Framelsk gudsfrykt

«Frykt [Jehova] og hold deg fra det som er ondt!» — ORDSPRÅKENE 3: 7.

 1. Hvem ble Ordspråkene skrevet til?

DEN bibelske boken Ordspråkene inneholder et vell av åndelig veiledning. Opprinnelig kom Jehova med denne rettesnoren for å oppdra sin forbilledlige nasjon, Israel. I dag kommer denne boken med kloke uttalelser til hans hellige kristne nasjon, «som enden på tingenes ordninger er kommet til». — 1. Korinter 10: 11; Ordspråkene 1: 1—5; 1. Peter 2: 9.

 2. Hvorfor er advarselen i Ordspråkene 3: 7 høyst aktuell i dag?

² Når vi slår opp i Ordspråkene 3: 7, leser vi: «Vær ikke klok i egne øyne, frykt [Jehova] og hold deg fra det som er ondt!» Helt siden våre første foreldre levde, da Slangen lokket Eva med løftet om at de skulle «kjenne godt og ondt», har det vist seg at menneskers visdom ikke kan dekke menneskehetens behov. (1. Mosebok 3: 4, 5; 1. Korinter 3: 19, 20) Dette har ikke vært tydeligere på noe tidspunkt i historien enn nå i det 20. århundre — nå i de «siste dager» da menneskeheten høster fruktene av en tankegang basert på ateisme og utviklingsteorien og følgelig blir hjemsøkt av rasisme, vold og all slags umoral. (2. Timoteus 3: 1—5, 13; 2. Peter 3: 3, 4) Dette er mer en ’ny verdensuorden’ enn en ’ny verdensorden’, en floke som verken FN eller de splittede religionene i verden kan løse.

 3. Hvilken utvikling ble forutsagt for vår tid?

³ Guds profetiske Ord forteller at demoniske krefter har gått ut til «kongene på hele den bebodde jord for å samle dem til krigen på Guds, Den allmektiges, store dag . . . til det sted som på hebraisk kalles Har-Magedon». (Åpenbaringen 16: 14, 16) Om kort tid kommer disse kongene, eller herskerne, til å bli overmannet av redsel fra Jehova. Det vil være som den redsel som kom over kanaaneerne da Josva og israelittene kom for å fullbyrde dommen over dem. (Josva 2: 9—11) Men i dag er det han som Josva var et forbilde på, Kristus Jesus — «kongers Konge og herrers Herre» — som skal ’slå nasjonene og gjete dem med en jernstav’ som et uttrykk for ’Guds, Den allmektiges, harmes vrede’. — Åpenbaringen 19: 15, 16.

 4, 5. Hvem kommer til å finne frelse, og hvorfor?

⁴ Hvem kommer til å finne frelse på den tiden? De som blir utfridd, er ikke de som er overmannet av redsel, men alle som har framelsket ærefrykt for Jehova. Istedenfor å være vise i egne øyne ’holder disse seg fra det som er ondt’. I ydmykhet nærer de sitt sinn med det som er godt, slik at det onde blir fortrengt fra deres tankegang. De har en sunn respekt for den suverene Herre, Jehova, «hele jordens dommer», som skal til å fullbyrde dommen over dem som holder seg til det som er ondt, akkurat som han tilintetgjorde de fordervede innbyggerne i Sodoma. (1. Mosebok 18: 25) For Guds eget folk er ’frykt for Jehova’ «en kilde til liv, en hjelp til å unngå dødens snarer». — Ordspråkene 14: 27.

⁵ På denne dommens dag vil alle som vier seg helt til Jehova i frykt for å mishage ham, komme til å innse sannheten i det som blir poetisk uttrykt i Ordspråkene 3: 8: «[Frykten for Jehova] blir til helsebot for din kropp og gir deg kraft i marg og ben.»

Å ære Jehova

 6. Hva bør motivere oss til å følge formaningen i Ordspråkene 3: 9?

⁶ Det at vi i takknemlighet har frykt for Jehova samtidig som vi har en dyp kjærlighet til ham, bør motivere oss til å følge formaningen i Ordspråkene 3: 9: «Gi [Jehova] ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling.» Vi blir ikke presset til å ære Jehova med det vi ofrer til ham. Dette bør være frivillige ofre, slik det antydes minst 12 ganger fra 2. Mosebok 35: 29 til 5. Mosebok 23: 23 med hensyn til ofringene i det gamle Israel. (Se 5. Mosebok 23: 23 i NW.) Denne førstegrøden til Jehova bør være de aller beste gavene vi kan gi, i anerkjennelse av den godhet og kjærlighet han har vist oss. (Salme 23: 6) Disse gavene bør gjenspeile vår beslutning om å ’fortsette å søke først riket og hans rettferdighet’. (Matteus 6: 33) Og hva fører det til når vi ærer Jehova med det vi eier? «Da skal din matbod rikelig fylles, dine pressekummer flyte over av most.» — Ordspråkene 3: 10.

