Dere foreldre — hvordan kan dere skape et godt hjem?
«Ved visdom blir huset bygd, ved innsikt blir grunnvollen lagt.» — ORDSPRÅKENE 24: 3.
1. Nevn én ting som er nødvendig for at en familie skal være sterk.
I EN undersøkelse ble over 550 personer som har spesialisert seg på å hjelpe familier, spurt om hvilke trekk de oftest fant hos sterke familier. Det første de nevnte, var at familiemedlemmene snakket med hverandre og hørte på hverandre. Dolores Curran, som stod bak undersøkelsen, forklarte hvorfor: «Det er det som gjør det lettere å vise omsorg, å gi, å dele og å komme med forsikringer. Hvis vi ikke hører nøye etter og ikke gir av oss selv, kan vi ikke kjenne hverandre. Vi lever da i en husstand som romkamerater som reagerer negativt på hverandres behov istedenfor positivt.» Ja, god kommunikasjon er livsnerven i en sterk familie.
2, 3. a) Hvilket problem finnes selv i enkelte kristne hjem? b) Hva kan hjelpe en familie til å bli sterk, slik det fremgår av Ordspråkene 24: 3, 4? c) Hvilke spørsmål trenger å bli besvart?
2 Men mangel på nærhet kan få tragiske følger. Et av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer i Afrika ble for eksempel spurt om hvorfor enkelte kristne ungdommer sluttet å følge Bibelens moralnormer. Svaret var at «den største svakheten vedrørende hele problemet» var at «foreldrene ikke var gode tilhørere og ikke var i stand til å resonnere med barna. Mange foreldre har ikke et virkelig fortrolig forhold til barna sine». Dette er naturligvis bare én side av problemet, selv om det er en viktig faktor. Det er av størst betydning at de unge, akkurat som alle andre, viser lydighet og gudhengivenhet. (Romerne 14: 12; 1. Timoteus 6: 6, NW) Tenk også over det som står i Ordspråkene 24: 3, 4: «Ved visdom blir huset bygd, ved innsikt blir grunnvollen lagt. Med godt skjønn [kunnskap, EN] blir rommene fylt av alle slags kostbare, fine ting.»
3 Men hvordan kan dere anvende visdom, innsikt og kunnskap for å oppnå den følelsesmessige fortrolighet som trengs, spesielt når barna er i tenårene? Hvordan kan dere forhindre at dere uforvarende ødelegger mulighetene for god kommunikasjon? (Jevnfør Ordspråkene 14: 1, 12.) Og hva kan dere framfor alt gjøre for at familien skal være fast forankret i den sanne tilbedelse? Siden det er så mye som krever deres tid og oppmerksomhet, lurer dere kanskje på hvor dere skal begynne. Den første egenskapen, visdom, kan hjelpe dere til å finne ut hva dere bør prioritere.
Prioriter fornuftig
4. Hva bør en kristen familie sette på førsteplassen?
4 «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom,» skrev salmisten. (Salme 111: 10, EN) Det er av avgjørende betydning at dere selv har en sunn frykt for å mishage Gud, og at dere setter tilbedelsen av ham på førsteplassen. En mor forklarte hvordan hun og mannen hennes hadde klart å oppdra de to sønnene sine til å tjene Jehova: «Vi fylte livet med sannheten — vi var på alle stevnene, forberedte oss til og overvar møtene og gikk alltid regelmessig på feltet.» Mannen hennes tilføyde: «Sannheten er ikke en del av vårt liv, den er vårt liv. Alt annet dreier seg om den.» Setter dere også tilbedelsen av Jehova på førsteplassen hjemme hos dere?
