«Velsign Jehova, min sjel»

«I DE siste månedene synes jeg at tjenesten er blitt kjedelig og lite gledebringende,» sier Nina.a Hun har tjent som pioner, heltidsforkynner av det gode budskap, i ti år. Hun legger til: «Jeg liker ikke det som skjer med meg. Jeg legger visst fram Rikets budskap mer som rene fakta enn som noe som kommer fra hjertet. Hva skal jeg gjøre?»

Tenk også på tilfellet med Kent, en eldste i en av Jehovas vitners menigheter. Han ble svært overrasket da hans kone sa til ham: «Det må være noe du går og tenker på. I den bønnen du nettopp bad, takket du for maten, enda vi ikke skal spise!» Kent innrømmer: «Jeg forstår at bønnene mine er blitt mekaniske.»

Du ønsker sikkert ikke at din lovprisning av Jehova Gud skal være kald og mekanisk. Du ønsker tvert imot at den skal være dyptfølt, at den skal være motivert av en følelse av takknemlighet. Men en følelse kan ikke tas av og på som et klesplagg. Den må utspringe fra en persons indre. Hvordan kan man være takknemlig av hjertet? Salme 103 gir oss innsikt i dette.

Det var kong David i det gamle Israel som komponerte Salme 103. Han åpner med ordene: «Velsign Jehova, min sjel, ja alt i meg hans hellige navn.» (Salme 103: 1) Et oppslagsverk sier: «Når ordet velsigne blir brukt om Gud, betyr det å lovprise, og det innbefatter alltid en sterk hengivenhet for ham sammen med en følelse av takknemlighet.» David ønsket sterkt å lovprise Jehova med et hjerte fylt av kjærlighet og verdsettelse, og han formante sin egen sjel — seg selv — til å ’velsigne Jehova’. Men hva var det som frambrakte denne varme følelsen i Davids hjerte overfor den Gud han tilbad?

David fortsetter: «Glem ikke alle hans gjerninger.» (Salme 103: 2) Det å føle takknemlighet mot Jehova er tydeligvis forbundet med å meditere med verdsettelse over «hans gjerninger». Hvilke av Jehovas gjerninger er det David tenker på? Det å betrakte Jehova Guds skaperverk, for eksempel en stjernebesådd himmel en klar natt, kan virkelig fylle ens hjerte med takknemlighet mot Skaperen. Stjernehimmelen rørte David dypt. (Salme 8: 3, 4; 19: 1) I Salme 103 er det imidlertid en annen del av Guds gjerninger David tenker på.

Jehova «tilgir all din misgjerning»

I denne salmen forteller David om de gjerninger Gud har gjort i sin kjærlige godhet. Om den første og fremste av disse gjerningene synger han: ’Jehova tilgir all din misgjerning.’ (Salme 103: 3) David var virkelig klar over sin egen syndige tilstand. Da profeten Natan tok opp Davids utenomekteskapelige forhold til Batseba, innrømmet David: «Mot deg [Jehova] alene, har jeg syndet, og det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.» (Salme 51: 4) Med et knust hjerte sa han bønnfallende: «Vis meg din gunst, Gud, i samsvar med din kjærlige godhet. Utslett mine overtredelser i samsvar med dine mange barmhjertighetsgjerninger. Vask meg grundig ren for min misgjerning, og rens meg for min synd!» (Salme 51: 1, 2) Hvor takknemlig må ikke David ha vært over å bli tilgitt! Siden han var et ufullkomment menneske, begikk han andre synder i sitt liv, men han unnlot aldri å angre, å ta imot irettesettelse og rette på sin handlemåte. Når David reflekterte over Jehova Guds enestående godhet mot ham, fikk det ham til å velsigne Jehova.

Er ikke vi også syndige? (Romerne 5: 12) Apostelen Paulus sa: «Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det menneske jeg er i det indre, men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død?» (Romerne 7: 22—24) Hvor takknemlig kan vi ikke være for at Jehova ikke holder regnskap med våre overtredelser! Han visker dem villig ut når vi angrer og ber om tilgivelse.

David sier videre: «[Jehova] helbreder alle dine sykdommer.» (Salme 103: 3) Siden helbredelse har å gjøre med restituering, innebærer det mer enn tilgivelse for synder. Det innebærer at alle «sykdommer» — de dårlige følgene av våre feiltrinn — blir fjernet. I den nye verden, som Jehova skal skape, vil han fjerne de fysiske følgene av synd, så som sykdom og død. (Jesaja 25: 8; Åpenbaringen 21: 1—4) Også i dag helbreder Gud oss for åndelige sykdommer. For noen innebærer slike sykdommer en dårlig samvittighet og et ødelagt forhold til Gud. «Glem ikke» hva Jehova allerede har gjort for oss personlig i denne henseende.

