Lov Jehovas hellige navn!
«Jeg vil lovsynge [Jehova]; til evig tid skal alt som lever, love hans hellige navn.» — SALME 145: 21.
1, 2. a) På hvilken måte har Satan utfordret Guds styre? b) Hvilke spørsmål blir reist i forbindelse med Salme 145: 11—21?
JEHOVA er universets Overherre. Det er ingen tvil om det. Men Satan har utfordret Guds styres rettferdighet og rettmessighet. (1. Mosebok 2: 16, 17; 3: 1—5) Djevelen har også reist tvil med hensyn til ulasteligheten til alle Guds tjenere i himmelen og på jorden. (Job 1: 6—11; 2: 1—5; Lukas 22: 31) Jehova har derfor latt det gå en tid for at alle hans fornuftutstyrte skapninger skal få se de dårlige fruktene av opprøret mot hans styre og få vise hvor de står i disse stridsspørsmålene.
2 Salme 145 hjelper oss til å ta et fast standpunkt for Guds styre. Hvordan gjør den det? Hva sier David om Jehovas kongedømme? Og hvordan behandler Gud dem som forsvarer det? Vi finner nyttige svar i Salme 145: 11—21.
Tal om Jehovas kongedømme
3. Hva vil vi gjøre hvis vi setter Jehovas kongedømme høyt?
3 David var svært opptatt av Jehovas styre. Han sa: «Om ditt kongedømmes herlighet skal de tale, og om din makt skal de fortelle for å gjøre hans mektige gjerninger kjent for menneskesønnene og hans kongedømmes herlige prakt.» (Salme 145: 11, 12, NW) En snakker om det som interesserer en. En snakker derfor om familien sin, hjemmet sitt og avlingen sin. «Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd,» sa Jesus. (Lukas 6: 45) Hvis vi setter Guds styre høyt i vårt hjerte, vil vi be om at hans rike må komme, og vi vil fortelle andre om den rettferdighet og fred som vil rå under dets styre. Vi vil prise Jehova som «evighetens Konge», og vi vil tale om hvordan hans overhøyhet kommer til uttrykk gjennom det messianske rike, hvor hans kjære Sønn, Jesus Kristus, er konge. (Åpenbaringen 15: 3, NW; Jesaja 9: 6, 7) For et privilegium det er å tale om Jehovas kongedømmes himmelske herlighet, som snart vil gjenspeile seg i den skjønnhet som kommer til å prege et jordisk paradis som er fylt med fullstendig lykkelige skapninger! — Lukas 23: 43, NW.
4. Når har vi anledning til å tale om Jehovas «makt», og hvordan blir vi holdt oppe i denne virksomheten?
4 Verdsettelse vil også få oss til å tale om Jehovas «makt». Selv om ’hans makt er høy’, misbruker han den aldri. (Job 37: 23) Han brukte sin makt for å skape jorden og menneskene og vil bruke den for å tilintetgjøre de onde. Vi har anledning til å tale om Guds makt når vi forkynner det gode budskap. Og er vi ikke takknemlig for at denne største kilde til styrke setter oss i stand til å utføre hans arbeid? (Jesaja 40: 29—31) Ja, som Jehovas vitner blir vi holdt oppe i den hellige tjeneste av Guds styrke og ånd. Det er bare på den måten budskapet om Riket blir forkynt verden over med så enestående gode resultater. — Salme 28: 7, 8; Sakarja 4: 6.
5. Hva bør vi gjøre, siden mange ikke vet om Jehovas «mektige gjerninger»?
5 Vi må gjøre menneskene kjent med Jehovas «mektige gjerninger», akkurat som israelittene fortalte barna sine om hvordan Gud utfridde dem av trelldommen i Egypt. (2. Mosebok 13: 14—16) Det reises monumenter over mennesker som man synes har prestert noe bemerkelsesverdig, men hvor mange vet om Guds mektige gjerninger? Som en bibelforsker uttrykte det: «De risser sine helters bedrifter i minneplater, men Jehovas herlige gjerninger blir skrevet i sanden, og tidens tidevann vasker dem ut av den nåværende hukommelse.» Disse gjerningene er egentlig ikke vasket bort, selv om de er ukjent for mange. La oss derfor med iver tale om Guds mektige gjerninger i vårt arbeid fra hus til hus, når vi leder hjemmebibelstudier, og ved andre anledninger.
