«Gaver i form av mennesker» tar seg av Jehovas sauer
«Da han steg opp i det høye, førte han bort fanger; han gav gaver i form av mennesker.» — EFESERNE 4: 8.
1. Hva sa en kristen søster om de eldste i sin menighet?
«TAKK for at dere er så interessert i oss. Smilene deres, vennligheten deres og omtanken deres er så ekte. Dere er alltid parat til å lytte til oss og lese noen ord fra Bibelen som oppmuntrer oss. Jeg ber om at jeg aldri må ta dere for gitt.» Dette skrev en kristen søster til de eldste i sin menighet. Den kjærligheten hun var blitt vist av omsorgsfulle kristne hyrder, hadde åpenbart rørt ved hennes hjerte. — 1. Peter 5: 2, 3.
2, 3. a) Hvordan tar medfølende hyrder seg av Jehovas sauer ifølge Jesaja 32: 1, 2? b) Når kan en eldste betraktes som en gave?
2 De eldste har fått i oppdrag av Jehova å ta seg av hans sauer. (Lukas 12: 32; Johannes 10: 16) Jehovas sauer er kjære for ham, så kjære at han kjøpte dem med Jesu dyrebare blod. Da er det ikke så rart at det behager Jehova når de eldste behandler hans hjord med skånsomhet. (Apostlenes gjerninger 20: 28, 29) Legg merke til den profetiske beskrivelsen av de eldste, eller ’fyrstene’: «Hver enkelt skal vise seg å være som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet, som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen av en veldig, steil klippe i et utpint land.» (Jesaja 32: 1, 2) Ja, de skal beskytte, styrke og trøste sauene. Eldste som er medfølende hyrder for hjorden, anstrenger seg følgelig for å leve opp til det Gud venter av dem.
3 Slike eldste blir i Bibelen omtalt som «gaver i form av mennesker». (Efeserne 4: 8) Når vi tenker på en gave, tenker vi på noe som blir gitt for å dekke et behov eller for å glede mottakeren. En eldste kan betraktes som en gave når han bruker sine evner for å gi hjordens medlemmer den nødvendige hjelp og bidra til deres lykke. Hvordan kan han gjøre dette? Svaret, som vi finner i Paulus’ ord i Efeserne 4: 7—16, framhever Jehovas kjærlige omsorg for sine sauer.
«Gaver i form av mennesker» — hvorfra?
4. På hvilken måte ’steg Jehova opp i det høye’ som en oppfyllelse av Salme 68: 18, og hvem var det som var «gaver i form av mennesker»?
4 Da Paulus brukte uttrykket «gaver i form av mennesker», siterte han kong David, som hadde sagt om Jehova: «Du har steget opp i det høye; du har ført bort fanger; du har tatt gaver i form av mennesker.» (Salme 68: 18) Etter at israelittene hadde bodd i det lovte land i en del år, steg Jehova billedlig talt opp på Sion-fjellet og gjorde Jerusalem til hovedstad i Israels rike med David som konge. Men hvem var det som var «gaver i form av mennesker»? Det var menn som var blitt tatt til fange under erobringen av landet. Noen av disse fangene ble senere stilt til rådighet for levittene for at de skulle hjelpe til med arbeidet ved tabernaklet. — Esra 8: 20.
5. a) Hvordan viser Paulus at Salme 68: 18 blir oppfylt i den kristne menighet? b) På hvilken måte ’steg Jesus opp i det høye’?
5 I brevet til efeserne viser Paulus at salmistens ord får en større oppfyllelse i den kristne menighet. Han gjengir Salme 68: 18 slik: «Nå ble det gitt hver enkelt av oss ufortjent godhet alt etter som Kristus utmålte den frie gave. Derfor sier han: ’Da han steg opp i det høye, førte han bort fanger; han gav gaver i form av mennesker.’» (Efeserne 4: 7, 8) Paulus anvender her denne salmen på Jesus som Guds representant. Jesus «seiret over verden» ved sin trofaste livsførsel. (Johannes 16: 33) Han seiret også over døden og over Satan i og med at Gud oppreiste ham fra de døde. (Apostlenes gjerninger 2: 24; Hebreerne 2: 14) I år 33 steg den oppstandne Jesus opp, «høyt over alle himlene», det vil si høyere enn alle andre himmelske skapninger. (Efeserne 4: 9, 10; Filipperne 2: 9—11) Som seierherre tok Jesus «fanger» fra fienden. Hvordan det?
