«Lykkelig er det menneske som har funnet visdom»

HAN var poet, arkitekt og konge. Med en årlig inntekt på nærmere to milliarder kroner var han rikere enn noen annen konge på jorden. Mannen var også kjent for sin visdom. En besøkende dronning ble så imponert at hun utbrøt: «Se, jeg var ikke blitt fortalt halvparten. Du har i visdom og velstand overgått det ryktet som jeg hørte.» (1. Kongebok 10: 4—9) Slik var kong Salomos status i det gamle Israel.

Salomo hadde både rikdom og visdom, og det gjorde ham spesielt kvalifisert til å avgjøre hvilken av disse to tingene som virkelig var uunnværlig. Han skrev: «Lykkelig er det menneske som har funnet visdom, og det menneske som oppnår skjelneevne, for å få den som vinning er bedre enn å få sølv som vinning, og å få den som utbytte er bedre enn gull. Den er mer verdifull enn koraller, og av alle andre ting som du gleder deg over, kan ingen sidestilles med den.» — Ordspråkene 3: 13—15.

Men hvor kan man finne visdom? Hvorfor er den mer verdifull enn rikdom? Hvilke tiltalende trekk kjennetegner visdommen? Kapittel 8 i den bibelske boken Ordspråkene, som ble skrevet av Salomo, besvarer disse spørsmålene på en fengslende måte. Her blir visdommen personifisert, framstilt med evnen til å tale og til å gjøre ting. Og visdommen gjør selv kjent sine anmodninger og sin verdi.

’Den fortsetter å rope høyt’

Kapittel 8 i Ordspråkene begynner med et retorisk spørsmål: «Fortsetter ikke visdommen å rope og skjelneevnen å la sin røst lyde?»a Jo, visdommen og skjelneevnen fortsetter å rope, men på en helt annen måte enn den umoralske kvinnen som står og lurer på mørke steder og hvisker forførende ord i øret på en ensom og uerfaren ungdom. (Ordspråkene 7: 12) «På toppen av høydene, ved veien, der hvor stiene krysser hverandre, har den stilt seg. Ved siden av portene, ved atkomsten til byen, der en går inn gjennom inngangene, fortsetter den å rope høyt.» (Ordspråkene 8: 1—3) Visdommens kraftige og fryktløse røst blir hørt høyt og tydelig på offentlige steder — ved portene, ved veikryssene og ved inngangene til en by. Folk kan lett høre røsten og reagere.

Hvem kan nekte for at den gudgitte visdom som vi finner i Guds Ord, Bibelen, er tilgjengelig for nesten alle jorden over som ønsker å skaffe seg den? «Bibelen er tidenes mest leste bok,» sier The World Book Encyclopedia. Den føyer til: «Det er blitt distribuert flere eksemplarer av Bibelen enn av noen annen bok. Bibelen er også blitt oversatt flere ganger, og til flere språk, enn noen annen bok.» Hele Bibelen eller deler av den er tilgjengelig på mer enn 2100 språk og dialekter, så over 90 prosent av jordens befolkning har adgang til i hvert fall en del av Guds Ord på sitt eget språk.

Jehovas vitner kunngjør offentlig Bibelens budskap overalt. I 235 land og øysamfunn tar de aktivt del i forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike og lærer folk de sannhetene som finnes i Guds Ord. De bibelske bladene deres, Vakttårnet, som blir utgitt på 140 språk, og Våkn opp!, som blir utgitt på 83 språk, har hver et opplag på mer enn 20 millioner. Visdommen fortsetter virkelig å rope høyt på offentlige steder!

«Min røst går ut til menneskesønnene»

Den personifiserte visdom begynner å snakke og sier: «Til dere, menn, roper jeg, og min røst går ut til menneskesønnene. Dere uerfarne, forstå klokskap; og dere tåper, forstå hjertet.» — Ordspråkene 8: 4, 5.

Visdommens oppfordring høres over hele verden. Den lar sin innbydelse gå ut til hele menneskeheten. Også de uerfarne blir innbudt til å skaffe seg klokskap, eller innsikt, og de ufornuftige til å skaffe seg forstand. Ja, Jehovas vitner tror at Bibelen er en bok for alle mennesker, og på en upartisk måte bestreber de seg på å oppmuntre alle de møter, til å undersøke de visdomsordene den inneholder.