Han «krever ditt liv tilbake»

«[Jehova] krever ditt liv tilbake fra gravens dyp,» synger David. (Salme 103: 4) «Gravens dyp» er menneskehetens felles grav — Sjeol, eller Hades. Allerede før David ble konge over Israel, var han i dødsfare. Kong Saul i Israel for eksempel nærte et morderisk hat til David og prøvde å drepe ham ved flere anledninger. (1. Samuelsbok 18: 9—29; 19: 10; 23: 6—29) Filisterne ønsket også å se David død. (1. Samuelsbok 21: 10—15) Men hver gang reddet Jehova ham fra «gravens dyp». Så takknemlig David må ha vært når han tenkte på de gjerninger Jehova hadde gjort mot ham!

Hva med deg? Har Jehova holdt deg oppe når du har vært nedtrykt eller har sørget? Eller har du hørt om tilfeller da han har grepet inn og reddet sine trofaste vitner fra døden i vår tid? Kanskje du er blitt rørt over å lese beretninger i dette bladet om hvordan han har utfridd sine tjenere. Hvorfor ikke ta deg tid til å grunne med verdsettelse over disse gjerningene til den sanne Gud? Og vi har selvfølgelig alle grunn til å være takknemlige mot Jehova for oppstandelseshåpet. — Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15.

Jehova gir oss både livet og det som gjør det glederikt og verdt å leve. Salmisten sier at Gud «kroner deg med kjærlig godhet og barmhjertighet». (Salme 103: 4) Jehova forlater oss ikke når vi er i nød, men kommer oss til unnsetning gjennom sin synlige organisasjon og de utnevnte eldste, eller hyrder, i menigheten. Slik hjelp gjør det mulig for oss å takle vanskelige situasjoner uten å miste selvrespekten eller verdigheten. Kristne hyrder har stor omsorg for sauene. De oppmuntrer de syke og nedtrykte og gjør alt de kan for å reise opp dem som har falt. (Jesaja 32: 1, 2; 1. Peter 5: 2, 3; Judas 22, 23) Jehovas ånd motiverer disse hyrdene til å vise hjorden kjærlighet og medfølelse. Hans ’kjærlige godhet og barmhjertighet’ er virkelig som en krone som pryder oss og gir oss verdighet. La oss velsigne Jehova og hans hellige navn og aldri glemme hans gjerninger.

Salmisten David synger videre: «[Jehova] metter din levetid med det som godt er; din ungdom fornyes stadig, liksom en ørns.» (Salme 103: 5) Det livet Jehova gir, er et liv fylt av tilfredshet og glede. Ja, det å kjenne sannheten er i seg selv en uvurderlig skatt og en kilde til stor glede. Og tenk over hvor tilfredsstillende det er å forkynne og gjøre disipler, det arbeid som Jehova har gitt oss! For en glede det er å finne noen som er interessert i å lære om den sanne Gud og å hjelpe vedkommende til å bli kjent med Jehova og prise ham! Men uansett om noen i distriktet vårt hører eller ikke, er det et stort privilegium å ha en andel i et arbeid som er forbundet med helliggjørelsen av Jehovas navn og opphøyelsen av hans overherredømme.

Hvem av oss er det vel som ikke blir trett eller utmattet iblant når vi fortsetter å forkynne om Guds rike? Men Jehova fornyer stadig sine tjeneres styrke og gjør dem ’lik ørner’, som har kraftige vinger og stiger opp til store høyder. Hvor takknemlige kan vi ikke være for at vår kjærlige, himmelske Far gir oss «dynamisk energi», slik at vi trofast kan utføre vår tjeneste dag etter dag! — Jesaja 40: 29—31.

Vi kan illustrere dette med et eksempel: Klara har heltidsarbeid og bruker også rundt 50 timer hver måned i felttjenesten. Hun sier: «Noen ganger er jeg trett, og jeg tvinger meg selv til å gå ut i felttjenesten bare fordi jeg har gjort en avtale om å samarbeide med noen. Men så snart jeg kommer ut, føler jeg at jeg får ny styrke.» Du har kanskje også opplevd å få ny styrke som et resultat av Guds støtte i den kristne tjeneste. Måtte du bli tilskyndt til å si det samme som David sa i begynnelsen av denne salmen: «Velsign Jehova, min sjel, ja alt i meg hans hellige navn.»

Jehova utfrir sitt folk

Salmisten sang også: «Jehova utfører rettferdighetsgjerninger og fullbyrder rettslige avgjørelser for alle som blir bedratt. Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels sønner.» (Salme 103: 6, 7) David tenkte sannsynligvis på det ’bedrag’ som israelittene ble utsatt for under de egyptiske undertrykkerne på Moses’ tid. Når David mediterte over hvordan Jehova gjorde Moses kjent med den måten han skulle utfri sitt folk på, må det ha fylt hans hjerte med takknemlighet.

