Jehova kan ikke lastes

«Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er [Jehova] barmhjertig mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» — SALME 103: 13, 14.

1, 2. Hvem var Abraham, og hvordan gikk det til at hans nevø Lot kom til å bo i den ugudelige byen Sodoma?

JEHOVA er ikke ansvarlig for de vanskelighetene vi kan komme opp i på grunn av våre feil. I denne forbindelse kan vi tenke på noe som skjedde for omkring 3900 år siden. Guds venn Abraham (Abram) og hans nevø Lot var blitt meget velstående. (Jakob 2: 23) Ja, de hadde så mye gods og fe at «landet kunne ikke fø dem når de bodde på samme sted». Dessuten oppstod det en trette mellom gjeterne til de to mennene. (1. Mosebok 13: 5—7) Hva kunne de gjøre med dette?

² For å få en slutt på tretten foreslo Abraham at de skulle skille lag, og han lot Lot få velge landområde først. Abraham var den eldste av dem, og det ville derfor ha vært på sin plass om nevøen hadde latt ham ta det beste stedet, men Lot valgte det fineste området — det vannrike distriktet i den nedre delen av Jordan-dalen. Men alt var ikke så bra som det fortonte seg, for i nærheten lå de moralsk fordervede byene Sodoma og Gomorra. Lot og familien hans flyttet etter hvert til Sodoma, og dermed kom de i fare åndelig sett. Dessuten ble de tatt til fange da kong Kedor-Laomer og hans forbundsfeller slo Sodomas hersker. Abraham og hans menn befridde dem, men Lot og familien hans vendte tilbake til Sodoma. — 1. Mosebok 13: 8—13; 14: 4—16.

3, 4. Hvordan gikk det med Lot og hans familie da Gud ødela Sodoma og Gomorra?

³ På grunn av den seksuelle perversiteten og det moralske forfallet som rådde i Sodoma og Gomorra, besluttet Jehova seg for å ødelegge disse byene. I sin barmhjertighet sendte han ut to engler som førte Lot, hans kone og deres to døtre ut av Sodoma. De skulle ikke se seg tilbake, men Lots kone gjorde det likevel. Hun lengtet kanskje etter de materielle tingene de hadde etterlatt seg. Da ble hun til en saltstøtte. — 1. Mosebok 19: 1—26.

⁴ Lot og hans døtre led store tap. Døtrene måtte reise fra de mennene de skulle ha giftet seg med. Og Lot stod tilbake uten sin kone og sin materielle rikdom. Ja, det gikk så langt nedover med ham at han til slutt bodde i en hule sammen med døtrene. (1. Mosebok 19: 30—38) Det som hadde sett så bra ut i hans øyne, viste seg å være akkurat det motsatte. Selv om han tydeligvis hadde begått noen alvorlige feiltrinn, ble han senere kalt «den rettferdige Lot». (2. Peter 2: 7, 8) Og Jehova Gud kunne avgjort ikke lastes for Lots feiltrinn.

«Hvem kan merke sine feiltrinn?»

5. Hvordan stilte David seg til feiltrinn og formastelige handlinger?

⁵ Vi er alle ufullkomne og syndige og gjør derfor feil. (Romerne 5: 12; Jakob 3: 2) I likhet med Job kan vi bli bedratt av noe som fortoner seg bra i det ytre, og vår dømmekraft kan svikte. Salmisten David bad derfor på denne måten: «Hvem kan merke sine feiltrinn? Tilgi meg hver synd jeg ikke vet om. Ja, vern din tjener mot skammelige synder [formastelige handlinger, NW], så de ikke får makt over meg. Da kan jeg være hel i min ferd, frikjent [uten skyld, EN] for store overtredelser.» (Salme 19: 13, 14) David visste at han kunne komme til å begå synder som han ikke engang var klar over. Han bad derfor om tilgivelse for de overtredelsene han kanskje ikke visste om selv. Da han begikk et alvorlig feiltrinn fordi hans ufullkomne kjød drev ham til å handle galt, ønsket han inderlig å få Jehovas hjelp. Han ønsket at han skulle holde ham tilbake fra å begå formastelige handlinger. David ønsket ikke at formastelighet skulle være det trekk som særpreget hans holdning. Nei, han ønsket å være hel i sin hengivenhet for Jehova Gud.