6. Hvordan begynte den herliggjorte Jesus å plyndre Satans hus fra og med pinsedagen i år 33, og hva gjorde han med ’fangene’?
6 Da Jesus var på jorden, viste han sin makt over Satan ved å utfri dem som ble holdt i slaveri av demonene. Det var som om Jesus trengte inn i Satans hus, bandt ham og tok eiendelene hans. (Matteus 12: 22—29) Bare tenk på hvilken plyndring Jesus kunne foreta når han først var blitt oppreist og hadde fått «all myndighet i himmelen og på jorden»! (Matteus 28: 18) På pinsedagen i år 33 begynte den herliggjorte Jesus, som Guds representant, å plyndre Satans hus ved å ’føre bort fanger’ — mennesker som lenge hadde vært i slaveri under synd og død og vært underlagt Satans herredømme. Disse ’fangene’ ble villig ’Kristi slaver, som gjorde Guds vilje av hele sin sjel’. (Efeserne 6: 6) Jesus rev dem i virkeligheten ut av Satans kontroll og gav dem på Jehovas vegne til menigheten som «gaver i form av mennesker». Tenk deg Satans hjelpeløse raseri da de ble snappet like for nesen på ham!
7. a) I hvilke stillinger tjener Jehovas «gaver i form av mennesker» i menighetene? b) Hvilken mulighet har Jehova gitt hver enkelt som tjener som eldste?
7 Finner vi slike «gaver i form av mennesker» i menigheten i dag? Ja, det gjør vi! De tjener som eldste, som arbeider hardt som ’evangelister, hyrder og lærere’ i de over 87 000 menighetene av Guds folk jorden over. (Efeserne 4: 11) Ikke noe ville glede Satan mer enn at de mishandlet hjorden. Men det var ikke derfor Gud gav dem til menigheten gjennom Kristus. I stedet har Jehova gitt disse mennene i oppdrag å ta seg av menighetens ve og vel, og de står ansvarlige overfor ham for de sauene han har betrodd dem. (Hebreerne 13: 17) Hvis du tjener som eldste, har Jehova gitt deg en enestående mulighet til å vise deg å være en gave, eller en velsignelse, for dine brødre. Det kan du være ved å oppfylle dine forpliktelser på fire viktige områder.
Når det er nødvendig å ’bringe noen i den rette tilstand’
8. På hvilke måter trenger vi alle til tider å bli brakt i den rette tilstand?
8 For det første er de nevnte «gaver i form av mennesker» blitt gitt «for å bringe de hellige i den rette tilstand,» sier Paulus. (Efeserne 4: 12) Som ufullkomne mennesker har vi alle fra tid til annen behov for å bli brakt i den rette tilstand — å få brakt vår tankegang, innstilling og oppførsel i harmoni med Guds tankegang og vilje. Jehova har i sin kjærlighet skaffet til veie «gaver i form av mennesker» for å hjelpe oss til å foreta de nødvendige forandringer. Hvordan gjør de dette?
9. Hvordan kan en eldste hjelpe en som har feilet, til å bli brakt i den rette tilstand?
9 Det kan hende at en eldste blir tilkalt for å hjelpe en i menigheten som har feilet. Vedkommende har kanskje ’begått et eller annet feiltrinn før han var klar over det’. Hvordan kan den eldste være til hjelp? ’Forsøk å bringe et slikt menneske i den rette tilstand i en mildhetens ånd,’ sier Galaterne 6: 1. Når en eldste gir veiledning, unngår han derfor å skjenne på den som har feilet. Veiledningen bør oppmuntre, ikke «skremme», den som får den. (2. Korinter 10: 9; jevnfør Job 33: 7.) Overtrederen føler seg kanskje skamfull fra før av, så en omsorgsfull hyrde passer på at han ikke tar motet fra ham. Veiledningen må være motivert av og bli gitt i kjærlighet, også når den innbefatter irettesettelse. Da er det sannsynlig at overtrederens tankegang og oppførsel blir brakt inn i de rette baner, så han gjenvinner sin åndelige helse. — 2. Timoteus 4: 2.
