Blir du forgiftet av verdens ånd?

DEN 12. september 1990 inntraff det en eksplosjon i en fabrikk i en by i Kasakhstan. Skadelig radioaktivitet ble sluppet ut i luften og utgjorde en trussel mot helsen til de 120 000 innbyggerne i byen. Mange av dem gikk gjennom gatene i protest mot den dødelige giften.

Men etter hvert som det kom fram mer informasjon, fant innbyggerne ut at de hadde levd i forgiftede omgivelser i flere tiår. I årene som var gått, var 100 000 tonn med radioaktivt avfall blitt dumpet på en åpen, ubeskyttet oppsamlingsplass. Selv om trusselen lå rett utenfor stuedøren, hadde ingen tatt den alvorlig. Hvorfor ikke?

Representanter for myndighetene hadde hver dag satt opp et oppslag på byens idrettsstadion som viste hvor høye strålingsdoser som var blitt målt. Dette gav inntrykk av at det overhodet ikke var noen fare. Målingene var nøyaktige, men de viste bare hvor mye gammastråling som var målt. Alfastrålingen, som kan være like dødelig, var ikke blitt målt. Mange mødre begynte å forstå hvorfor barna deres var så sykelige.

Vi kan også i åndelig forstand bli forgiftet av usynlig forurensning. Og i likhet med de stakkars menneskene i Kasakhstan er folk flest uvitende om denne livstruende faren. Bibelen beskriver denne forurensningen som «verdens ånd», som skriver seg fra ingen annen enn Satan Djevelen. (1. Korinter 2: 12) Guds motstander bruker på en ond måte denne ånd — eller framherskende holdning i verden — til å undergrave vår gudhengivenhet.

Hvordan kan denne verdens ånd tappe oss for vår åndelige styrke? Den kan det ved at den stimulerer øynenes begjær, og ved at den utnytter vår medfødte selviskhet. (Efeserne 2: 1—3; 1. Johannes 2: 16) Ved hjelp av eksempler skal vi nå se på tre forskjellige områder hvor en verdslig tenkemåte gradvis kan forgifte vår åndelighet.

Søk først Guds rike

Jesus kom med en inntrengende oppfordring til de kristne om ’å søke først Guds rike og hans rettferdighet’. (Matteus 6: 33) Verdens ånd kan imidlertid få oss til å legge for stor vekt på våre egne interesser og vår egen bekvemmelighet. Til å begynne med ligger faren ikke i at vi fullstendig forsømmer åndelige interesser, men i at vi ikke setter dem på førsteplassen i livet vårt. I likhet med menneskene i Kasakhstan kan vi komme til å overse faren på grunn av en falsk trygghetsfølelse. Det at vi har tjent trofast i mange år og verdsetter våre åndelige brødre og søstre, kan forlede oss til å tro at vi aldri kan komme til å forlate sannhetens vei. Det var trolig slik mange i menigheten i Efesos tenkte.

Jesus gav dem følgende veiledning omkring år 96: «Jeg har dette imot deg, at du har forlatt den kjærlighet du først hadde.» (Åpenbaringen 2: 4) Efeserne hadde tjent Jehova i lang tid og utholdt mange vanskeligheter. (Åpenbaringen 2: 2, 3) De var blitt opplært av trofaste eldste, deriblant apostelen Paulus. (Apostlenes gjerninger 20: 17—21, 27) Men i årenes løp hadde deres kjærlighet til Jehova kjølnet, og de gjorde ikke lenger åndelige framskritt. — Åpenbaringen 2: 5.

Noen av efeserne var sannsynligvis blitt påvirket av byens handelsvirksomhet og velstand. Dessverre har de materialistiske strømningene i dagens samfunn også fått noen kristne til å drive bort. Hvis vi er fast bestemt på å oppnå en høy levestandard, vil det uvegerlig avlede vår oppmerksomhet fra åndelige mål. — Jevnfør Matteus 6: 24.

Jesus advarte mot denne faren da han sa: «Øyet er legemets lampe. Hvis derfor ditt øye er klart, vil hele ditt legeme være lyst; men hvis ditt øye er ondt [misunnelig, NW, fotnoten], vil hele ditt legeme være mørkt.» (Matteus 6: 22, 23) Et «klart» øye er et øye som i åndelig forstand er fokusert, det er et øye som er rettet mot Guds rike. På den annen side er et «ondt», eller «misunnelig», øye et øye som er kortsynt. Det er bare i stand til å fokusere på den øyeblikkelige tilfredsstillelse av kjødelige begjær. Åndelige mål og framtidige belønninger ligger utenfor et slikt øyes synsfelt.

