La oss gå på — selv om vi er av støv!

«Han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» — SALME 103: 14.

 1. Stemmer det med vitenskapelige fakta når Bibelen sier at mennesker er gjort av støv? Forklar.

I FYSISK forstand er vi støv. «Jehova Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv fra jorden og å blåse livspust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.» (1. Mosebok 2: 7, NW) Denne enkle beskrivelsen av menneskets skapelse stemmer med vitenskapelige fakta. Alle de over 90 grunnstoffene som menneskekroppen består av, finnes i «støv fra jorden». En kjemiker sa en gang at et voksent menneskes kropp består av 65 prosent oksygen, 18 prosent karbon, 10 prosent hydrogen, 3 prosent nitrogen, 1,5 prosent kalsium, 1 prosent fosfor og mindre deler av andre grunnstoffer. Om disse tallene er helt nøyaktige, er mindre vesentlig. Det som står fast, er at «vi er støv».

 2. Hvilke tanker gjør du deg om den måten Gud skapte menneskene på, og hvorfor?

² Hvem, utenom Jehova, kunne skape noe så innviklet som et menneske av bare støv? Guds gjerninger er fullkomne og uten lyte, og det er derfor ingen grunn til å klage over at han valgte å skape mennesket på denne måten. Det at den store Skaper kunne skape mennesket av jordens støv på en så fryktinngytende og underfull måte, øker faktisk vår verdsettelse av hans grenseløse makt, dyktighet og praktiske visdom. — 5. Mosebok 32: 4; Salme 139: 14.

En forandring av omstendighetene

 3, 4. a) Hva var ikke Guds mening da han skapte menneskene av støv? b) Hva siktet David til i Salme 103: 14, og hvordan hjelper sammenhengen oss til å trekke en slik konklusjon?

³ Skapninger av støv har sine begrensninger. Men det har aldri vært Guds mening at disse begrensningene skulle være byrdefulle eller unødig strenge. De skulle ikke ta motet fra menneskene eller gjøre dem ulykkelige. Men likevel kan folk bli motløse og ulykkelige på grunn av begrensninger som de er underlagt, slik det framgår av den sammenhengen Davids ord i Salme 103: 14 står i. Hvorfor? Da Adam og Eva var ulydige mot Gud, ble det en forandring i situasjonen for deres framtidige familie. Det å være gjort av støv kom til å innebære noe annet enn før.a

⁴ David siktet ikke til de naturlige begrensningene som til og med fullkomne mennesker av støv ville hatt, men til de menneskelige skrøpelighetene som skyldes nedarvet ufullkommenhet. Ellers ville han ikke ha sagt om Jehova: «Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. Han frir ditt liv fra graven . . . Han gjør ikke med oss etter våre synder, og lønner oss ikke etter våre misgjerninger.» (Salme 103: 2—4, 10) Hvis de fullkomne menneskene hadde fortsatt å være trofaste, ville de ikke ha pådratt seg skyld eller syndet, så de trengte tilgivelse, og de ville heller ikke ha hatt sykdommer som de trengte å få leget — selv om de var gjort av støv. Framfor alt ville de aldri ha blitt underlagt døden, som det bare var mulig å bli utfridd av ved en oppstandelse.

 5. Hvorfor er det ikke vanskelig for oss å forstå Davids ord?

⁵ Fordi vi er ufullkomne, har vi alle erfart det David skrev om. Vi er stadig oppmerksom på våre begrensninger som skyldes ufullkommenhet. Vi blir bedrøvet når de noen ganger ser ut til å virke forstyrrende inn på vårt forhold til Jehova eller til våre kristne brødre. Vi er lei for at våre ufullkommenheter og presset fra Satans verden av og til driver oss til fortvilelse. Siden Satans herredømme raskt nærmer seg sin ende, legger hans verden stadig sterkere press på folk i sin alminnelighet og de kristne i særdeleshet. — Åpenbaringen 12: 12.

