Punkter fra Bibelen: Ordspråkene 1: 1 til 31: 31

Frykt Jehova, så er du lykkelig

«Å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom.» (9: 10, EN) Hvor tydelig blir ikke dette vist i Ordspråkene! Denne bibelske boken, som ble fullført omkring år 716 f.Kr., hjelper oss til å legge visdom for dagen, anvende kunnskap riktig. Gi akt på disse vise ordene, så er du lykkelig.

Lytt til visdommen

Les Ordspråkene 1: 1 til 2: 22. «Frykt for [Jehova]» er det essensielle ved kunnskap. Hvis vi tar imot tukt, vil vi ikke slå oss i lag med syndere og begå overtredelser sammen med dem. Jehova gir dem som frykter ham, visdom som beskytter dem mot overtredere.

◆ 1: 7 — Hva er «frykt for [Jehova]»?

Det er ærefrykt, dyp ærbødighet og en sunn frykt for å mishage ham fordi vi verdsetter hans kjærlighet og godhet. «Frykt for [Jehova]» innebærer å anerkjenne ham som den høyeste Dommer og den Allmektige, som har rett og makt til å straffe dem som ikke adlyder ham, til og med med døden. Det innebærer også å tjene Gud trofast, å stole fullt og fast på ham og å hate det som er ondt i hans øyne. — Salme 2: 11; 115: 11; Ordspråkene 8: 13.

◆ 2: 7 — Hva betyr det å være «hel i sin ferd» eller å ’vandre i ulastelighet’, som New World Translation uttrykker det?

Hebraiske uttrykk som har med ulastelighet å gjøre, og som har grunnbetydningen «hel» eller «fullstendig», betyr ofte moralsk sunnhet og rettskaffenhet. De som «vandrer i ulastelighet» (NW), har ubrytelig hengivenhet overfor Jehova. For slike «rettsindige» er han et vernende «skjold», fordi de legger sann visdom for dagen og følger hans rettferdige normer.

Hva vi kan lære: Hvis vi frykter Jehova, vil vi ta imot den tukt han gir gjennom sitt Ord og sin organisasjon. Hvis vi ikke gjør det, vil vi bli stilt i klasse med «dårer», ugudelige syndere. La oss derfor ta imot hans kjærlige tukt. — Ordspråkene 1: 7; Hebreerne 12: 6.

Verdsett visdommen

Les Ordspråkene 3: 1 til 4: 27. For å ha god innsikt må du ’stole på Jehova av hele ditt hjerte’. De som setter visdommen høyt, er lykkelige. Deres sti er lik et lys som blir stadig sterkere, men de må bevare eller vokte hjertet.

◆ 4: 18 — Hvordan ’vokser lysskjæret’ på de «rettferdiges sti»?

Sollyset blir klarere og klarere fra soloppgang til «høylys dag». Det åndelige lys blir også klarere for Jehovas folk etter hvert som tiden går. Etter hvert som vi kommer nærmere begivenhetene, blir vår forståelse av gjennomføringen av Jehovas hensikter klarere. Vi får forståelse av Guds profetier etter hvert som hans hellige ånd kaster lys over dem, og etter hvert som de blir oppfylt på verdensbegivenhetene eller på Jehovas folk. På den måten ’vokser lysskjæret’ på de «rettferdiges sti».

Hva vi kan lære: Hvis vi legger sann visdom for dagen og følger Guds befalinger, vil vi bli beskyttet mot å følge en uforstandig handlemåte som kan føre til en for tidlig død. De som for eksempel ignorerer Jehovas forbud mot seksuell umoral, kan pådra seg seksuelt overførte sykdommer som kan føre til døden. Så la oss oppfylle Guds krav, for da vil visdommen være «et livstre» i vårt tilfelle. — Ordspråkene 3: 18.

Måter å legge visdom for dagen på

Les Ordspråkene 5: 1 til 9: 18. En måte å legge visdom for dagen på er å sky umoral og ’glede seg over sin ungdoms hustru’. Det blir nevnt sju ting som Jehova har avsky for, og det blir advart mot en skjøges forførelser. Den personifiserte visdom er Guds «bygningsmann» eller «verksmester» (EN). Og «å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom» (EN).

◆ 6: 1—5 — Er denne veiledningen i strid med gavmildhetens ånd?

