En sikker arv

«HVIS du får et brev i posten fra en ’bobestyrer’ som sier at du har en arv i vente, så vær på vakt. Kanskje du er offer for en utspekulert svindler.»

Dette var en advarsel det amerikanske postverkets kontrolltjeneste kom med på sitt nettsted. Hvorfor? Jo, det var mange tusen som fikk et brev i posten der det stod: «En slektning av deg har dødd og etterlatt en arv til deg.» Mange sendte derfor inn et gebyr på 30 dollar eller mer for å motta en beskrivelse av hva arven bestod i, og hvordan de kunne gjøre krav på den. De ble dypt skuffet. Alle som svarte, mottok den samme beskrivelsen — og sjansen for at noen av dem skulle arve noe som helst, var i virkeligheten lik null.

Slike bedrag spiller på folks naturlige ønske om å få en arv. Bibelen snakker positivt om dem som gir andre en arv, når den sier: «Den gode etterlater en arv til sønnesønner.» (Ordspråkene 13: 22) Og det var ingen ringere enn Jesus Kristus som sa disse kjente ordene i Bergprekenen: ’De saktmodige skal arve jorden.’ — Matteus 5: 5, Norsk Bibel.

Jesu ord minner oss om det kong David i det gamle Israel skrev under inspirasjon flere hundre år tidligere: «De saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» — Salme 37: 11.

Å «arve jorden» — for en spennende tanke! Men kan vi være sikker på at dette ikke bare er enda et bedrag som er pønsket ut for å svindle folk for et eller annet? Ja, det kan vi. Jorden er en del av Jehova Guds storslåtte skaperverk, og som Skaper og Eier har han den juridiske rett til å gi jorden som arv til dem han selv måtte ønske. Jehova gav sin elskede Sønn, Jesus Kristus, dette profetiske løftet gjennom kong David: «Be meg, så jeg kan gi nasjoner som din arv og jordens ender som din eiendom.» (Salme 2: 8) Av den grunn omtalte apostelen Paulus Jesus som den «som [Gud] innsatte som arving til alle ting». (Hebreerne 1: 2) Vi kan derfor ha full tillit til at Jesus var helt ærlig da han sa at de saktmodige «skal arve jorden». Og Jesus har den myndighet som skal til for å kunne innfri dette løftet. — Matteus 28: 18.

Det sentrale spørsmålet blir da: Hvordan kommer dette løftet til å bli oppfylt? Uansett hvor vi retter blikket i dag, virker det som om det er de som er aggressive og stolte, som har framgang. De tar seg til rette. Hvor kommer egentlig de saktmodige inn i bildet? Jorden blir i tillegg hjemsøkt av alvorlige forurensningsproblemer, og grådige og kortsynte mennesker driver rovdrift på dens ressurser. Ja, kommer egentlig jorden til å være noe å arve? Vi oppfordrer deg til å lese den neste artikkelen for å få svar på disse og andre viktige spørsmål.

’De saktmodige skal arve jorden’ — hva betyr det?

«DU KJENNER kanskje Jesu oppmuntrende ord om at ’de saktmodige skal arve jorden’. Men når vi tenker på alt det menneskene gjør mot hverandre og med jorden, er det naturlig å spørre: Blir det egentlig noe igjen som de saktmodige kan arve?» — Matteus 5: 5, Norsk Bibel; Salme 37: 11.

Myriam, som er et av Jehovas vitner, stilte dette spørsmålet til en mann for å innlede en bibelsk samtale. Han svarte at hvis Jesus hadde gitt dette løftet, måtte det bety at jorden virkelig må være noe som det er verdt å arve, og ikke bli et øde eller ubeboelig sted som ligger i ruiner.

