Tjen som Jehovas tillitsfulle medarbeidere

«Menneske, [Jehova] har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt [beskjedent, NW] med din Gud.» — MIKA 6: 8.

1. På hvilket bibelsk grunnlag kan alle Jehovas tjenere i dag kalles hans «medarbeidere»?

DEN kristne apostelen Johannes skrev: «Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, og vi er det.» (1. Johannes 3: 1) Og apostelen Paulus sa om seg selv og Apollos: «Vi er Guds medarbeidere.» (1. Korinter 3: 9) Begge disse uttalelsene kom fra og gjaldt salvede etterfølgere av Jesus Kristus. Men i prinsippet kan de også anvendes på alle Guds sanne tjenere. Med en omskrivning av disse ordene kan vi derfor si: ’Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, siden vi kan være Jehovas medarbeidere.’

2. Hvorfor er det mulig for Jehovas tjenere å være hans medarbeidere?

² Hvordan er det mulig for svake, ufullkomne mennesker å være den store Skaperens medarbeidere? Han er jo allmektig og allvis, fullkomment rettferdig og personifikasjonen av kjærlighet. Det er mulig fordi våre første foreldre ble skapt i Skaperens og hans medarbeiders bilde, som et avbilde av Skaperen og Ordet, Logos. (1. Mosebok 1: 26, 27; Johannes 1: 1, LB) Våre første foreldre fikk derfor et visst mål av visdom, rettferdighetssans, makt og kjærlighet. Det er derfor Jehova kunne si til sine jordiske tjenere gjennom sin profet: «Menneske, [Jehova] har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt [beskjedent, NW] med din Gud.» — Mika 6: 8.

3. Hva får vi inntrykk av når vi leser Mika 6: 8, og hva kreves av en person før han kan være en av Jehovas medarbeidere?

³ Når vi leser ordene «hva han krever av deg: . . .», får vi inntrykk av at det som kommer etter, på en måte sammenfatter det ansvar ’mennesket’ har overfor Gud og sine medmennesker. I vår videre drøftelse vil vi få se i hvilken grad det virkelig er slik. Det er naturligvis ikke hvem som helst som kan vandre med Jehova. Dette privilegiet er forbeholdt dem som ’har avtalt det med ham’, for å si det slik. (Amos 3: 3, EN) Hvordan har de gjort det? Ved at de har innviet seg uforbeholdent til Jehova og har symbolisert det ved å bli døpt i vann, slik det kom fram i den forrige artikkelen. Hva betyr så Mika 6: 8 for dem?

’Gjør det som er rett’

4. Hva betyr det at vi skal «gjøre det som er rett»?

⁴ Først har vi kravet om å «gjøre det som er rett». Som Jehova Guds medarbeidere må vi ha en god samvittighet. Å «gjøre det som er rett», betyr å gjøre det Gud krever av oss. Det betyr at vi må oppfylle våre forpliktelser, og vår viktigste forpliktelse er at vi skal nære udelt hengivenhet for Jehova. (Nahum 1: 2, NW) Han er en nidkjær Gud; han tolererer ingen rivalisering. Vi kan simpelthen ikke tjene to herrer. — 1. Korinter 10: 22, EN; Matteus 6: 24.

5. Hvordan viste Jesus Kristus at han elsket rettferd og hatet urett?

⁵ For å kunne «gjøre det som er rett», må vi også ’elske rettferd og hate urett’, som Jesus Kristus gjorde. Fordi han elsket rettferd, var han alltid «god og ren, skilt ut fra syndere». (Salme 45: 8; Hebreerne 7: 26) Og fordi Jesus hatet urett og det onde, var det med rettferdig harme at han refset de hyklerske og griske religiøse lederne på sin tid. — Matteus 23: 13—36; Johannes 8: 44.

6. Hvorfor er det ikke nok at vi er mentalt enig i at vi bør sky det som er forbudt, fordi det er ondt?

⁶ Som Jesu eksempel viser, er det ikke nok å elske rettferd. Vi må også hate, sterkt avsky, det som er ondt. Ettersom våre tanker og tilbøyeligheter er onde like fra ungdommen av og vårt hjerte er svikefullt, bedragersk, er det ikke nok at vi mentalt er enig i at det som er ondt, er forbudt. (1. Mosebok 8: 21; Jeremia 17: 9) Med mindre vi sterkt kjemper imot syndige tilbøyeligheter og fristelser, kommer vi til å gi etter for tillokkelsene. Vi må ha like sterk avsky for det som er ondt, som Pinhas viste at han hadde, da han stakk et spyd gjennom det paret som var forent i den umoralske tilbedelsen av Ba’al-Peor. — 4. Mosebok 25: 5—8.

