Hvordan vi kan ha «et sunt sinn» når enden nærmer seg

«Alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sunne i sinnet.» — 1. PETER 4: 7.

 1. Hva vil det si å være ’sunn i sinnet’?

DENNE uttalelsen av apostelen Peter burde ha en sterk innvirkning på hvordan kristne mennesker lever sitt liv. Peter oppfordret ikke sine lesere til å trekke seg fra sine verdslige forpliktelser og sine oppgaver i livet. Han forsøkte heller ikke å skape hysteri i forbindelse med den forestående tilintetgjørelsen. Han sa derimot: «Vær . . . sunne i sinnet.» Å være ’sunn i sinnet’ innebærer å vise god dømmekraft og være besindig, forstandig og fornuftig i tale og handlinger. Det betyr å la Guds Ord styre vår tenkemåte og våre handlinger. (Romerne 12: 2) Ettersom vi lever «midt i en uredelig og vrang generasjon», er det nødvendig å ha et sunt sinn for å unngå problemer og vanskeligheter. — Filipperne 2: 15.

 2. Hvordan er Jehovas tålmodighet til hjelp for de kristne i vår tid?

² «Et sunt sinn» hjelper oss også til å ha et nøkternt og realistisk syn på oss selv. (Titus 2: 12; Romerne 12: 3) Dette er viktig i betraktning av det som står i 2. Peter 3: 9: «Jehova er ikke sen med hensyn til sitt løfte, slik noen betrakter senhet, men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger.» Legg merke til at Jehova er tålmodig — ikke bare med ikke-troende, men også «med dere» — med dem som tilhører den kristne menighet. Hvorfor? Fordi han «ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort». Kanskje noen fremdeles trenger å foreta visse forandringer og justeringer for å bli skikket til å få det evige livs gave. La oss derfor se på noen områder hvor det kan være behov for enkelte justeringer.

«Et sunt sinn» i forholdet til andre

 3. Hvilke spørsmål kan foreldre stille seg selv angående barna sine?

³ Hjemmet burde være et fredelig tilfluktssted. Men i noen tilfeller er det «et hus fullt av . . . trette». (Ordspråkene 17: 1) Hvordan er det i din familie? Er ditt hjem fritt for «vrede og skriking og spottende tale»? (Efeserne 4: 31) Hvordan er det med barna dine? Føler de seg verdsatt og elsket? (Jevnfør Lukas 3: 22.) Tar du deg tid til å undervise dem og lære dem opp? Skjer ’opptuktelsen’ hos dere «i rettferdighet» og ikke i raseri og sinne? (2. Timoteus 3: 16) Ettersom barn er «en arv fra Jehova», er han sterkt interessert i hvordan de blir behandlet. — Salme 127: 3.

 4. a) Hvordan kan det gå hvis en mann behandler sin kone på en hard måte? b) Hvordan kan en hustru ta vare på sin fred med Gud og bidra til hele familiens lykke?

⁴ Hvordan er det med din ektefelle? «Mennene [bør] elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv, for ingen har noensinne hatet sitt eget kjød; men han før og pleier det, slik Kristus også gjør med menigheten.» (Efeserne 5: 28, 29) En hensynsløs, dominerende eller urimelig mann bringer ikke bare freden i sitt eget hjem i fare, men han undergraver også sitt forhold til Gud. (1. Peter 3: 7) Hva bør så hustruene passe på? De bør «underordne seg under sine menn som under Herren». (Efeserne 5: 22) Det at en hustru er opptatt av å behage Gud, kan hjelpe henne til å se bort fra mannens utilstrekkelighet og til å underordne seg under ham uten motvilje. Noen ganger kan en hustru føle at hun er nødt til å gi åpent uttrykk for sin mening. Ordspråkene 31: 26 sier om «en dyktig hustru»: «Hun har åpnet sin munn med visdom, og den kjærlige godhets lov er på hennes tunge.» Når hun behandler sin mann på en vennlig og respektfull måte, tar hun vare på sin egen fred med Gud samtidig med at hun bidrar til hele familiens lykke. — Ordspråkene 14: 1.