5. Hvorfor må kristne foreldre sørge for likevekt?
5 Når dere tar del i felttjenesten som en familie, blir dere nærere knyttet til hverandre, men barnas spesielle behov krever også en del av dere i følelsesmessig henseende og en del av den tiden dere har for dere selv. Dere må derfor passe på at det er likevekt mellom hvor mye tid dere skal bruke til forkynnelsesarbeidet og oppgaver i menigheten, og hvor mye tid dere skal bruke til å ta dere av ’deres nærmeste’ i åndelig, følelsesmessig og materiell henseende. Dere ’må først lære å vise deres gudsfrykt i deres egen familie’. (1. Timoteus 5: 4, 8) For særlig å hjelpe fedre til å få den nødvendige likevekt mellom familieforpliktelser og tjenesteplikter, stod det i Vakttårnet for 1. februar 1960: «Vi [må] tillegge vår families interesser den rette vekt. Jehova Gud vil selvfølgelig ikke vente at en mann skal bruke all sin tid til menighetens virksomhet, til å hjelpe sine brødre og andre mennesker til å bli frelst, men ikke sin egen familie. Det er en manns første plikt å ha omsorg for sin hustru og sin familie.»
6. Hvilken fare må foreldre unngå, og hvordan kan de gjøre det?
6 Dere tar ikke nødvendigvis denne plikten alvorlig ved å være mange timer sammen med barna, men ved å utnytte den tiden dere er sammen med dem, fullt ut. Noen foreldre er dessverre blitt så opptatt av å ta seg av saker som har med menigheten å gjøre, en utfordrende jobb eller materielle ting at de tenker på dette selv når de er sammen med barna. Ofte ser de ikke behovet for å prioritere annerledes før det har skjedd en tragedie i familien. «Visdommen ovenfra er . . . rimelig, rede til å lyde.» (Jakob 3: 17, NW) Slik himmelsk visdom vil hjelpe dere til å fordele deres tid og følelsesmessige engasjement riktig, slik at dere adlyder alle Jehovas bud.
Ris og irettesettelse gir visdom
7. Hvordan kan Ordspråkene 29: 15 anvendes på en virkningsfull måte?
7 Når dere er fast bestemt på at rette prinsipper skal følges, samtidig med at dere er vennlige, viser dere barna at dere bryr dere om dem. Når foreldre tillater for mye, kan det føre til at de unge blir usikre, og til at de begår forbrytelser. «Ris og refsing [irettesettelse, NW] gir visdom.» (Ordspråkene 29: 15; 22: 15) For at dette virkelig skal være tilfellet, må foreldrene også være kjærlige. Tukt som blir gitt uten ordentlig grunn eller under et følelsesutbrudd, kan ta motet fra et barn. «Dere fedre skal ikke behandle barna slik at de blir forbitret og mister motet.» (Kolosserne 3: 21) Det tuktende «ris» innbefatter behørig straff, men hvis foreldrene stiller urimelige krav, er for kritiske og ydmyker barnet, misbruker de dette ’riset’ og ødelegger kanskje barnets selvtillit og den tillit det har til foreldrene. Kanskje barnet «mister motet».
8. Forklar hvorfor «irettesettelse» innebærer mer enn tukt.
8 Men både ris og irettesettelse er nødvendig. Irettesettelse krever mer enn tukt; det innebærer å komme med fakta for å overbevise en annen.a Det hebraiske ordet som er gjengitt med irettesettelse (NW), er også gjengitt med ’motargument’. (Salme 38: 15, NW) Å irettesette betyr altså egentlig å være villig til og i stand til å komme med fakta, slik at barnet kan forstå hvorfor dere reagerer og handler som dere gjør. Selskapet Vakttårnets publikasjoner inneholder artikler og kapitler — hvorav noen er skrevet først og fremst med tanke på de unge — som kan hjelpe dere til å gi barnet gode grunner til at en bestemt handlemåte er gal. Gjør dere bruk av dette stoffet fullt ut?
Innsikt fremkaller empati
9. Hva er innsikt, og hvorfor er det viktig å ha det?
9 Innsikt er også av vesentlig betydning for god kommunikasjon. Det opprinnelige hebraiske ordet er avledet av et rotord som betyr å «skjelne mellom», «å skille». Når en har en slik innsikt eller skjelneevne, undersøker en hvordan forholdene er under overflaten. Denne egenskapen er derfor beslektet med forståelse, empati og medfølelse. — 1. Peter 3: 8.