6. a) Ved hvilken anledning for mange år siden ble det på en fin måte gitt uttrykk for den iver vi utfører vår tjeneste med? b) Hva var kjernen i det som ble sagt i 1922 om å forkynne om Riket?
6 Vi bør også ivrig gjøre kjent Guds kongedømmes herlighet. Iver for slik tjeneste for Riket var virkelig åpenbar i 1922 da J. F. Rutherford, Selskapet Vakttårnets daværende president, talte til dem som var på stevnet i Cedar Point i Ohio, og sa: «I 1914 tok herlighetens konge sin store makt . . . Himmelriket er kommet nær; kongen regjerer; Satans rike omstyrtes; millioner av nålevende mennesker skal aldri dø. Tror dere det? . . . Gå da tilbake til feltet, dere den høyeste Guds sønner! Ta rustningen på! Vær nøkterne, vær årvåkne, vær aktive, vær tapre! Vær trofaste og sanne vitner for Herren! Gå på i kampen til de siste rester av Babylon er ødelagt! Forkynn budskapet vidt og bredt! Verden må få vite at Jehova er Gud, og at Jesus Kristus er kongers Konge og herrers Herre. Dette er den mest betydningsfulle av alle tider. Se, Kongen regjerer! Dere er hans budbringere. Derfor forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!»
7. Hvordan bør vi se på vår virksomhet som forkynnere av Riket?
7 For en glede det er å ’ære Guds navn’, å fortelle andre om hans styre og å forkynne om hans kjære Sønns messianske rike! (Malaki 3: 16) Som forkynnere og forsvarere av Riket verdsetter vi høyt det privilegium det er å forkynne det gode budskap og vende andres hjerte til Gud, Kristus og Riket. Vi bør ha et brennende ønske i vårt indre om å fortelle andre om Jehovas kongedømmes herlige prakt. — Jevnfør Jeremia 20: 9.
8. a) Hva blir Jehovas styre representert ved i dag? b) Hvorfor kan det sies at Gud har «herrevelde gjennom alle slekter»?
8 Vi bør bli ansporet til å forkynne om Guds rike med stor iver, for David sa deretter: «Ditt rike står gjennom alle tider, ditt herrevelde gjennom alle slekter.» (Salme 145: 13) Etter hvert som salmisten fortsatte å grunne over Jehovas kongedømme, skiftet han pronomenet «hans» til «ditt» og rettet sine ord direkte til Gud. Det messianske rike, som representerer Jehovas styre, erstatter selvfølgelig ikke Guds evige kongedømme. Når den lydige menneskehet er blitt løftet opp til fullkommenhet, vil Kristus overgi Riket til sin Far. (1. Korinter 15: 24—28) Gud har derfor «herrevelde gjennom alle slekter». Jehova var Konge da Adam ble skapt, og vil ha herrevelde over rettferdige mennesker i all evighet.
9. Hva kan sies om et vers i Salme 145 som begynner med den hebraiske bokstaven nun?
9 I denne akrostiske salmen utelater den massoretiske tekst et vers som begynner med den hebraiske bokstaven nun. Men ifølge den greske oversettelsen Septuaginta, den syriske oversettelsen Peshitta og den latinske oversettelsen Vulgata lyder et hebraisk håndskrift: «Jehova er trofast i alle sine ord og kjærlig god [eller lojal] i alle sine gjerninger.» (Fotnoten i New World Translation, referansebibelen) Gud oppfyller alle sine løfter og er lojal, kjærlig og god mot alle som setter pris på hans godhet. — Josva 23: 14.
