Jehova hører våre inntrengende rop om hjelp
DET var et presserende behov for hjelp. Det fremgikk tydelig av det sørgmodige ansiktsuttrykket til kongens munnskjenk. Da munnskjenken ble spurt om hva som var i veien, gav han uttrykk for sin sorg over at byen Jerusalem og dens murer lå i ruiner. Så fikk han spørsmålet: «Hva er det du ønsker?» «Da bad jeg til himmelens Gud,» skrev munnskjenken Nehemja senere. Det var et raskt, stille og inntrengende rop om Jehovas hjelp. Og hva ble resultatet? Jo, perserkongen Artaxerxes gav straks Nehemja tillatelse til å bygge Jerusalems murer opp igjen! — Nehemja 2: 1—6.
Ja, Gud hører inntrengende bønner som kommer fra dem som elsker ham. (Salme 65: 3) Hvis en prøvelse synes å være større enn hva du makter å bære, kan du derfor be slik salmisten David gjorde i Salme 70, da han umiddelbart hadde behov for guddommelig hjelp. Overskriften til denne salmen viser at den skal være «til påminning». Med små forandringer er den en gjentagelse av Salme 40: 14—18. Men hvordan kan den 70. salmen hjelpe oss som Jehovas folk?
Bønn om snarlig utfrielse
David begynner med den inntrengende bønnen: «Gud, kom og fri meg ut! [Jehova], skynd deg å hjelpe meg!» (Salme 70: 2) Når vi er i nød, kan vi be om at Gud raskt må komme oss til unnsetning. Jehova prøver oss ikke med det onde, og han vet «å utfri de gudfryktige av prøvelser». (2. Peter 2: 9; Jakob 1: 13, NW) Men hva hvis han tillater at en prøvelse fortsetter, kanskje fordi det skal lære oss noe? Da kan vi be ham om visdom til å takle prøvelsen. Hvis vi ber i tro, vil han gi oss visdom. (Jakob 1: 5—8) Gud gir oss også den styrke vi trenger for å utholde prøvelser. Han er for eksempel ’vår støtte på sykesengen’. — Salme 41: 2—4; Hebreerne 10: 36.
Vi har en medfødt tilbøyelighet til å synde, og vi blir stadig utsatt for fristelser og for Djevelens forsøk på å ødelegge vårt forhold til Jehova. På grunn av det bør vi hver dag be om Guds hjelp. (Salme 51: 3—7; Romerne 5: 12; 12: 12) Det er verdt å merke seg hva Jesus sa i sin mønsterbønn: «Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det [den, LB] onde.» (Matteus 6: 13) Ja, vi kan be Gud om at han ikke må la oss falle når vi fristes til å være ulydige mot ham, og at han må hindre Satan, «den onde», i å bedra oss. Men samtidig som vi roper om utfrielse, bør vi også ta skritt for å unngå situasjoner som unødvendig kan utsette oss for fristelser og for Satans snarer. — 2. Korinter 2: 11.
De som roper hånsord
Vi kan bli stilt på harde prøver når motstandere anklager oss for den tro vi legger for dagen. Hvis det skulle hende deg, kan du tenke over Davids ord: «La dem som står meg etter livet, bli til spott og spe! La dem som ønsker ulykke over meg, trekke seg tilbake med vanære. De som roper hånsord, skal bli til skamme og snu om.» (Salme 70: 3, 4) Davids fiender ønsket å se ham død; de ’stod ham etter livet’. I stedet for å prøve å hevne seg viste imidlertid David tro på at Gud ville gjøre dem til skamme. David bad om at hans fiender måtte bli til «spott og spe» — føle seg pinlig berørt og bli forvirret og frustrert i sitt forsøk på å gjennomføre sine onde planer. Ja, måtte de som forsøkte å skade ham, og som gledet seg over hans ulykke, bli brakt ut av fatning og vanæret.
Hvis vi skulle komme til å føle en slags skadefryd når en motstander blir rammet av ulykke, ville vi bli nødt til å avlegge regnskap overfor Jehova for vår synd. (Ordspråkene 17: 5; 24: 17, 18) Når motstandere anklager Gud og hans folk, kan vi imidlertid be om at Jehova for sitt hellige navns skyld må få dem til å ’trekke seg tilbake og bli vanæret’ for øynene på dem de søker ære hos. (Salme 106: 8) Hevnen hører Gud til, og han kan sørge for at både hans egne og våre motstandere blir vanæret og ydmyket. (5. Mosebok 32: 35) Nazilederen Adolf Hitler forsøkte for eksempel å utslette Jehovas vitner i Tyskland. Men han mislyktes fullstendig, for det er nå titusener av Jehovas vitner som forkynner budskapet om Riket i dette landet.
Det kan være at våre motstandere ønsker å latterliggjøre oss og roper hånsord. Siden de spotter Gud og hans folk, fortjener de å «bli til skamme og snu om». La oss, mens vi ber om dette, bevare vår ulastelighet og glede Jehovas hjerte, så han kan svare Satan og alle andre som håner ham. (Ordspråkene 27: 11) Vi bør aldri frykte våre hovmodige fiender, for «den som stoler på [Jehova], er trygg». (Ordspråkene 29: 25) Den stolte babylonerkongen Nebukadnesar, som holdt Guds folk i fangenskap, opplevde å bli vanæret og var nødt til å innrømme at ’himmelens konge kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd’. — Daniel 4: 37.
