Skaff deg visdom og ta imot tukt

JEHOVA GUD er Den Store Veileder for sitt folk. Han underviser dem ikke bare om seg selv, men også om livet. (Jesaja 30: 20; 54: 13; Salme 27: 11) Til nasjonen Israel gav Jehova profeter, levitter — spesielt prester — og andre vismenn som skulle være lærere. (2. Krønikebok 35: 3; Jeremia 18: 18) Profetene underviste folket angående Guds hensikter og egenskaper og viste dem hvilken kurs det var riktig av dem å følge. Prestene og levittene hadde ansvaret for undervisningen i Jehovas lov. Og vismennene, eller de eldste, kom med sunn veiledning når det gjaldt dagligdagse ting.

Salomo, Davids sønn, utmerket seg blant vismennene i Israel. (1. Kongebok 4: 30, 31) Da en av hans mest celebre gjester, dronningen av Saba, fikk se hans herlighet og rikdom, erklærte hun: «Jeg var ikke blitt fortalt halvparten. Du har i visdom og velstand overgått det ryktet som jeg hørte.» (1. Kongebok 10: 7) Hva var hemmeligheten ved Salomos visdom? Da han ble Israels konge i 1037 f.v.t., bad han om «visdom og kunnskap». Denne bønnen gledet Jehova, og han gav Salomo kunnskap, visdom og et forstandig hjerte. (2. Krønikebok 1: 10—12; 1. Kongebok 3: 12) Det er ikke rart at Salomo med tiden kunne «framsi tre tusen ordspråk»! (1. Kongebok 4: 32) Noen av disse er sammen med ’Agurs ord’ og «kong Lemuels ord» nedskrevet i den bibelske boken Ordspråkene. (Ordspråkene 30: 1; 31: 1) De sannhetene som kommer til uttrykk i disse ordspråkene, gjenspeiler Guds visdom og er evige. (1. Kongebok 10: 23, 24) For enhver som ønsker å leve et lykkelig og framgangsrikt liv, er disse like uunnværlige i dag som de var den gang de først ble framsagt.

Lykke og moralsk renhet — hvordan oppnå det?

Formålet med Ordspråksboken blir forklart i dens innledende ord: «Ordspråk av Salomo, Davids sønn, Israels konge, skrevet for at en skal kjenne visdom og tukt, for at en skal forstå forstandige ord, for at en skal ta imot tukt som gir innsikt, rettferdighet og dømmekraft og rettskaffenhet, for å gi de uerfarne klokskap, en ung mann kunnskap og tenkeevne.» — Ordspråkene 1: 1—4.

For et opphøyd formål Salomos ordspråk har! De er «skrevet for at en skal kjenne visdom og tukt». Visdom innebærer evnen til å se tingene slik de er, og å bruke denne kunnskapen til å løse problemer, nå mål, unngå eller avverge farer eller hjelpe andre til å gjøre det. Et oppslagsverk sier: «I Ordspråksboken betegner ’visdom’ det å leve på en god måte — evnen til å treffe kloke valg og leve lykkelig.» Hvor viktig er det ikke å skaffe seg visdom! — Ordspråkene 4: 7.

Salomos ordspråk gir oss også tukt. Trenger vi denne form for opplæring? I Bibelen overbringer tukt tanken om tilrettevisning, irettesettelse eller straff. Ifølge en bibelkommentator «betegner [tukt] det å oppøve den moralske natur, og det innebærer å korrigere tilbøyeligheten til å handle tåpelig». Tukt hindrer oss ikke bare i å gjøre det som er galt, men det motiverer oss også til å forandre oss til det bedre. Dette er tilfellet enten vi selv påfører oss denne tukten, eller den blir gitt gjennom andre. Ja, vi har behov for tukt hvis vi ønsker å holde oss moralsk rene.

Formålet med ordspråkene er derfor tosidig — å formidle visdom og å gi tukt. Det er mange sider ved moralsk tukt og våre mentale evner. Rettferdighet og rett er for eksempel moralske egenskaper, og de kan hjelpe oss til å holde fast ved Jehovas høye normer.

Visdom består av mange faktorer, deriblant forstand, innsikt, klokskap og tenkeevne. Forstand er evnen til å sette seg inn i en sak og finne ut hvordan det hele henger sammen, ved å skjelne mellom de enkelte deler som til sammen utgjør en helhet, og dermed få tak i sakens betydning. For å ha innsikt kreves det at man kjenner årsakene, og at man forstår hvorfor en bestemt kurs er riktig eller gal. En som har forstand, kan se at noen har slått inn på en gal kurs, og kan kanskje umiddelbart advare vedkommende om faren ved det. Men han trenger innsikt for å kunne forstå hvorfor vedkommende har slått inn på denne kursen, og for på best mulig måte å være i stand til å redde ham.