 6. Hvorfor kan noen kristne føle seg motløse, og hvordan kan Satan utnytte slike følelser?

⁶ Synes du at det blir stadig vanskeligere å leve et kristent liv? Noen kristne har sagt at jo lenger de er i sannheten, desto mer ufullkomne synes de at de blir. Men saken er nok heller den at de bare blir mer klar over sin egen ufullkommenhet og sin manglende evne til å rette seg etter Jehovas fullkomne normer slik som de gjerne ville. Det er sannsynligvis en følge av at de fortsetter å vokse i kunnskap og verdsettelse av Jehovas rettferdige krav. Det er viktig at vi aldri lar en slik selverkjennelse få ta motet fra oss, så vi blir et lett bytte for Djevelen. Opp gjennom århundrene har han stadig forsøkt å utnytte mismot for å få Jehovas tjenere til å forlate den sanne tilbedelse. Men sann kjærlighet til Gud og et «grenseløst hat» til Djevelen har holdt de fleste av dem tilbake fra å gjøre det. — Salme 139: 21, 22; Ordspråkene 27: 11.

 7. I hvilken forstand kan vi av og til ligne Job?

⁷ Likevel kan Jehovas tjenere av og til føle seg mismodige. Det kan også skyldes at vi er misfornøyd med våre egne prestasjoner. Fysiske faktorer eller et anstrengt forhold til noen i familien, til venner eller til kolleger kan spille inn. Den trofaste Job ble så motløs at han bad til Gud og sa: «Å, om du ville gjemme meg og holde meg skjult i dødsriket inntil din vrede går over! Om du ville sette meg en frist og så huske på meg igjen!» Når vanskelige omstendigheter kunne få Job til å føle seg mismodig, han som var ’en hederlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og holdt seg borte fra det som er ondt’, er det ikke så merkelig at det samme kan skje med oss. — Job 1: 8, 13—19; 2: 7—9, 11—13; 14: 13.

 8. Hvordan kan det at vi av og til føler oss motløse, være et positivt tegn?

⁸ Det er en trøst å vite at Jehova ser inn i hjertene og ikke overser våre gode motiver. Han vil aldri vise fra seg dem som i all oppriktighet bestreber seg på å behage ham. Det at vi av og til er motløse, kan faktisk være et positivt tegn, for det viser at tjenesten for Jehova ikke er noe vi tar lett. Slik sett kan det hende at en som aldri kjemper med mismot, kanskje ikke er så åndelig våken for sine svakheter som andre er for sine. Husk: «La derfor den som mener at han står, vokte seg så han ikke faller.» — 1. Korinter 10: 12; 1. Samuelsbok 16: 7; 1. Kongebok 8: 39; 1. Krønikebok 28: 9.

Også de trofaste i fortiden var av støv

 9, 10. a) Hvilke menneskers tro bør de kristne etterligne? b) Hvordan reagerte Moses på det oppdraget han fikk?

⁹ I Hebreerne, kapittel 11, fortelles det om en rekke førkristne vitner for Jehova som hadde en sterk tro. De kristne i det første århundre og i vår tid har også hatt en sterk tro. Det vi kan lære av dem, kan ikke verdsettes høyt nok. (Jevnfør Hebreerne 13: 7.) Tenk for eksempel på Moses’ enestående tro, som de kristne bør etterligne. Moses fikk i oppdrag å forkynne en rekke domsbudskaper for verdens mektigste hersker på den tiden, Egypts farao. I vår tid må Jehovas vitner overbringe lignende domsbudskaper mot falsk religion og organisasjoner som er i opposisjon til Kristi opprettede rike. — Åpenbaringen 16: 1—15.

¹⁰ Det er ikke lett å utføre dette oppdraget. Det framgår av noe Moses sa: «Hvem er vel jeg? Kan jeg gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?» Vi kan forstå hans følelse av utilstrekkelighet. Han bekymret seg også for hvordan de andre israelittene ville reagere: «De vil vel ikke tro meg og ikke høre på meg?» Jehova forklarte da hvordan han skulle godtgjøre at han var bemyndiget av Ham, men Moses hadde også et annet problem. Han sa: «Hør meg, [Jehova]! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener; jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg.» — 2. Mosebok 3: 11; 4: 1, 10.

11. Hvordan kan vi reagere som Moses på teokratiske forpliktelser, men hva kan vi stole på hvis vi viser tro?

¹¹ Noen ganger føler vi oss kanskje slik Moses gjorde. Samtidig som vi er klar over våre teokratiske forpliktelser, spekulerer vi kanskje på hvordan vi skal klare å oppfylle dem. ’Hvem er vel jeg? Kan jeg gå til folk som kanskje tilhører et høyere sosialt eller økonomisk sjikt eller har en høyere utdannelse enn jeg har, og mene at jeg kan undervise dem i Guds veier? Hvordan vil mine åndelige brødre reagere når jeg kommer med kommentarer på kristne møter eller har oppdrag på den teokratiske tjenesteskolen? Vil de ikke se min utilstrekkelighet?’ Husk at Jehova var med Moses og utrustet ham til å klare sin oppgave fordi Moses viste tro. (2. Mosebok 3: 12; 4: 2—5, 11, 12) Hvis vi etterligner Moses’ tro, vil Jehova også være med oss og sette oss i stand til å utføre vår gjerning.