6. Hvilken trøst kan vi finne i Salme 103: 10—14?

⁶ Vi som er Jehovas innviede tjenere i vår tid, er også ufullkomne og gjør derfor feil. I likhet med Lot kan vi for eksempel treffe et uheldig valg av bosted. Kanskje vi forsømmer en mulighet til å utvide vår hellige tjeneste for Gud. Selv om Jehova ser slike feiltrinn, vet han hvem som har et hjerte som er bøyd til rettferdighet. Selv om vi begår en alvorlig synd, men angrer, lar Jehova oss få tilgivelse og hjelp, og han fortsetter å se på oss som gudfryktige mennesker. David erklærte: «Han gjør ikke med oss etter våre synder, og lønner oss ikke etter våre misgjerninger. Så høy som himmelen er over jorden, så stor er Herrens nåde mot dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, så langt tar han våre synder bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er [Jehova] barmhjertig mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» (Salme 103: 10—14) Vår barmhjertige himmelske Far kan også gjøre det mulig for oss å rette på våre feil, eller han kan gi oss en ny anledning til å utvide vår hellige tjeneste til pris for ham.

Den feil å gi Gud skylden

7. Hvorfor erfarer vi vanskeligheter?

⁷ Når et eller annet går galt, har menneskene en tendens til å gi noen eller noe skylden for det som har skjedd. Noen skylder til og med på Jehova Gud. Men Jehova fører ikke slike vanskeligheter over folk. Han gjør godt, han skader ikke. Ja, «han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige». (Matteus 5: 45) Den viktigste grunnen til at vi har motgang, er at vi lever i en verden som styres av selviske prinsipper, og som ligger i Satan Djevelens makt. — 1. Johannes 5: 19.

8. Hva gjorde Adam da det gikk galt for ham?

⁸ Det er både uklokt og farlig å gi Jehova Gud skylden for de vanskelighetene vi kommer opp i på grunn av våre egne feiltrinn. Det kan til og med koste oss livet. Det første menneske, Adam, burde ha gitt Gud æren for alt det gode han fikk. Ja, Adam burde ha vært dypt takknemlig mot Jehova for selve livet og for de velsignelsene han kunne glede seg over i et parklignende hjem, i Edens hage. (1. Mosebok 2: 7—9) Hva gjorde Adam da det gikk galt fordi han var ulydig mot Jehova Gud og spiste av den forbudte frukt? Adam rettet en anklage mot Gud: «Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.» (1. Mosebok 2: 15—17; 3: 1—12) Vi bør ikke legge skylden på Jehova, slik Adam gjorde.

9. a) Hva kan vi finne trøst i hvis vi kommer opp i vanskeligheter på grunn av våre ukloke handlinger? b) Hva gjør noen ifølge Ordspråkene 19: 3 når de skaper vanskeligheter for seg selv?

⁹ Hvis vi kommer opp i vanskeligheter fordi vi handler uklokt, kan vi finne trøst i å vite at Jehova forstår våre svakheter bedre enn vi selv gjør, og at han vil redde oss ut av vanskelighetene hvis vi viser ham udelt hengivenhet. Vi bør verdsette den hjelpen vi får fra Gud, og aldri gi ham skylden for de ubehageligheter og vanskeligheter vi bringer oss selv opp i. I denne forbindelse heter det i et visdomsord: «Mannens dumhet fører ham til fall, men i sitt hjerte er han bitter på [Jehova].» (Ordspråkene 19: 3) I en annen oversettelse heter det: «Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, og hans hjerte raser mot Herren.» (Norsk Bibel) I atter en annen oversettelse står det: «Noen mennesker ødelegger seg ved sine egne tåpelige handlinger, og så legger de skylden på HERREN.» — Today’s English Version.

10. Hvordan førte Adams dårskap til at han ’ødela sin vei’?

¹⁰ Som det framgår av prinsippet i dette ordspråket, ble Adams vei ’ødelagt’ fordi han handlet selvisk og tenkte uforstandig. Hans hjerte vendte seg fra Jehova Gud, og han slo inn på sin egen selviske, uavhengige løpebane. Ja, Adam ble så utakknemlig at han la skylden på sin Skaper og derved gjorde seg til en fiende av Den høyeste. Med sin synd ødela Adam både sin egen og sin families vei. I dette ligger det en kraftig advarsel! De som er tilbøyelige til å gi Jehova Gud skylden for uønskede forhold, kan gjerne spørre seg selv: Gir jeg Gud æren for de goder jeg kan glede meg over? Er jeg takknemlig for at jeg har fått livet som en av hans skapninger? Kunne det tenkes at mine vanskeligheter skyldes feil jeg selv har begått? Fortjener jeg Jehovas gunst eller hjelp fordi jeg følger hans veiledning slik den kommer til uttrykk i hans inspirerte Ord, Bibelen?