 7. Hva slags førstegrøde bør vi ofre til Jehova, og hva vil det føre til?

⁷ Jehova velsigner oss i første rekke på en åndelig måte. (Malaki 3: 10) Den førstegrøde vi ofrer til ham, bør derfor i første rekke være åndelig. Vi bør bruke vår tid og våre krefter til å gjøre hans vilje. Det vil i sin tur tilføre oss næring, på samme måte som slik virksomhet ble styrkende «mat» for Jesus. (Johannes 4: 34) Vår åndelige matbod vil bli fylt, og vår glede, symbolisert ved most eller ny vin, vil flyte over. Og når vi tillitsfullt ber Jehova om å få nok materiell føde for hver dag, kan vi dessuten hele tiden vise gavmildhet ved å støtte det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet økonomisk. (Matteus 6: 11) Alt vi eier, også materielle verdier, har vi fått av vår kjærlige himmelske Far. Han vil øse ut ytterligere velsignelser i den grad vi bruker disse verdifulle tingene til pris for ham. — Ordspråkene 11: 4; 1. Korinter 4: 7.

Å bli tuktet i kjærlighet

 8, 9. Hvordan bør vi se på tukt og tilrettevisning?

⁸ I versene 11 og 12 kommer Ordspråkene, kapittel 3, igjen inn på det gode far-sønn-forholdet som rår i gudfryktige familier og også mellom Jehova og hans elskede åndelige barn på jorden. Vi leser: «Forakt ikke [Jehovas] tukt, min sønn, mist ikke motet når han refser. For [Jehova] tukter den han elsker, som en far refser den sønn han har kjær.» Folk i verden avskyr irettesettelse. Jehovas folk bør ta imot irettesettelse med glede. Apostelen Paulus siterte disse ordene fra Ordspråkene da han sa: «Min sønn, ringeakt ikke tukten fra Jehova, gi heller ikke opp når du blir tilrettevist av ham; for den Jehova elsker, den tukter han . . . Riktignok synes ingen tukt i øyeblikket å være til glede, men til sorg; men etterpå gir den dem som er blitt oppøvd ved den, fredelig frukt, nemlig rettferdighet.» — Hebreerne 12: 5, 6, 11.

⁹ Ja, tukt og tilrettevisning er en nødvendig del av den opplæring vi alle får, enten vi får det fra foreldre, gjennom den kristne menighet eller når vi mediterer over skriftsteder under vårt personlige studium. Det er av livsviktig betydning for oss å ta imot tukt og tilrettevisning, for som Ordspråkene 4: 1, 13 (EN) også sier: «Hør, mine barn, på en fars tilrettevisning og gi akt, så I kan lære klokskap! Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv.»

Den største lykke

10, 11. Nevn noen av de vakre uttalelsene vi finner i Ordspråkene 3: 13—18.

¹⁰ For noen vakre uttalelser som kommer nå! Dette er virkelig ’gode ord og vendinger, rett og sant’. (Forkynneren 12: 10) Disse inspirerte ordene av Salomo beskriver sann lykke. Vi bør skrive disse ordene på vårt hjertes tavle. Vi leser:

¹¹ «Lykkelig er den som finner visdom, det menneske som vinner god innsikt [skjelneevne, NW]. Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den vinning den gir, er større enn gull. Visdommen er mer verdifull enn perler, av alle dine skatter er ingen som den. I sin høyre hånd har den langt liv, i sin venstre rikdom og ære. På visdommens veier er det herlig å vandre, og alle dens stier fører til fred. For alle som griper den, er den et livstre, lykkelige er de som holder fast på den.» — Ordspråkene 3: 13—18.

12. Hvordan bør visdom og skjelneevne være til gagn for oss?

¹² Visdom — så ofte dette blir nevnt i Ordspråkene! Ifølge New World Translation blir det nevnt 46 ganger i alt. «Frykten for Jehova er begynnelsen til visdom.» Dette er den guddommelige, praktiske visdom basert på kunnskap fra Guds Ord som setter hans folk i stand til å holde en trygg kurs gjennom de farlige stormene som raser i Satans verden. (Ordspråkene 9: 10, NW) Skjelneevne, som blir omtalt 19 ganger i Ordspråkene (NW), hjelper oss sammen med visdom til å kjempe imot Satans planer. Den store Motstander har tusener av års erfaring i å bruke list. Men vi har noe som er langt mer verdifullt enn erfaring — guddommelig skjelneevne, evnen til å skille rett fra galt og å velge å gjøre det som er rett. Det er det Jehova lærer oss gjennom sitt Ord. — Ordspråkene 2: 10—13; Efeserne 6: 11.