’Min gane taler sannhet’

Visdommen fortsetter med denne oppfordringen: «Lytt, for det er om de viktigste ting jeg taler, og mine lepper åpner seg og taler om rettskaffenhet. For det min gane lavmælt taler, er sannhet; og ondskap er noe vederstyggelig for mine lepper. Alle min munns ord blir talt i rettferdighet. I dem er det ikke noe forvrengt eller fordreid.» Ja, det visdommen lærer, er fortreffelig og rettskaffent, sant og rettferdig. Det er ingenting ved visdommens ord som er fordekt eller uhederlig. «De er alle rette for den som har skjelneevne, og rettskafne for dem som finner kunnskap.» — Ordspråkene 8: 6—9.

Det er med god grunn visdommen kommer med denne oppfordringen: «Ta imot min tukt og ikke sølv, og kunnskap heller enn utsøkt gull.» Dette er en forstandig anmodning, «for visdom er bedre enn koraller, og av alle andre ting som en gleder seg over, kan ingen sidestilles med den». (Ordspråkene 8: 10, 11) Men hvorfor er det slik? Hva er det som gjør at visdom er mer verdifull enn rikdom?

«Min frukt er bedre enn gull»

De gaver som visdommen skjenker dem som hører på den, er mer verdifulle enn gull, sølv og koraller. Visdommen forteller hva disse gavene er: «Jeg, visdommen, har bodd sammen med klokskapen, og den kunnskap som hører tenkeevnen til, finner jeg. Frykt for Jehova betyr å hate det onde. Selvopphøyelse og stolthet og den onde vei og den fordervede munn har jeg hatet.» — Ordspråkene 8: 12, 13.

Visdommen gir den som eier den, klokskap og tenkeevne. Den som har gudgitt visdom, har også dyp ærbødighet og ærefrykt for Gud, for «frykt for Jehova er begynnelsen til visdom». (Ordspråkene 9: 10) Han hater derfor det Jehova hater. Selvopphøyelse, stolthet, umoralsk oppførsel og råtten tale finnes ikke hos ham. Det hat han har til det onde, beskytter ham mot de skadelige virkninger som selvisk bruk av makt fører til. Så viktig det er at de som har ansvarsfulle stillinger i den kristne menighet, og også familieoverhoder, søker visdom!

«Hos meg er råd og praktisk visdom. Jeg — forstanden; jeg har velde. Ved meg fortsetter konger å regjere og høye embetsmenn å forordne rettferdighet. Ved meg fortsetter fyrster å herske som fyrster og alle fornemme å dømme i rettferdighet.» (Ordspråkene 8: 14—16) Den frukt som visdom frambringer, omfatter innsikt, forstand og styrke — noe herskere, myndighetspersoner og personer som er høyt ansett, trenger. For dem som sitter i en maktposisjon, og for dem som veileder andre, er visdom særdeles viktig.

Sann visdom er lett tilgjengelig for alle, men ikke alle finner den. Noen forkaster den eller tar avstand fra den, selv når den befinner seg rett foran dem. «Jeg elsker dem som elsker meg,» sier visdommen, «og de som søker meg, finner meg.» (Ordspråkene 8: 17) Visdom er tilgjengelig bare for dem som oppriktig søker den.

Visdommens veier er rettskafne og rettferdige. Den belønner dem som søker den. Visdommen sier: «Hos meg er rikdom og ære, verdifullt arvegods og rettferdighet. Min frukt er bedre enn gull, bedre enn lutret gull, og mitt utbytte bedre enn utsøkt sølv. På rettferdighetens sti vandrer jeg, midt på rettens veier, for å la dem som elsker meg, ta eiendom i besittelse; og deres forrådshus holder jeg fylt.» — Ordspråkene 8: 18—21.

Sammen med slike gode egenskaper og karaktertrekk som klokskap, tenkeevne, ydmykhet, innsikt, praktisk visdom og forstand omfatter visdommens gaver rikdom og ære. En vis person kan godt tilegne seg velstand på en ærlig måte og ha åndelig framgang. (3. Johannes 2) Visdom bringer også en person ære. De ting han skaffer seg, gir ham dessuten tilfredshet, og han har fred i sinnet og en ren samvittighet overfor Gud. Ja, lykkelig er det menneske som har funnet visdom. De frukter visdommen frambringer, er langt bedre enn fint gull og utsøkt sølv.