12. Hvordan kan Davids tro være til oppmuntring for oss når vi er motløse på grunn av våre synder eller vår utilstrekkelighet?

¹² En som er fortvilt eller motløs på grunn av sine synder eller sin utilstrekkelighet, forstår sikkert hvordan David hadde det da han sa: «Mine overtredelser kjenner jeg, min synd står alltid for meg.» David bønnfalt også Jehova på denne måten: «Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett all min skyld!» Men han lot aldri motløsheten få frata ham hans ønske om å tjene Jehova. «Kast meg ikke bort fra ditt åsyn, ta ikke fra meg din Hellige Ånd.» Det er opplagt at David var «støv», men Jehova vendte seg ikke bort fra ham, for David viste tro på Jehovas løfte om at han ikke vil ringeakte «et hjerte som er brutt og knust». — Salme 38: 2—10; 51: 5, 11, 13, 19.

13, 14. a) Hvorfor bør vi ikke følge mennesker? b) Hva er det som tydelig viser at også Paulus og Peter var av støv?

¹³ Vi skal riktignok la oss anspore av denne store «sky av vitner» og i likhet med dem «med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss», men legg merke til at det ikke står at det er dem vi skal følge. Vi blir oppfordret til å følge i fotsporene til «vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus», og ikke i fotsporene til ufullkomne mennesker — ikke engang de trofaste apostlene i det første århundre. — Hebreerne 12: 1, 2; 1. Peter 2: 21.

¹⁴ Apostlene Paulus og Peter, som var blant søylene i den kristne menighet, snublet av og til. Paulus skrev: «Det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg. Jeg elendige menneske!» (Romerne 7: 19, 24) Og Peter sa i et selvsikkert øyeblikk til Jesus: «Selv om alle de andre blir brakt til å snuble i forbindelse med deg, skal jeg aldri bli brakt til å snuble!» Da Jesus sa at Peter skulle fornekte Ham tre ganger, formastet Peter seg til å motsi sin Herre. Han skrøt og sa: «Om jeg så måtte dø med deg, vil jeg slett ikke fornekte deg.» Likevel fornektet han Jesus, og dette feiltrinnet fikk ham til å gråte bittert. Ja, Paulus og Peter var av støv. — Matteus 26: 33—35.

15. Hva er det som ansporer oss til å stå på selv om vi er av støv?

¹⁵ Men både Moses, David, Paulus, Peter og andre med dem seiret til slutt trass i sine skrøpeligheter. Hvorfor? Fordi de hadde en sterk tro på Jehova og stolte helt og fullt på ham og holdt seg nær til ham trass i sine nederlag. De stolte på at han skulle gi dem «den kraft som er over det normale». Det gjorde han også, slik at de ikke falt så dypt at de ikke kunne reise seg igjen. Hvis vi fortsetter å vise tro, kan vi være sikker på at den dommen som blir avsagt over oss, vil bli i samsvar med disse ordene: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist til hans navn.» For en spore dette er for oss til å gå på, selv om vi er av støv! — 2. Korinter 4: 7; Hebreerne 6: 10.

Hva betyr det for hver enkelt av oss at vi er av støv?

16, 17. Hvordan anvender Jehova det prinsipp som er nevnt i Galaterne 6: 4, når han avsier sine dommer?

¹⁶ Mange foreldre og lærere vet av erfaring at barn eller elever bør bedømmes ut fra sine personlige forutsetninger og ikke i forhold til søsken eller klassekamerater. Dette stemmer med et bibelsk prinsipp som de kristne blir oppfordret til å følge: «La hver enkelt prøve sin egen gjerning, og så skal han ha grunn til å juble i forhold til seg selv alene, og ikke i sammenligning med en annen.» — Galaterne 6: 4.