13. Hva kan beskytte oss i tider med dårlig økonomi, og hvordan?

¹³ Det økonomiske kaos i dagens verden bærer bud om oppfyllelsen av profetien i Esekiel 7: 19: «De kaster sitt sølv i gatene, og gullet regner de for skrap. Verken sølvet eller gullet berger dem på [Jehovas] vredesdag.» All den materielle velstand på jorden kan ikke på langt nær måle seg med den frelsende kraft som visdom og skjelneevne har. Den vise kong Salomo sa ved en annen anledning: «Å være i visdommens skygge er som å være beskyttet av penger, og fordelen med kunnskap er at visdom holder sin mann i live.» (Forkynneren 7: 12) Lykkelige er alle som i dag vandrer på Jehovas liflige veier, og som i visdom velger et «langt liv», det evige livet som er Guds gave til alle som viser tro på Jesu gjenløsningsoffer. — Ordspråkene 3: 16; Johannes 3: 16; 17: 3.

Å skaffe seg sann visdom

14. På hvilke måter har Jehova vist spesiell visdom?

¹⁴ Det er på sin plass at vi mennesker, som er skapt i Guds bilde, bestreber oss på å framelske visdom og skjelneevne, egenskaper som Jehova selv viste i sine underfulle skapergjerninger. «[Jehova] grunnla jorden med visdom, med kyndighet [skjelneevne, NW] reiste han himmelen.» (Ordspråkene 3: 19, 20) Han skapte deretter levende skapninger, ikke ved en slags mystisk, uforklarlig utviklingsprosess, men ved direkte skapergjerninger; hver levende skapning ble frambrakt «etter sitt slag» og i en vis hensikt. (1. Mosebok 1: 24, 25) Da menneskene til slutt ble frambrakt med intelligens og evner som langt overgikk dyrenes, må gledesropet fra Guds englesønner ha gitt gjenlyd i himlene. (Jevnfør Job 38: 1, 4, 7.) Jehovas skjelneevne, forutseenhet, visdom og kjærlighet kan tydelig ses i alt han har frambrakt på jorden. — Salme 104: 24.

15. a) Hvorfor er det ikke nok å skaffe seg visdom? b) Hva bør Ordspråkene 3: 25, 26 gi oss tillit til?

¹⁵ Vi trenger ikke bare å framelske Jehovas egenskaper visdom og skjelneevne, men også å holde fast ved dem og alltid ta vårt studium av hans Ord alvorlig. Han formaner oss: «Min sønn, måtte de aldri vike fra dine øyne. Vern om praktisk visdom og tenkeevne, og de vil vise seg å være liv for din sjel og pryd for din hals.» (Ordspråkene 3: 21, 22, NW) På den måten kan vi vandre i trygghet og med fred i sinnet, også nå som vi nærmer oss den dagen som kommer som en tyv, da det kommer en «plutselig tilintetgjørelse» over Satans verden. (1. Tessaloniker 5: 2, 3) Under selve den store trengsel trenger du «ikke engstes for plutselig skrekk, for stormen som kommer over de onde. For du kan sette din lit til [Jehova], han vokter din fot så du ikke går i snaren». — Ordspråkene 3: 23—26.

Kjærlighet til det gode

16. Hva mer enn iver i tjenesten kreves det av de kristne?

¹⁶ Dette er en tid da vi må vise iver i forkynnelsen av det gode budskap om Riket til et vitnesbyrd for alle nasjonene. Men dette forkynnelsesarbeidet må støttes av annen kristen virksomhet, slik det beskrives i Ordspråkene 3: 27, 28: «Gjør godt mot dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det står i din makt! Si ikke til din neste: ’Gå din vei, og kom igjen i morgen, så skal du få!’ — så sant du har noe å gi ham nå.» (Jevnfør Jakob 2: 14—17.) Store deler av verden er rammet av fattigdom og hungersnød, så det har kommet inntrengende oppfordringer til å hjelpe vår neste, spesielt våre åndelige brødre. Hvordan har Jehovas vitner reagert på dette?

17—19. a) Hvilket presserende behov ble dekket i 1993, og hvordan reagerte de som ble hjulpet? b) Hva er det som viser at våre beleirede brødre står «fullstendig seierrike»?