10. Hva innebærer det å bringe andre i den rette tilstand?
10 Da Jehova gav oss «gaver i form av mennesker» som skulle bringe oss i den rette tilstand, var det hans hensikt at de eldste skulle være en kilde til ny åndelig styrke og være gode eksempler som hans folk kunne etterligne. (1. Korinter 16: 17, 18; Filipperne 3: 17) Å bringe andre i den rette tilstand innebærer ikke bare å irettesette dem som har slått inn på en gal kurs, men også å hjelpe trofaste kristne til å fortsette å følge den rette kurs.a I dag, da det finnes så mange problemer som ofte er årsak til motløshet, er det mange som har behov for oppmuntring til å holde ut. Noen kan trenge kjærlig hjelp til å bringe sin tankegang i harmoni med Guds tankegang. Noen trofaste kristne kjemper for eksempel med en dyp følelse av at de er utilstrekkelige eller uverdige. Slike «nedtrykte sjeler» føler kanskje at Jehova umulig kan elske dem, og at han umulig kan ha behag i deres tjeneste for ham, selv ikke når de gjør sitt aller beste. (1. Tessaloniker 5: 14) Men en slik tankegang er ikke i harmoni med det syn Gud har på sine tilbedere.
11. Hva kan de eldste gjøre for å hjelpe dem som sliter med følelsen av at de er utilstrekkelige eller uverdige?
11 Hva kan dere eldste gjøre for å hjelpe slike personer? Gi dem bibelske beviser for at Jehova er interessert i hver enkelt av sine tjenere, og framhev at disse skriftstedene gjelder dem personlig. (Lukas 12: 6, 7, 24) Hjelp dem til å forstå at Jehova har ’dratt’ dem til seg for at de skal tjene ham, så da må han uten tvil betrakte dem som verdifulle. (Johannes 6: 44) Forsikre dem om at de ikke er alene — mange trofaste tjenere for Jehova har hatt lignende følelser. Profeten Elia var en gang så dypt deprimert at han ønsket å dø. (1. Kongebok 19: 1—4) Noen av de salvede kristne i det første århundre følte seg fordømt av sitt eget hjerte. (1. Johannes 3: 20) Det gir trøst å vite at trofaste mennesker i bibelsk tid hadde «de samme følelser som vi». (Jakob 5: 17) Dere kan også drøfte oppmuntrende artikler i Vakttårnet og Våkn opp! med de motløse. Det at dere kjærlig bestreber dere på å gi slike personer selvtilliten tilbake, unngår ikke Guds oppmerksomhet, for det er han som har gitt dere som «gaver i form av mennesker». — Hebreerne 6: 10.
«Oppbyggelse» av hjorden
12. Hva blir vist ved uttrykket «oppbyggelse av Kristi legeme», og hva er nøkkelen til å bygge opp hjorden?
12 For det andre har Jehova gitt «gaver i form av mennesker» med tanke på «oppbyggelse av Kristi legeme». (Efeserne 4: 12) Paulus bruker her et billedlig uttrykk. «Oppbyggelse» leder tankene hen på byggearbeid, og «Kristi legeme» sikter til mennesker, nemlig medlemmene av den salvede kristne menighet. (1. Korinter 12: 27; Efeserne 5: 23, 29, 30) De eldste må hjelpe sine brødre til å vokse seg åndelig sterke. Deres mål er ’å bygge opp og ikke å bryte ned’ hjorden. (2. Korinter 10: 8) Nøkkelen til å bygge opp hjorden er kjærlighet, for «kjærligheten oppbygger». — 1. Korinter 8: 1.