Disse ordene fraråder ikke gavmildhet, men advarer mot å bli involvert i andres, spesielt fremmedes, forretningssaker. Israelittene skulle hjelpe sin bror som hadde ’kommet i vanskeligheter’. (3. Mosebok 25: 35—38) Men noen ble engasjert i spekulative forretningsforetak og fikk økonomisk støtte ved å overtale andre til å «borge» for seg, til å love å betale deres kreditorer om nødvendig. Hvis en person kom opp i en slik kjedelig situasjon, kanskje på grunn av skryting, gjorde han klokt i å komme seg ut av den så fort som mulig. — Ordspråkene 11: 15.

◆ 8: 22—31 — Er dette bare en beskrivelse av visdommen?

Nei, for visdommen har alltid eksistert, hos den evige Gud. (Job 12: 13) Her står det imidlertid at visdommen ble ’frembrakt’ og var «verksmester» (EN) hos Jehova da jorden ble skapt. At den personifiserte visdom er Guds Sønn, stemmer med det faktum at «i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede». — Kolosserne 1: 15, 16; 2: 3.

Hva vi kan lære: Ved at den umoralske kvinnen i Ordspråkene, kapittel 7, nevnte sine «måltidsoffer» og «løfter», mente hun kanskje å antyde at hun ikke manglet åndelighet. Måltidsofrene bestod av kjøtt, hvetemel, olje og vin. (3. Mosebok 19: 5, 6; 22: 21; 4. Mosebok 15: 8—10) Så hun antydet at det var mye å spise og drikke hjemme hos henne, og «en tankeløs gutt» ville få det hyggelig der. Dette er et typisk eksempel på hvordan en som ikke har det rette motiv, blir forledet til å begå umoral. Hvor viktig er det ikke å følge denne advarselen og sky slike synder mot Gud! — 1. Mosebok 39: 7—12.

Tankevekkende motsetninger

Les Ordspråkene 10: 1 til 15: 33. Salomos ordspråk begynner overveiende med grunnsetninger som inneholder motsetninger. «Frykt for [Jehova]» blir understreket. — 10: 27; 14: 26, 27; 15: 16, 33.

◆ 10: 25 — Hvorfor snakkes det om «storm»?

Siden de gudløse ikke har rettferdige prinsipper som grunnvoll, er de som bygninger som står ustøtt og faller sammen når det blir kraftig uvær. Men de rettskafne står støtt, for deres tankegang er forsvarlig grunnlagt på guddommelige prinsipper. Lik en bygning som har en god grunnvoll, gir de ikke etter for press. — Matteus 7: 24—27.

◆ 11: 22 — Hvordan kan en kvinne være som en gullring i et grisetryne?

En gullring som gikk gjennom den ene nesevingen eller neseskilleveggen, vitnet om at den som gikk med den, var kultivert. Men israelittene betraktet svin som urene og motbydelige dyr. Så en vakker, men ufornuftig kvinne er som en malplassert gullring i et grisetryne.

◆ 14: 14 (NW) — Hvordan mettes en troløs?

«Den som er troløs i hjertet», mettes med sin materialistiske livsstil. (Salme 144: 11—15a, NW) Han bestreber seg ikke på å gjøre det som er rett i Guds øyne, og han tenker ikke på at han må avlegge regnskap for Jehova. (1. Peter 4: 3—5) Men «den gode mann» forkaster de troløses handlemåte og mettes «med resultatene av sin ferd». Han beholder åndelige interesser på førsteplassen, følger Guds normer, erfarer den store glede det gir å tjene ham, og mettes med guddommelige velsignelser. — Salme 144: 15b, NW.

◆ 15: 23 — Hvordan kan vi ’bli glad når vår munn kan svare’?

Det kan vi bli hvis de råd vi gir, blir fulgt og gir gode resultater. Men for å kunne hjelpe en annen må vi høre nøye etter, vurdere de faktorene som bidrar til hans problem, og basere vår veiledning på Bibelen. «Hvor godt med et [slikt] ord i rette tid!»

Hva vi kan lære: Når en ’dåre’ «krenkes», blir han fort sint — «på dagen», samme dag. Men en som er «klok», ber om Guds ånd, slik at han kan vise selvkontroll og følge Guds Ord. (Ordspråkene 12: 16) Ved å gjøre dette kan vi unngå ytterligere strid, som kunne føre til at vi selv eller andre blir følelsesmessig eller fysisk skadet.

Ordspråk med paralleller

Les Ordspråkene 16: 1 til 24: 34. Disse vise ordene av Salomo gir stort sett veiledning gjennom parallelle tanker. «Gudsfrykt» og «frykt for [Jehova]» blir igjen understreket. — 16: 6; 19: 23; 22: 4; 23: 17; 24: 21.

◆ 17: 19 — Hva er galt med en stor dør?