10. Hvordan ble det ved en anledning i bibelsk tid avverget fiendskap fordi man undersøkte hvordan forholdene var under overflaten?
10 Et bibelsk eksempel som viser verdien av innsikt, har vi i Josva 22: 9—34. Rubens stamme, Gads stamme og halvparten av Manasses stamme, som hadde fått land øst for Jordan, bygde et stort alter på sin side av elven. De andre stammene, som betraktet dette som frafall og syntes det virket som om de med overlegg brøt Guds lov, forberedte seg på å straffe dem. (3. Mosebok 17: 8, 9) Før de gikk til handling, sendte de av sted en delegasjon som skulle snakke med de to og en halv stammene. (Ordspråkene 13: 10, NW) Under samtalen kom det fram at disse stammene ikke hadde bygd alteret for å bære fram offer på det, men fordi det var én ting de var bekymret for. Siden Jordan skilte dem fra de andre stammene, var de svært bekymret for at deres etterkommere kanskje kom til å bli avskåret fra tilbedelsen av Jehova. Alteret skulle hele tiden minne dem om, være et «vitne» om, at de også var Guds folk. Saken tok nå en helt ny vending. Det ble kastet nytt lys over noe som tilsynelatende var en dristig synd. Fordi disse andre stammene ikke var ’bråsinte’, kunne de finne ut hvordan situasjonen egentlig var, og dette skapte forståelse. — Ordspråkene 14: 29.
11. Hva gjorde en far for å løse et problem?
11 Når det oppstår et problem i forbindelse med barnet deres, prøver dere da å få innsikt i problemet? En av sønnene til et kristent ektepar var en tid ’sint på alt og alle’ når han kom hjem fra skolen. «Han ville ikke si hvorfor han var så sint,» fortalte faren. «Først trodde jeg at han bare var opprørsk, men så merket jeg at han ble rolig da jeg spurte ham om hvordan det gikk på skolen. Vi snakket lenge sammen, og jeg fant ut at fordi han var liten for alderen, ble han mobbet av de andre elevene på skolen. Etter at jeg hadde forsikret ham om at jeg forstod hvor vanskelig dette var for ham, gav jeg ham noen praktiske forslag som kunne hjelpe ham.» Guttens humør bedret seg raskt.
12. Hvorfor er tenårene en vanskelig tid for de fleste ungdommer, og hva trenger foreldre å gjøre?
12 Ville dere ha vært like tålmodige med deres barn? De unge, særlig tenåringer, kan bli svært påvirket av slike ting som skolen, utseende, seksuelle lyster og popularitet. «Av alle faser i et menneskes utvikling er det tenåringsalderen som er vanskeligst,» stod det i bladet Adolescence. «Tenåringene, som er selvkritiske og uerfarne, føler at de ikke strekker til i en verden som er konkurransepreget og ufølsom. De er ikke i stand til å godta ydmykelser og mislykkede bestrebelser, og derfor reagerer de ved å bli svært sinte og bekymret.» Slike plagsomme følelser kan virke inn på et barns oppførsel. (Jevnfør Forkynneren 7: 7a, NW.) Bare hvis dere har god kommunikasjon med barnet, kan dere forstå hva problemet egentlig består i, og være i stand til å finne den beste måten å hjelpe på.
13. a) Nevn noe som kan forhindre god kommunikasjon. b) Hvorfor må foreldre alltid anvende Ordspråkene 20: 5? Nevn et eksempel.