En fare også for Guds tjenere

11. Hvilken synd mot Gud begikk religiøse ledere i det første århundre?

¹¹ De jødiske religiøse lederne i det første århundre utgav seg for å tjene Gud, men de ignorerte hans sannhetsord og stolte på sin egen forstand. (Matteus 15: 8, 9) Fordi Jesus Kristus avslørte deres feilaktige tankegang, drepte de ham. Senere ble hans disipler utsatt for deres voldsomme raseri. (Apostlenes gjerninger 7: 54—60) Disse mennenes vei var så fordervet at de faktisk begynte å rase mot Jehova selv. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 5: 34, 38, 39.

12. Hvilket eksempel viser at til og med enkelte som er knyttet til den kristne menighet, forsøker å gi Jehova skylden for sine vanskeligheter?

¹² Til og med enkelte i den kristne menighet har utviklet en farlig tankegang og forsøker å holde Gud ansvarlig for vanskeligheter de har kommet opp i. Utnevnte eldste i en bestemt menighet fant det for eksempel nødvendig å gi en ung gift kvinne vennlig, men bestemt veiledning og fraråde henne å være sammen med en verdslig mann. I en av disse samtalene lastet hun Gud for at han ikke hjalp henne til å motstå den fristelsen som hun ble utsatt for når hun fortsatte å være sammen med vedkommende mann. Hun sa faktisk at hun var sint på Gud. De eldste forsøkte å resonnere med henne ut fra Bibelen og gjorde gjentatte forsøk på å hjelpe henne, men til ingen nytte. En umoralsk livsførsel førte senere til at hun ble utelukket fra den kristne menighet.

13. Hvorfor bør vi unngå en klagende holdning?

¹³ En klagende ånd kan få et menneske til å anklage Jehova. «Ugudelige mennesker» som snek seg inn i menigheten i det første århundre, hadde en slik dårlig ånd, og med den fulgte også andre former for åndelig fordervet tenkning. Disippelen Judas sa om disse menneskene at de «vender vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel og viser seg falske overfor vår eneste Eier og Herre, Jesus Kristus». Judas sa også: «Disse menneskene murrer, de klager over sin lodd i livet.» (Judas 3, 4, 16) Forstandige, lojale tjenere for Jehova vil be om å få en takknemlig ånd, ikke en klagende holdning som til slutt kan gjøre dem så bitre at de mister troen på Gud og ødelegger sitt forhold til ham.

14. Hvordan kan noen reagere hvis de blir støtt på grunn av en medkristen, men hvorfor er det ikke riktig å reagere på den måten?

¹⁴ Du føler kanskje at dette ikke kan skje med deg. Men når noe går galt på grunn av våre egne eller andres feilgrep, kan vi til slutt komme til å legge skylden på Gud. Et menneske kan for eksempel bli støtt over noe en medtroende sier eller gjør. Den som er støtt — kanskje en som har tjent Jehova lojalt i mange år — kan kanskje si: ’Når det mennesket er i menigheten, vil ikke jeg gå på møtene.’ En person kan bli så fortørnet at han sier i sitt hjerte: ’Hvis den slags finner sted, vil jeg ikke høre med til menigheten.’ Men bør en kristen ha en slik innstilling? Hvis noen er støtt på grunn av et annet ufullkomment menneske, hvorfor skulle de da la det gå ut over en hel menighet av mennesker som er antagelige for Gud og tjener ham lojalt? Hvorfor skulle noen som har innviet seg til Jehova, slutte med å gjøre Guds vilje og derved rette sin uvilje mot Gud? Hvor forstandig er det å la noe menneske eller noen omstendighet få ødelegge ens gode forhold til Jehova? Det ville naturligvis være dårskap og synd å slutte å tilbe Jehova av noen som helst grunn. — Jakob 4: 17.

15, 16. Hva gjorde Diotrefes seg skyldig i, men hvordan opptrådte Gaius?

¹⁵ Tenk deg at du var i samme menighet som den kjærlige kristne mannen Gaius. Han ’utførte et trofast arbeid’ ved å vise gjestfrihet overfor medtilbedere som kom på besøk — selv om de var fremmede. Men i den samme menigheten var tydeligvis den stolte mannen som het Diotrefes. Han ville ikke ta imot noe fra Johannes, en av Jesu Kristi apostler, med respekt. Han snakket til og med om Johannes med onde ord. Apostelen sa: «Og han nøyer seg ikke med dette — selv tar han [Diotrefes] ikke imot brødrene med respekt, og de som ønsker å ta imot dem, forsøker han å hindre og å kaste ut av menigheten.» — 3. Johannes 1, 5—10.

