Jag alltid etter kjærlig godhet

«Den som jager etter rett og troskap [kjærlig godhet, NW], finner liv og rettferd og ære.» — ORDSPRÅKENE 21: 21.

1. Hvorfor kan vi vente at de som lar seg lede av Guds ånd, viser godhet?

JEHOVA er god og medfølende. Han er «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn [kjærlig godhet, NW] og sannhet!» (2. Mosebok 34: 6, 7) Det er derfor forståelig at hans hellige ånds frukt innbefatter kjærlighet og godhet. — Galaterne 5: 22, 23.

2. Hvilke eksempler skal vi se på nå?

² De som lar seg lede av Jehovas hellige ånd, hans virksomme kraft, legger for dagen dens frukt godhet. De viser kjærlig godhet i sitt forhold til andre. Ja, de følger apostelen Paulus’ eksempel ved å vise seg som Guds tjenere ’med godhet’ og på andre måter. (2. Korinter 6: 3—10) Deres vennlige, medfølende og overbærende ånd er i harmoni med Jehovas personlighet. Han er «rik på kjærlig godhet», og hans Ord inneholder mange eksempler på mennesker som har vist godhet. (Salme 86: 15, NW; Efeserne 4: 32) Hva kan vi lære av noen av disse?

Godhet får oss til å være uselviske og gjestfrie

3. Hvordan var Abraham et godt eksempel når det gjelder å vise godhet, og hvilken oppmuntring gir Paulus i denne forbindelse?

³ Patriarken Abraham (Abram) — «Guds venn» og ’far til alle som har troen’ — var et godt eksempel når det gjelder å vise godhet. (Jakob 2: 23; Romerne 4: 11) Han og hans familie, deriblant nevøen Lot, forlot den kaldeiske byen Ur og gikk inn i Kanaan på Guds befaling. Selv om Abraham var eldre enn Lot og familiens overhode, viste han godhet og uselviskhet ved å la Lot velge de beste beitemarkene, mens han selv tok det som ble igjen. (1. Mosebok 13: 5—18) En lignende godhet kan få oss til å la andre få fordeler på vår bekostning. En slik uselvisk godhet er i samsvar med apostelen Paulus’ veiledning: «Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.» Paulus selv ’forsøkte å være alle til lags. Han søkte ikke sitt eget beste, men alle de andres, så de kunne bli frelst’. — 1. Korinter 10: 24, 33.

4. Hvordan ble Abraham og Sara belønnet for at de viste kjærlig godhet i form av gjestfrihet?

⁴ Noen ganger gir godheten seg utslag i oppriktig gjestfrihet. Abraham og Sara var gjestfrie mot tre fremmede som en dag kom forbi. Abraham overtalte dem til å bli hos dem en tid, og han og Sara skyndte seg å gjøre i stand et fint måltid til dem. Disse fremmede viste seg å være Jehovas engler. En av dem kom med løftet om at Sara, som var gammel og barnløs, skulle få en sønn. (1. Mosebok 18: 1—15) Ja, deres godhet og gjestfrihet gav stor lønn!

5. På hvilken måte viste Gaius godhet, og hvordan kan vi gjøre noe lignende?

⁵ Én måte som alle kristne kan vise godhet på, er å være gjestfrie. (Romerne 12: 13; 1. Timoteus 3: 1, 2) Jehovas tjenere er derfor gjestfrie mot reisende tilsynsmenn. Dette minner oss om den godhet Gaius viste. Han var en kristen i det første århundre som var ’trofast i alt han gjorde for brødrene, de som til og med var fremmede’. Han tok gjestfritt imot brødre som kom på besøk. (3. Johannes 5—8) Vanligvis kjenner vi dem vi kan være gjestfrie mot. Kanskje vi legger merke til en åndelig søster som er nedslått. Kanskje mannen hennes er ikke-troende eller til og med en som er utstøtt. Her har vi fin anledning til å vise godhet ved å invitere henne hjem til oss en gang iblant, så hun kan glede seg over et åndelig fellesskap og et måltid sammen med familien vår. Vi trenger ikke å stelle i stand et festmåltid. Familien vår vil helt sikkert finne glede i å vise en slik søster godhet. (Jevnfør Ordspråkene 15: 17.) Og hun vil uten tvil gi uttrykk for at hun setter pris på dette, enten muntlig eller ved å skrive noen ord som takk.