Det var jo et optimistisk svar. Men har vi grunnlag for å se så positivt på framtiden? Ja, det har vi, for Bibelen gir oss gode grunner til å tro at Jesu løfte vil bli til virkelighet. Oppfyllelsen av dette løftet er nær knyttet til Guds hensikt med menneskene og jorden. Og vi har fått forsikring om at det Gud lover, kommer han til å gjennomføre. (Jesaja 55: 11) Hva var så egentlig Guds hensikt med menneskene, og hvordan kommer den til å bli gjennomført?

Guds evige hensikt med jorden

Jehova Gud skapte jorden i en bestemt hensikt. «Dette er hva Jehova har sagt, himlenes Skaper, han, den sanne Gud, han som formet jorden og dannet den, han som grunnfestet den, som ikke skapte den forgjeves, men formet den til å være bebodd: ’Jeg er Jehova, og det er ingen annen.’» (Jesaja 45: 18) Jorden ble altså skapt spesielt for at det skulle bo mennesker her. Det er i tillegg Guds hensikt at den skal være et hjem for dem for evig. «Han har grunnlagt jorden på dens grunnfestede steder; den skal ikke bli brakt til å vakle, ikke til uavgrenset tid, eller til evig tid.» — Salme 104: 5; 119: 90.

Hva som er Guds hensikt med jorden, framgår også tydelig av det oppdraget han gav det første menneskepar. Jehova Gud sa til Adam og Eva: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere, og rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.» (1. Mosebok 1: 28) Jorden, som Gud overlot i Adam og Evas varetekt, skulle for evig være et hjem for dem og etterkommerne deres. «Himlene — himlene tilhører Jehova,» sa salmisten mange århundrer senere, «men jorden har han gitt til menneskesønnene.» — Salme 115: 16.

For å få oppleve denne fantastiske framtiden måtte Adam og Eva, og også etterkommerne deres, hver især anerkjenne Jehova Gud, Skaperen og Livgiveren, som sin Overherre og være villige til å adlyde ham. Jehova levnet ingen tvil om det da han gav mennesket denne befalingen: «Av hvert tre i hagen kan du spise deg mett. Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du visselig dø.» (1. Mosebok 2: 16, 17) For at Adam og Eva skulle få fortsette å leve i Edens hage, måtte de rette seg etter denne enkle og klart uttrykte befalingen. Det ville være et uttrykk for at de var takknemlige for alt det deres himmelske Far hadde gjort for dem.

Da Adam og Eva med vilje var ulydige mot Gud ved at de brøt hans bud, vendte de i virkeligheten ryggen til ham som hadde gitt dem alt det de hadde. (1. Mosebok 3: 6) Derved lot de sitt vakre paradisiske hjem gå tapt, ikke bare for seg selv, men også for etterkommerne sine. (Romerne 5: 12) Førte det at det første menneskepar var ulydig, til at Guds hensikt med å skape jorden ble forpurret?

En Gud som ikke har forandret seg

Gjennom sin profet Malaki erklærte Gud: «Jeg er Jehova; jeg har ikke forandret meg.» (Malaki 3: 6) I en kommentar til dette verset bemerket den franske bibelkommentatoren L. Fillion at denne erklæringen er nær forbundet med gjennomføringen av Guds løfter. «Jehova kunne ha tilintetgjort sitt opprørske folk,» skrev Fillion, «men fordi han ikke forandrer sine løfter, vil han under alle forhold være trofast mot de løftene han gav i fortiden.» Guds løfter, enten de er gitt til en enkeltperson, en nasjon eller hele menneskeheten, blir ikke glemt, men kommer til å bli gjennomført når hans tid er inne til det. «Han har kommet sin pakt i hu endog til uavgrenset tid, det ord han befalte, inntil tusen generasjoner.» — Salme 105: 8.

