Sjette kapittel
Hjelp tenåringen til å trives
1, 2. Hvilke utfordringer og hvilke gleder kan tenårene føre med seg?
Å HA en tenåring i huset er noe helt annet enn å ha en femåring eller en tiåring. Med tenårene følger egne utfordringer og problemer, men også gleder og hyggelige opplevelser. Vi har mange eksempler fra Bibelen som viser at unge mennesker kan være ansvarsbevisste og stå i et godt forhold til Jehova. Vi kan nevne Josef, David, Josjia og Timoteus. (1. Mosebok 37: 2—11; 1. Samuelsbok 16: 11—13; 2. Kongebok 22: 3—7; Apostlenes gjerninger 16: 1, 2) Mange tenåringer i vår tid er også gode eksempler. Du kjenner sikkert noen av dem.
2 For noen er imidlertid tenårene turbulente år. Tenåringer gjennomgår store humørsvingninger. Ofte ønsker de å være mer uavhengige og irriterer seg over at foreldrene setter grenser for dem. Men de er fremdeles temmelig uerfarne og trenger kjærlig, tålmodig hjelp fra foreldrene. Ja, tenårene kan være spennende, men også forvirrende — både for foreldre og for tenåringer. Hvordan kan de unge få hjelp i disse årene?
3. På hvilken måte kan foreldre gi sine barn i tenårene en fin mulighet i livet?
3 Foreldre som følger Bibelens veiledning, gir sine barn de beste muligheter til å komme seg helskinnet gjennom de vanskelige ungdomsårene og bli ansvarsbevisste voksne. I alle land og til alle tider har foreldre og tenåringer som har fulgt Bibelens prinsipper i fellesskap, oppnådd gode resultater. — Salme 119: 1.
ÅPENHJERTIG KOMMUNIKASJON
4. Hvorfor er det spesielt viktig å ha fortrolige samtaler med barna når de er kommet opp i tenårene?
4 Bibelen sier: «Planer blir gjort til intet der hvor det ikke er fortrolig samtale.» (Ordspråkene 15: 22) Hvis det var nødvendig å ha fortrolige samtaler da barna var mindre, er det enda mer nødvendig å ha det etter at de er kommet opp i tenårene — en tid da de unge som oftest er mindre hjemme og mer sammen med skolekamerater og andre venner. Hvis barn og foreldre ikke har fortrolige samtaler — ærlig og åpenhjertig kommunikasjon — kan tenåringene bli som fremmede i sitt eget hjem. Hva kan en så gjøre for å holde kommunikasjonslinjene åpne?
5. Hvordan blir tenåringer oppmuntret til å se på det å snakke med foreldrene sine?
5 Både tenåringene og foreldrene må gjøre sitt. Det kan naturligvis være at tenåringene synes det er vanskeligere å snakke med foreldrene nå enn da de var yngre. Men husk at «når det ikke er kyndig ledelse, faller folket; men det er frelse når det er mange rådgivere». (Ordspråkene 11: 14) Disse ordene gjelder alle, både unge og gamle. Tenåringer som erkjenner dette, forstår at de fremdeles trenger «kyndig ledelse», ettersom de må ta stilling til langt mer kompliserte spørsmål enn før. De bør innse at deres troende foreldre er vel kvalifisert til å gi dem råd, for de har langt større livserfaring og har i en årrekke vist dem kjærlig omsorg. Forstandige tenåringer avviser derfor ikke foreldrene sine.
