Jehova – vår bolig

1, 2. Hvordan har Guds tjenere sett på det å leve i verden, og hva slags hjem har de?

FØLER du deg hjemme i den verden vi lever i? Hvis ikke, er du ikke alene om det! Opp gjennom tidene har alle som virkelig har elsket Jehova, følt seg som fremmede, eller som utlendinger, i verden. Trofaste tilbedere av Gud som flyttet fra leirplass til leirplass i Kanaan, for eksempel, følte det slik. De «kunngjorde offentlig at de var fremmede og midlertidige innbyggere». – Hebr 11:13.

² Kristi salvede etterfølgere, som har sitt «borgerskap i himlene», betrakter på lignende måte seg selv som «utlendinger og midlertidige innbyggere» i den nåværende tingenes ordning. (Fil 3:20; 1. Pet 2:11) Kristi «andre sauer» er heller «ikke en del av verden», liksom Jesus ikke var det. (Joh 10:16; 17:16) Men det betyr ikke at Guds folk ikke har et «hjem». Vårt hjem, som vi kan se med troens øyne, er faktisk det tryggeste og kjærligste hjem vi kan forestille oss. Moses skrev: «Jehova, du har vist deg å være en bolig for oss i generasjon etter generasjon.»a (Sal 90:1) Hvordan viste Jehova seg å være en bolig for sine lojale tjenere i gammel tid? Hvordan er han en bolig for det folk som bærer hans navn i vår tid? Og hvordan vil han vise seg å være den eneste trygge bolig i framtiden?

 3. Hva blir Jehova sammenlignet med i Salme 90:1, og hvorfor?

³ Som så mange andre språkbilder i Bibelen inneholder også språkbildet i Salme 90:1 både et emne, et bilde og et likhetspunkt. Emnet er Jehova. Bildet er en bolig, eller et hjem. Likhetspunktet består av flere ting, for Jehova har mye til felles med et hjem. Vi forbinder for eksempel gjerne et hjem med kjærlighet, fred og beskyttelse. Og Jehova er selve den personifiserte kjærlighet. (1. Joh 4:8) Han er også fredens Gud, som gir sine lojale tjenere beskyttelse og lar dem «bo i trygghet». (Sal 4:8) La oss se litt nærmere på hvordan Jehova var en bolig for de trofaste patriarkene. Vi begynner med Abraham.

4, 5. Hvordan viste Gud seg å være en bolig for Abraham?

⁴ Vi kan sikkert forestille oss hvordan Abraham (Abram) følte det da Jehova sa til ham: «Dra bort fra ditt land og fra dine slektninger . . . til det land som jeg skal vise deg.» Hvis Abraham ble bekymret da han fikk høre dette, ble han sikkert beroliget av de neste ordene Jehova sa: «Jeg skal gjøre deg til en stor nasjon, og jeg skal velsigne deg, og jeg vil gjøre ditt navn stort . . . Og jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som nedkaller ondt over deg, skal jeg forbanne.» – 1. Mos 12:1–3.

⁵ Med disse ordene lovte Jehova at han skulle bli en trygg bolig for Abraham og hans etterkommere. (1. Mos 26:1–6) Jehova oppfylte sitt løfte. Han hindret for eksempel Egypts farao og kong Abimelek av Gerar i å krenke Sara og drepe Abraham. Han beskyttet Isak og Rebekka på lignende måte. (1. Mos 12:14–20; 20:1–14; 26:6–11) Vi leser: «[Jehova] tillot ikke noe menneske å bedra dem, men for deres skyld irettesatte han konger, idet han sa: ‘Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt.’» – Sal 105:14, 15.

 6. Hva bad Isak Jakob om å gjøre, og hva kan Jakob ha følt?

⁶ Disse profetene innbefattet Abrahams sønnesønn Jakob. Da den tiden kom da Jakob skulle finne seg en kone, sa hans far, Isak, til ham: «Du må ikke ta deg en hustru av Kanaans døtre. Bryt opp, dra til Paddan-Aram, til din morfar Betuels hus, og ta deg en hustru derfra, en av din morbror Labans døtre.» (1. Mos 28:1, 2) Jakob var rask til å gjøre som Isak sa. Han drog fra Kanaan og sin nærmeste familie, som han bodde trygt sammen med, for å legge ut på en flere hundre kilometer lang reise, tydeligvis alene, til Karan-området. (1. Mos 28:10) Kanskje han tenkte: «Hvor lenge kommer jeg til å være borte? Kommer min onkel til å ta godt imot meg og gi meg en gudfryktig kone?» Hvis Jakob var bekymret, ble han utvilsomt beroliget da han kom til Lus, som lå cirka ti mil fra Be’er-Sjeba. Hva var det som skjedde i Lus?

