SNØ

Hvite krystaller av frossent vann dannet av vanndamp i atmosfæren. De enkelte snøkrystaller som faller ned, fører med seg forbindelser av grunnstoffer som svovel og nitrogen og renser derved atmosfæren og gjødsler dessuten jorden, samtidig med at de tilfører den fuktighet. (Jes 55: 10, 11) Smeltet snø kan også brukes som vaskevann. (Job 9: 30) I visse deler av Palestina faller det sjelden eller aldri snø, men i høylandet, for eksempel i Jerusalem, snør det noen ganger i januar og februar. (Jf. 2Sa 23: 20; 1Kr 11: 22.) I Libanon-fjellkjeden blir snøen liggende størstedelen av året, og toppen av det høye Hermon-fjellet er dekket av snø nesten året rundt. (Jer 18: 14) Salme 68: 14 nevner snø på Zalmon, en del av fjellområdet Hauran (Jabal al-Duruz), som ligger øst for Jordan-elven.

Jehova, som har frambrakt snøen, kan også bruke den slik han vil. (Job 37: 6; Sl 147: 16) Han har lagret snø og hagl som kan tjene hans hensikt på «kampens og krigens dag». – Job 38: 22, 23.

Brukt billedlig. I Bibelen blir snø brukt i sammenligninger for å overbringe tanken om noe som er hvitt. (2Mo 4: 6; 4Mo 12: 10; 2Kg 5: 27; Da 7: 9; Mt 28: 3; Åp 1: 14) Noen ganger blir snø forbundet med renhet. (Jes 1: 18; Kla 4: 7) David bad for eksempel Gud om å rense ham for synd, å vaske ham så han kunne bli «hvitere enn snø». – Sl 51: 7.

Jobs tre venner, som ikke kunne gi ham sann trøst, ble sammenlignet med en vinterbekk som har høy vannstand på grunn av smeltende is og snø i fjellene, men som tørker ut om sommeren når det blir varmt. (Job 6: 15–17) Sjeol sies å rive bort syndere, slik som tørken og heten river bort snøvannet. (Job 24: 19) Snø om sommeren er unaturlig og til skade for grøden, og «like lite passer ære for tåpen». (Ord 26: 1) En trofast utsending som utfører sitt oppdrag til sine herrers tilfredshet, blir sammenlignet med en drikk som er avkjølt med snø fra fjellene, og som virker forfriskende en varm dag i innhøstningen. – Ord 25: 13.