7. Hvordan vet vi at Jehova ikke bruker noen som er onde og ugudelige, som sine medarbeidere?

⁷ Jehova ønsker ikke og kommer ikke til å bruke noen som er onde og ugudelige, som sine medarbeidere. Det kommer tydelig fram i Salme 50: 16—18, hvor vi leser: «Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å forkynne mine bud og ta min pakt i din munn, du som ikke vil vite av tukt og kaster mine ord bak din rygg? Ser du en tyv, slår du følge med ham, med ekteskapsbrytere holder du lag.»

8. Hvilket tilfelle understreker den vanære vi kan forårsake ved å følge en gal handlemåte?

⁸ Selv om vi er ivrig opptatt i tjenesten for Jehova og forkynner det gode budskap om Guds rike, kan det være at vi synder på grunn av kjødelige svakheter og bringer vanære over Jehovas navn, hvis vi ikke er svært nøye med å vise selvkontroll. For noen år siden begikk en eldste ekteskapsbrudd med en åndelig søster som var gift med en ikke-troende. Den kvelden det ble opplyst at den tidligere eldste ble utstøtt, kom den rasende mannen til søsteren inn i Rikets sal med et haglgevær og skjøt på de to skyldige personene. Ingen av dem ble drept, men dagen etter var dette førstesidestoff i den største avisen i USA! Ja, en gal handlemåte forårsaker vanære. — Ordspråkene 6: 32.

9. Hva må vi bevare, og hvorfor, ifølge Ordspråkene 4: 23?

⁹ Det er derfor med god grunn vi får dette rådet: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» (Ordspråkene 4: 23) Ja, vi må tukte oss selv med hensyn til hva vi lar vårt billedlige hjerte dvele ved. Fjernsynet, blad og andre medier skildrer i større og større utstrekning urene ting, deriblant pornografi. Vi må derfor være svært nøye når vi velger hva vi skal se og høre på, og hva vi skal lese. Det er så viktig at vi har kontroll over tankene våre! Det er kanskje lett å finne glede i å fremkalle seksuelle fantasier i vårt sinn, tanker som det ikke kunne falle oss inn å omsette i handling. (Matteus 5: 28) Men slike tanker fører ofte til dårlige handlinger. La oss derfor ikke dvele ved slike ting, men heller vise selvkontroll, en av den hellige ånds frukter, og la tankene dvele ved de ting som står nevnt i Filipperne 4: 8. — Galaterne 5: 22, 23.

’Vis trofast kjærlighet’

10, 11. a) Hvordan kan vi skille mellom trofasthet og lojalitet? b) Hvordan viste Guds Sønn at han var trofast og lojal?

¹⁰ Det andre kravet som blir nevnt i Mika 6: 8, er at vi skal «vise trofast kjærlighet». The New English Bible gjengir det med at vi skal «elske lojalitet». Ifølge New World Translation skal vi «elske godhet», og fotnoten i referanseutgaven viser at det hebraiske ordet cheʹsedh, som er oversatt med «godhet», også kan gjengis med «kjærlig godhet» eller «lojal kjærlighet». Ordboksforfattere sier at «en som er lojal, motstår bestemt enhver fristelse til å forråde eller svikte». «Å være lojal er noe mer enn å være trofast, for lojalitet innebærer tanken om å ønske å bistå og kjempe for personen eller tingen, også under ugunstige forhold.» Det er interessant å merke seg at vi i Bibelen også finner en liten forskjell i bruken av disse ordene. Ordet for «lojalitet» blir for eksempel aldri brukt om livløse ting. Men det blir ordet «trofast» gjort atskillige ganger. Månen blir for eksempel kalt «det trofaste vitne i skyen». (Salme 89: 38) Og når det står at Guds ord er pålitelige og troverdige, er det det greske ordet for trofast som er brukt.a (Åpenbaringen 21: 5; 22: 6) Ordet for «lojalitet» blir imidlertid bare brukt om Jehova Gud og hans godkjente tjenere. Vi leser for eksempel om Jehova: «Med en som er lojal, vil du handle i lojalitet.» — 2. Samuelsbok 22: 26, NW.

¹¹ Guds Sønn var trofast og lojal mot Jehova i himmelen. Da han var på jorden som mennesket Jesus Kristus, gjennomgikk han prøvelser og viste ved sin lydighet at han både var trofast og lojal som menneske. Det fremgår av det som står i Hebreerne 5: 7—9: «Den gang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. Da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham.»