Jehovas usvikelige støtte
10. Hvordan ’støtter Gud oss’?
10 Den evige Konge overser aldri sine tjeneres vanskelige situasjon. David kunne derfor si: «[Jehova] støtter enhver som faller, og reiser alle nedbøyde opp.» (Salme 145: 14) Helt siden Abels tid har Jehova støttet sine tilbedere. Hvis vi ble overlatt til oss selv, ville vi falle mange ganger under våre byrder. Vi er ikke sterke nok til å bære alle livets bekymringer og den forfølgelse vi blir utsatt for som Guds folk, men Jehova holder oss oppe. Formen av det hebraiske verbet som er brukt her, indikerer at Gud ’støtter oss’ hele tiden. Vi kan merke oss at døperen Johannes og Guds egen Sønn hjalp falne syndere moralsk, så de kunne reise seg opp. Da disse personene angret og ble Jehovas tjenere, fikk de del i den vidunderlige velsignelse å få Guds støtte. — Matteus 21: 28—32; Markus 2: 15—17.
11. På hvilken måte ’reiser Jehova alle nedbøyde opp’?
11 Det er trøstende å vite at Jehova «reiser alle nedbøyde opp», alle som er nedbøyd på grunn av forskjellige vanskeligheter. Han oppmuntrer dem som er fortvilt blant oss, trøster dem av oss som sørger, og hjelper oss til å tale hans ord med frimodighet når vi blir forfulgt. (Apostlenes gjerninger 4: 29—31) Han lar aldri det som tynger oss, få knuse oss hvis vi bare tar imot hans hjelp. (Salme 55: 23) I likhet med den «Abrahams datter» som var «helt krumbøyd», men ble fysisk helbredet av Jesus, bør vi derfor ’prise Gud’ når han i sin kjærlighet reiser oss opp åndelig sett. (Lukas 13: 10—17) De salvede som var nedbøyd i babylonsk fangenskap, var takknemlige da Gud reiste dem opp i 1919, og han har reist opp takknemlige «andre sauer» siden 1935. — Johannes 10: 16.
12. Hvordan ’venter alles øyne’ på Gud?
12 Jehova svikter aldri sitt folk, noe David deretter tydelig viste ved å si: «Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rette tid. Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det som godt er.» (Salme 145: 15, 16) Det er som om alle levende skapninger håpefullt vender blikket mot den universelle Overherre. Englene ser hen til Gud for å fortsette å leve. Og akkurat som et barn ser hen til sin far eller mor for å få det det trenger, ser vi hen til vår himmelske Far. Fra ham får både mennesker og dyr det nødvendige til livets opphold. Ingen annen kan dekke deres behov. Gud gir dem «mat i rette tid»; han gir dem med andre ord mat når det er behov for det.
13. På hvilke måter ’åpner Jehova sin hånd og metter alt som lever, med det som godt er’?
13 Gud ’åpner sin hånd og metter alt som lever, med det som godt er’. (Salme 104: 10—28) Det er riktignok noen dyr som dør av mangel på mat. Mange mennesker sulter fordi de er offer for egoisme, undertrykkelse og misbruk av ressurser. Jesus forutsa dessuten at hungersnød skulle være et trekk ved tegnet på hans nærvær nå i de siste dager. (Matteus 24: 3, 7) Men ikke noe av dette skjer fordi Jehova er gjerrig eller ute av stand til å sørge for sine skapninger. Tenk på de milliarder som får det de trenger! Denne salmen forsikrer oss også om at under Rikets styre, når ’mennesker ikke har makt over andre, så de kan volde dem skade’, vil Gud dekke våre materielle og åndelige behov. (Forkynneren 8: 9; Jesaja 25: 6) Selv ikke i dag trenger vi å sulte åndelig sett, for Gud gir oss rikelig med åndelig føde i rette tid gjennom ’den tro og kloke tjener’. (Matteus 24: 45—47; 1. Peter 2: 2) Åndelig talt er Jehovas vitner de menneskene på jorden som får den beste næring. Viser du dyp verdsettelse av disse rike gavene?
