Hvordan takler du uoverensstemmelser?

HVER dag har vi å gjøre med mennesker med forskjellig personlighet. Dette er noe som ofte gir oss glede og får oss til å se tingene i et nytt perspektiv. Men noen ganger gir det seg også utslag i uoverensstemmelser. Noen av dem kan være alvorlige, mens andre bare er som små skrammer i hverdagen. Uansett hva slags uoverensstemmelser det dreier seg om, har den måten vi takler dem på, innvirkning på oss mentalt, følelsesmessig og åndelig.

Når vi gjør det som står i vår makt for å løse uoverensstemmelser på en god måte, vil det bidra til at vi kan ha et sunnere liv og stå i et fredeligere forhold til andre. Et gammelt ordspråk sier: «Et rolig hjerte er legemets liv.» — Ordspråkene 14: 30.

Som en sterk kontrast til dette står den opplagte sannhet som Bibelen kommer med: «Som en gjennombrutt by uten mur er den mann som ikke kan legge bånd på sin ånd.» (Ordspråkene 25: 28) Hvem av oss ønsker vel å gi rom for upassende tanker som kan få oss til å begå urette handlinger — handlinger som kan skade oss selv og andre? Det er nettopp det et ukontrollert sinne kan få oss til å gjøre. I Bergprekenen rådde Jesus oss til å granske vår innstilling, som kan virke inn på hvordan vi takler eventuelle uoverensstemmelser vi måtte ha med andre. (Matteus 7: 3—5) Istedenfor å være kritiske overfor andre bør vi tenke over hvordan vi kan utvikle og bevare vennskapet med personer med ulike oppfatninger og forskjellig bakgrunn.

Vår holdning

Et første skritt på veien til å løse en innbilt eller virkelig uoverensstemmelse er å erkjenne at vi er lett mottagelige for gale tanker og holdninger. Bibelen minner oss om at vi alle synder og ’ikke når opp til Guds herlighet’. (Romerne 3: 23) Dessuten kan det være at skjelneevne får oss til å innse at det ikke er den andre personen som er skyld i uoverensstemmelsen. La oss i den forbindelse ta for oss det som Jona opplevde.

Jona hadde på Jehovas befaling dratt til Ninive for å forkynne om Guds forestående dom over byens innbyggere. Det førte til det gode resultatet at hele byen angret og viste tro på den sanne Gud. (Jona 3: 5—10) Jehova følte at den angrende holdning de viste, gjorde at de fortjente å bli tilgitt, så han sparte dem. «Men dette mishaget i høy grad Jona, og han ble opptent av vrede.» (Jona 4: 1) Jonas reaksjon på Jehovas barmhjertighet var overraskende. Hvorfor skulle Jona være sint på Jehova? Det var tydelig at Jona var altfor opptatt av sine egne følelser og tenkte at han hadde tapt ansikt i samfunnet. Han verdsatte ikke Jehovas barmhjertighet. Jehova gjorde i sin godhet bruk av anskuelsesundervisning, noe som hjalp Jona til å forandre sin holdning og innse hvor stor verdi Guds barmhjertighet har. (Jona 4: 7—11) Det er klart at det var Jona og ikke Jehova som trengte å forandre holdning.

Kan det være at vi også noen ganger trenger å forandre vår holdning til noe? Apostelen Paulus formaner oss: «Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» (Romerne 12: 10) Hva mente han med det? I én forstand oppmuntrer han oss til å være rimelige og behandle andre kristne med dyp respekt og verdighet. Det innebærer at vi må innse at hver enkelt har rett til å treffe et fritt valg. Paulus gir oss denne påminnelsen: «Hver enkelt skal bære sin egen bør.» (Galaterne 6: 5) Før uoverensstemmelser får gjøre skade, vil det derfor være klokt å tenke over om det er vår holdning som trenger å bli korrigert. Vi må gjøre oss iherdige anstrengelser for å gjenspeile Jehovas tanker og bevare freden med andre som virkelig elsker Gud. — Jesaja 55: 8, 9.

Hvordan vi bør gå fram

Tenk deg to små barn som begge har tatt tak i den samme leken og drar hardere og hardere for å få ha den for seg selv. De kommer kanskje med sinte ord, og dragkampen fortsetter helt til den ene av dem til slutt slipper taket eller noen andre griper inn.

Beretningen i 1. Mosebok forteller at Abraham fikk høre at det hadde oppstått en trette mellom dem som gjette hans buskap, og dem som gjette hans nevø Lots buskap. Abraham tok initiativet til å kontakte Lot og sa: «Jeg ber deg, la det ikke fortsette å være trette mellom meg og deg og mellom mine gjetere og dine gjetere; vi menn er jo brødre.» Abraham var fast bestemt på at han ikke skulle la noen som helst konflikt få ødelegge forholdet deres. Til hvilken pris? Han var villig til å avstå fra sin rett som den eldste til å velge først; han var innstilt på å gi avkall på noe. Han lot Lot få velge hvor han ønsket å ta med seg sin husstand og hjord. Lot valgte seg så det grønnkledde området ved Sodoma og Gomorra. Abraham og Lot skilte lag i fred. — 1. Mosebok 13: 5—12.

