«Hold mine bud og forbli i live»

HAN var ung, intelligent, «vakker av skikkelse og vakker av utseende». Hans arbeidsgivers hustru var sensuell og freidig. Hun følte seg tiltrukket av den unge mannen, og daglig prøvde hun å forføre ham. «En dag hendte det at han som andre dager gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av husets menn var der i huset. Da grep hun fatt i ham, i kledningen hans, og sa: ’Ligg med meg!’» Men Josef, sønn av patriarken Jakob, etterlot kledningen sin og flyktet fra Potifars hustru. — 1. Mosebok 39: 1—12.

Det er som kjent ikke alle som flykter fra en fristende situasjon. Tenk for eksempel på en ung mann som kong Salomo i det gamle Israel så gå gatelangs om natten. Han blir forført av en egensindig kvinne, og «plutselig går han etter henne, som en okse som er på vei til slakting». — Ordspråkene 7: 21, 22.

De kristne får formaningen: «Flykt fra utukt.» (1. Korinter 6: 18) Apostelen Paulus skrev til den unge kristne disippelen Timoteus: «Flykt derfor fra de lyster som hører ungdommen til.» (2. Timoteus 2: 22) Hvis vi kommer opp i en situasjon som kan friste oss til å gjøre oss skyldig i utukt, ekteskapsbrudd eller en annen umoralsk handling, må vi flykte like besluttsomt som Josef flyktet fra Potifars hustru. Hva kan hjelpe oss til å være fast bestemt på å gjøre det? I kapittel 7 i den bibelske boken Ordspråkene gir Salomo oss noen verdifulle råd. Han forteller ikke bare hvordan vi kan lære å beskytte oss mot umoralske menneskers knep, men avslører også hvilke metoder slike mennesker benytter. Det gjør han ved å gi en levende beskrivelse av en situasjon der en ung mann blir forført av en løsaktig kvinne.

’Bind mine bud om dine fingrer’

Kongen begynner med dette faderlige rådet: «Min sønn, hold mine ord, og måtte du gjemme mine bud hos deg. Hold mine bud og forbli i live, og bevar min lov som pupillen i dine øyne.» — Ordspråkene 7: 1, 2.

Foreldre, særlig fedre, har det gudgitte ansvar å lære barna sine Guds normer for hva som er rett, og hva som er galt. Moses formante fedre: «Disse ord som jeg gir deg befaling om i dag, skal være i ditt hjerte; og du skal innprente dem i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5. Mosebok 6: 6, 7) Og apostelen Paulus skrev: «Dere fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Efeserne 6: 4) Så den opplæringen som man skal ’gjemme hos seg’, eller verdsette høyt, innbefatter så avgjort de påminnelser, bud og lover som Guds Ord, Bibelen, inneholder.

Den opplæringen som foreldrene gir, kan også innbefatte andre regler — regler for familien. Slike regler er til familiemedlemmenes beste, og de kan variere fra familie til familie, avhengig av hva det er behov for. Og det er foreldrenes oppgave å finne ut hva som er best for deres familie. De reglene som de fastsetter, er vanligvis et uttrykk for deres oppriktige kjærlighet og omtanke. Det rådet som de unge får, er at de bør rette seg etter disse reglene og etter det som foreldrene lærer dem ut ifra Bibelen. Ja, det er nødvendig at man bevarer slik veiledning som ’pupillen i sine øyne’ — passer på den med den største omhu. Slik kan man unngå de dødbringende følgene av å ignorere Jehovas normer, og dermed «forbli i live».

«Bind dem [mine bud] om dine fingrer, og skriv dem på ditt hjertes tavle,» fortsetter Salomo. (Ordspråkene 7: 3) Man ser ofte på fingrene, og fingrene er av stor betydning når man foretar seg noe. Det vi har lært gjennom en kristen oppdragelse eller gjennom den bibelkunnskapen vi har tatt til oss, må vi på lignende måte hele tiden ha for øye og la oss lede av i alt vi foretar oss. Vi skal skrive budene på vårt hjertes tavle, altså gjøre dem til en del av vår personlighet.

Kongen glemmer ikke hvor viktig det er med visdom og forstand, så han formaner: «Si til visdommen: ’Du er min søster’; og måtte du kalle forstanden ’Slektning’.» (Ordspråkene 7: 4) Visdom er evnen til å gjøre riktig bruk av gudgitt kunnskap. Vi bør ha kjærlighet til visdommen som til en avholdt søster. Hva er forstand? Det er evnen til å sette seg inn i en sak og finne ut hvordan det hele henger sammen, ved å skjelne mellom de enkelte deler som til sammen utgjør en helhet. Forstand må stå oss like nær som en fortrolig venn.