Hvordan vår lojalitet blir satt på prøve

12. Hvordan kan vår lojalitet fra tid til annen bli satt på prøve, og hvordan har noen reagert på slike prøver?

¹² For at vi skal kunne være lojale mot Jehova Gud, må vi også være lojale mot hans tjenere på jorden, våre medkristne. Apostelen Johannes viste dette tydelig da han kom med denne påminnelsen: «Den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett.» (1. Johannes 4: 20) Det kan være at andres ufullkommenheter setter vår lojalitet på prøve i denne forbindelse. Noen som er blitt støtt, har for eksempel vist en svakhet i sin lojalitet overfor Jehovas organisasjon ved å holde seg borte fra kristne møter. Vår lojalitet overfor brødrene blir også satt på prøve når de som Jehova bruker til å ta ledelsen, viser mangel på god dømmekraft. Fra tid til annen har enkelte brukt slike feil som en unnskyldning for å ta anstøt og trekke seg tilbake fra Jehovas synlige organisasjon. Men kan deres handlemåte forsvares? På ingen måte!

13. Hvorfor kan det ikke forsvares at en forlater Jehovas organisasjon, og hvilke alternativer kan slike illojale velge mellom?

¹³ Hvorfor kan det ikke forsvares at slike mennesker forlater Guds organisasjon? Fordi hans Ord sier: «De som elsker din [Jehovas] lov, har fred og lykke, ingen ting får dem til å snuble.» (Salme 119: 165) Vi har dessuten fått befaling om å «elske hverandre inderlig, for kjærligheten dekker over en mengde synder». (1. Peter 4: 8; Ordspråkene 10: 12) Sett at en person skiller lag med Jehovas folk. Hvor kan han da gå? Blir han ikke stilt overfor det samme spørsmålet som Jesu apostler ble stilt overfor da Jesus spurte dem om de også ville forlate ham? Apostelen Peter sa med rette: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» (Johannes 6: 68) Det er ingen annen mulighet enn å gå til «Babylon den store», den falske religions verdensrike, eller å falle i klørne på Satans politiske «dyr». (Åpenbaringen 13: 1; 18: 1—5) De illojale som har forlatt Jehovas synlige organisasjon, har stort sett gjort felles sak med dem som befinner seg i «Babylon den store», som vanærer Gud.

«Vandre beskjedent med din Gud»

14, 15. a) Hvilke betydninger har ordet «beskjeden»? b) Hvilken betydning av ordet «beskjeden» er vi interessert i her, og av hvilke grunner? c) Hvorfor bør de kristne ha et moderat syn på seg selv?

¹⁴ Ordet «beskjeden» har flere betydninger. Det kan bety «ubetydelig, liten». Og Paulus brukte det greske ordet for beskjedenhet da han oppfordret de kristne kvinner til å kle seg sømmelig. (1. Timoteus 2: 9) Så har vi den betydningen av ordet som vi er spesielt interessert i, og det er at det blir brukt om «en som har små tanker om seg selv», en som er klar over sine begrensninger. Vi kunne aldri ha vært en av Jehovas medarbeidere hvis vi hadde for høye tanker om oss selv og henledet oppmerksomheten på oss selv istedenfor først og fremst å henlede oppmerksomheten på Jehova Gud.

¹⁵ Den betydningen vi bør knytte til det hebraiske ordet som er gjengitt med «beskjedent» i Mika 6: 8 (NW), er tydeligvis den at vi skal ha ’små tanker om oss selv’, et moderat syn på oss selv. Det fremgår av den måten ordet blir brukt i Ordspråkene 11: 2, det eneste andre stedet det forekommer i de hebraiske skrifter. Her blir ikke beskjedenhet nevnt som en kontrast til seksuell urenhet, men til overmot, som er en følge av at en tenker for høyt om seg selv. Vi leser der: «Med overmot følger skam, men de ydmyke [beskjedne, NW] har visdom.» De som er beskjedne, har frykt for Jehova, noe som også er knyttet til visdom. (Salme 111: 10) En beskjeden person har frykt for Jehova fordi han er klar over hvor stor forskjell det er mellom ham og Gud, mellom Jehovas rettferdighet og makt og hans egen ufullkommenhet og hans egne svakheter. En som er beskjeden, arbeider derfor på sin frelse med frykt og beven. — Filipperne 2: 12.

16. Nevn noen skriftsteder som viser hvorfor de kristne bør være beskjedne.

¹⁶ Det er mange grunner til at Jehovas medarbeidere bør være beskjedne. Uansett hvor stor visdom, fysisk styrke eller materiell velstand vi måtte ha, har vi ingen grunn til å skryte. (Jeremia 9: 23) Hvorfor ikke? På grunn av det prinsippet som står i 1. Korinter 4: 7: «Hvem gir deg rang framfor andre? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det?» Vi har heller ikke noen grunn til å skryte av fruktene av vår tjeneste, for hva er det vi leser i 1. Korinter 3: 6, 7? Paulus sa der: «Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst.» Jesu ord i Lukas 17: 10 bør også hjelpe oss til å være beskjedne, for han sa: «Når dere har gjort alt det som er pålagt dere, skal dere si: Vi er uverdige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.»