De som er kloke, er forsiktige — ikke godtroende. (Ordspråkene 14: 15) De kan ane en fare og forberede seg på det som kommer. Og visdom setter oss i stand til å forme sunne tanker og ideer som vil gi vårt liv mål og mening. Det er i høy grad verdifullt å studere de bibelske ordspråkene, ettersom de ble nedskrevet for at vi skulle kjenne visdom og tukt. Selv «de uerfarne» som gir akt på ordspråkene, vil oppnå klokskap, og «en ung mann» som gir akt på dem, vil få kunnskap og tenkeevne.

Ordspråk for de vise

Men de bibelske ordspråkene er ikke bare for de unge og uerfarne. De er for alle som er vise nok til å lytte. «Den vise lytter og tar imot mer undervisning,» sier kong Salomo, «og en forstandig mann er den som skaffer seg kyndig veiledning, så han forstår et ordspråk og en gåtefull uttalelse, de vises ord og deres gåter.» (Ordspråkene 1: 5, 6) En som har tilegnet seg visdom, vil øke sin kunnskap ved å gi akt på ordspråkene, og en som er forstandig, vil skjerpe sin evne til å styre gjennom livet på en vellykket måte.

Et ordspråk uttrykker ofte en dyp sannhet i svært få ord. Et bibelsk ordspråk kan ha form av en gåtefull uttalelse. (Ordspråkene 1: 17—19) Noen ordspråk er gåter — innviklede utsagn som må oppklares. Et ordspråk kan også inneholde sammenligninger, metaforer og annen form for billedlig tale. Det krever tid og meditasjon å forstå disse ordspråkene. Salomo, som har laget så mange ordspråk, fikk virkelig tak i nyansene i sin forståelse av ordspråk. I Ordspråksboken påtar han seg den oppgave å la leserne få del i denne evnen, noe som en vis person vil være svært interessert i.

Begynnelsen som leder til målet

Hvordan begynner man å jage etter visdom og tukt? Salomo svarer: «Frykt for Jehova er begynnelsen til kunnskap. Visdom og tukt har dårer foraktet.» (Ordspråkene 1: 7) Kunnskap begynner med frykt for Jehova. Uten kunnskap kan det ikke være visdom eller tukt. Frykten for Jehova er derfor begynnelsen til visdom og tukt. — Ordspråkene 9: 10; 15: 33.

Gudsfrykt er ikke en sykelig frykt for Gud. Det er heller en dyp ærbødighet og ærefrykt. Det kan ikke være noen sann kunnskap uten denne frykten. Gud har gitt oss livet, og vi er jo nødt til å være i live for å ha noe som helst kunnskap. (Salme 36: 9; Apostlenes gjerninger 17: 25, 28) Dessuten har Gud skapt alle ting, så all menneskelig kunnskap er basert på et studium av det som han har frambrakt. (Salme 19: 1, 2; Åpenbaringen 4: 11) Gud har også inspirert sitt skrevne Ord, som er «nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet». (2. Timoteus 3: 16, 17) Jehova er derfor opphavet til all sann kunnskap, og en som søker slik kunnskap, må ha ærefrykt for ham.

Av hvilken verdi er menneskers kunnskap og verdslig visdom uten gudsfrykt? Apostelen Paulus skrev: «Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er debattanten i denne tingenes ordning? Har ikke Gud gjort verdens visdom dåraktig?» (1. Korinter 1: 20) En som er verdsligvis, men som mangler gudsfrykt, trekker gale konklusjoner ut fra kjente fakta og ender opp som en ’dåre’.

Et «halskjede til din hals»

Den vise kongen sier så til den unge: «Hør, min sønn, på din fars tukt, og forlat ikke din mors lov. For de er en fager krans til ditt hode og et vakkert halskjede til din hals.» — Ordspråkene 1: 8, 9.

I fortidens Israel var det foreldrene som hadde det gudgitte ansvar å lære opp sine barn. Moses formante fedre: «Disse ord som jeg gir deg befaling om i dag, skal være i ditt hjerte; og du skal innprente dem i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5. Mosebok 6: 6, 7) Mødrene øvde også en betydelig innflytelse. Innenfor den ramme som mannens myndighet satte, kunne en hebraisk hustru håndheve lover for familien.

I Bibelen blir i virkeligheten familien beskrevet som den viktigste institusjon for undervisning. (Efeserne 6: 1—3) Når barn er lydige mot sine troende foreldre, er det som om de billedlig talt er prydet med en dekorativ og fager krans og et fint halskjede.