Jesus sa i verset foran: «Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» (Matteus 6: 21) Hvordan kan vi vite hvorvidt vårt hjerte er rettet mot åndelige eller mot materielle ting? Det som kanskje best viser det, er det vi snakker om, for ’av hjertets overflod taler munnen’. (Lukas 6: 45) Hvis vi hele tiden snakker om materielle ting eller verdslige prestasjoner, er det tydelig at vårt hjerte er delt, og at vårt åndelige syn er defekt.

En spansk søster som heter Carmen, kjempet med dette problemet.a Hun forteller: «Jeg ble oppdratt i sannheten, men da jeg var 18 år gammel, begynte jeg å drive min egen førskole. Tre år senere hadde jeg fire ansatte, virksomheten gikk strykende, og jeg gjorde gode penger. Det som nok gjorde meg mest tilfreds, var vissheten om at jeg var økonomisk uavhengig, og at jeg var ’vellykket’. For å være helt ærlig så var hjertet mitt i mitt verdslige arbeid — det var min største kjærlighet.

Jeg mente at jeg kunne fortsette å være et vitne selv om jeg viet mesteparten av tiden min til forretningsanliggender. Men jeg hadde også en nagende følelse av at jeg kunne gjøre mer for å tjene Jehova. To av vennene mine var pionerer, og det var deres gode eksempel som til slutt fikk meg til å sette Rikets interesser på førsteplassen. Den ene, Juliana, gikk i samme menighet som meg. Hun presset meg ikke til å begynne som pioner, men det hun snakket om, og den gleden som hun så tydelig erfarte i tjenesten, hjalp meg til igjen å tenke over mine egne åndelige verdier.

En tid senere var jeg på ferie i USA og bodde hos en pionersøster som heter Gloria. Hun var nettopp blitt enke og tok seg nå av sin fem år gamle datter og sin kreftsyke mor. Likevel var hun pioner. Hennes gode eksempel og inderlige verdsettelse av tjenesten rørte ved hjertet mitt. Etter å ha bodd hos henne i bare fire dager bestemte jeg meg for å gi Jehova det beste jeg har. Først begynte jeg som alminnelig pioner, og noen få år senere ble min mann og jeg innbudt til å tjene på Betel. Jeg sa farvel til virksomheten min — den var til hinder for min åndelige framgang — og nå føler jeg at livet mitt er vellykket i Jehovas øyne, og det er jo det som virkelig betyr noe.» — Lukas 14: 33.

Hvis vi i likhet med Carmen lærer å «forvisse [oss] om de viktigere ting», vil det hjelpe oss til å treffe forstandige avgjørelser i spørsmål som vedrører arbeid, utdanning, bolig og livsstil. (Filipperne 1: 10) Men forvisser vi oss om de viktigere ting også når det gjelder avkobling? Dette er et annet område hvor verdens ånd øver en enorm innflytelse.

Hold avkobling på sin rette plass

Verdens ånd utnytter til fulle menneskenes naturlige behov for hvile og avkobling. Ettersom folk flest ikke har noe virkelig håp for framtiden, er det forståelig at de ønsker å fylle livet sitt med underholdning og avkobling. (Jevnfør Jesaja 22: 13; 1. Korinter 15: 32.) Blir fritiden vår stadig viktigere for oss? Det kan i så fall tyde på at vårt syn på dette er i ferd med å bli formet av verdens tenkemåte.

Bibelen kommer med denne advarselen: «Den som elsker fornøyelser [underholdning, Lamsas oversettelse], blir en armodens mann.» (Ordspråkene 21: 17) Det er ikke galt å ha det moro. Men hvis vi får kjærlighet til det, eller hvis det blir det viktigste i livet for oss, vil det gå ut over vår åndelighet. Vår åndelige appetitt vil nødvendigvis bli redusert, og vi vil ha mindre tid til å forkynne det gode budskap.

Guds Ord råder oss derfor til å være «mentalt sett avkledd for handling, fullstendig selvbehersket». (1. Peter 1: 13, The New English Bible) Vi trenger selvbeherskelse, eller selvkontroll, for å kunne begrense vår fritid til et fornuftig nivå. Å være «avkledd» for handling betyr å være rede til åndelige aktiviteter, enten det er snakk om studium, møtedeltagelse eller felttjeneste.

