SIKKERHET, STILLE SIKKERHET

Å stille sikkerhet vil si å stille en garanti for at man vil oppfylle en forpliktelse, å innestå for noen eller å være garantist for noen. Salmisten anmodet Jehova om å «innestå for» ham, å beskytte ham mot bedragere. – Sl 119: 122.

Den alminnelige framgangsmåten når man skulle stille sikkerhet for noen, holdt seg uforandret i mange hundre år. Patriarken Job henviste til den da han sa: «Jeg ber deg, sett et pant for meg hos deg selv! Hvem skulle ellers gi meg sitt håndslag som pant?» (Job 17: 3) Ordspråkene 17: 18 gir nyttig informasjon om den framgangsmåten man fulgte: «En mann som mangler hjerte, gir håndslag, idet han stiller full sikkerhet for sin neste.» En person stilte tydeligvis sikkerhet for en annen når han i vitners nærvær slo eller trykte kreditorens hånd og lovte å påta seg debitorens forpliktelser hvis vedkommende skulle unnlate å betale. I Østen var et slikt håndslag ensbetydende med at en handel eller en avtale var beseglet. (Ord 11: 21) Det var tydeligvis på denne måten Jehu stadfestet Jehonadabs bekreftende svar på spørsmålet: «Er ditt hjerte rettskaffent overfor meg, slik som mitt hjerte er overfor ditt hjerte?», for han sa til Jehonadab: «Hvis det er det, så gi meg din hånd.» – 2Kg 10: 15.

Juda benyttet en annen framgangsmåte da han gav Tamar sin seglring, snor og stav som sikkerhet for at han skulle sende henne en geitekilling som betaling for seksuell omgang. (1Mo 38: 17–20) Ruben tilbød seg å stille sikkerhet for Benjamin da han foreslo å ta ham med seg til Egypt. Han sa til Jakob: «Mine egne to sønner kan du slå i hjel hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg.» Jakob avslo dette. Senere stilte Juda seg selv som sikkerhet for Benjamin: «Jeg skal selv innestå for ham. Av min hånd kan du kreve straffen for ham.» Da det så ut til at Benjamin kom til å bli slave i Egypt, var Juda rede til å bli slave i stedet for ham, fordi han hadde påtatt seg å innestå for gutten. Dette dannet det juridiske grunnlaget for hans anmodning til Josef: «For din slave påtok seg å innestå for gutten så lenge han er borte fra sin far . . . Derfor ber jeg deg nå: La din tjener bli igjen i stedet for gutten som slave for min herre.» – 1Mo 42: 37, 38; 43: 8, 9; 44: 32, 33.

Hvordan en debitor kunne stille sikkerhet overfor en kreditor, var nøye regulert i Moseloven. Etter hvert som handelsvirksomheten økte i Israel, ble det stadig vanligere å stille sikkerhet i forretningsanliggender. Ordspråkene advarte om at det var farlig og tåpelig å gjøre dette, særlig hvis man dermed satte viktige livsfornødenheter eller selve livsgrunnlaget på spill. – Ord 6: 1–5; 11: 15; 22: 26, 27; se PANT.