«Stor er Gud!»
Selv om motstandere kan skape vanskeligheter for oss, bør vi alltid prise Jehova sammen med våre medtroende. David ble ikke så overveldet av bekymringer at han forsømte å opphøye Gud. Han sa i stedet: «Men la alle som søker deg, fryde og glede seg i deg! La dem som elsker din frelse, alltid få si: ’Stor er Gud!’» (Salme 70: 5) Jehovas folk fortsetter å være lykkelige fordi de ’fryder og gleder seg’ i ham. Som hans innviede og døpte vitner erfarer de den store glede det gir å ha et fortrolig forhold til ham. (Salme 25: 14) Likevel kan det sies at de ydmykt søker Gud. Som kristne som holder Guds bud, fortsetter de hele tiden å søke ytterligere kunnskap om ham og hans Ord. — Forkynneren 3: 11; 12: 13, 14; Jesaja 54: 13.
Når Jehovas vitner kunngjør det gode budskap, sier de i virkeligheten alltid: «Stor er Gud!» De priser Jehova og har den største aktelse for ham, og de gleder seg over å lære sannhetssøkende mennesker om Gud og om hvordan de kan ære ham. Jehovas folk ’elsker hans frelse’; de er ikke lik verdslige mennesker som elsker sine lyster. (2. Timoteus 3: 1—5) De er klar over sin nedarvede syndige tilstand, og de er svært takknemlige for Jehova Guds kjærlige foranstaltning for frelse, som gjør det mulig å oppnå evig liv på grunnlag av det sonoffer han skaffet til veie gjennom sin kjære Sønn, Jesus Kristus. (Johannes 3: 16; Romerne 5: 8; 1. Johannes 2: 1, 2) Opphøyer du Gud, og viser du at du ’elsker hans frelse’ ved å utøve sann tilbedelse til hans pris? — Johannes 4: 23, 24.
Stol på din hjelper og redningsmann
Da David gav uttrykk for sine følelser i denne salmen, ønsket han så inderlig å få hjelp at han sa: «Jeg er hjelpeløs og fattig. Skynd deg til meg, Gud! Du er min hjelper og redningsmann, dryg ikke lenger, [Jehova]!» (Salme 70: 6) Når vi møter de prøvelser som de kristne utsettes for — slike prøvelser som forfølgelse, fristelser og angrep fra Satan — kan det virke som vi er ’fattige’. Selv om vi kanskje ikke lider mangel, kan det se ut som om vi er forsvarsløse når vi står overfor hensynsløse motstandere. Vi kan imidlertid stole på at Jehova både kan og vil redde sine trofaste tjenere. — Salme 9: 18—21.
Jehova er vår «hjelper og redningsmann» når vi har behov for det. Det kan være at våre egne ufullkommenheter har brakt oss i en vanskelig situasjon. Men hvis det er ’dumhet som har ført oss til fall’, bør vi ikke i vårt hjerte ’bli bitre på Jehova’. (Ordspråkene 19: 3) Han kan ikke klandres, og han er rede til å hjelpe oss hvis vi ber til ham i tro. (Salme 37: 5) Hva så hvis vi kjemper for å unngå å begå en synd? Da bør vi nevne dette konkrete problemet i våre bønner, og vi bør be om guddommelig hjelp til fortsatt å kunne følge en rettskaffen handlemåte. (Matteus 5: 6; Romerne 7: 21—25) Gud vil besvare våre inderlige bønner, og hvis vi lar oss lede av hans hellige ånd, vil vi gjøre fremskritt i åndelig henseende. — Salme 51: 19; Efeserne 4: 30.
Når vi er midt oppe i en vanskelig situasjon som utgjør en prøve på vår tro, føler vi kanskje at vi ikke greier å holde ut stort lenger. Siden vårt syndige kjød er skrøpelig, kan det være at vi lengter etter en snarlig utfrielse. (Markus 14: 38, EN) Vi ber kanskje derfor inntrengende: «Dryg ikke lenger, [Jehova]!» Hvis vi er bekymret for at det skal bli brakt vanære over Guds navn, blir vi kanskje særlig tilskyndt til å be slik profeten Daniel gjorde: «[Jehova], hør! [Jehova], tilgi! [Jehova], gi akt på vår bønn! Grip inn, dryg ikke — for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over . . . ditt folk.» (Daniel 9: 19) Vi kan ha tillit til at vår himmelske Far ikke vil dryge for lenge, for apostelen Paulus gav oss denne forsikringen: «La oss . . . med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.» — Hebreerne 4: 16.
Glem aldri at Jehova er din hjelper og redningsmann. Vi som er hans tjenere, vil ha gagn av å huske det og de tankene som kommer fram i bønnen i Salme 70. Noen ganger hender det at vi må be gjentatte ganger om noe som ligger oss sterkt på hjertet. (1. Tessaloniker 5: 17) Det virker kanskje som om det ikke finnes noen løsning på et spesielt problem; det ser ut som om vi er i et dilemma, og at det ikke er noen utvei. Men vår kjærlige himmelske Far vil gi oss styrke. Han vil ikke tillate at vi blir prøvd over evne. Vi må derfor aldri bli trette av å søke evighetens Konge og komme fram for hans trone i inderlig bønn. (1. Korinter 10: 13; Filipperne 4: 6, 7, 13; Åpenbaringen 15: 3, NW) Be i tro, og stol alltid på Jehova, for han hører våre inntrengende rop om hjelp.