Men hva med nødvendig hvile? Bør vi ha skyldfølelse når vi tar oss fri for å koble av? Slett ikke. Det er nødvendig å hvile, spesielt i dagens stressede samfunn. Men som innviede kristne kan vi ikke tillate at avkobling blir det viktigste i tilværelsen vår. For mye avkobling kan sløve oss, slik at vi utfører mindre og mindre meningsfylt virksomhet. Det kan dempe vår følelse av at det haster, og det kan også gjøre oss mer selvopptatte. Så hvordan kan vi ha et likevektig syn på hvile?

Bibelen anbefaler at vi heller tar en «håndfull hvile» enn at vi sliter oss helt ut — spesielt hvis det er snakk om unødvendig verdslig arbeid. (Forkynneren 4: 6) Selv om hvile hjelper oss til å komme til krefter fysisk sett, er kilden til åndelig styrke Guds virksomme kraft. (Jesaja 40: 29—31) Vi får av hans hellige ånd når vi er opptatt med kristne gjøremål. Personlig studium gir næring til hjertet og fremmer rette ønsker hos oss. Møtedeltagelse øker vår verdsettelse av Skaperen. Når vi deltar i den kristne tjeneste, får vi medfølelse med andre. (1. Korinter 9: 22, 23) Paulus uttrykte det på en realistisk måte da han sa: «Det ytre menneske er utsatt for slitasje, men hver dag mottar det indre menneske ny styrke.» — 2. Korinter 4: 16, Phillips’ oversettelse.

Ileana, som har seks barn og en ikke-troende mann, lever et svært travelt liv. Hun har forpliktelser overfor sin egen familie og flere andre slektninger, noe som gjør at hun alltid er travelt opptatt. Ikke desto mindre er hun et bemerkelsesverdig godt eksempel når det gjelder forkynnelse og møteforberedelse. Hvordan håndterer hun så mange gjøremål?

«Møter og felttjeneste hjelper meg virkelig til å ta hånd om mine andre forpliktelser,» sier Ileana. «Når jeg har vært ute i forkynnelsen, har jeg for eksempel mye å tenke over mens jeg gjør husarbeidet. Jeg synger ofte mens jeg holder på med det. Men hvis jeg på den annen side har gått glipp av et møte eller ikke har fått gjort så mye i felttjenesten, blir husarbeidet et slit.»

Hvilken kontrast er ikke dette til den altfor store vekt det ofte legges på avkobling.

Åndelig skjønnhet gleder Jehova

Vi lever i en verden hvor folk i stadig større grad er opptatt av sitt utseende. De bruker store summer på behandlinger som skal forbedre deres utseende eller redusere virkningen av aldringsprosessen. Behandlingene kan bestå i hårtransplantasjoner og hårfarging, brystimplantasjoner og kosmetisk kirurgi. Millioner av mennesker går til sentre for vektreduksjon, trener i helsestudioer og i aerobicgrupper eller kjøper seg treningsvideoer og bøker om slanking. Verden vil ha oss til å tro at nøkkelen til lykke ligger i vårt fysiske utseende, at vår «image» er det som virkelig betyr noe.

En undersøkelse som ble foretatt i USA og gjengitt i tidsskriftet Newsweek, viste at 90 prosent av hvite amerikanske tenåringer var «misfornøyd med kroppen sin». Den fortvilte jakten på idealfiguren kan påvirke vår åndelighet. Dora var et ungt Jehovas vitne som var flau over sitt utseende fordi hun var en del overvektig. Hun forteller: «Når jeg gikk i butikker, var det vanskelig å finne passende klær i min størrelse. Det virket som om smarte klær bare var laget for slanke tenåringer. Men enda verre var det når noen kom med nedsettende bemerkninger om vekten min. Det gjorde meg virkelig oppbrakt, spesielt når de kom fra mine åndelige brødre og søstre.

Som følge av dette ble jeg mer og mer opptatt av utseendet mitt, og det i en slik grad at de åndelige verdier begynte å komme i annen rekke i livet mitt. Det var som om lykken var avhengig av livvidden min. Det har gått flere år siden den gang, og nå som jeg er blitt mer moden som kvinne og som kristen, ser jeg annerledes på tingene. Selv om jeg fremdeles bryr meg om hvordan jeg tar meg ut, innser jeg nå at det er den åndelige skjønnhet som er viktigst, og det er den som gir meg størst tilfredshet. Da jeg forstod dette, ble jeg i stand til å sette Rikets interesser på den rette plass.»