 5. Hvorfor bør barn og unge følge Bibelens veiledning i den måten de behandler foreldrene sine på?

⁵ Barn og unge, hvordan behandler dere foreldrene deres? Snakker dere på den sarkastiske og respektløse måten som ofte blir godtatt av verden? Eller følger dere Bibelens formaning: «Dere barn, vær lydige mot deres foreldre i forening med Herren, for dette er rettferdig: ’Ær din far og din mor’; det er det første bud med et løfte: ’For at det kan gå deg godt og du kan leve i lang tid på jorden.’» — Efeserne 6: 1—3.

 6. Hvordan kan vi søke fred med våre medtroende?

⁶ Vi viser også at vi har «et sunt sinn» når vi ’søker fred og jager etter den’ sammen med våre medtilbedere. (1. Peter 3: 11) Uoverensstemmelser og misforståelser oppstår av og til. (Jakob 3: 2) Hvis antipatier får lov til å utvikle seg, kan hele menighetens fred være i fare. (Galaterne 5: 15) Vær derfor snar til å gjøre opp uoverensstemmelser, og søk fredelige løsninger. — Matteus 5: 23—25; Efeserne 4: 26; Kolosserne 3: 13, 14.

«Et sunt sinn» i forbindelse med forpliktelser overfor familien

 7. a) Hvordan oppfordret Paulus oss til «å leve i samsvar med et sunt sinn» i forbindelse med dagligdagse ting? b) Hvilken holdning bør kristne ektemenn og hustruer ha til sine forpliktelser i hus og hjem?

⁷ Apostelen Paulus rådde de kristne til «å leve i samsvar med et sunt sinn». (Titus 2: 12) Det er interessant å merke seg at dette står i en sammenheng hvor Paulus formaner kvinner til å ’elske sine menn, elske sine barn, være sunne i sinnet, ærbare, huslige’. (Titus 2: 4, 5) Paulus skrev dette i årene 61—64 e.v.t., noen få år før slutten på den jødiske tingenes ordning. Likevel var det fremdeles viktig å utføre slike dagligdagse ting som husarbeid. Både ektemenn og hustruer burde derfor holde fast ved et sunt og positivt syn på sine forpliktelser i hus og hjem, «slik at Guds ord ikke skal bli spottet». En familiefar unnskyldte seg overfor en gjest fordi huset hans var så ustelt at det var pinlig. Han forklarte at det var i dårlig forfatning «fordi han var pioner». Det er rosverdig når vi bringer ofre for Rikets skyld, men vi må passe på at det ikke går ut over familiens ve og vel.

8. Hvordan kan et familieoverhode sørge for å dekke sin families behov på en likevektig måte?

⁸ Bibelen pålegger fedre å prioritere familiene sine, for den sier at en som ikke sørger for familien sin, har «fornektet troen og er verre enn en som er uten tro». (1. Timoteus 5: 8) Levestandarden varierer rundt omkring i verden, og det er bra å ha moderate forventninger på det materielle område. «Gi meg verken fattigdom eller rikdom,» bad han som skrev Ordspråkene 30: 8. Foreldre bør imidlertid ikke ignorere sine barns materielle behov. Ville det for eksempel være klokt å ordne seg slik med overlegg at familien ikke får dekket sine grunnleggende behov fordi ressursene går med til å søke teokratiske privilegier? Kunne ikke dette gjøre barna forbitret? I Ordspråkene 24: 27 heter det på den annen side: «Ta hånd om ditt arbeid utendørs, og gjør deg ferdig med det ute på marken. Deretter må du også bygge opp din husstand.» Ja, det å ta hånd om materielle ting har sin plass i livet, men det å ’bygge opp sin husstand’ — i åndelig og følelsesmessig henseende — er livsviktig.