6. Hvilken holdning vil kloke og kjærlige foreldre ha til det å snakke med sine tenåringer?
6 For at det skal være åpenhjertig kommunikasjon i familien, må foreldrene gjøre sitt ytterste for å være tilgjengelige når tenåringen føler behov for å prate. Hvis du er en far eller mor, så sørg for at kommunikasjonslinjene i hvert fall er åpne fra din side. Det er kanskje ikke så lett. Bibelen sier at det er «en tid til å tie og en tid til å tale». (Forkynneren 3: 7) Når din tenåring føler at det er tid til å tale, er det kanskje din tid til å tie. Det kan være at du hadde bestemt deg for å studere, slappe av eller gjøre et eller annet i huset akkurat da. Men hvis tenåringen vil snakke med deg, så prøv å forandre planene dine og hør på ham. Hvis du ikke gjør det, kommer han kanskje ikke til å forsøke igjen. Husk Jesu eksempel. En gang Jesus hadde bestemt seg for å ta seg tid til å slappe litt av, strømmet folk til fordi de ville høre ham. Da lot han være å hvile og begynte å undervise dem. (Markus 6: 30—34) De fleste tenåringer er klar over at foreldrene lever et travelt liv, men de trenger å få forsikring om at de er der når de trenger dem. Vær tilgjengelig, og vær forståelsesfull.
7. Hva må foreldre unngå?
7 Forsøk å huske hvordan det var den gang du var tenåring, og bevar din humoristiske sans! Foreldre må like å være sammen med barna sine. Hva gjør foreldrene i fritiden? Hvis de alltid skal gjøre noe for seg selv, uten å ta med familien, legger tenåringene raskt merke til det. Hvis ungdommer får følelsen av at skolekameratene bryr seg mer om dem enn foreldrene gjør, vil det oppstå problemer.
HVA DERE BØR SNAKKE OM
8. Hvordan kan barna bli innprentet verdsettelse av ærlighet, hardt arbeid og rett oppførsel?
8 Hvis foreldrene ikke allerede har innprentet barna verdsettelse av ærlighet og hardt arbeid, bør de for all del gjøre det når barna har kommet opp i tenårene. (1. Tessaloniker 4: 11; 2. Tessaloniker 3: 10) De må også forvisse seg om at barna i sitt hjerte tror at det er viktig å leve et moralsk og rent liv. (Ordspråkene 20: 11) På disse områdene kan foreldrene kommunisere mye ved sitt eksempel. Ikke-troende ektemenn kan jo «bli vunnet uten et ord ved sine hustruers livsførsel»; på samme måte kan tenåringer lære rette prinsipper ved å se hvordan foreldrene oppfører seg. (1. Peter 3: 1) Gode eksempler er imidlertid aldri nok. Barna blir også utsatt for mange dårlige eksempler og en flom av fristende propaganda utenfor hjemmet. Omsorgsfulle foreldre trenger derfor å vite hva tenåringene mener om det de ser og hører, og for å få vite det må de føre meningsfylte samtaler med dem. — Ordspråkene 20: 5.
9, 10. Hvorfor er det viktig at foreldrene snakker med barna om sex, og hvordan kan de gjøre det?
9 Dette gjelder særlig seksuelle spørsmål. Synes dere foreldre at det er pinlig å snakke med barna deres om sex? Selv om dere synes det, bør dere likevel gjøre det, for barna vil helt sikkert få høre om emnet av noen. Hvem vet hva slags forvrengte opplysninger de vil få, hvis de ikke får høre om det fra dere? Jehova viker ikke tilbake for å drøfte spørsmål av seksuell karakter i Bibelen, og dere foreldre bør heller ikke unngå slike spørsmål. — Ordspråkene 4: 1—4; 5: 1—21.
10 Vi kan være glad for at Bibelen inneholder klar veiledning med hensyn til kjønnslivet, og Selskapet Vakttårnet har utgitt mye nyttig informasjon som viser at denne veiledningen også er aktuell i vår moderne verden. Hvorfor ikke gjøre bruk av denne hjelpen? Boken De unge spør — tilfredsstillende svar har et hovedavsnitt som heter «Sex og moral». Hvorfor ikke gjennomgå det sammen med din sønn eller datter? Du kan komme til å bli gledelig overrasket over hva det fører til.