13. Hva betyr det å vise empati, og hvorfor er det viktig at de eldste viser empati?
13 Et trekk ved kjærligheten som hjelper de eldste til å bygge opp hjorden, er empati. Å vise empati betyr å føle med andre — å identifisere seg med deres tanker og følelser og ta deres begrensninger i betraktning. (1. Peter 3: 8) Hvorfor er det viktig at de eldste viser empati? Framfor alt fordi Jehova — han som gir de nevnte «gaver i form av mennesker» — er en Gud som viser empati. Når hans tjenere lider, føler han med dem. (2. Mosebok 3: 7; Jesaja 63: 9) Han tar hensyn til deres begrensninger. (Salme 103: 14) Hvordan kan så de eldste vise empati?
14. På hvilke måter kan de eldste vise andre empati?
14 Når en som er motløs, kommer til dem, hører de på ham og merker seg de følelsene han har. De prøver å forstå sine brødres bakgrunn, personlighet og livssituasjon. Når de eldste så gir oppbyggende bibelsk hjelp, er det lett for sauene å ta imot den, fordi den kommer fra hyrder som virkelig forstår dem og bryr seg om dem. (Ordspråkene 16: 23) Empati får også de eldste til å ta hensyn til andres begrensninger og de følelsene disse kan være opphav til. Noen samvittighetsfulle kristne kan ha skyldfølelse fordi de ikke klarer å utrette mer i tjenesten for Gud, kanskje som følge av høy alder eller dårlig helse. På den annen side kan noen ha behov for oppmuntring til å forbedre sin tjeneste. (Hebreerne 5: 12; 6: 1) Empati får de eldste til å finne «tiltalende ord» som oppbygger andre. (Forkynneren 12: 10) Når Jehovas sauer blir oppbygd og motivert, vil deres kjærlighet til Gud anspore dem til å gjøre alt de kan i tjenesten for ham.
Menn som fremmer enhet
15. Hva betegner uttrykket «enheten i troen»?
15 For det tredje har vi fått «gaver i form av mennesker» for at vi alle skal nå fram til «enheten i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn». (Efeserne 4: 13) Uttrykket «enheten i troen» betegner ikke bare enhet i trosoppfatninger, men også enhet blant de troende. Her har vi altså enda en grunn til at Gud har gitt oss «gaver i form av mennesker» — for å fremme enhet blant hans folk. Hvordan bidrar de eldste til dette?
16. Hvorfor er det viktig at de eldste bevarer enheten seg imellom?
16 Det første de må tenke på, er å bevare enheten seg imellom. Hvis hyrdene er splittet, kan sauene bli forsømt. Dyrebar tid som kunne ha vært brukt i hyrdearbeidet, går kanskje med til unødvendig lange møter og diskusjoner om mindre viktige saker. (1. Timoteus 2: 8) De eldste blir kanskje ikke automatisk enige i hver eneste sak de drøfter, for de kan ha svært forskjellige personligheter. Enhet utelukker ikke at de har forskjellige meninger og gir uttrykk for dem på en likevektig måte i en åpenhjertig drøftelse. De eldste bevarer enheten ved å høre respektfullt på hverandre uten å være forutinntatt. Og så lenge det ikke er snakk om å bryte et bibelsk prinsipp, bør hver enkelt være villig til å føye seg og støtte eldsterådets endelige avgjørelse. Når de har en føyelig ånd, viser de at de lar seg lede av «visdommen ovenfra», som er «fredsommelig, rimelig». — Jakob 3: 17, 18.