Hvorfor bør vi holde fast ved bibelsk opplæring og opparbeide visdom og forstand? «For at [vi] må vokte [oss] mot den fremmede kvinne, mot den utenlandske kvinne som har gjort sine ord glatte.» (Ordspråkene 7: 5) Ja, å gjøre det vil beskytte oss mot de glatte og overtalende metodene til en fremmed, en utlending — en umoralsk person.a

Den unge mannen møter ’en listig kvinne’

Så beskriver Israels konge en scene som han selv har iakttatt: «Ved vinduet i mitt hus, gjennom mitt gitter, så jeg ned for å betrakte de uerfarne. Jeg var interessert i å forstå en ung mann blant sønnene, en som manglet hjerte. Han gikk bortover gaten nær hennes hjørne; ja, på veien til hennes hus går han, i skumringen, på slutten av dagen, idet natten og mørket faller på.» — Ordspråkene 7: 6—9.

Det vinduet som Salomo ser ut gjennom, har gitter — tydeligvis et sprinkelverk av lekter og kanskje forseggjorte utskjæringer. Skumringen går over i nattemørket, og gatene blir mørklagt. Salomo får øye på en ung mann som er spesielt sårbar. Han har ikke dømmekraft, eller sunn fornuft — han mangler hjerte. Han er sannsynligvis klar over hva slags strøk han har gått inn i, og hva som kan skje med ham der. Den unge mannen nærmer seg «hennes hjørne», som ligger på vei til huset hennes. Hvem er hun? Hva har hun i sinne?

Den våkne kongen fortsetter: «Se, en kvinne kommer ham i møte, kledd som en prostituert og med listig hjerte. Hun er høyrøstet og egenrådig. Hennes føtter blir ikke værende i hennes hus. Snart er hun ute, snart er hun på torgene, og nær hvert hjørne lurer hun.» — Ordspråkene 7: 10—12.

Den måten kvinnen kler seg på, taler sitt tydelige språk. (1. Mosebok 38: 14, 15) Hun er uanstendig kledd, som en prostituert. Hun har dessuten et listig hjerte — «listige planer», eller et «svikefullt hjerte». (Det Norske Bibelselskaps oversettelser av 1978/85 og 1930) Hun er høyrøstet og egenrådig, snakkesalig og stri, støyende og sta, frekk og trassig. Hun foretrekker å vanke på offentlige steder framfor å være hjemme; hun står på lur ved gatehjørnene for å fange sitt offer. Hun venter på en som den unge mannen.

’Stor overtalelsesevne’

En ung mann møter altså en løsaktig kvinne som har en listig plan. Dette må ha vakt Salomos oppmerksomhet. Han forteller: «Hun har grepet fatt i ham og gitt ham et kyss. Hun har satt opp et frekt ansikt, og hun begynner å si til ham: ’Fellesskapsofre påhvilte meg. I dag har jeg innfridd mine løfter. Det er derfor jeg er kommet ut for å møte deg, for å søke etter ditt ansikt, så jeg kunne finne deg.’» — Ordspråkene 7: 13—15.

Denne kvinnen har glatte lepper. Hun setter opp et frekt ansikt og snakker selvsikkert. Alt hun sier, er nøye uttenkt med tanke på å forføre den unge mannen. Hun sier at hun har frambåret fellesskapsofre og innfridd sine løfter den dagen, og gir dermed inntrykk av at hun er rettferdig og ikke mangler åndelighet. De fellesskapsofrene som ble frambåret ved templet i Jerusalem, bestod av kjøtt, mel, olje og vin. (3. Mosebok 19: 5, 6; 22: 21; 4. Mosebok 15: 8—10) Ettersom den som frambar offeret, fikk en del av fellesskapsofferet til seg selv og sin familie, antyder hun at det er mye å spise og drikke hjemme hos henne. Det er et tydelig hint: Den unge mannen kommer til å få det hyggelig der. Hun har gått ut spesielt for å se etter ham. Så rørende — hvis da noen kan svelge en slik historie. En bibelkommentator sier: «Det er sant at hun hadde gått ut for å se etter noen. Men kom hun virkelig for å se etter akkurat denne fyren? Bare en tåpe — kanskje denne — ville tro henne.»

Etter at forførersken har gjort seg tiltrekkende ved sin klesdrakt, ved lyden av smigrende ord, berøringen fra omfavnelsen og smaken av leppene, utnytter hun luktesansen. Hun sier: «Med tepper har jeg pyntet min divan, med mangefargede stoffer, lin fra Egypt. Jeg har strødd min seng med myrra, aloe og kanel.» (Ordspråkene 7: 16, 17) Hun har pyntet sengen på en kunstferdig måte med fargerikt sengetøy fra Egypt og parfymert den med utsøkte dufter av myrra, aloe og kanel.