Vi kan bli tilskyndt til å føle en lignende takknemlighet ved å reflektere over hvordan Gud handlet med israelittene. Men vi bør ikke unnlate å tenke over det som Jehovas tjenere i nyere tid har opplevd, for eksempel det vi kan lese om i kapitlene 29 og 30 i boken Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike. De veldokumenterte beretningene som står der og i andre av Selskapet Vakttårnets publikasjoner, gjør det mulig for oss å se hvordan Jehova har hjulpet sitt folk i nyere tid til å holde ut når arbeidet har vært forbudt, og når de er blitt utsatt for pøbelangrep eller er blitt kastet i fengsel, konsentrasjonsleirer og slavearbeidsleirer. Det har vært mange prøvelser i krigsherjede land, for eksempel i Burundi, Liberia, Rwanda og det tidligere Jugoslavia. Når det har brutt ut forfølgelse, har Jehova alltid holdt sine trofaste tjenere oppe. Det å tenke på disse gjerningene som vår store Gud, Jehova, har gjort, kan ha samme virkning på oss som det hadde på David å grunne over beretningen om utfrielsen av Egypt.

Tenk også på hvor omsorgsfullt Jehova befrir oss fra den byrde som synd er. Han har tilveiebrakt «Kristi blod» for å «rense vår samvittighet fra døde gjerninger». (Hebreerne 9: 14) Når vi angrer våre synder og ber om tilgivelse på grunnlag av Kristi utgytte blod, fjerner han våre overtredelser langt bort fra oss — «så langt som soloppgangen er fra solnedgangen» — og viser oss igjen sin gunst. Og tenk på Jehovas gaver i form av kristne møter, oppbyggende samvær, hyrder i menigheten og bibelske publikasjoner som vi får gjennom «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45) Vil ikke alle disse gjerningene som Jehova har gjort, hjelpe oss til å styrke vårt forhold til ham? David sier: «Jehova er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet. . . . Han har ikke gjort med oss etter våre synder, og han har ikke ført over oss det vi fortjener etter våre misgjerninger.» (Salme 103: 8—14) Det at vi mediterer over Jehovas kjærlige omsorg, kan få oss til å lovprise ham og opphøye hans hellige navn.

«Velsign Jehova, alle dere hans verk»

Sammenlignet med Jehovas udødelighet, han som er «evighetens Gud», er ’et dødelig menneskes dager’ svært korte, ja «som det grønne gressets dager». Men David sier takknemlig: «Jehovas kjærlige godhet varer fra uavgrenset tid endog til uavgrenset tid overfor dem som frykter ham, og hans rettferdighet varer til sønners sønner overfor dem som holder hans pakt, og overfor dem som kommer hans befalinger i hu, så de følger dem.» (1. Mosebok 21: 33, NW, fotnoten; Salme 103: 15—18) Jehova glemmer ikke dem som frykter ham. Når hans tid er inne, vil han gi dem evig liv. — Johannes 3: 16; 17: 3.

David uttrykker sin verdsettelse av Jehovas kongedømme ved å si: «Jehova selv har grunnfestet sin trone i himlene, og over alt har hans kongedømme hatt herredømme.» (Salme 103: 19) Selv om Jehovas kongedømme for en tid kom synlig til uttrykk i kongeriket Israel, er hans trone i himmelen. Fordi Jehova er Skaperen, er han universets Suverene Hersker og gjennomfører sin vilje i himmelen og på jorden i samsvar med sine hensikter.

David formaner til og med de himmelske åndeskapninger. Han synger: «Velsign Jehova, dere hans engler, veldige i kraft, dere som fullbyrder hans ord, idet dere lytter til hans ords røst. Velsign Jehova, alle dere hans hærer, dere hans tjenere, som gjør hans vilje. Velsign Jehova, alle dere hans verk, på alle steder hvor han hersker. Velsign Jehova, min sjel.» (Salme 103: 20—22) Burde ikke det at vi mediterer over de gjerninger Jehova i sin kjærlige godhet har gjort mot oss, tilskynde oss også til å velsigne ham? Jo, naturligvis. Og vi kan være forvisset om at lyden av vår stemme som priser Gud, ikke vil forsvinne i det mektige koret av lovprisere som til og med innbefatter de rettferdige englene. Måtte vi helhjertet prise vår himmelske Far og alltid tale vel om ham. Ja, la oss legge oss Davids ord på hjertet: «Velsign Jehova, min sjel.»

[Fotnote]

[Bilde på side 23]

David mediterte over de gjerninger Jehova har gjort i sin kjærlige godhet. Gjør du det?