Sara var en trofast kvinne i gammel tid som hadde et slikt likevektig syn. Selv om Bibelen omtaler hennes fysiske skjønnhet da hun var over 60 år gammel, framhever den først og fremst hennes gode egenskaper — hjertets skjulte menneske. (1. Mosebok 12: 11; 1. Peter 3: 4—6) Hun la for dagen en mild og vennlig ånd og underordnet seg under sin mann og adlød ham. Sara var ikke overdrevent opptatt av hvordan andre betraktet henne. Selv om hun var vant til velstand, var hun villig til å bo i telt i mer enn 60 år. Hun støttet sin mann ydmykt og uselvisk. Hun var en troens kvinne. Det var det som gjorde henne til en virkelig vakker kvinne. — Ordspråkene 31: 30; Hebreerne 11: 11.

Som kristne er vi interessert i å oppnå større åndelig skjønnhet, en skjønnhet som vil tilta og vare hvis den blir framelsket regelmessig. (Kolosserne 1: 9, 10) Vi kan forbedre vårt åndelige utseende på to grunnleggende områder.

Vi vil bli stadig vakrere i Jehovas øyne når vi deltar i vår livreddende tjeneste. (Jesaja 52: 7; 2. Korinter 3: 18 til 4: 2) Og etter hvert som vi lærer å legge kristne egenskaper for dagen, vil vår skjønnhet tre klarere fram. Det finnes mange muligheter til å forbedre vår åndelige skjønnhet: «Ha . . . inderlig hengivenhet for hverandre. Ta ledelsen i å vise hverandre ære. . . . Vær glødende i ånden. . . . Følg gjestfrihetens vei. . . . Gled dere med dem som gleder seg; gråt med dem som gråter. . . . Gjengjeld ikke noen ondt med ondt. . . . hold fred med alle mennesker.» (Romerne 12: 10—18) Når vi framelsker slike holdninger, vil vi bli elsket både av Gud og av våre medmennesker, og det vil gjøre våre stygge nedarvede syndige tilbøyeligheter mindre fremtredende. — Galaterne 5: 22, 23; 2. Peter 1: 5—8.

Vi kan bekjempe verdens ånd

Verdens giftige ånd kan på mange snikende måter svekke vår ulastelighet. Den kan gjøre oss misfornøyd med det vi har, og få oss til ivrig å sette våre egne behov og interesser foran det som Gud sier er det viktigste. Eller den kan få oss til å tenke menneskers tanker i stedet for Guds tanker og legge for stor vekt på avkobling eller på vårt ytre. — Jevnfør Matteus 16: 21—23.

Satan er fast bestemt på å ødelegge vår åndelighet, og verdens ånd er et av hans viktigste våpen. Husk at Djevelen kan skifte taktikk. Han kan være alt fra en brølende løve til en forsiktig slange. (1. Mosebok 3: 1; 1. Peter 5: 8) Noen ganger prøver verden å beseire en kristen ved brutal forfølgelse, men oftere prøver den å forgifte ham langsomt. Paulus var mest bekymret for den sistnevnte faren. Han skrev: «Jeg er redd for at liksom slangen forledet Eva ved sin list, skal deres sinn på en eller annen måte bli fordervet og vendt bort fra den oppriktighet og den renhet som Kristus har krav på.» — 2. Korinter 11: 3.

For å kunne beskytte oss mot Slangens list trenger vi å identifisere den propaganda som «er av verden», og så bestemt avvise den. (1. Johannes 2: 16) Vi må aldri bli lurt til å tro at verdens måte å tenke på, er harmløs. Forgiftningen av luften i Satans ordning har nådd et alarmerende høyt nivå. — Efeserne 2: 2.

Når vi vet hva som er en verdslig tankegang, kan vi bekjempe den ved å fylle vårt sinn og hjerte med Jehovas rene lære. La oss si som kong David: «Gjør meg kjent med dine veier, Jehova; lær meg dine stier. Få meg til å vandre i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud.» — Salme 25: 4, 5.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

Det å strebe etter å oppnå en høy levestandard kan avlede vår oppmerksomhet fra åndelige mål