13 Mange unge har vanskelig for å uttrykke sine bekymringer i ord. Når dere foreldre ser at barnet deres begynner å åpne seg, bør dere derfor unngå tankeløse bemerkninger som stikker, for eksempel: ’Er det alt? Jeg trodde det var noe viktig.’ ’Problemet med deg er at . . .’ ’Hvordan kunne du gjøre dette mot meg?’ ’Hva hadde du ventet deg? Du er jo bare et barn.’ (Ordspråkene 12: 18) Noen ganger er det nødvendig å gå i dybden for å finne ut hva slags problem en ungdom strir med, særlig hvis det er et problem som er knyttet til følelser. «En forstandig mann» eller kvinne vil alltid prøve å ’dra opp’ slike følelser. (Ordspråkene 20: 5, EN) Et kristent ektepar merket at datteren deres trakk seg unna når familien gjorde ting sammen. Foreldrene prøvde å finne ut hvorfor, men forgjeves. De gav imidlertid ikke opp. «En dag satte jeg meg på sengen sammen med henne, la armen rundt henne og spurte igjen om hva som var i veien,» fortalte moren. «Med tårer i øynene fortalte hun at hun følte at vi og andre ikke likte å være sammen med henne, så hun holdt seg unna så mye hun kunne. Min første innskytelse var å si: ’Det er jo helt latterlig’, men jeg tok meg i det og hørte på mens ordene rant ut av henne.» Foreldrene forsikret henne om at de var veldig glad i henne, og deretter la de vekt på å få henne til å føle seg hjemme i familien. Hun overvant problemet og er nå en glad heltidsforkynner.
14. Hvorfor er det ikke nok at familiemedlemmene er nær knyttet til hverandre i følelsesmessig henseende?
14 Å sørge for at familien er godt sammensveist, er viktig. Også en del verdslige familier har klart dette. Men det er noe annet å sørge for at familien er åndeligsinnet, og at den holder seg nær til Jehova og er forent rundt hans Ord. For å oppnå dette kreves det mer enn at foreldrene er nær knyttet til barna i følelsesmessig henseende.
Kunnskap som gir styrke
15. Hva slags kunnskap er absolutt nødvendig, og hvorfor?
15 «Med godt skjønn [kunnskap, EN] blir rommene fylt av alle slags kostbare, fine ting.» (Ordspråkene 24: 4) Disse kostbare tingene er ikke materiell rikdom, men innbefatter åndelig trygghet, selvoppofrende kjærlighet, gudsfrykt og tro som er basert på kunnskap om Gud. Disse tingene gir et rikt familieliv. (Ordspråkene 2: 5; 15: 16, 17; 1. Peter 1: 7) Denne kunnskapen vil gi barn en slik indre styrke at de kan motstå Satans taktikk, også hans slue fremgangsmåter, for i Ordspråkene 24: 5 står det: «Den vise mann har styrke, den kyndige øker sin makt.» Men dere må innprente dem denne kunnskapen, slik at den når deres hjerte. — 5. Mosebok 6: 6, 7; 1. Johannes 2: 14.
16. a) Hva er nødvendig for at kunnskapen om Gud skal nå barnas hjerte? b) Hva er nødvendig for at barna virkelig skal ha gagn av studiet?
16 Noe av det som er til størst hjelp for dere når dere skal innprente barna Guds Ord, er å lede et regelmessig familiestudium som oppmuntrer dem til å gjøre sannheten til sin egen. «Familiestudiet setter barna i den rette sinnsstemning, slik at de er mottagelige for rettledning,» sier en far til fire. Han tilføyer: «Når du begynner å irettesette barn, har du automatisk tilhørere som er negativt innstilt. Men når du kan drøfte spørsmål med dem når de ikke er negativt innstilt, for eksempel på familiestudiet, er det større sjanse for at det du vil ha fram, trenger inn.» Men for at barna virkelig skal ha gagn av studiet, må dere følge apostelen Paulus’ eksempel. Han skrev: «Jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere del i en Åndens gave for å styrke dere.» (Romerne 1: 11) En som får en gave, setter særlig pris på den hvis det er noe han kan bruke, og hvis den er av virkelig verdi for ham. Trekk derfor fram punkter som berører barnas liv, fra det stoffet dere studerer.
17. a) Hva kan bidra til at et familiestudium blir både interessant og lærerikt? b) Har du flere forslag?