Jehova verner dem som elsker ham
14. Hvorfor kunne David si at ’Jehova er rettferdig i all sin ferd og trofast i alt han gjør’?
14 Vår dumhet kan ’føre oss til fall’ og gi oss vanskeligheter, men vi bør aldri klandre Gud for disse vanskelighetene. (Ordspråkene 19: 3) David viste hvorfor, da han sa: «Rettferdig er [Jehova] i all sin ferd og trofast i alt han gjør.» (Salme 145: 17) Gud handler alltid på en rettskaffen, rettferdig og barmhjertig måte. Hans barmhjertighet er spesielt tydelig i den foranstaltning for frelse som han har truffet ved hjelp av Jesu gjenløsningsoffer. (Apostlenes gjerninger 2: 21; 4: 8—12) Jehova er også «trofast i alt han gjør», alltid lojal, kjærlig og upartisk. Vi har «Gud som forbilde». La oss derfor være rettskafne, rettferdige, barmhjertige, upartiske, trofaste og lojale. — Efeserne 5: 1, 2; 5. Mosebok 32: 4; Salme 7: 11, NW; 25: 8, NW; Jesaja 49: 7; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.
15. Hvordan har vi ’kalt på Gud i sannhet’, og hva har det ført til?
15 Siden Gud er rettferdig og trofast, blir vi dratt mot ham. David forsikrer oss dessuten: «[Jehova] er nær hos alle som kaller, hos alle som ærlig kaller på ham [som kaller på ham i sannhet, EN].» (Salme 145: 18) Da vi lot oss døpe som innviede troende, påkalte vi Jehovas navn. (Apostlenes gjerninger 8: 12; 18: 8; Romerne 10: 10—15) Ettersom vi på den måten nærmet oss Gud, nærmer han seg oss. (Jakob 4: 8, NW) Vi «kaller på ham i sannhet», for vi gjør det på den rette måten, gjennom Jesus Kristus. Og Jehova vil holde seg nær til oss hvis vi tilber ham «i ånd og sannhet», viser «en oppriktig tro» og ’holder ut som om vi så den usynlige’. (Johannes 4: 23, 24; 1. Timoteus 1: 5; Hebreerne 11: 27) Da vil vi ikke be forgjeves og behøver ikke å stå ansikt til ansikt med Satans verden alene, men vi vil fortsette å få guddommelig hjelp og rettledning. (Salme 65: 3; 1. Johannes 5: 19, NW) For en trygghet det betyr!
16. Hvorfor og hvordan ’oppfyller Jehova de gudfryktiges ønsker’?
16 Vi erfarer også sann trygghet på grunn av andre ting Jehova gjør for oss. David sa: «De gudfryktiges ønsker oppfyller han, han hører deres rop og frelser dem.» (Salme 145: 19) Jehova ’oppfyller våre ønsker’ fordi vi har dyp ærbødighet for ham og en sunn frykt for å mishage ham. (Ordspråkene 1: 7) Vårt lydige hjerte har fått oss til å innvie oss til Jehova, og vår holdning er: «La din vilje skje.» Siden det er hans vilje at vi skal forkynne budskapet om Riket, oppfyller han vårt ønske om å utføre dette arbeidet. (Matteus 6: 10; Markus 13: 10) Gud ’oppfyller våre ønsker’ fordi vi ikke ber på en egoistisk måte, men ber om ting i samsvar med hans vilje. Han gir oss det som er etter hans vilje, og som er til vårt beste. — 1. Johannes 3: 21, 22; 5: 14, 15; jevnfør Matteus 26: 36—44.