De som hadde en stor eller høy (EN) dør inn til huset og gårdsrommene, risikerte at ryttere red inn og tok det de eide. Det kan også være at ordspråket sikter til munnen som en dør som blir gjort høy når en taler store ord og skryter. Slik tale avler strid og fører til slutt til katastrofe.

◆ 19: 17 — Hvorfor er det å hjelpe de fattige det samme som å låne til Jehova?

’Stakkarene’, ’de ringe’ (NW), tilhører Gud, og det vi gjør mot dem, blir regnet som om vi gjør det mot ham. (Ordspråkene 14: 31) Hvis kjærlighet og gavmildhet får oss til å hjelpe en stakkar eller gi gaver til en fattig, uten å vente å få noe igjen av dem, betrakter Jehova det som lån til ham, som han betaler tilbake ved å vise oss velvilje og velsigne oss. — Lukas 14: 12—14.

◆ 20: 1 — Hvordan er vinen «en spotter»?

Vinen kan få en som drikker for mye av den, til å opptre støyende og bli til spott. Ettersom det å drikke mye har slike dårlige virkninger, må de kristne ikke gjøre det. — 1. Timoteus 3: 2, 3, 8; 1. Korinter 6: 9, 10; Ordspråkene 23: 20, 21.

◆ 23: 27 — Hvordan er en skjøge som en «grav» og en «brønn»?

Akkurat som dyr ble fanget i ’dype graver’ som jegere hadde gravd, blir kundene til en prostituert fanget i umoral. «En fremmed kvinne» betegner en prostituert kvinne, uten tvil fordi de fleste skjøgene i Israel var fremmede. Å hente vann i «en trang brønn» er forbundet med vanskeligheter, for leirkrukker blir lett knust når de blir slått mot sidene i brønnen. Det kan også være at de som har med skjøger å gjøre, må lide i følelsesmessig og fysisk henseende. — Ordspråkene 7: 21—27.

Hva vi kan lære: «Et løgnaktig vitne» viser ringeakt for Gud og kunne bli dømt til døden under Moseloven. Han kunne altså «omkomme» for menneskers eller Jehovas hånd. (Ordspråkene 21: 28, EN; 5. Mosebok 5: 20; 19: 16—21; jevnfør Apostlenes gjerninger 5: 1—11.) Men den som nøye ’hørte etter’, talte bare når han var sikker på at det han hadde hørt, var riktig. Hans vitneutsagn stod «alltid» ved makt; det ble ikke senere forkastet som løgn. Han ble heller ikke henrettet som et falskt vitne. De som vitner i en sak blant Jehovas vitner, bør ha hørt nøye etter, så de kan komme med nøyaktige opplysninger, for et unøyaktig eller falskt vitneutsagn kan få skadelige følger i åndelig henseende.

Nyttige sammenligninger

Les Ordspråkene 25: 1 til 29: 27. De fleste ordspråkene av Salomo som kong Hiskias menn samlet, rettleder ved hjelp av sammenligninger. Vi blir blant annet oppfordret til å stole på Jehova.

◆ 26: 6 — Hvorfor blir det trukket en sammenligning med en som «hogger føttene av seg»?

En som hogger føttene av seg eller «lemlester» (NW) føttene sine, gjør seg selv ufør, akkurat som en som gir en «dåre» et oppdrag, øver vold mot sine egne interesser. Et prosjekt som blir betrodd en ufornuftig person, vil mislykkes. Det er derfor klokt å la menn «bli prøvd med hensyn til dugelighet» før de blir anbefalt til å få ansvar i menigheten. — 1. Timoteus 3: 10, NW.

◆ 27: 17 — Hvordan blir et menneske eller et ansikt (NW) ’slipt’?

Akkurat som et stykke jern kan brukes til å slipe et blad som er laget i samme metall, kan en person slipe en annens intellektuelle og åndelige tilstand. Hvis skuffelser og kontakt med ubehagelige mennesker gjør oss nedtrykt, kan en medtroendes sympati og bibelske oppmuntring være svært oppløftende. Vårt triste ansiktsuttrykk skifter til det bedre, og vi blir opplivet med nytt mot til å ta fatt på vårt arbeid igjen. — Ordspråkene 13: 12.

◆ 28: 5 — Hva innbefatter «alt» her?

De som praktiserer det som er ondt, er blinde i åndelig forstand. (Ordspråkene 4: 14—17; 2. Korinter 4: 4) De «skjønner ikke hva som er rett» ifølge Guds normer. Derfor kan de ikke bedømme ting riktig og treffe riktige avgjørelser. Men de som «søker [Jehova]» ved å be til ham og studere hans Ord, «skjønner alt» de trenger for å kunne tjene ham på den måten han godkjenner. — Efeserne 5: 15—17.