«Kom, la oss drikke oss utørste på kjærlighet inntil morgenen; la oss nyte hverandre med kjærtegn!» fortsetter hun. Hun inviterer til noe langt mer enn bare en hyggelig middag for to. Hun lover ham seksuell omgang. Den unge mannen synes at dette høres eventyrlig og spennende ut. For at han skal få enda sterkere lyst til å bli med, sier hun: «For min mann er ikke i sitt hus; han har lagt ut på en reise, og veien er lang. En pengepose har han tatt i sin hånd. På fullmånedagen kommer han til sitt hus.» (Ordspråkene 7: 18—20) De ville være helt trygge, forsikrer hun ham, for mannen hennes er borte på forretningsreise og ventes ikke hjem på lenge. Hun vet virkelig hvordan hun skal lure en ungdom! «Hun har villedet ham med sin store overtalelsesevne. Med sine glatte lepper forfører hun ham.» (Ordspråkene 7: 21) Det måtte en mann av Josefs støpning til for å klare å stå imot en så fristende invitasjon. (1. Mosebok 39: 9, 12) Holder denne unge mannen mål?

’Som en okse på vei til slakting’

Salomo forteller: «Plutselig går han etter henne, som en okse som er på vei til slakting, og som om han var lenket for å bli tuktet som en dåre — inntil en pil kløver hans lever — akkurat som en fugl haster inn i fellen, og han har ikke forstått at det gjelder hans egen sjel.» — Ordspråkene 7: 22, 23.

Den unge mannen klarer ikke å stå imot invitasjonen. Han setter all sunn fornuft til side og går etter henne, ’som en okse på vei til slakting’. Som en mann som er i lenker, ikke kan unnslippe sin straff, slik trekkes denne unge mannen mot synden. Han skjønner ikke hvor farlig det er, før «en pil kløver hans lever», det vil si før han får et sår som kan forårsake hans død. Det kan være døden i fysisk forstand, fordi han utsetter seg for dødelige seksuelt overførte sykdommer.b Såret kan også forårsake hans åndelige død; «det gjelder hans egen sjel». Hele hans eksistens og liv er berørt, og han har syndet grovt mot Gud. Så han haster inn i dødens grep som en fugl haster inn i fellen!

«Forvill deg ikke inn på hennes stier»

Den vise kongen har lært noe av det han har sett, og ber innstendig: «Og nå, dere sønner, hør på meg, og gi akt på min munns ord. Måtte ditt hjerte ikke vike av til hennes veier. Forvill deg ikke inn på hennes stier. For mange er de som hun har fått til å falle som slagne, og tallrike er alle de som blir drept av henne. Hennes hus er veiene til Sjeol; de går ned til dødens indre rom.» — Ordspråkene 7: 24—27.

Salomos tydelige råd er å ta avstand fra en umoralsk persons dødbringende veier og «forbli i live». (Ordspråkene 7: 2) For oss i dag er dette virkelig veiledning i rette tid. Vi må unngå steder der det vanker slike som ligger på lur og venter på å fange et offer. Hvorfor skulle du oppsøke slike steder og dermed utsette deg for taktikken deres? Ja, hvorfor skulle du være den ’som mangler hjerte’, og som forviller seg inn på stiene til en ’fremmed’?

«Den fremmede kvinne» som kongen så, lokket den unge mannen med invitasjonen: «La oss nyte hverandre med kjærtegn!» Er det ikke mange unge — spesielt jenter — som er blitt utnyttet på lignende måte? Men tenk over dette: Når noen prøver å forlede deg til å gjøre deg skyldig i seksuell umoral, er det da på grunn av ekte kjærlighet eller på grunn av selvisk begjær? Hvorfor skulle en mann som virkelig elsker en kvinne, presse henne til å gå på akkord med sin kristne opplæring og samvittighet? «Måtte ditt hjerte ikke vike av» til slike veier, formaner Salomo.

Forførerens ord er vanligvis glatte og nøye uttenkt. Holder vi oss nær til visdom og forstand, vil det hjelpe oss til å gjennomskue dem. Det vil være til beskyttelse for oss alltid å huske Jehovas bud. Måtte vi derfor alltid bestrebe oss på å ’holde Guds bud og forbli i live’, ja for evig. — 1. Johannes 2: 17.

[Fotnoter]

[Bilder på side 29]

Hvordan ser du på de reglene som foreldrene dine har fastsatt?

[Bilde på side 31]

Å holde Guds bud betyr liv