6. Hvordan viste Lydia godhet, og hvorfor er det viktig å vise verdsettelse av gode gjerninger?

⁶ Etter at den gudfryktige kvinnen Lydia var blitt døpt, bad hun Paulus og hans medarbeidere: «Kom og bo i mitt hjem, så sant dere mener at jeg tror på Herren.» Lukas sa at «hun nødde oss til det». De satte utvilsomt pris på Lydias godhet. (Apostlenes gjerninger 16: 14, 15, 40) Men det å unnlate å vise verdsettelse kan få triste følger. En 80 år gammel søster som ikke var så sprek og ikke hadde så mye å rutte med, viste godhet da hun gjorde seg møye for å gjøre i stand et måltid til noen gjester. Hun ble spesielt skuffet da en av gjestene, en ung mann, ikke engang sa fra at han ikke kunne komme. Ved en annen anledning var det to søstre som ikke kom til et måltid som en ung kvinne hadde tilberedt spesielt med tanke på dem. «Jeg var knust,» sa hun, «for ingen av dem hadde glemt det. . . . Jeg ville ha foretrukket å høre at de hadde glemt middagen, men isteden var det ingen av søstrene som var såpass omtenksomme eller kjærlige at de ringte meg.» Ville åndens frukt godhet motivere deg til å vise verdsettelse og omtenksomhet under lignende omstendigheter?

Godhet får oss til å være omtenksomme

7. Hvilket poeng angående godhet illustreres ved de bestrebelser som ble gjort for å etterkomme Jakobs ønsker om sin begravelse?

⁷ Godhet bør få oss til å ta hensyn til andre og andres ønsker, så sant de ikke er i strid med rette prinsipper. Vi kan nevne et eksempel. Jakob (Israel) bad sin sønn Josef om å vise kjærlig godhet mot ham ved ikke å gravlegge ham i Egypt. Det betydde at Jakobs lik måtte fraktes ganske langt, men det fortelles at Josef og de andre sønnene til Jakob likevel «førte ham til Kanaan og gravla ham i hulen på Makpela-marken, øst for Mamre, det jordstykket Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron som gravsted til odel og eie». (1. Mosebok 47: 29; 49: 29—31; 50: 12, 13) Bør vi ikke i harmoni med dette eksemplet vise kjærlig godhet ved å rette oss etter et kristent familiemedlems ønsker når det gjelder begravelse, så sant disse ønskene ikke er i strid med Bibelen?

8. Hva lærer vi av Rahabs tilfelle om det å gjengjelde godhet?

⁸ Når andre viser oss kjærlig godhet, bør vi ikke da gi uttrykk for at vi setter pris på det, eller gjøre gjengjeld på en eller annen måte? Naturligvis bør vi det. Skjøgen Rahab viste godhet ved å skjule de israelittiske speiderne. Israelittene viste derfor kjærlig godhet ved å bevare henne og alle som hørte henne til, da de viet byen Jeriko til ødeleggelse. (Josva 2: 1—21; 6: 20—23) Dette er et fint eksempel som viser at vi bør gjengjelde godhet ved selv å vise omtenksomhet og godhet.

9. Hvorfor er det passende å be noen om å vise oss kjærlig godhet?

⁹ Det er også passende å be noen vise oss kjærlig godhet. Det gjorde Jonatan, sønn av Israels første konge, kong Saul. Jonatan bad den yngre David, sin nære venn, om å vise ham og hans ætt kjærlig godhet. (1. Samuelsbok 20: 14, 15; 2. Samuelsbok 9: 3—7) David husket dette da han tok hevn for gibeonittene, som Saul hadde begått urett mot. David husket at han og Jonatan hadde «sverget hverandre en ed ved [Jehova]», og viste kjærlig godhet ved å spare livet til Jonatans sønn Mefibosjet. (2. Samuelsbok 21: 7, 8) Lar vi også vårt «ja være ja»? (Jakob 5: 12) Og hvis vi er eldste i menigheten, er vi da medfølende når trosfeller trenger å bli vist kjærlig godhet?