Er vi innstilt på å handle i den samme ånd som Abraham for å bevare et fredelig forhold til andre? Denne bibelske hendelsen utgjør et utmerket eksempel for oss når vi skal takle uoverensstemmelser. Abraham bad inntrengende: «La det ikke fortsette å være trette.» Abrahams oppriktige ønske var å komme fram til en fredelig løsning. En slik oppfordring til å bevare et fredelig forhold ville sikkert bidra til å unngå eventuelle misforståelser. Deretter avsluttet Abraham med å si: «Vi menn er jo brødre.» Hvorfor gi avkall på et slikt dyrebart forhold på grunn av personlige meninger eller stolthet? Abraham fokuserte hele tiden klart på det som var av betydning. Han gjorde det med selvrespekt og ære, samtidig som han tok hensyn til sin nevøs verdighet.

Det kan oppstå situasjoner som krever at noen utenforstående griper inn for å løse en uoverensstemmelse. Men hvor mye bedre vil det ikke være om en sak kan løses privat! Jesus oppmuntrer oss til å ta initiativet til å slutte fred med vår bror og om nødvendig be om unnskyldning.a (Matteus 5: 23, 24) Det krever ydmykhet, men Peter skrev: «Dere skal alle binde opp om dere med ydmykhet overfor hverandre, for Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet.» (1. Peter 5: 5) Den måten vi behandler våre trosfeller på, har direkte innvirkning på vårt forhold til Gud. — 1. Johannes 4: 20.

I den kristne menighet kan det være at vi må gi avkall på noe vi har rett til, for å bevare freden. Mange av dem som nå kommer sammen med Jehovas vitner, er kommet inn i Guds familie av sanne tilbedere i løpet av de siste fem årene. Dette gleder vårt hjerte! Den måten vi oppfører oss på, har absolutt innvirkning på disse og andre i menigheten. Dette er en god grunn til at vi bør tenke nøye over vårt valg av arbeid, underholdning, hobbyer og sosiale aktiviteter. Vi bør ta hensyn til hvordan andre kan oppfatte oss. Kan noe av det vi sier eller gjør, bli misforstått og dermed være årsak til at andre tar anstøt?

Apostelen Paulus gir oss denne påminnelsen: «Alt er tillatt, men ikke alt er gagnlig. Alt er tillatt, men ikke alt bygger opp. La enhver fortsette å søke, ikke sitt eget beste, men den andres.» (1. Korinter 10: 23, 24) Som kristne er vi oppriktig interessert i å bygge opp kjærligheten og enheten i det kristne brorskap. — Salme 133: 1; Johannes 13: 34, 35.

Legende ord

Ord kan ha en svært god virkning. «Liflige ord er en vokskake med honning, søte for sjelen og en legedom for knoklene.» (Ordspråkene 16: 24) Beretningen om hvordan Gideon avverget en mulig konflikt med efraimittene, understreker sannheten i dette ordspråket.

Gideon, som var sterkt involvert i å kjempe mot Midjan, henvendte seg til Efraims stamme og bad om hjelp. Men etter at slaget var over, vendte efraimittene seg mot Gideon og klaget bittert over at han ikke hadde tilkalt dem fra begynnelsen av kampen. Beretningen forteller at «de prøvde intenst å yppe strid med ham». Gideon svarte dem: «Hva har nå jeg gjort sammenlignet med dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers druehøst? Det var i deres hånd Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Se’eb, og hva har jeg vært i stand til å gjøre sammenlignet med dere?» (Dommerne 8: 1—3) Ved sine velvalgte, beroligende ord avverget Gideon det som kunne blitt en katastrofal stammekrig. De som tilhørte Efraims stamme, kan ha hatt det problem at de var selvgode eller stolte. Men det hindret ikke Gideon i å gjøre det han kunne for å bidra til en fredelig løsning. Kan vi gjøre det samme?

Sinne kan velle opp i andre og føre til at de blir uvennlige overfor oss. Vi bør erkjenne at de har disse følelsene, og bestrebe oss på å forstå deres syn. Kan det være at vi på noen måte har bidratt til deres følelser? Hvis det er tilfellet, hvorfor ikke da innrømme at vi har en del av skylden, og gi uttrykk for at vi er lei for at vi bidrog til problemet? Noen velvalgte ord kan gjenopprette et ødelagt forhold. (Jakob 3: 4) Noen som er oppbrakt, trenger kanskje bare å høre oss komme med en beroligende uttalelse. Bibelen sier at «hvor det ikke er noen ved, slokner ilden». (Ordspråkene 26: 20) Ja, omhyggelig utvalgte ord som blir uttalt i den rette ånd, kan ’stille voldsom harme’ og vise seg å ha en legende virkning. — Ordspråkene 15: 1.

Apostelen Paulus kommer med dette rådet: «Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere.» (Romerne 12: 18) Det er sant at vi ikke har herredømme over andres følelser, men vi kan gjøre vårt for å fremme fred. Istedenfor å la oss styre av våre egne eller andres ufullkomne tilbøyeligheter kan vi nå gå inn for å anvende velfunderte bibelske prinsipper. Hvis vi takler uoverensstemmelser i samsvar med Jehovas veiledning, vil det føre til at vi oppnår evig fred og lykke. — Jesaja 48: 17.

[Fotnote]

[Bilde på side 24]

Insisterer vi på at tingene skal gjøres på vår måte?

[Bilde på side 25]

Abraham viste ved sitt eksempel hvordan vi kan takle uoverensstemmelser