17 Foreldrene bør også forvisse seg om at alle i familien vet når studiet skal holdes, og hva de skal studere. Noen bruker visuelle hjelpemidler, for eksempel kart og plansjer, for å gjøre stoffet mer interessant. Andre foreldre serverer forfriskninger før eller etter. Etter studiet kan de snakke om dagens eller ukens problemer. (Se rammen for flere forslag.) Hold framfor alt bibelstudiet regelmessig! Mange foreldre må gjøre seg store anstrengelser for å gi barna mat og et sted å bo; men det er enda viktigere å gi dem «den uforfalskede melk som hører til ordet, slik at [barna] gjennom den kan vokse til frelse». — 1. Peter 2: 2, NW; Johannes 17: 3.
18. Hvordan kan man bli hjulpet til å skape et godt hjem?
18 Det kreves dyktighet og tid for at familien skal bli sterk åndelig sett. Vær fast bestemt på at det skal være god kommunikasjon i familien, slik at dere kan ha et nært forhold til barna deres i følelsesmessig henseende. La ikke noe hindre dere i å bruke den tid som trengs for å styrke familien ved hjelp av visdom, innsikt og kunnskap. Be for og sammen med barna og vit at det bare er Jehova som kan sørge for at deres anstrengelser i så henseende gir gode resultater. — Salme 127: 1.
[Fotnote]
a Ifølge oppslagsverket The Hebrew and English Lexicon av John Parkhurst er det ordet som er gjengitt med irettesettelse, avledet av et verb som betyr ’å vise tydelig, vise ved hjelp av fakta, å forklare, vise ved hjelp av tydelige eller overbevisende grunner eller argumenter’. Old Testament Word Studies av William Wilson sier at det samme verbet betyr «å bevise».
Husker du?
◻ Hvordan blir et hjem styrket ved hjelp av visdom, og hva kan hjelpe barn til å bli vise?
◻ Hvorfor kan innsikt bidra til at det blir god kommunikasjon i familien?
◻ Hvorfor er kunnskap om Gud av vesentlig betydning?
◻ Hva kan gjøres for at et familiestudium skal bli interessant og lærerikt?
[Ramme på side 24]
ET EFFEKTIVT FAMILIESTUDIUM
Hvordan bør et studium ledes?
La det herske en avslappet, men respektfull atmosfære. La ikke studiet foregå mekanisk, for høytidelig. Still tilleggsspørsmål og bruk illustrasjoner. Gjør stoffet enklere når nødvendig. Bruk helst ikke denne stunden til å skjenne på barna. Hvis et av barna trenger å bli irettesatt, kan det kanskje skje under fire øyne.
Hva bør dere studere?
Velg studiemateriale etter familiens behov. Vær fleksibel. Kanskje dere kan forberede dere til Vakttårn-studiet. Eller kanskje det er spesielle spørsmål som trenger å bli drøftet, for eksempel problemer som de unge møter på skolen, spørsmål i forbindelse med fast følge, fritidsaktiviteter og umoral. Bruk publikasjoner som tar opp dette. Dere kan dele opp studiet slik at dere får drøftet forskjellige emner.
Når bør studiet holdes, og hvor lenge?
Familiens overhode kan avgjøre dette etter å ha snakket med de andre i familien. Må ta hensyn til barnas alder og konsentrasjonsevne. Ønsker kanskje å ha korte studier flere ganger i uken hvis barna er små. Noen har hatt slike samvær ved middagsbordet like etter at de har spist. Det som er viktigst, er ikke samværets varighet, men kvalitet.
Hvordan kan dere nå barnas hjerte?
Oppfordre dem til å svare med egne ord. Still taktfullt spørsmål som får fram hva de egentlig synes. Dere kan spørre: «Hva synes barna på skolen om dette? Synes du det er noe i det?» Eller: «Hvordan ville du forklare en klassekamerat hvorfor vi ikke begår utukt? Synes du dette virkelig er til ditt beste? Hvorfor?» Pass på at dere ikke reagerer for sterkt når barna svarer på slike spørsmål, så de vil føle seg fri til å gi ærlige svar. La alle få tid til å snakke, slik at dere kan forvisse dere om at de forstår viktige poeng riktig.