11. Hva er det mest virkningsfulle foreldre kan gjøre for å lære barna å tjene Jehova?
11 Hva er det aller viktigste emnet foreldre og barn bør snakke sammen om? Apostelen Paulus viste det da han sa: «Fortsett å oppdra [barna] i Jehovas tukt og formaning.» (Efeserne 6: 4) Barna trenger å fortsette å lære om Jehova. Det er særlig viktig at de lærer å elske ham, og de bør ønske å tjene ham. Også når det gjelder dette, kan foreldrene lære dem mye ved sitt eksempel. Når de unge ser at foreldrene elsker Gud ’av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av hele sitt sinn’, og at det frambringer gode frukter i foreldrenes liv, er det sannsynlig at de vil følge foreldrenes eksempel. (Matteus 22: 37) Og når de unge ser at foreldrene har et fornuftig syn på materielle ting og setter Guds rike på førsteplassen, vil det hjelpe dem til å få den samme holdningen. — Forkynneren 7: 12; Matteus 6: 31—33.
12, 13. Hva bør en ha klart for seg for at familiestudiet skal bli vellykket?
12 Et ukentlig familiestudium av Bibelen gir foreldrene en ypperlig anledning til å snakke med de unge om åndelige verdier. (Salme 119: 33, 34; Ordspråkene 4: 20—23) Det er av største betydning at familien har et slikt studium regelmessig. (Salme 1: 1—3) Foreldre og barn må være innforstått med at andre ting må planlegges i forhold til familiestudiet, og ikke omvendt. Det er dessuten viktig å ha den rette holdning hvis familiestudiet skal gi de ønskede resultater. En far sa: «Hemmeligheten er at den som leder studiet, sørger for at det er en avslappet, men likevel respektfull atmosfære under familiestudiet — det skal være uformelt, men ikke tøysete. Det er ikke alltid lett å finne den rette balanse, og ofte vil det være nødvendig å korrigere de unges holdninger. Hvis det er et par ganger det ikke går så bra, så hold ut og se fram til neste gang.» Denne faren fortalte også at i den bønnen han bad før hvert studium, bad han Jehova spesielt om å hjelpe hver enkelt til å ha den rette holdningen. — Salme 119: 66.
13 Det er troende foreldres ansvar å lede familiestudiet. Ikke alle foreldre er naturligvis like flinke til å undervise, og noen synes kanskje det er vanskelig å gjøre familiestudiet interessant. Men hvis du elsker dine tenåringer «i gjerning og sannhet», vil du ønske å hjelpe dem på en ydmyk og oppriktig måte til å gjøre åndelige framskritt. (1. Johannes 3: 18) Det kan nok være at de klager av og til, men sannsynligvis vil de merke at du er oppriktig interessert i deres ve og vel.
14. Hvordan kan 5. Mosebok 11: 18, 19 anvendes når en skal snakke med tenåringer om åndelige ting?
14 Det er ikke bare i forbindelse med familiestudiet at familien bør snakke sammen om viktige åndelige ting. Husker du den befalingen Jehova gav foreldre? Han sa: «Dere skal legge disse mine ord på deres hjerte og deres sjel og binde dem som et tegn på deres hånd, og de skal tjene som et pannebånd mellom deres øyne. Dere skal også lære deres sønner dem, idet du taler om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5. Mosebok 11: 18, 19; se også 5. Mosebok 6: 6, 7.) Dette betyr ikke at foreldre skal forkynne for barna hele tiden. Men et kjærlig familieoverhode bør alltid være på utkikk etter muligheter til å bygge opp familien i åndelig henseende.
TUKT OG RESPEKT
15, 16. a) Hva er tukt? b) Hvem er pålagt det ansvar å gi tukt, og på hvem hviler ansvaret for å høre på tukten?
15 Tukt er korrigerende opplæring, og det omfatter kommunikasjon. Å tukte vil snarere si å korrigere enn å straffe — skjønt straff kan også komme inn i bildet. Barna dine trengte tukt da de var mindre, og nå da de er kommet opp i tenårene, trenger de også en form for tukt, kanskje mer enn før. Forstandige tenåringer er klar over det.