 9. Hvorfor er det forstandig av et familieoverhode å tenke over muligheten for at han kan dø eller bli syk?

⁹ Har du sørget for å trygge familien din i tilfelle du skulle lide en for tidlig død? I Ordspråkene 13: 22 heter det: «Den gode etterlater en arv til sønnesønner.» Foreldre vil være interessert i å sørge for barna sine materielt sett i tillegg til å gi dem en arv som består i kunnskap om Jehova og et godt forhold til ham. I mange land forsøker ansvarsbevisste familieoverhoder å ha noen oppsparte midler, et gyldig testament og en forsikring. Guds tjenere er jo ikke immune mot «tid og uforutsett hendelse». (Forkynneren 9: 11) Penger er «til beskyttelse», og en omhyggelig planlegging kan ofte forhindre at det oppstår problemer og vanskeligheter. (Forkynneren 7: 12) I land hvor det ikke er et offentlig finansiert helsevesen, foretrekker noen kanskje å sette av midler til medisinsk hjelp det kan bli behov for, eller å tegne en eller annen form for sykeforsikring.

10. Hvordan kan kristne foreldre «spare» til barna sine?

¹⁰ Bibelen sier også: «Barna bør jo ikke spare til foreldrene, men foreldrene til barna.» (2. Korinter 12: 14) I verden er det vanlig at foreldre sparer penger til sine barns framtidige utdannelse og giftermål, så de kan gi dem en god start i livet. Har du tenkt på muligheten til å spare med tanke på dine barns åndelige framtid? Sett at voksne barn for eksempel er opptatt i heltidstjenesten. Heltidstjenere bør verken forlange eller vente økonomisk støtte fra andre, men kjærlige foreldre kan likevel velge å ’dele med dem i samsvar med deres behov’ for å hjelpe dem til å fortsette i heltidstjenesten. — Romerne 12: 13; 1. Samuelsbok 2: 18, 19; Filipperne 4: 14—18.

11. Er det å ha et realistisk syn på penger en indikasjon på manglende tro? Forklar.

¹¹ Det at man har et realistisk syn på penger, er ingen indikasjon på at man mangler tro på at Satans onde tingenes ordning nærmer seg slutten. Det er ganske enkelt et utslag av «praktisk visdom» og sunn dømmekraft. (Ordspråkene 2: 7; 3: 21) Jesus sa en gang at «denne tingenes ordnings sønner er visere i praktisk henseende . . . enn lysets sønner er» når det gjelder bruken av penger. (Lukas 16: 8) Det er derfor ikke så merkelig at noen har funnet det nødvendig å foreta visse justeringer i måten de bruker sine midler på, så de på en bedre måte kan dekke sin families behov.

«Et sunt sinn» i synet på utdannelse

12. Hvordan lærte Jesus sine disipler å tilpasse seg nye omstendigheter?

¹² «Denne verdens scene skifter», og omfattende forandringer på det økonomiske område skjer i raskt tempo side om side med en rivende teknologisk utvikling. (1. Korinter 7: 31) Men Jesus lærte sine disipler å tilpasse seg etter forholdene. Da han sendte dem ut i deres første forkynnelseskampanje, sa han: «Skaff dere ikke gull eller sølv eller kobber til beltepungene deres eller en matpose til reisen eller to underkledninger eller sandaler eller en stav; for arbeideren fortjener sin føde.» (Matteus 10: 9, 10) Men ved en senere anledning sa Jesus: «Nå skal den som har en pung, ta den med, og likeså en matpose.» (Lukas 22: 36) Hvilken forandring hadde skjedd? Omstendighetene hadde forandret seg. Det religiøse miljøet var blitt mer fiendtlig innstilt, og nå måtte de sørge for seg selv.