Hvor betimelig er ikke denne veiledningen for oss, ettersom vi lever i en materialistisk verden, hvor det som det blir lagt vekt på, er å skaffe seg rikdom ved hjelp av alle midler og for enhver pris. Måtte vi aldri glemme hvor verdifull visdommen er, eller ty til urette metoder for å skaffe oss rikdom. La oss aldri unnlate å benytte oss av de foranstaltninger som gir visdom — våre kristne møter og vårt personlige studium av Bibelen og de publikasjoner som den «tro og kloke slave» har skaffet til veie — bare for rikdommens skyld. — Matteus 24: 45—47.

«Fra uavgrenset tid har jeg vært innsatt»

Den personifiseringen av visdom som vi finner i det åttende kapitlet i Ordspråkene, er ikke bare et middel som blir brukt til å forklare hva som karakteriserer en abstrakt egenskap. Den skildrer også Jehovas viktigste skapning i symbolske vendinger. Visdommen sier videre: «Jehova selv frambrakte meg som sin veis begynnelse, som det tidligste av sine verk fra fordums tid. Fra uavgrenset tid har jeg vært innsatt, fra begynnelsen, fra tider før jorden var til. Da det ikke fantes vanndyp, ble jeg frambrakt som under fødselsveer, da det ikke fantes kilder breddfulle med vann. Før fjellene var blitt satt på plass, før høydene, ble jeg frambrakt som under fødselsveer, da han ennå ikke hadde dannet jorden og de åpne vidder og den første del av det fruktbare lands støvmasser.» — Ordspråkene 8: 22—26.

Så godt beskrivelsen ovenfor av den personifiserte visdom svarer til det som blir sagt om «Ordet» i Bibelen! «I begynnelsen var Ordet,» skrev apostelen Johannes, «og Ordet var hos Gud, og Ordet var en gud.» (Johannes 1: 1) Den personifiserte visdom er et bilde på Guds Sønn, Jesus Kristus, i hans førmenneskelige tilværelse.b

Jesus Kristus er «all skapnings førstefødte; for ved hjelp av ham ble alle andre ting skapt i himlene og på jorden, de synlige og de usynlige». (Kolosserne 1: 15, 16) «Da han [Jehova] beredte himlene, var jeg der,» fortsetter den personifiserte visdom, «da han forordnet en sirkel på vanndypets overflate, da han gjorde skymassene oventil faste, da han lot vanndypets kilder bli sterke, da han satte sin forordning for havet, slik at vannene ikke skulle overtre hans befaling, da han forordnet jordens grunnvoller, da var jeg ved hans side som en mesterarbeider, og jeg var den han holdt særlig av dag etter dag, mens jeg hele tiden gledet meg framfor ham, gledet meg over det fruktbare land på hans jord; og de ting jeg holdt av, var forbundet med menneskesønnene.» (Ordspråkene 8: 27—31) Jehovas førstefødte Sønn var ved sin Fars side og arbeidet aktivt sammen med ham — den uforlignelige Skaper av himmelen og jorden. Da Jehova Gud skapte det første menneske, var hans Sønn med som mesterarbeider. (1. Mosebok 1: 26) Det er ikke rart at Guds Sønn er svært interessert i menneskene, ja, han holder til og med av dem!

«Lykkelig er det menneske som lytter til meg»

Som den personifiserte visdom sier Guds Sønn: «Nå, dere sønner, hør på meg; ja, lykkelige er de som holder seg til mine veier. Hør på tukt og bli vise, og vær ikke forsømmelige. Lykkelig er det menneske som lytter til meg ved å våke ved mine dører dag etter dag, ved å holde vakt ved mine inngangers dørstolper. For den som finner meg, skal visselig finne livet, og han får velvilje fra Jehova. Men den som ikke finner meg, øver vold mot sin sjel; alle som intenst hater meg, de elsker i virkeligheten døden.» — Ordspråkene 8: 32—36.

Jesus Kristus er selve legemliggjørelsen av Guds visdom. «I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter omhyggelig skjult.» (Kolosserne 2: 3) La oss derfor lytte oppmerksomt til ham og følge nøye i hans fotspor. (1. Peter 2: 21) Å forkaste ham er å øve vold mot vår egen sjel og å elske døden, for «det er ikke frelse i noen annen». (Apostlenes gjerninger 4: 12) Ja, la oss godta Jesus som den Gud har skaffet til veie for at vi skal bli frelst. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16) Da vil vi erfare den lykke det er å ’finne livet og få velvilje fra Jehova’.

[Fotnoter]

[Bilder på side 26]

Visdom er uunnværlig for dem som har ansvarsfulle stillinger

[Bilder på side 27]

Vi bør ikke unnlate å benytte oss av de foranstaltninger som gir visdom