Godhet styrker båndene mellom oss

10. Hvordan ble Rut velsignet for sin kjærlige godhet?

¹⁰ Kjærlig godhet styrker familiebåndene og fremmer lykken. Det viser tilfellet med moabittkvinnen Rut. Hun arbeidet hardt på åkeren til den eldre mannen Boas i nærheten av Betlehem, hvor hun sanket aks for å skaffe mat til seg selv og sin nødstilte svigermor, No’omi, som var enke. (Rut 2: 14—18) Boas sa senere til Rut: «Du har vist enda større trofasthet [gitt bedre uttrykk for din kjærlige godhet, NW] nå enn før, siden du ikke har gått etter de unge menn, verken de fattige eller de rike.» (Rut 3: 10) «Før» viste Rut kjærlig godhet overfor No’omi. «Nå» viste hun kjærlig godhet ved å være villig til å gifte seg med den eldre mannen Boas for å skaffe sin avdøde mann og den eldre No’omi etterkommere. Ved Boas ble Rut mor til Davids bestefar Obed. Og Gud gav henne «fullt vederlag» ved at hun ble en av Jesu Kristi aner. (Rut 2: 12; 4: 13—17; Matteus 1: 3—6; Lukas 3: 23, 31—33) Ja, Ruts kjærlige godhet medførte store velsignelser for henne og familien hennes. Også i dag kan det føre til velsignelser, lykke og sterkere familiebånd når hjemmet er preget av gudsfrykt og kjærlig godhet.

11. Hvilken virkning hadde Filemons godhet?

¹¹ Godhet styrker båndene i Jehovas folks menigheter. Den kristne mannen Filemon var kjent for å vise sine trosfeller kjærlig godhet. Paulus sa til ham: «Jeg takker alltid Gud når jeg nevner deg i mine bønner. For jeg hører om den kjærlighet du har til alle de hellige og om din tro på Herren Jesus. . . . Det har vært til stor glede og oppmuntring for meg å høre om din kjærlighet, kjære bror, og de hellige har kjent seg styrket [de helliges inderlige hengivenhet er blitt styrket ved deg, NW].» (Filemon 4—7) Bibelen sier ikke noe om hvordan de helliges inderlige hengivenhet ble styrket ved Filemon. Men han må ha vist kjærlig godhet overfor de salvede på forskjellige måter som viste seg å styrke dem, og dette styrket utvilsomt også båndene mellom dem. Noe lignende er tilfellet når de kristne viser kjærlig godhet i vår tid.

12. Hva førte Onesiforos’ godhet til?

¹² Den godhet som Onesiforos viste, hadde også god virkning. «Må Herren forbarme seg over familien til Onesiforos, for han har mange ganger gitt meg nytt mot, og han skammet seg ikke over mine lenker. Da han kom til Roma, lette han iherdig etter meg til han fant meg. Må Herren la ham få barmhjertighet hos Herren på dommens dag! Den tjenesten han utførte i Efesos, kjenner du best til selv.» (2. Timoteus 1: 16—18) Hvis vi anstrenger oss for å vise våre trosfeller kjærlig godhet, er vi lykkelige og styrker broderhengivenhetens bånd i den kristne menighet.

13, 14. Hvordan var menigheten i Filippi et godt eksempel, og hvordan reagerte Paulus på den godhet den viste?

¹³ Når alle i menigheten viser hverandre kjærlig godhet, styrker det båndet mellom dem. Et slikt nært bånd var det mellom Paulus og menigheten i byen Filippi. Én grunn til at han skrev brevet til filipperne, var nettopp å gi uttrykk for takknemlighet for deres godhet og materielle hjelp. Han skrev: «Dere i Filippi vet at i den første tiden jeg forkynte evangeliet og hadde forlatt Makedonia, var dere den eneste menighet som førte regnskap med meg over gitt og mottatt. Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere meg både én og to ganger det jeg trengte. . . . alt er mottatt, nå har jeg overflod. Ja, jeg har mer enn nok, når jeg nå har fått det dere sendte med Epafroditus. Det var som en duft av et offer som Gud gjerne tar imot, og som er til hans behag.» — Filipperne 4: 15—18.

¹⁴ Det er ikke noe rart at Paulus tok de gode filipperne med i sine bønner! Han sa: «Jeg takker alltid min Gud hver gang jeg nevner dere i enhver av mine påkallelser for dere alle, idet jeg frambærer min påkallelse med glede, på grunn av det bidrag dere har ytet til det gode budskap fra den første dag inntil dette øyeblikk.» (Filipperne 1: 3—5, NW) En slik kjærlig og gavmild støtte av forkynnelsen av Riket gjør aldri en menighet fattig. Etter at filipperne i sin godhet hadde gjort det de kunne i denne forbindelse, forsikret Paulus dem: «Så skal min Gud, han som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger.» (Filipperne 4: 19) Ja, Gud gjengjelder godhet og gavmildhet. Hans Ord sier: «Dere vet at enhver skal få lønn av Herren for det gode han gjør.» — Efeserne 6: 8.

Når kvinner viser godhet

15, 16. a) Hvordan ble Dorkas’ godhet husket, og hva var det som skjedde da hun døde? b) Hvordan gjør godhjertete kristne kvinner i vår tid mye godt?