17. Hvordan kan de eldste bidra til å bevare enheten i menigheten?
17 De eldste er også våkne for å fremme enhet i menigheten. Når freden blir truet av splittende innflytelse — for eksempel skadelig sladder, en trettekjær ånd eller en tendens til å tillegge andre gale motiver — er de raske til å gi nyttig veiledning. (Filipperne 2: 2, 3) De eldste er kanskje oppmerksom på at noen er overdrevent kritiske eller har det med å blande seg opp i andres saker. (1. Timoteus 5: 13; 1. Peter 4: 15) De prøver å hjelpe slike personer til å forstå at denne holdningen er i strid med det vi har lært av Gud, og at hver enkelt må «bære sin egen bør». (Galaterne 6: 5, 7; 1. Tessaloniker 4: 9—12) Ved hjelp av Bibelen forklarer de at Jehova overlater mange ting til den enkeltes samvittighet, så ingen av oss bør dømme andre i slike saker. (Matteus 7: 1, 2; Jakob 4: 10—12) Hvis vi skal tjene sammen i enhet, må det være en atmosfære av tillit og respekt i menigheten. Ved å gi bibelsk veiledning når det er nødvendig, kan Jehovas «gaver i form av mennesker» hjelpe oss til å bevare freden og enheten. — Romerne 14: 19.
Beskyttelse av hjorden
18, 19. a) Hvem beskytter Jehovas «gaver i form av mennesker» oss mot? b) Hvilken annen fare må sauene beskyttes mot, og hva gjør de eldste for å beskytte dem?
18 For det fjerde har Jehova gitt oss «gaver i form av mennesker» for å beskytte oss mot påvirkning «av enhver lærdoms vind ved menneskers knep, ved list når det gjelder å uttenke villfarelse». (Efeserne 4: 14) Det greske ordet for «knep» sies å bety «juks i terningspill» eller «dyktighet til å bruke terningene i terningspill». Minner ikke det oss om hvor listig de frafalne går fram? Ved hjelp av utspekulerte argumenter bruker de Bibelen i et forsøk på å lokke de sanne kristne bort fra sin tro. De eldste må være på vakt mot slike «undertrykkende ulver». — Apostlenes gjerninger 20: 29, 30.
19 Jehovas sauer må også beskyttes mot andre farer. Da David var hyrde, beskyttet han fryktløst sin fars hjord mot rovdyr. (1. Samuelsbok 17: 34—36) Også i dag kan det oppstå situasjoner der omsorgsfulle kristne hyrder må vise mot for å beskytte hjorden mot slike som kan mishandle eller undertrykke Jehovas sauer, særlig de mest sårbare av dem. De eldste er raske til å fjerne fra menigheten slike som synder med overlegg og bruker knep, bedrag og renkespill for å begå onde handlinger.b — 1. Korinter 5: 9—13; jevnfør Salme 101: 7.
20. Hvorfor kan vi føle oss trygge når vi er gjenstand for omsorg fra Jehovas «gaver i form av mennesker»?
20 Så takknemlige vi er for at vi har fått slike «gaver i form av mennesker»! På grunn av deres kjærlige omsorg kan vi føle oss trygge, for de bringer oss i den rette tilstand, bygger oss opp, hjelper oss til å bevare enheten og beskytter oss. Men hvordan skal de nevnte «gaver i form av mennesker» se på sin rolle i menigheten? Og hvordan kan vi vise at vi setter pris på dem? Disse spørsmålene blir drøftet i den neste artikkelen.
[Fotnoter]
a I den greske oversettelsen Septuaginta blir det verbet som er gjengitt med ’bringe i den rette tilstand’, også brukt i Salme 17[16]: 5, der den trofaste David ber om at hans skritt må holde seg til Jehovas spor.
b Se for eksempel «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for 15. mai 1980, sidene 31, 32, og artikkelen «La oss avsky det onde» i Vakttårnet for 1. januar 1997, sidene 26—29.
Husker du?
◻ Hvem er det som er «gaver i form av mennesker», og hvorfor har Gud gjennom Kristus gitt dem til menigheten?
◻ Hvordan oppfyller de eldste sin forpliktelse til å bringe hjorden i den rette tilstand?
◻ Hva kan de eldste gjøre for å bygge opp sine trosfeller?
◻ Hvordan kan de eldste bevare enheten i menigheten?
[Bilde på side 10]
Empati hjelper de eldste til å oppmuntre dem som er motløse
[Bilde på side 10]
Enhet blant de eldste fremmer enheten i menigheten