«Sine eieres sjeler tar den bort»

Før en far i Asia lot sin 16 år gamle sønn dra til USA for å ta en høyere utdannelse, rådde han ham til ikke å ha noe med dårlige mennesker å gjøre. Dette minner oss om Salomos advarsel: «Min sønn, hvis syndere forsøker å forlede deg, så samtykk ikke.» (Ordspråkene 1: 10) Men Salomo peker også på hvilket lokkemiddel slike mennesker gjør bruk av: «De fortsetter å si: ’Bli med oss! La oss ligge i bakhold etter blod! La oss uten grunn ligge på lur etter de uskyldige! La oss sluke dem levende, liksom Sjeol, ja hele, lik dem som farer ned i gravens dyp. La oss finne alle slags kostbare verdisaker. La oss fylle våre hus med bytte. Ditt lodd bør du kaste blant oss. La det være bare én pose som tilhører oss alle.’» — Ordspråkene 1: 11—14.

Lokkemidlet er tydeligvis rikdom. «Syndere» bruker muligheten til å oppnå rask profitt til å forlede mange til å bli med på voldelige eller urettferdige planer. Disse onde menneskene nøler ikke med å utgyte blod for å oppnå materiell vinning. De ’sluker sitt offer levende, liksom Sjeol, ja hele’, og tar fra ham alt han har, akkurat som graven gjør krav på hele kroppen. De oppfordrer sitt offer til å slå inn på en løpebane som forbryter — de ønsker å ’fylle sine hus med bytte’, og de vil gjerne ha den uerfarne til å ’kaste sitt lodd med dem’. For en betimelig advarsel dette er til oss! Er det ikke lignende metoder ungdomsgjenger og narkotikalangere gjør bruk av for å trekke flere med seg? Er det ikke løftet om at en kan bli rik i en fei, som får mange tvilsomme forretningsforetagender til å virke fristende?

«Min sønn,» sier den vise kongen, «gå ikke med dem på veien. Hold din fot borte fra deres sti. For deres føtter løper etter det som er ondt, og de skynder seg stadig for å utgyte blod.» Han forutsier hvilken katastrofal skjebne de går i møte, ved å tilføye: «For forgjeves blir nettet spent ut for øynene på det som har vinger. Derfor ligger de selv i bakhold etter blodet av disse; de ligger på lur etter deres sjeler. Slik er stiene til enhver som skaffer seg urett vinning. Sine eieres sjel tar den bort.» — Ordspråkene 1: 15—19.

«Enhver som skaffer seg urett vinning», kommer til å gå til grunne som følge av sin kurs. Det samme lokkemidlet som de onde legger ut til andre, blir en felle for dem selv. Kommer de som forsettlig gjør det som er ondt, til å forandre sin kurs? Nei, et nett kan være fullt synlig, men fugler — skapninger som «har vinger» — flyr likevel rett inn i det. Det er på lignende måte med de onde. Blindet av griskhet fortsetter de å begå kriminelle handlinger, selv om de før eller senere kommer til å bli tatt.

Hvem vil lytte til visdommens røst?

Er syndere egentlig klar over at de følger en katastrofal kurs? Er de blitt advart om utfallet av sin handlemåte? Uvitenhet er ingen unnskyldning, for på offentlige steder er det blitt kunngjort et meget tydelig budskap.

Salomo sier: «Den sanne visdom fortsetter å rope høyt på gaten. På torgene lar den stadig sin røst lyde. I den øvre enden av de larmfylte gater roper den ut. Ved inngangene til byens porter taler den sine ord.» (Ordspråkene 1: 20, 21) På offentlige steder roper visdommen ut med høy og tydelig røst, slik at alle kan høre. I fortidens Israel satt de eldste i byportene og gav vise råd og la fram rettslige avgjørelser. Til oss har Jehova latt den sanne visdom bli nedskrevet i sitt Ord, Bibelen, som i dag er tilgjengelig de fleste steder. Og hans tjenere i dag er travelt opptatt med offentlig å kunngjøre Bibelens budskap overalt. Gud har virkelig latt visdommen bli kunngjort for alle.

Hva sier den sanne visdom? Den spør: «Hvor lenge skal dere uerfarne fortsette å elske uerfarenhet, og hvor lenge skal dere spottere ønske dere ren og skjær spott?» Og så sier den: «Jeg har ropt, men dere fortsetter å være avvisende, . . . jeg har rakt ut min hånd, men ingen gir akt.» Dårer gir ikke akt på visdommens røst. Derfor «skal de spise av sin veis frukt». Deres ’frafall og likegyldighet kommer til å tilintetgjøre dem’. — Ordspråkene 1: 22—32.

Men hva med den som har tatt seg tid til å lytte til visdommens røst? «Han skal bo trygt og ikke bli forstyrret av ulykkens redsel.» (Ordspråkene 1: 33) Måtte du skaffe deg visdom og ta imot tukt ved å gi akt på de bibelske ordspråkene.

[Bilde på side 15]

Den sanne visdom er tilgjengelig overalt