GÅTE

Et utsagn som med hensikt er gitt en dunkel form. Det hebraiske ordet for gåte kan også gjengis med «tvetydig uttalelse» eller «innviklet spørsmål». (Jf. Da 8: 23, NW, fotn.) Gåter blir stilt opp som en motsetning til klar, umiddelbart forståelig tale. (4Mo 12: 8) Ordet brukes noen ganger parallelt med «ordspråk», ettersom en gåte kan være et dunkelt formulert, men meningsfylt utsagn. (Sl 49: 4) I en annen sammenheng blir det hebraiske ordet som vanligvis blir gjengitt med «gåte», oversatt med ’innviklet spørsmål’. (2Kr 9: 1) Å framsette en gåte krever en klar hjerne, ettersom en gåte i mange tilfeller inneholder en tilslørt, men nøyaktig analogi, og å løse en gåte krever evne til å se ting i forhold til hverandre. Bibelen sier derfor at gåter blir framsatt av vise mennesker og bare kan forstås av mennesker med forstand. – Ord 1: 5, 6.

Bibelen inneholder gåter om Jehovas hensikter. (Sl 78: 2–4) Disse gåtene er utsagn som i første omgang kan virke uforståelige på leseren; de er kanskje med hensikt framsatt i et dunkelt språk og kan inneholde sammenligninger som det ikke var mulig å forstå meningen med på det tidspunkt da de ble nedskrevet. I Sakarja 3: 8 taler for eksempel Jehova profetisk om «min tjener Spire», men han forklarer ikke der at denne ’tjeneren’ er en spire, eller et avkom, av Davids kongelige slektslinje og i virkeligheten er Guds egen Sønn, som den gang var i himmelen, men som skulle bli født av en jomfru, en etterkommer av kong David. Og i Åpenbaringen 13: 18 sies det at «villdyrets tall» er «seks hundre og sekstiseks», men det blir ikke samtidig forklart hva dette tallet står for.

Til tider var hensikten med en gåte ikke å gjøre ting innviklet for tilhørerne, men å vekke interesse og gjøre det overbrakte budskapet mer levende. Slik forholdt det seg med gåten om de to ørnene og vinranken som profeten Esekiel framsatte for Israels hus. (Ese 17: 1–8) Like etter at Esekiel hadde framsatt gåten, gav Jehova ham påbud om å spørre israelittene om de forstod den, og deretter skulle han forklare den for dem.

Noen gåter ble framsatt for at mennesker skulle gjette dem, og de ble ofte framført på vers, slik som tilfellet var med den gåten Samson framsatte for filisterne. Da han sa: «Fra en som eter, utgikk noe å ete, og fra den sterke utgikk noe søtt», brukte han med hensikt noen sammenligninger som ikke var helt enkle å forstå. (Dom 14: 12–18) Denne gåten var basert på en opplevelse han selv hadde hatt kort tid før dette, da han hadde skrapt honning ut av en løves døde kropp, hvor en bisverm hadde slått seg ned. – Dom 14: 8, 9.