¹⁷ I samsvar med dette prinsippet dømmer Jehova dem som tilhører hans folk, som enkeltpersoner, selv om han handler med hele folket som en organisert gruppe. I Romerne 14: 12 heter det: «Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.» Jehova er vel kjent med den genetiske bakgrunnen til hver enkelt av sine tjenere. Han kjenner deres fysiske og mentale habitus, deres evner, deres nedarvede sterke og svake sider og deres muligheter, og han vet også i hvilken grad de gjør bruk av disse mulighetene til å bære kristne frukter. Jesu bemerkning om enken som la to små mynter i tempelkisten, og hans lignelse om det såkornet som blir sådd i god jord, tjener til oppmuntring for kristne som kanskje føler seg nedtrykt fordi de sammenligner seg med andre, noe som er uklokt. — Markus 4: 20; 12: 42—44.

18. a) Hvorfor bør vi bli klar over hva det å være støv innebærer for vårt eget vedkommende? b) Hvorfor bør vi ikke fortvile når vi gransker oss selv oppriktig?

¹⁸ Det er viktig at vi blir klar over hva det å være støv innebærer for vårt eget vedkommende, slik at vi kan utnytte våre muligheter best mulig. (Ordspråkene 10: 4; 12: 24; 18: 9; Romerne 12: 1) Vi må være oppmerksom på våre personlige skrøpeligheter og svakheter, så vi kan se når og hvordan vi kan forbedre oss. Når vi gransker oss selv, bør vi aldri glemme den hellige ånds kraft, som kan hjelpe oss til å gjøre forbedringer. Ved hjelp av den ble universet skapt og Bibelen skrevet, og ved hjelp av den er et fredelig samfunn, den nye verdens samfunn, blitt til midt i en døende verden. Guds hellige ånd er derfor sterk nok til å gi dem som ber om det, den visdom og styrke de trenger for å bevare sin ulastelighet. — Mika 3: 8; Romerne 15: 13; Efeserne 3: 16.

19. Hva er det at vi er av støv, ingen unnskyldning for?

¹⁹ For en trøst det er å vite at Jehova husker at vi er støv! Men vi bør aldri betrakte dette som en lovlig unnskyldning for å bli slappe eller kanskje til og med for å gjøre noe som er galt. På ingen måte! Det at Jehova husker at vi er støv, er et uttrykk for hans ufortjente godhet. Men vi ønsker ikke å være «ugudelige mennesker, som vender vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel og viser seg falske overfor vår eneste Eier og Herre, Jesus Kristus». (Judas 4) Det at vi er av støv, er ingen unnskyldning for å være ugudelig. En som er kristen, anstrenger seg for å bekjempe gale tendenser og ’slår løs på kroppen sin og fører den som en slave’ for ikke å ’bedrøve Guds hellige ånd’. — Efeserne 4: 30; 1. Korinter 9: 27.

20. a) På hvilke to områder har vi «rikelig å gjøre i Herrens gjerning»? b) Hvorfor har vi grunn til å være optimistiske?

²⁰ Nå i de siste årene for Satans verdensordning er ikke tiden inne til å slappe av — ikke når det gjelder forkynnelsen av Riket, og heller ikke når det gjelder å utvikle Guds ånds frukt i stadig høyere grad. På begge disse områdene har vi «rikelig å gjøre». Dette er en tid da vi bør gå på, for vi vet at vårt «arbeid ikke er forgjeves». (1. Korinter 15: 58) Jehova vil støtte oss, for han vil «aldri i evighet la den rettferdige vakle,» som David sa. (Salme 55: 23) For en glede det er å vite at Jehova lar oss få lov til å delta i det mest storslagne arbeid som ufullkomne mennesker noen gang har fått i oppdrag å utføre — og det til tross for at vi er av støv!

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

◻ Hvilken forskjell er det mellom 1. Mosebok 2: 7 (NW) og Salme 103: 14 med hensyn til det at menneskene er av støv?

◻ Hvorfor er Hebreerne, kapittel 11, til oppmuntring for de kristne i vår tid?

◻ Hvorfor er det forstandig av oss å anvende det prinsippet vi finner i Galaterne 6: 4?

◻ Hvordan kan Hebreerne 6: 10 og 1. Korinter 15: 58 hjelpe oss til å avverge motløshet?

[Bilde på side 10]

De kristne etterligner sine trosfellers tro, men de er etterfølgere av Jesus, som er deres tros Fullender