 7. Hvordan beroliget Gud Jakob i en drøm?

⁷ I Lus viste Jehova seg for Jakob i en drøm og sa: «Se, jeg er med deg, og jeg vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til denne jord, for jeg kommer ikke til å forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt til deg.» (1. Mos 28:15) Disse vennlige ordene må virkelig ha beroliget og oppmuntret Jakob! Kan du se ham for deg der han gikk besluttsomt videre på sin vei, ivrig etter å se hvordan Gud ville holde sitt ord? Hvis du har forlatt hjemmet ditt, kanskje for å tjene i et fremmed land, kan du sikkert sette deg inn i de forskjellige følelsene Jakob kan ha hatt. Men du har uten tvil erfart at Jehova har vært med deg.

8, 9. På hvilke måter viste Jehova seg å være en bolig for Jakob, og hva kan vi lære av dette?

⁸ Da Jakob kom til Karan, tok hans onkel Laban vennlig imot ham og lot ham senere få gifte seg med Lea og Rakel. Men etter en tid prøvde Laban å utnytte Jakob og forandret lønnen hans ti ganger! (1. Mos 31:41, 42) Jakob utholdt denne urettferdigheten, i tillit til at Jehova ville fortsette å ta seg av ham – og det gjorde Han! Da Gud gav Jakob beskjed om å vende tilbake til Kanaan, hadde Jakob fått «store hjorder, og tjenestekvinner og tjenere og kameler og esler». (1. Mos 30:43) Dypt takknemlig sa han i en bønn til Jehova: «Jeg er ikke verdig til all den kjærlige godhet og all den trofasthet som du har vist din tjener, for med bare min stav gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.» – 1. Mos 32:10.

⁹ Ja, det som Moses senere sa i en bønn til Jehova, var virkelig sant: «Jehova, du har vist deg å være en bolig for oss i generasjon etter generasjon.» (Sal 90:1) Det samme kan vi si i dag, for Jehova forandrer seg ikke – «hos ham er det ingen forandring i form av skyggens dreining». (Jak 1:17) Jehova er fortsatt en varm og trygg bolig for sine lojale tjenere. La oss se hvordan.

10. Hvorfor kan vi være sikker på at Jehova fortsatt er en trygg bolig for sine tjenere?

¹⁰ Tenk deg at du befinner deg i en rettssal, der du vitner i en sak mot en verdensomfattende kriminell organisasjon. Lederen for organisasjonen har stor makt og er en svært intelligent og hensynsløs løgner og morder. Hvordan vil du føle deg når du går ut av rettssalen den dagen? Trygg? Neppe! Du vil ha god grunn til å be om politibeskyttelse. Dette illustrerer godt den situasjonen Jehovas tjenere befinner seg i, for de vitner modig til fordel for Jehova og avslører fryktløst hans ondskapsfulle erkefiende, Satan! (Les Åpenbaringen 12:17.) Men har Satan klart å bringe Guds folk til taushet? Nei! Vi fortsetter tvert imot å ha framgang åndelig sett – noe som bare kan ha én forklaring: Jehova er fremdeles vår tilflukt. Nå i de siste dager har han i særlig grad vist seg å være en bolig for sitt folk. (Les Jesaja 54:14, 17.) Men for at Jehova skal fortsette å være en trygg bolig for oss, kan vi naturligvis ikke tillate at Satan lokker oss bort fra vår bolig.

11. Hva mer kan vi lære av patriarkene?

¹¹ La oss se på noe annet vi kan lære av patriarkene. Selv om de levde i Kanaan, holdt de seg atskilt fra landets innbyggere og tok kraftig avstand fra deres onde, umoralske handlinger. (1. Mos 27:46) De var prinsippfaste menn som ikke var avhengige av en lang liste med påbud og forbud for å vite hva som var rett og galt. Det de visste om Jehova og hans personlighet, var tilstrekkelig for dem. Fordi han var deres bolig, ønsket de ikke å komme så nær verden som de kunne. De holdt seg i stedet så langt unna den som mulig. De var virkelig gode eksempler for oss. Går du inn for å etterligne de trofaste patriarkene når det gjelder valg av venner og underholdning? Det er dessverre noen i den kristne menighet som viser at de, i hvert fall til en viss grad, føler seg hjemme i Satans verden. Hvis du føler det slik, om aldri så lite, så be til Jehova om det. Husk at dette er Satans verden, og at den gjenspeiler hans kalde, egoistiske ånd. – 2. Kor 4:4; Ef 2:1, 2.

12. (a) Hvordan hjelper Jehova sin åndelige husstand? (b) Hva synes du om denne hjelpen?

¹² For å motstå Satans listige anslag må vi benytte oss fullt ut av den åndelige hjelpen Jehova gir dem som hører til troens husstand, dem som gjør ham til sin bolig. Han gir oss for eksempel hjelp gjennom møtene, familiestudiekvelden og «gaver i form av mennesker» – hyrder som er utnevnt av Gud til å oppmuntre og støtte oss når vi møter utfordringer i livet. (Ef 4:8–12) Bror George Gangas, som var medlem av det styrende råd i mange år, skrev: «Når jeg er blant [Guds folk], føler jeg meg hjemme, at jeg er sammen med familien min, at jeg er i et åndelig paradis.» Føler du det også slik?