¹⁵ Disippelen Dorkas (Tabita) i Jaffa fikk mye igjen for å vise kjærlig godhet. «Hun gjorde mye godt og tok seg av de fattige», og da hun ’ble syk og døde’, sendte disiplene bud på Peter, som var i Lod. Da Peter kom, «førte de ham ovenpå, der alle enkene samlet seg gråtende rundt ham. De viste fram skjortene og kappene Dorkas hadde sydd mens hun ennå var blant dem». Se det hele for deg: Sørgmodige, gråtende enker forteller apostelen hvor god Dorkas har vært, og viser ham disse plaggene som vitner om hennes kjærlighet og godhet. Peter sender alle ut, kneler ned og ber. Så snur han seg mot den døde. Han sier: «Tabita, reis deg!» Og se! ’Hun åpner øynene, ser på Peter og setter seg opp. Han rekker henne hånden og hjelper henne opp. Så kaller han de hellige og enkene inn og viser henne fram for dem lys levende.’ (Apostlenes gjerninger 9: 36—41) For en velsignelse fra Gud!

¹⁶ Dette er den første oppstandelsen vi leser om som ble utført av en av Jesu Kristi apostler. Og de omstendigheter som førte til dette storslagne miraklet, hadde sin årsak i godhet. Hvem kan si om Dorkas ville ha blitt oppreist til liv igjen hvis hun ikke hadde gjort mye godt og tatt seg av de fattige — hvis hun ikke hadde vært rik på kjærlig godhet? I tillegg til at Dorkas og disse enkene ble velsignet, var dette miraklet, det at hun ble oppreist, også et vitnesbyrd til Guds ære. Ja, «dette ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren». (Apostlenes gjerninger 9: 42) Godhjertete kristne kvinner i vår tid gjør også mye godt. Kanskje de syr klær til noen av sine trosfeller, tilbereder måltider til de gamle blant oss eller er gjestfrie mot andre. (1. Timoteus 5: 9, 10) For et vitnesbyrd dette er for utenforstående! Og så glad vi er for at gudhengivenhet og kjærlig godhet motiverer denne ’store skaren av kvinner til å komme med gledesbud’ ved å forkynne det gode budskap til ære for vår Gud, Jehova! — Salme 68: 12.

Fortsett å jage etter kjærlig godhet

17. Hva står det i Ordspråkene 21: 21, og hvordan gjelder disse ordene gudfryktige personer?

¹⁷ Alle som ønsker å oppnå Guds gunst, må jage etter kjærlig godhet. «Den som jager etter rett og troskap [kjærlig godhet, NW], finner liv og rettferd og ære,» sier et ordspråk. (Ordspråkene 21: 21) En som er gudfryktig, jager ivrig etter Guds rettferdighet og lar seg alltid lede av hans normer. (Matteus 6: 33) Han viser hele tiden lojal kjærlighet, kjærlig godhet, overfor andre i materiell henseende, men spesielt i åndelig henseende. Han finner derfor rett og rettferdighet, for Jehovas ånd hjelper ham til å leve på en rettskaffen måte. Ja, han er ’kledd i rettferd’, akkurat som den gudfryktige Job var. (Job 29: 14) En slik person søker ikke sin egen ære. (Ordspråkene 25: 27, NW) Han får den ære Jehova lar ham få, kanskje i form av respekt fra medmennesker som Gud ansporer til å være gode mot ham på grunn av hans egen kjærlige godhet overfor dem. De som lojalt gjør Guds vilje, vil dessuten finne livet — ikke bare for noen få år, men for bestandig.

18. Hvorfor bør vi jage etter kjærlig godhet?

¹⁸ Måtte derfor alle som elsker Jehova Gud, fortsette å jage etter kjærlig godhet. Denne egenskapen gjør at Gud og andre har oss kjær. Den fremmer gjestfrihet og får oss til å være omtenksomme. Godhet styrker båndene i familien og i den kristne menighet. Kvinner som viser kjærlig godhet, blir satt pris på og høyt aktet. Og alle som jager etter denne enestående egenskapen, bringer ære til kjærlighetens og godhetens Gud, Jehova.

Hva svarer du?

◻ Hvordan var Abraham et godt eksempel når det gjelder å vise godhet?

◻ Hva lærer vi av Rahabs tilfelle om det å gjengjelde godhet?

◻ Hvordan viste menigheten i Filippi godhet?

◻ Hvordan gjør godhjertete kristne kvinner mye godt i vår tid?

◻ Hvorfor bør vi jage etter kjærlig godhet?