16 Bibelen sier: «Dåren ringeakter sin fars tukt, men den som gir akt på irettesettelse, er klok.» (Ordspråkene 15: 5) Vi kan lære mye av dette skriftstedet. Det viser at det vil bli gitt tukt. En tenåring kan ikke ’gi akt på irettesettelse’ hvis det ikke blir gitt noen irettesettelse. Jehova pålegger foreldrene, spesielt faren, å tukte barna. Men ansvaret for å høre på tukten hviler på tenåringen. Han kommer til å lære mer og gjøre færre feil hvis han gir akt på den kloke tukt han får av sin far og mor. (Ordspråkene 1: 8) Bibelen sier: «Fattigdom og vanære får den som ikke bryr seg om tukt, men den som gir akt på en irettesettelse, han blir æret.» — Ordspråkene 13: 18.
17. Hvilken likevekt vil foreldre ta sikte på å bevare når de tukter barna?
17 Foreldre må tukte tenåringer på en likevektig måte. De må ikke være så strenge at de irriterer dem og kanskje skader deres selvtillit. (Kolosserne 3: 21) På den annen side vil de ikke være så ettergivende at de unge går glipp av viktig opplæring. En slik ettergivenhet kan få katastrofale følger. Ordspråkene 29: 17 sier: «Tukt din sønn, så gir han deg ro og bringer din sjel stor glede.» Men i vers 21 står det: «Hvis en skjemmer bort sin tjener fra hans ungdom av, kommer han senere i livet til å bli en utakknemlig mann.» Selv om det snakkes om en tjener i dette verset, kan prinsippet anvendes på en ungdom i en familie.
18. Hva er tukt et bevis for, og hva kan man unngå når foreldrene tukter på en konsekvent måte?
18 Det at foreldre tukter sitt barn på rette måte, er i virkeligheten et bevis for at de er glad i det. (Ordspråkene 3: 11, 12; Hebreerne 12: 11) Hvis du har barn, vet du hvor vanskelig det er alltid å være konsekvent og rimelig. Noen ganger virker det som om det enkleste er å la en gjenstridig tenåring få viljen sin for husfredens skyld. Men i det lange løp vil foreldre som velger den minste motstands vei, erfare at de har mistet kontrollen. — Ordspråkene 29: 17; Galaterne 6: 9.
ARBEID OG LEK
19, 20. Hvilken holdning bør foreldre ha når det gjelder tenåringer og avkobling?
19 Før i tiden måtte barn ofte hjelpe til hjemme eller på gården. I dag har mange tenåringer en god del fritid til egen disposisjon. Handelsstanden tilbyr en overflod av ting til å fylle fritiden med. Når vi i tillegg tenker på at denne verden ikke setter bibelske moralnormer særlig høyt, er det ikke vanskelig å se at mulighetene for en katastrofe absolutt er til stede.
20 Kloke foreldre benytter seg derfor av retten til å treffe de endelige avgjørelser når det gjelder avkobling. Men glem ikke at tenåringen er i ferd med å bli voksen. For hvert år som går, vil han eller hun sannsynligvis håpe på å bli behandlet mer som en voksen. Foreldrene bør derfor etter hvert gi tenåringen større valgfrihet — så lenge de valg som blir truffet, vitner om åndelig vekst. Noen ganger vil tenåringen kanskje treffe et uklokt valg når det gjelder musikk, omgangsvenner eller lignende. Når det skjer, bør foreldrene ta det opp, så han eller hun kan treffe klokere valg i framtiden.
21. Hvordan vil et avbalansert syn på avkobling være til beskyttelse for en tenåring?
21 Hvor mye tid bør settes av til avkobling? I noen land har tenåringer fått den oppfatning at de må underholdes hele tiden. Det kan føre til at noen planlegger tiden slik at de kan «ha det gøy» sent og tidlig. Foreldrene må få dem til å forstå at tiden også må brukes til andre ting, for eksempel til samvær med familien, personlig studium, samvær med åndelig modne mennesker, kristne møter og husarbeid. Det vil forhindre at ’dette livs nytelser’ kveler Guds Ord. — Lukas 8: 11—15.