¹⁶ Hvis Johannes kom til menigheten, skulle han minne om hva Diotrefes gjorde. Hvordan reagerte i mellomtiden Gaius og andre gjestfrie kristne i denne menigheten? Det finnes ikke noe i Bibelen som tyder på at noen av dem sa: ’Så lenge Diotrefes er i menigheten, vil ikke jeg høre med til den. Jeg vil ikke komme på møtene.’ Gaius og andre i likhet med ham, holdt utvilsomt stand. De lot ikke noe få dem til å slutte å gjøre Guds vilje, og de ble absolutt ikke harm på Jehova. Nei, langt ifra, og de gav ikke etter for de listige anslagene som skrev seg fra Satan Djevelen, som ville ha gledet seg hvis de var blitt troløse mot Jehova Gud og hadde lagt skylden på ham. — Efeserne 6: 10—18.

Bli aldri bitter på Jehova

17. Hvordan bør vi forholde oss hvis en person eller en situasjon mishager eller støter oss?

¹⁷ Selv om en person eller en situasjon i en menighet mishager eller støter en tjener for Gud, vil den som tar anstøt, faktisk ødelegge sin egen vei hvis han slutter å komme sammen med Jehovas folk. Vedkommende vil i så fall ikke gjøre rett bruk av sine oppfatningsevner. (Hebreerne 5: 14) Vær derfor besluttet på å bevare din ulastelighet under alle vanskeligheter. Fortsett å være lojal mot Jehova Gud, Jesus Kristus og den kristne menighet. (Hebreerne 10: 24, 25) Den sannhet som fører til evig liv, lar seg ikke finne noe annet sted.

18. Hva kan vi stole på i forbindelse med Jehova Gud, selv om vi ikke alltid forstår hans handlinger?

¹⁸ Husk også at Jehova aldri prøver noen med onde ting. (Jakob 1: 13) Gud, som er selve innbegrepet av kjærlighet, gjør godt, spesielt mot dem som elsker ham. (1. Johannes 4: 8) Selv om vi ikke alltid forstår Guds handlinger, kan vi stole på at han aldri vil unnlate å gjøre det som er til det beste for sine tjenere. Som Peter sa: «Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, for at han kan opphøye dere når den rette tid er inne; mens dere kaster all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» (1. Peter 5: 6, 7) Ja, Jehova har virkelig omsorg for sitt folk. — Salme 94: 14.

19, 20. Hvordan bør vi forholde oss, selv om vi av og til kan bli nedtrykt på grunn av prøvelser?

¹⁹ La derfor ikke noe eller noen få deg til å snuble. Som salmisten så fint uttrykte det: «De som elsker din [Jehova Guds] lov, har fred og lykke, ingen ting får dem til å snuble.» (Salme 119: 165) Prøvelser erfarer vi alle, og de kan av og til få oss til å bli litt nedtrykte og motløse. Men la aldri bitterhet få utvikle seg i ditt hjerte, spesielt ikke mot Jehova. (Ordspråkene 4: 23) Med hans hjelp og på grunnlag av Bibelen bør du ta deg av de problemene du kan løse, og holde ut med dem som blir igjen. — Matteus 18: 15—17; Efeserne 4: 26, 27.

²⁰ La aldri følelsene dine få deg til å reagere på en uforstandig måte, slik at din vei blir ødelagt. Snakk og opptre på en måte som vil glede Guds hjerte. (Ordspråkene 27: 11) Påkall Jehova i inderlig bønn i visshet om at han virkelig har omsorg for deg, en av hans tjenere, og at han vil gi deg den nødvendige forstand til å fortsette å ferdes på livets sti sammen med hans folk. (Ordspråkene 3: 5, 6) Bli framfor alt ikke bitter på Gud. Når noe går galt, så husk alltid at det ikke er Jehovas skyld.

Hva svarer du?

◻ Hvilken feil begikk Lot, men hvordan så Gud på ham?

◻ Hvordan stilte David seg til feiltrinn og formastelige handlinger?

◻ Hvorfor bør vi ikke laste Gud når det går galt for oss?

◻ Hva vil hjelpe oss til å unngå å bli bitter på Jehova?

[Bilde på side 15]

Da Lot skilte lag med Abraham, traff han et dårlig valg med hensyn til hvor han skulle bosette seg