13. Hva lærer vi av det som står i Hebreerne 11:13?

¹³ En annen egenskap som patriarkene hadde, og som det er verdt å etterligne, er at de var villige til å skille seg ut, til å være annerledes. Som nevnt i avsnitt 1 «kunngjorde [de] offentlig at de var fremmede og midlertidige innbyggere i landet». (Hebr 11:13) Er du innstilt på å skille deg ut? Det skal innrømmes at det ikke alltid er lett å gjøre det. Men med Guds hjelp og støtte fra dine kristne brødre og søstre kan du klare det. Husk at du ikke er alene. Alle som ønsker å tjene Jehova, har en kamp å kjempe. (Ef 6:12) Men vi kan vinne kampen hvis vi stoler på Jehova og gjør ham til vår trygge bolig.

14. Hva slags ‘by’ ventet Jehovas tjenere på?

¹⁴ Noe annet som er viktig, er at vi bør etterligne Abraham ved å holde blikket rettet mot lønnen. (2. Kor 4:18) Apostelen Paulus skrev at Abraham «ventet på den byen som har virkelige grunnvoller, den som har Gud til byggmester og opphavsmann». (Hebr 11:10) Denne «byen» viste seg å være det messianske rike. Abraham måtte vente på den «byen». På en måte trenger ikke vi det. Riket hersker nå i himmelen. Og det er stadig flere ting som indikerer at det snart kommer til å ta full kontroll over jorden. Er dette riket virkelig for deg? Har det innvirkning på ditt syn på livet, på din oppfatning av den nåværende verden og på dine prioriteringer? – Les 2. Peter 3:11, 12.

15. Hva har de som setter sin lit til den nåværende verden, i vente?

¹⁵ Etter hvert som Satans verden nærmer seg sin ende, vil dens «veer» bli verre. (Matt 24:7, 8) Forholdene kommer avgjort til å bli verre under den store trengsel. Infrastrukturer vil kollapse, og folk vil frykte for sitt liv. (Hab 3:16, 17) Bibelen sier at de i sin fortvilelse vil søke tilflukt «i hulene og i fjellenes klipper». (Åp 6:15–17) Men verken bokstavelige huler eller fjellignende politiske og kommersielle organisasjoner vil kunne beskytte dem.

16. Hvordan bør vi se på den kristne menighet, og hvorfor?

¹⁶ Jehovas folk, derimot, vil erfare at Jehova fortsatt er deres trygge bolig. I likhet med profeten Habakkuk vil de «juble i Jehova». De vil ‘glede seg i sin frelses Gud’. (Hab 3:18) På hvilke måter vil Jehova vise seg å være en bolig under den store trengsel? Vi må vente og se. Men vi kan være sikker på dette: Den ‘store skare’ vil fortsette å være godt organisert og våken for Guds instrukser, akkurat som israelittene var under utgangen av Egypt. (Åp 7:9; les 2. Mosebok 13:18.) Disse instruksene vil bli gitt på en teokratisk måte, sannsynligvis ved hjelp av menighetsordningen. Det ser ut til at de beskyttende ‘indre rommene’ som er nevnt i Jesajas profeti, er knyttet til de mange tusen menighetene verden over. (Les Jesaja 26:20.) Verdsetter du menighetsmøtene? Er du rask til å følge de instruksene Jehova gir gjennom menighetsordningen? – Hebr 13:17.

17. På hvilken måte er Jehova en bolig også for lojale tjenere som har dødd?

¹⁷ Selv de som dør i trofasthet før den store trengsel begynner, fortsetter å være i trygghet hos Jehova, deres bolig. Hvordan kan vi si det? Lenge etter at de trofaste patriarkene hadde dødd, sa Jehova til Moses: «Jeg er . . . Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» (2. Mos 3:6) Da Jesus senere siterte disse ordene, tilføyde han: «Han er ikke en Gud for de døde, men for de levende, for de lever alle for ham.» (Luk 20:38) Ja, i Jehovas øyne er de av hans lojale tjenere som har dødd, så godt som levende; det er garantert at de vil bli oppreist til liv igjen. – Fork 7:1.

18. Hvordan vil Jehova bli en bolig for sitt folk på en spesiell måte i den nye verden?

¹⁸ I den nye verden, som ligger like foran oss, vil Jehova bli en bolig for sitt folk på enda en måte. I Åpenbaringen 21:3 står det: «Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem.» Til å begynne med vil Jehova bo hos menneskene representert ved Kristus Jesus. Når de tusen år er omme, har Jesus gjennomført Guds hensikt med jorden. Da vil han overgi Riket til sin Far. (1. Kor 15:28) Menneskene er da blitt fullkomne og har ikke lenger behov for at Jesus går i forbønn for dem; Jehova vil være hos dem på en direkte måte. For noen strålende framtidsutsikter vi har! La oss derfor gå inn for å etterligne fortidens trofaste ved å gjøre Jehova til vår bolig.