Men hvordan kan vi være sikker på at Jehova ikke har forandret sin opprinnelige hensikt med jorden? Det kan vi være fordi det gjennom hele hans inspirerte Ord, Bibelen, nevnes at han har til hensikt å gi jorden til mennesker som retter seg etter hans vilje. (Salme 25: 13; 37: 9, 22, 29, 34) Skriftene sier dessuten at de som blir velsignet av Jehova, skal leve i sikkerhet, og at hver av dem skal sitte «under sin vinranke og under sitt fikentre», og ingen skal få «dem til å skjelve». (Mika 4: 4; Esekiel 34: 28) De Jehova utvelger, «skal visselig bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt». De kommer også til å leve i fred med de ville dyrene. — Jesaja 11: 6—9; 65: 21, 25.

Bibelen gir oss et forhåndsglimt av Guds løfte på enda en måte. I kong Salomos regjeringstid gledet Israels nasjon seg over en periode med fred og velstand. «Juda og Israel fortsatte å bo trygt, enhver under sin vinranke og under sitt fikentre, fra Dan til Be’er-Sjeba, alle Salomos dager.» (1. Kongebok 4: 25) Bibelen sier at Jesus er «mer enn Salomo», og om Jesu herredømme profeterte salmisten: «I hans dager skal den rettferdige spire, og fred i overflod, inntil månen ikke er mer.» Da skal det «bli rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være en overflod». — Lukas 11: 31; Salme 72: 7, 16.

Jehova Gud vil i trofasthet mot sitt ord sørge for at denne lovte arven ikke bare er tilgjengelig, men at den igjen står fram i all sin prakt. I Åpenbaringen 21: 4 forsikrer Guds Ord oss om at Gud i den lovte nye verden «skal tørke bort hver tåre fra [menneskenes] øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer». Det som blir lovt, er rett og slett at jorden skal bli et paradis! — Lukas 23: 43.

Hvordan man kan få den lovte arven

Jorden kommer til å bli forvandlet til et paradis under en regjering som utøver sitt herredømme fra himmelen. Dette er et kongerike med Jesus Kristus som Konge. (Matteus 6: 9, 10) Dette riket skal først «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18; Daniel 2: 44) Jesus Kristus vil så som «Fredsfyrste» sørge for at disse profetiske ordene blir oppfylt: «Det skal ikke være noen ende på det fyrstelige herredømmes omfang og på freden.» (Jesaja 9: 6, 7) Under Rikets styre vil millioner av mennesker, blant andre de som blir brakt tilbake til livet ved en oppstandelse, få muligheten til å arve jorden. — Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15.

Hvem er så de som kan få nyte godt av denne utrolig flotte arven? Tenk over Jesu ord: ’De saktmodige skal arve jorden.’ (Matteus 5: 5, Norsk Bibel) Hva vil det si å være saktmodig? Ordet «saktmodig» defineres ofte i ordbøker som å være fredelig, mild av sinn. Men det ordet som er brukt i den greske grunnteksten, betyr mye mer. A New Testament Wordbook av William Barclay sier: «Det ligger mildhet» i dette ordet, «men bak mildheten ligger stålets styrke». Det vil si at det er en sinnsinnstilling som setter en person i stand til tålmodig å lide ondt uten å bli sint eller tenke på å ta hevn. Dette kommer alt sammen av at han står i et godt forhold til Gud, et forhold som gir ham styrke. — Jesaja 12: 2; Filipperne 4: 13.

En som er saktmodig, godtar ydmykt Guds normer på alle områder i livet; han insisterer ikke på å følge sine egne eller andre menneskers synspunkter. Han er også lærevillig og ønsker å bli lært av Jehova. Salmisten David skrev: «[Jehova] skal få de saktmodige til å vandre etter sin rettslige avgjørelse, og han skal lære de saktmodige sin vei.» — Salme 25: 9; Ordspråkene 3: 5, 6.

Kommer du til å være blant «de saktmodige», som skal arve jorden? Hvis du lærer Jehova og hans vilje å kjenne ved flittig å studere hans Ord, og hvis du omsetter det du lærer, i praksis, kan du også se fram til å arve det jordiske paradiset og leve i det for evig. — Johannes 17: 3.