13. Hva er hovedformålet med barnas opplæring, og hvordan kan foreldre støtte barna sine i denne forbindelse?

¹³ I vår tid kan foreldre likeledes trenge å ta dagens økonomiske realiteter i betraktning. Passer du for eksempel på at barna dine får en tilstrekkelig utdannelse? Hovedformålet med opplæringen bør være å utruste de unge til å bli effektive tjenere for Jehova. Og den viktigste av all opplæring er den åndelige opplæringen. (Jesaja 54: 13) Foreldre er også opptatt av at barna skal bli i stand til å sørge for seg selv i økonomisk henseende. Gi derfor barna dine veiledning, hjelp dem til å velge passende fag på skolen, og snakk med dem om det kan være forstandig å ta noen form for videreutdannelse. Det er den enkelte families ansvar å treffe slike avgjørelser, og andre bør ikke kritisere de valg som blir truffet. (Ordspråkene 22: 6) Hva skal man si til det å gi sine egne barn skoleundervisning hjemme?a Noen har gjort dette på en rosverdig måte, men andre har funnet oppgaven vanskeligere enn de hadde regnet med, og det har gått ut over barna deres. Hvis du sysler med tanken på hjemmeundervisning, må du for all del beregne omkostningene og på en realistisk måte vurdere om du har både den kompetanse og den selvdisiplin som trengs for å gjennomføre prosjektet. — Lukas 14: 28.

’Søk ikke store ting’

14, 15. a) Hvordan kan man si at Baruk hadde mistet sin åndelige likevekt? b) Hvorfor var det tåpelig av ham å «søke store ting»?

¹⁴ Siden enden for denne tingenes ordning ennå ikke er kommet, kan noen være tilbøyelige til å søke det verden har å tilby — en prestisjefylt karriere, innbringende stillinger og rikdom. Tenk på Jeremias sekretær, Baruk. Han klaget: «Ve meg nå, for Jehova har føyd sorg til min smerte! Jeg er blitt trett på grunn av mine sukk, og noe hvilested har jeg ikke funnet.» (Jeremia 45: 3) Baruk var trett. Det å tjene som Jeremias sekretær var et vanskelig og tyngende arbeid. (Jeremia 36: 14—26) Og ingen lettelse var i sikte. Det skulle enda gå 18 år før Jerusalem ble ødelagt.

¹⁵ Jehova sa til Baruk: «Se, det jeg har bygd opp, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp, ja hele landet. Men du — du fortsetter å søke store ting for deg selv. Fortsett ikke å søke slikt.» Baruk hadde mistet likevekten. Han hadde begynt å ’søke store ting for seg selv’, kanskje rikdom, en fremtredende stilling eller materiell trygghet. Hvilken mening var det i å søke slike ting når Jehova skulle ’rykke opp hele landet’? Jehova gav derfor Baruk følgende tankevekkende opplysning: «For se, jeg fører en ulykke over alt kjød, . . . men jeg vil gi deg din sjel som et bytte på alle de steder som du måtte gå til.» Materielle eiendeler skulle ikke bli berget når Jerusalem ble ødelagt. Det eneste Jehova garanterte at han ville redde, var ’hans sjel som et bytte’. — Jeremia 45: 4, 5

16. Hva kan Jehovas folk i vår tid lære av det som skjedde med Baruk?

¹⁶ Baruk gav akt på Jehovas tilrettevisning, og i samsvar med Jehovas løfte slapp han da også fra ødeleggelsen med livet i behold. (Jeremia 43: 6, 7) Jehovas folk i vår tid kan lære noe viktig av dette, nemlig at vår tid ikke er en tid til å ’søke store ting for seg selv’. Hvorfor ikke? Fordi «verden forsvinner, og det gjør også dens begjær». — 1. Johannes 2: 17.

Den beste måten å bruke resten av tiden på

17, 18. a) Hvordan reagerte Jona da ninivittene angret og omvendte seg? b) Hva sørget Jehova for at Jona lærte?

¹⁷ Hvordan kan vi da gjøre best mulig bruk av den tiden som er igjen? La oss lære av profeten Jonas erfaring. Han «gikk til Ninive, . . . han ropte ut og sa: ’Bare førti dager til, og Ninive vil bli omstyrtet’». Til Jonas overraskelse reagerte ninivittene positivt på hans budskap og angret og omvendte seg. Jehova unnlot å ødelegge byen. Hvordan reagerte Jona på det? Han sa: «Jehova, ta min sjel bort fra meg, det ber jeg om, for det er bedre at jeg dør, enn at jeg lever.» — Jona 3: 3, 4; 4: 3.