17. Hvorfor er det virkelig forstandig å være beskjeden?

¹⁷ Det er virkelig forstandig å være beskjeden. Beskjedenhet gjør at vi er fornøyd uansett hvor vi har det privilegium å tjene. Hvis vi er beskjedne, vil vi ikke ærgjerrig forsøke å briljere, men vil være fornøyd med å oppføre oss som «en av de mindre». (Lukas 9: 48, NW) Da vil vi også ha den holdning salmisten hadde. Han sa: «Én dag i dine tempelgårder er bedre enn tusen ellers. Å stå ved terskelen til Guds hus er bedre enn å bo i telt med gudløse.» (Salme 84: 11) Hvis vi er beskjedne, vil vi dessuten ha den kjærlighet som vil anspore oss til å «kappes om å hedre hverandre». — Romerne 12: 10, EN.

Beskjedenhet passende for unge

18. a) Hvorfor er beskjedenhet spesielt passende for unge? b) Hvilke meldinger om unge i vår tid bekrefter at det er nødvendig å være beskjeden?

¹⁸ Det er spesielt passende at unge kristne ikler seg beskjedenhet, som er en pryd. Elihu foregikk dem med et godt eksempel. Selv om han hadde de rette svarene, var han villig til å vente respektfullt til de eldre mennene hadde talt. (Job 32: 6, 7) Unge mennesker har ofte lett for å være selvsikre og være lite klar over sine begrensninger. Fordi de har fysisk styrke og har skaffet seg en del kunnskap, har de kanskje en tendens til å se ned på dem som er eldre. Men kunnskap er ikke det samme som visdom, for visdom er anvendelsen av kunnskap. Den dårlige måten mange unge amerikanere oppfører seg på i vår tid, er dessverre typisk for unge i mange land. I USA er 63 prosent av dem som blir arrestert for alvorlige forbrytelser, under 25 år, og 30 prosent av disse er under 18 år. Det blir også meldt at «den viktigste årsaken til dødsfall blant amerikanere mellom 15 og 24 år er at bilkjøring blir kombinert med alkohol eller narkotika». I det landet, som i mange andre land, «ender flere og flere tenåringsekteskap i skilsmisse», mens det blir meldt at «det er større sannsynlighet for at ekteskapene varer, hvis bruden og brudgommen har noen flere år med visdom bak seg når de gifter seg».

19. Hvilket bibelsk råd gjør de unge vel i å legge seg på hjertet?

¹⁹ Veiledningen i Guds Ord er derfor forstandig. Den sier med rette at barn og unge skal hedre sin far og sin mor og være lydige mot foreldrene i alle ting. (Efeserne 6: 1—3; Kolosserne 3: 20) Spesielt de unge bør legge seg dette kloke rådet på hjertet: «Stol på [Jehova] av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne.» — Ordspråkene 3: 5, 6.

20. Hvilke goder kan alle som er innviet og døpt, regne med hvis de lever etter det som står i Mika 6: 8?

²⁰ Hvilke goder kan vi alle regne med hvis vi viser at vi stoler på Jehova ved å innvie oss og bli døpt i vann, og så gjør det som er rett, viser lojal kjærlighet og vandrer beskjedent med vår Gud? Det viktigste av alt er at vi vil ha Jehovas godkjennelse fordi vi oppfyller hans krav og dermed vil glede hans hjerte ved å ta del i helliggjørelsen av hans store og fryktinngytende navn. (Ordspråkene 27: 11) Dessuten vil vi i vårt eget liv erfare sannheten i prinsippet om at «gudsfrykten er nyttig til alt. Den har i seg løfte både for dette liv og for det som kommer». — 1. Timoteus 4: 8.

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hva må vi gjøre for å «gjøre det som er rett», i samsvar med Mika 6: 8?

◻ Hvilken betydning har det at vi er lojale mot Jehova, for vårt forhold til våre medkristne?

◻ Hvorfor bør vi ’vandre beskjedent med vår Gud’?

◻ Hvorfor er det spesielt passende at unge kristne er beskjedne?

[Bilde på side 17]

Bevarer du ditt hjerte ved å være nøye når du velger hva du skal se og høre på, og hva du skal lese?

[Bilde på side 18]

Peter visste at det ikke var noen andre steder å gå, for Jesus hadde «det evige livs ord». Er du like besluttet på å forbli lojal mot Jehovas organisasjon?