22. Hva hører med til et likevektig liv?
22 Kong Salomo sa: «Jeg er blitt klar over at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og å gjøre godt i livet, og også at hvert menneske bør spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid. Det er Guds gave.» (Forkynneren 3: 12, 13) Ja, å glede seg hører med til et likevektig liv. Men det gjør også hardt arbeid. Mange tenåringer i vår tid får aldri oppleve den tilfredshet det gir å arbeide hardt, eller den følelsen av selvrespekt det gir å takle et problem og løse det. Noen får aldri anledning til å lære seg et yrke eller utvikle spesielle ferdigheter som kan sette dem i stand til å forsørge seg selv senere i livet. Her ligger en stor utfordring til alle foreldre. Vil dere sørge for at deres tenåring får slike muligheter? Hvis dere klarer å lære deres tenåring å forstå verdien av hardt arbeid og til og med å like den slags arbeid, vil han eller hun utvikle et sunt syn som vil komme godt med gjennom hele livet.
FRA TENÅRING TIL VOKSEN
23. Hvordan kan foreldre oppmuntre sine tenåringer?
23 Selv om du av og til får problemer med tenåringen, gjelder følgende skriftsted like fullt: «Kjærligheten faller aldri bort.» (1. Korinter 13: 8) Slutt aldri med å gi uttrykk for den kjærlighet som du ganske sikkert føler. Spør deg selv: «Roser jeg hvert barn når det klarer å håndtere problemer eller overvinne hindringer? Viser jeg barna at jeg er glad i dem og setter pris på dem, når anledningen er der?» Det kan naturligvis oppstå misforståelser av og til, men hvis tenåringene føler seg sikre på at du er glad i dem, er det større sannsynlighet for at de vil gjengjelde din kjærlighet.
24. Hvilket bibelsk prinsipp gjelder som en generell regel, men hva må vi huske?
24 Etter hvert som barna blir mer voksne, treffer de viktige avgjørelser på egen hånd. Foreldrene liker kanskje ikke alltid disse avgjørelsene. Sett at barnet bestemmer seg for at det ikke vil fortsette å tjene Jehova Gud. Det kan hende. Selv noen av Jehovas egne åndesønner forkastet hans veiledning og gjorde opprør. (1. Mosebok 6: 2; Judas 6) Barn er ikke datamaskiner; de kan ikke programmeres til å gjøre det vi vil. De er skapninger som har sin egen frie vilje, og som må stå til regnskap overfor Jehova for de avgjørelsene de treffer. Likevel sier Ordspråkene 22: 6 som en generell regel: «Lær opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå; ikke engang når han blir gammel, kommer han til å vike fra den.»
25. Hva er det beste foreldre kan gjøre for å vise Jehova at de er takknemlige for det privilegium de har fått?
25 Vis derfor barna masse kjærlighet. Gjør ditt beste for å følge bibelske prinsipper i oppdragelsen. Vær selv et godt eksempel med hensyn til gudfryktig oppførsel. På den måten vil du gi barna dine de beste muligheter til å vokse opp til å bli ansvarsbevisste, gudfryktige voksne. Dette er det beste foreldre kan gjøre for å vise Jehova sin takknemlighet for det privilegium det er å være foreldre.
HVORDAN KAN DISSE BIBELSKE PRINSIPPENE HJELPE . . . FORELDRE MED Å OPPDRA TENÅRINGER?
Kommunikasjon er viktig. — Ordspråkene 15: 22.
Vi må drøfte Guds Ord regelmessig. — Salme 1: 1, 2.
En som er klok, hører på tukt. — Ordspråkene 15: 5.
Både arbeid og lek har sin plass. — Forkynneren 3: 12, 13.
[Bilde på side 67]
Vær tilgjengelig når tenåringen har behov for å prate
[Bilde på side 69]
Det er viktig at familien har et regelmessig bibelstudium
[Bilde på side 70]
Vis barna at du er glad i dem og setter pris på dem