¹⁸ Jehova sørget da for at Jona fikk lære noe viktig. Han laget det slik at «en flaskegresskarplante vokste opp over Jona, for at den skulle kaste skygge over hans hode . . . Og Jona begynte å glede seg storlig over flaskegresskarplanten». Men Jonas glede var kortvarig, for planten tørket snart bort. Jona ble «opptent av vrede» på grunn av det ubehaget dette voldte ham. Jehova understreket poenget da han sa: «Du — du var bedrøvet over flaskegresskarplanten . . . Skulle da ikke jeg være bedrøvet over Ninive, den store byen, hvor det finnes mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre — foruten mange husdyr?» — Jona 4: 6, 7, 9—11.

19. Hva slags tankegang må vi forsøke å unngå?

¹⁹ Så selvopptatt Jona var i sin tankegang! Han var bedrøvet over en plante, men hadde overhodet ingen medlidenhet med menneskene i Ninive — folk som åndelig talt ’ikke visste forskjell på høyre og venstre’. Vi kan likeledes lengte etter at denne onde verden skal bli ødelagt, og med rette. (2. Tessaloniker 1: 8) Men mens vi venter, har vi et ansvar for å hjelpe oppriktige mennesker som åndelig talt ’ikke vet forskjell på høyre og venstre’. (Matteus 9: 36; Romerne 10: 13—15) Vil du bruke den korte tiden som er igjen, til å hjelpe så mange som mulig til å tilegne seg den dyrebare kunnskapen om Jehova? Hvilket annet arbeid kan vel måle seg med gleden ved å hjelpe noen til å oppnå liv?

Fortsett å leve i samsvar med «et sunt sinn»

20, 21. a) Hvordan kan vi vise at vi har «et sunt sinn» i den tiden som ligger foran oss? b) Hvilke velsignelser følger med det å leve i samsvar med «et sunt sinn»?

²⁰ Etter hvert som Satans tingenes ordning fortsetter sin ville ferd mot tilintetgjørelsen, vil vi helt sikkert møte nye utfordringer. I 2. Timoteus 3: 13 er det forutsagt: «Onde mennesker og bedragere vil gå fra vondt til verre.» Men vi må ’ikke bli trette og gi opp i våre sjeler’. (Hebreerne 12: 3) Hent styrke hos Jehova. (Filipperne 4: 13) Lær å være fleksibel, å tilpasse deg forholdene, som stadig blir verre, i stedet for å tenke på hvordan det var før. (Forkynneren 7: 10) Gjør bruk av praktisk visdom og følg veiledningen fra «den tro og kloke slave». — Matteus 24: 45—47.

²¹ Hvor lang tid som er tilbake, vet vi ikke. Men vi kan med overbevisning si at «alle tings ende er kommet nær». La oss helt til denne enden kommer, leve i samsvar med «et sunt sinn» både i vår omgang med hverandre, i den måten vi tar oss av vår familie på, og i den måten vi oppfyller våre verdslige forpliktelser på. Når vi gjør det, kan vi alle ha tillit til at vi til slutt vil «bli funnet plettfrie og lyteløse av ham og i fred». — 2. Peter 3: 14.

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvordan kan vi vise at vi har «et sunt sinn» i vårt forhold til andre?

◻ Hvordan kan vi vise likevekt i forbindelse med at vi oppfyller våre forpliktelser overfor familien?

◻ Hvorfor må foreldre interessere seg for sine barns verdslige utdannelse?

◻ Hva kan vi lære av det som skjedde med Baruk og Jona?

[Bilde på side 18]

Når ektefeller behandler hverandre dårlig, setter de sitt forhold til Jehova i fare

[Bilde på side 20]

Foreldre bør være interessert i sine barns utdannelse