¹⁷ Ta ett eksempel: I det året som er gått, kom det et inntrengende rop om hjelp fra det tidligere Jugoslavia. Brorskapet i nabolandene reagerte på en enestående måte. I de kalde vintermånedene i fjor vinter var det mulig for flere hjelpekolonner å trenge inn i krigsområdet. De fraktet nye publikasjoner, varme klær, mat og medisiner til nødstilte vitner. Ved én anledning søkte brødrene om å få innføre 15 tonn hjelpeforsyninger, men da de fikk tillatelsen, gjaldt den 30 tonn! Jehovas vitner i Østerrike sendte raskt av gårde tre lastebiler til. Alt i alt var det 25 tonn som kom fram. Så glade våre brødre ble da de fikk alle disse åndelige og materielle gavene!

¹⁸ Hvordan reagerte disse som fikk forsyningene? Tidligere i år skrev en eldste: «Brødrene og søstrene i Sarajevo er i live, og det står bra til med dem. Og viktigst av alt er at vi fremdeles er åndelig sterke nok til å utholde denne vanvittige krigen. Situasjonen var svært vanskelig når det gjaldt mat. Måtte Jehova velsigne og lønne dere for de anstrengelsene dere har gjort dere for oss. Myndighetene har spesiell respekt for Jehovas vitner på grunn av deres eksemplariske livsførsel og deres respekt for myndighetene. Vi er også takknemlige for den åndelige føden dere hadde med til oss.» — Jevnfør Salme 145: 18.

¹⁹ Disse brødrene som lever under slike farlige forhold, har også vist sin verdsettelse ved sin nidkjære felttjeneste. Mange naboer oppsøker dem for å be om hjemmebibelstudier. I byen Tuzla, hvor det ble levert fem tonn matforsyninger, rapporterte 40 forkynnere gjennomsnittlig 25 timer hver i tjenesten den måneden, en fin støtte for de ni pionerene i menigheten. De hadde hele 243 på høytiden til minne om Jesu død. Det kan virkelig sies om disse kjære brødrene at de står «fullstendig seierrike ved ham som elsket oss». — Romerne 8: 37

20. Hva slags «utjevning» har funnet sted i det tidligere Sovjetunionen?

²⁰ Den iver som brødrene i det tidligere Sovjetunionen har vist, kan også måle seg med den gavmildheten som ligger bak de store hjelpeforsyningene med mat og varme klær som er blitt fraktet inn i disse landene. I Moskva var det for eksempel 7549 til stede på minnehøytiden i år sammenlignet med 3500 i fjor. I den samme perioden økte antall menigheter i byen fra 12 til 16. I hele det tidligere Sovjetunionen (bortsett fra de baltiske stater) økte antall menigheter med 14 prosent, antall Rikets forkynnere med 25 prosent og pionerer med 74 prosent. For en nidkjærhet og selvoppofrelse! Det minner oss om det som skjedde i det første århundre, da det fant sted «en utjevning». De kristne som hadde åndelige og materielle goder, var gavmilde mot dem som bodde på mindre begunstigede steder, mens den iver som disse nødstilte viste, var til glede og oppmuntring for dem som hadde gitt dem gavene. — 2. Korinter 8: 14.

Hat det onde!

21. Hvordan blir de som er vise, stilt opp som kontraster til dårene i de avsluttende ordene i Ordspråkene, kapittel 3?

²¹ Det tredje kapitlet i Ordspråkene nevner deretter en rekke kontraster og avslutter med denne formaningen: «Misunn ikke den som bruker vold, velg ikke å følge i hans fotspor! Den som farer vill, er en styggedom for [Jehova], men med de rettsindige har han samfunn. [Jehova] forbanner de ugudeliges hus, men han velsigner de rettferdiges bolig. Spottere svarer han med spott, men de ydmyke gir han nåde. Vise menn vinner ære, men dårer får stor skam.» — Ordspråkene 3: 29—35.

22. a) Hvordan kan vi unngå å bli regnet blant dårene? b) Hva hater de vise, hva framelsker de, og hvilken lønn får de derfor?

²² Hvordan kan vi unngå å bli regnet blant dårene? Vi må lære å hate det onde, ja, avsky det Jehova avskyr — alle de krokveier som denne voldspregede, blodbesudlede verden følger. (Se også Ordspråkene 6: 16—19.) Vi må også framelske det som er godt — rettsinn, rettferdighet og ydmykhet — slik at vi i ydmykhet og frykt for Jehova kan oppnå «rikdom og ære og liv». (Ordspråkene 22: 4) Dette vil bli lønnen for alle oss som lojalt følger formaningen: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte.»

Hva svarer du?

◻ Hvordan får temaskriftstedet til denne studieartikkelen sin anvendelse i dag?

◻ Hvordan kan vi ære Jehova?

◻ Hvorfor bør vi ikke undervurdere betydningen av tukt?

◻ Hvordan kan vi oppnå den største lykke?

◻ Hvordan kan vi elske det gode og hate det onde?

[Bilde på side 18]

De som ofrer sitt beste til Jehova, vil bli rikt velsignet