener og ekteskap har ingen ting med det å være salvet å gjøre. (1. Tess 2:12) Vi bør også motstå trangen til å spørre ut ektefellen til en som er salvet, om hvordan det føles å vite at han eller hun må leve uten ektefellen sin i det framtidige paradiset på jorden. I stedet for å stille spørsmål som kan være ubehagelige, kan vi alle ha full tillit til at Jehova skal ‘åpne sin hånd og mette alt levende med hva det ønsker’. – Sal 145:16.

11. Hvordan er det til beskyttelse for oss å ikke ‘beundre personligheter’?

¹¹ De som behandler salvede på en rett måte, beskytter seg selv mot en lumsk fare. Bibelen sier at ‘falske brødre’ kan snike seg inn i menigheten. (Gal 2:4, 5; 1. Joh 2:19) Disse bedragerne kan til og med påstå at de er salvet. En annen ting er at noen av de salvede kan falle fra troen. (Matt 25:10–12; 2. Pet 2:20, 21) Hvis vi unngår den fellen å ‘beundre personligheter’, vil vi ikke bli dratt bort fra sannheten av slike mennesker, og vi vil heller ikke oppleve at troen vår får en alvorlig knekk dersom en kristen som er godt kjent eller har tjent Jehova i lang tid, slutter å være trofast. – Jud 16.

12, 13. Hvorfor bør ikke tallet på dem som spiser av brødet og drikker av vinen på minnehøytiden, gjøre oss urolige?

¹² I flere tiår sank tallet på dem som forsynte seg av symbolene på minnehøytiden, mens det i de senere årene har vært en økning. Bør denne økningen gjøre oss urolige? Nei. La oss se på noen viktige faktorer vi bør ha i tankene.

¹³ «Jehova kjenner dem som hører ham til.» (2. Tim 2:19) De som teller på minnehøytiden, kan ikke vite hvem som virkelig har et himmelsk håp. Tallet på dem som forsyner seg av symbolene, innbefatter derfor dem som feilaktig tror at de er salvet. Noen som på et tidspunkt begynte å forsyne seg, har senere sluttet å gjøre det. Andre kan ha mentale eller følelsesmessige problemer som får dem til å tro at de skal herske sammen med Kristus i himmelen. Tallet på dem som forsyner seg, er derfor ikke nøyaktig det samme som tallet på salvede som er igjen på jorden.

14. Hva sier Bibelen om hvor mange salvede det vil være på jorden når den store trengsel begynner?

¹⁴ Det vil være salvede i mange deler av verden når Jesus kommer for å ta de salvede til himmelen. Bibelen sier at Jesus da «skal sende ut sine engler med en kraftig trompetlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder, fra himlenes ene ytterste ende til deres andre ytterste ende». (Matt 24:31) Sant nok indikerer Bibelen at det bare skulle være et mindre antall salvede igjen på jorden i de siste dager. (Åp 12:17) Men Bibelen sier ikke hvor mange salvede som skal være igjen på jorden når den store trengsel begynner.

15, 16. Hva må vi forstå når det gjelder dem Jehova utvelger til å være blant de 144 000?

¹⁵ Jehova bestemmer når han skal velge ut dem han skal salve. (Rom 8:28–30) Jehova begynte å velge ut salvede etter Jesu død og oppstandelse, og det ser ut til at alle de som tilhørte den kristne menighet i det første århundre, var salvet. Siden da har de aller fleste av dem som har hevdet at de har fulgt Kristus, vært falske kristne. Jesus sammenlignet dem med «ugress». Men Jehova fortsatte å salve noen trofaste, og de viste seg å være som den «hveten» Jesus nevnte. (Matt 13:24–30) I de siste dager har Jehova fortsatt å velge ut dem som skal være blant de 144 000.^[2] Hvis han bestemmer seg for å vente til slutten av den perioden med å velge ut noen av disse til dette privilegiet, har da vi noen rett til å sette spørsmålstegn ved hans visdom? (Jes 45:9; Dan 4:35; les Romerne 9:11, 16.)^[3] Vi må passe på at vi ikke reagerer som de misfornøyde arbeiderne som klaget over hvordan deres herre behandlet dem som bare hadde arbeidet i én time. – Les Matteus 20:8–15.

¹⁶ Ikke alle som har et himmelsk håp, er en del av «den tro og kloke slave». (Matt 24:45–47) Akkurat som i det første århundre gir Jehova og Jesus i dag mat til mange gjennom noen få. Bare noen få salvede kristne i det første århundre ble brukt til å skrive De kristne greske skrifter. I dag er det på lignende måte bare noen få salvede kristne som har blitt utnevnt til å sørge for åndelig «mat i rette tid».

17. Hva har du lært av denne artikkelen?

¹⁷ Hva har vi lært av denne drøftelsen? Jehova har valgt å gi to forskjellige belønninger – liv i himmelen til åndelige jøder og liv på jorden til de symbolske ti mennene. Men han krever at de som har et himmelsk kall, og de som har et jordisk håp, er like trofaste. De må alle fortsette å være ydmyke. De må alle være forent. De må alle bidra til freden i menigheten. La oss alle, nå som enden er så nær, være fast bestemt på å tjene Jehova og følge Kristus som én hjord.