17. Hvorfor kan vi være sikker på at Gud vil høre våre rop om hjelp?
17 Vi kan også være sikker på at vi som Jehovas lojale vitner aldri vil tale for døve ører når vi roper om hjelp. Gud utfridde David av vanskeligheter, og han frelste Jesus. Han oppreiste ham til og med fra de døde. Vi kan også være forvisset om at Jehova vil utfri oss når vi blir utsatt for fiendtlige angrep, særlig for Gogs angrep. (Esekiel 38: 1 til 39: 16) I en hvilken som helst vanskelig tid kan vi i likhet med David tillitsfullt be: «Vær meg nådig, [Jehova], for jeg er i nød! . . . Jeg hører mange som hvisker — å, redsel på alle kanter! — når de samrår seg imot meg og tenker på å ta mitt liv. [Jehova], jeg setter min lit til deg; jeg sier: ’Du er min Gud.’» — Salme 31: 10—15.
18. Hvordan er det til gagn for oss å vite at Jehova «verner alle som elsker ham», men vil ’utrydde de ugudelige’?
18 Jehova Gud er alltid rede til å hjelpe oss. Som David sier: «[Jehova] verner alle som elsker ham, men alle ugudelige utrydder han.» (Salme 145: 20) Ja, hvis vi elsker Gud, vil han velsigne og bevare oss. (4. Mosebok 6: 24—26) Han ’gir de hovmodige igjen i fullt mål’, men bevarer sine ydmyke tjenere. Han lar ikke noe som vil gi dem varig skade, skje med dem. Ettersom Jehova er med oss, kan vi være frimodige. (Salme 31: 21—25; Apostlenes gjerninger 11: 19—21) ’Alle våpen som blir smidd mot oss, skal mislykkes.’ (Jesaja 54: 17; Salme 9: 18; 11: 4—7) Det erfarer de som beviser sin kjærlighet til Gud som hans trofaste, innviede tjenere. Som gruppe betraktet vil Jehovas vitner trygt komme gjennom «den store trengsel» som vil ramme de onde. (Åpenbaringen 7: 14) Og for en velsignelse det vil være for «alle som elsker ham», at det store stridsspørsmålet om hans universelle kongedømme blir avgjort!
Fortsett å love Jehovas hellige navn
19. Hvorfor lovsynger vi Jehova?
19 David avslutter denne rørende salmen med ordene: «Jeg vil lovsynge [Jehova]; til evig tid skal alt som lever, love hans hellige navn.» (Salme 145: 21) Som Jehovas vitner verdsetter vi Guds storhet, godhet, kjærlige kongedømme, usvikelige støtte og utrettelige våking. Derfor lovsynger vi Gud, i likhet med David. Vi blir ansporet til å vie ham udelt hengivenhet, takke ham for hans mange velsignelser og prise hans «herlige navn». — 1. Krønikebok 29: 10—13; 2. Mosebok 20: 4—6, NW.
20. Hva bør vi nå være besluttet på å gjøre, med evigheten for øye?
20 Ettersom Jehova velsigner oss daglig, bør vi regelmessig love ham. La oss forkynne det gode budskap med iver til pris for Gud. La oss fortelle andre at ’alt som lever, skal love hans hellige navn’. Så herlig det vil bli å leve når alle jordens innbyggere — ja, alle fornuftutstyrte skapninger i universet — vil lovsynge vår himmelske Far! (Salme 148: 1—13) Lovet være Jehova for at han åpenbarer sitt navn og gir oss det privilegium å være hans vitner. (Salme 83: 19, NW; Jesaja 43: 10—12) Måtte vi oppføre oss på en måte som passer seg for dem som holder dette navnet hellig og ber om at det må helliges. (Lukas 11: 2) La oss lojalt tjene Gud, slik at vår stemme kan høres i koret fra dem som lover Jehovas hellige navn i all evighet i hans nye ordning.
Hva svarer du?
◻ Hva vil vi gjøre hvis vi setter Jehovas kongedømme høyt?
◻ Hva blir Guds kongedømme representert ved i dag?
◻ Hvordan ’reiser Jehova alle nedbøyde opp’?
◻ På hvilke måter ’åpner Gud sin hånd og metter alt som lever, med det som godt er’?
◻ Hvordan kan vi love Jehovas hellige navn?
[Bilde på side 17]
I 1922 ble forsvarere av Jehovas kongedømme ansporet til større virksomhet av ordene ’forkynn om Kongen og Riket’