◆ 29: 8 — Hvordan kan brautende personer ’oppflamme en by’ (NW)?

Brautende personer som ikke viser respekt for myndighet, snakker på en freidig og tankeløs måte. Dermed gjør de striden større; de gyter olje på ilden og puster til ilden i så høy grad at innbyggerne i en hel by blir oppflammet. Men de som er vise, «får vreden til å stilne». De snakker i en mild tone og med fornuft, så de slokker vredens flammer og fremmer freden. — Ordspråkene 15: 1.

Hva vi kan lære: Hvis vi er stolte, vil hovmod føre til at vi blir ydmyket. (Ordspråkene 29: 23) En hovmodig person blir sannsynligvis overmodig, og det kan føre til skam, undergang og fall. (Ordspråkene 11: 2; 16: 18; 18: 12) Gud sørger kanskje for at en stolt person blir ydmyket på en eller annen måte, kanskje så ydmyket at han blir tilintetgjort. En slik mann gjør krav på å bli æret, men folk synes hans opptreden er avskyelig. «Men den ydmyke vinner [med tiden] ære.»

Vektige budskaper

Les Ordspråkene 30: 1 til 31: 31. Agurs «vektige budskap» (NW) erkjenner at «hvert ord fra Gud er rent». Han nevner også ting som er for underfulle til å forstå, og så videre. (30: 1—33) Lemuels «vektige budskap», som han fikk av sin mor, gjør oppmerksom på at sterk drikk kan svekke dømmekraften, oppfordrer en til å dømme rettferdig og beskriver den gode kone. — 31: 1—31.

◆ 30: 15, 16 — Hva er poenget i disse eksemplene?

De illustrerer hvor umettelige griske mennesker er. Blodigler fyller seg med blod, akkurat som griske personer alltid vil ha flere penger og større makt. Dødsriket blir heller aldri mett, men fortsetter å være åpent for å ta imot flere av dødens offer. Det ufruktbare morsliv roper på en måte etter barn. (1. Mosebok 30: 1) Jord som er rammet av tørke, drikker opp regnvannet og blir snart tørr igjen. Og når ilden har oppslukt ting som er kastet i den, sender den ut flammer som fortærer andre brennbare materialer innen rekkevidde. Slik er det også med de griske. Men de som lar seg lede av guddommelig visdom, blir ikke drevet framover av slike selviske ønsker.

◆ 31: 6, 7 — Hvorfor gi vin til dem som «har sorg i sinn»?

Rusdrikk og vin er beroligende midler. De skulle derfor gis til «den som holder på å gå til grunne», eller til «den som har sorg i sinn», for at de skulle bli seg sin smerte og sine vanskeligheter mindre bevisst. I gammel tid var det vanlig å gi forbrytere vin med et bedøvende middel i for å lindre smertene ved henrettelsen, og det kan være grunnen til at romerske soldater tilbød Jesus Kristus slik vin da han skulle pælfestes. Men han ville ikke ta imot den, for han ville ha sine åndsevner i behold på dette vanskelige tidspunktet og derved bevare sin ulastelighet overfor Gud. — Markus 15: 22—24.

◆ 31: 15 — Hvem er disse «jentene»?

Det er her snakk om tjenestejenter. De hadde ingen grunn til å klage over at de manglet mat eller arbeidsoppgaver. Den flittige kone gav husfolket mat og sørget også for at disse jentene hadde noe å spise og plikter å utføre.

Hva vi kan lære: Fordi vi er ufullkomne, hender det kanskje at vi er ’dumme og hovmodige’, at vi prøver å opphøye oss selv. Hvis vi gjør det eller uttaler oss i sinte ordelag, bør vi ’legge hånden på munnen’. Vi bør unnlate å si noe som ytterligere ville provosere den vi har fornærmet. Akkurat som melken må kjernes for at den skal bli til smør, og akkurat som nesen vanligvis må utsettes for trykk eller slag for at den skal begynne å blø, oppstår det strid når folk gir sitt sinne fritt løp. (Ordspråkene 30: 32, 33) Hvor klokt er det ikke i slike tilfelle å være stille og forhindre mer uro!

Ja, vi kan virkelig lære mye av Ordspråkene. La oss verdsette disse vise ordtakene, som hjelper oss til å få ærefrykt for Jehova. Hvis vi følger dem, blir vi lykkelige.