Trenger du egentlig å be om unnskyldning?

’JEG ber aldri om unnskyldning,’ skrev George Bernard Shaw. Andre sier kanskje: «Gjort er gjort.»

Kanskje vi selv har vanskelig for å innrømme en feil fordi vi er redd for å tape ansikt. Kanskje vi prøver å avfeie det hele med at problemet ligger hos den andre parten. Eller det kan være at vi har tenkt å be om unnskyldning, men utsetter det til vi tror at saken er ute av verden.

Er det egentlig nødvendig å be om unnskyldning? Er det noen fordeler ved å gjøre det?

Kjærligheten får oss til å be om unnskyldning

Broderkjærlighet er et kjennetegn på Jesu Kristi sanne etterfølgere. Jesus sa: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 35) Bibelen formaner de kristne til å ’elske hverandre inderlig av hjertet’. (1. Peter 1: 22) Vår inderlige kjærlighet får oss til å be om unnskyldning. Hvorfor er det nødvendig å gjøre det? Fordi det ikke er til å unngå at den menneskelige ufullkommenhet forårsaker sårede følelser som hemmer kjærligheten hvis de ikke blir leget.

Det kan for eksempel være at vi er kommet litt på kant med én i den kristne menighet og derfor helst ikke vil snakke med den personen. Hvis vi har såret ham, hvordan kan vi da skape et godt forhold igjen? I de fleste tilfeller kan vi det ved å be om unnskyldning og så prøve å prate på en vennlig måte. Vi skylder våre trosfeller kjærlighet, og når vi sier at vi er lei for at vi har såret noen, betaler vi noe av den gjelden. — Romerne 13: 8.

Vi kan illustrere dette med et eksempel: Mari Carmen og Paqui er to kristne kvinner som hadde vært venninner i lang tid. Men fordi Mari Carmen trodde på sladder som verserte, kjølnet vennskapet med Paqui. Uten noen forklaring holdt hun seg helt unna Paqui. Nesten et år senere fikk Mari Carmen greie på at det som hadde vært sagt om Paqui, ikke var sant. Hvordan reagerte hun? Kjærligheten fikk henne til å gå til Paqui og ydmykt fortelle hvor dypt hun angret på den måten hun hadde oppført seg på. Begge to begynte å strigråte, og siden har de vært gode venninner igjen.

Selv om vi kanskje mener at vi ikke har gjort noe galt, kan en unnskyldning få en misforståelse ut av verden. Manuel forteller: «For mange år siden bodde min kone og jeg hjemme hos en av våre åndelige søstre mens hun lå på sykehuset. Vi gjorde så godt vi kunne, for å hjelpe henne og barna hennes mens hun var syk. Men etter at hun kom hjem igjen, klaget hun til en venn av seg over at vi ikke hadde brukt husholdningspengene riktig.

Vi besøkte henne og forklarte at siden vi var unge og manglet erfaring, hadde vi kanskje ikke gjort tingene slik som hun ville ha gjort det. Da svarte hun med én gang at det var hun som stod i gjeld til oss, og at hun var veldig takknemlig for alt det vi hadde gjort for henne. Problemet ble løst. Den erfaringen lærte meg hvor viktig det er å være ydmyk og be om tilgivelse når det oppstår misforståelser.»

Jehova velsignet dette ekteparet for at de viste kjærlighet og ’jaget etter de ting som tjente til fred’. (Romerne 14: 19) Kjærlighet innebærer også å være våken for hvordan andre føler det. Apostelen Peter råder oss til å vise «samfølelse». (1. Peter 3: 8) Hvis vi har samfølelse, er det lettere for oss å oppfatte den smerte vi har forårsaket ved at vi har sagt eller gjort noe tankeløst, og det vil få oss til å be om unnskyldning.

Vis ydmykhet

Det kan hende at også trofaste kristne eldste kommer i heftig diskusjon med hverandre. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 15: 37—39.) En unnskyldning vil utrette mye godt i slike tilfeller. Men hva vil hjelpe en eldste eller en hvilken som helst annen kristen som synes det er vanskelig å be om unnskyldning?

Ydmykhet er nøkkelen. Peter kom med dette rådet: «Dere skal alle binde opp om dere med ydmykhet overfor hverandre.» (1. Peter 5: 5) Det er nok så at det som regel er begge parter som har en del av skylden i en strid, men en ydmyk kristen tenker på sine egne feil og er villig til å innrømme dem. — Ordspråkene 6: 1—5.

Den som tar imot unnskyldningen, bør gjøre det på en ydmyk måte. Vi kan belyse dette ved hjelp av en illustrasjon. Sett at to menn som trenger å snakke sammen, står på toppen av to forskjellige fjell. Det viser seg at det er umulig for dem å føre en samtale på grunn av kløften mellom dem. Men når den ene går ned i dalen nedenfor og den andre følger hans eksempel, kan de lett prate sammen. Det forholder seg på lignende måte når to kristne trenger å løse en uoverensstemmelse seg imellom. Begge to bør ydmyke seg og gå ned i dalen, for å si det slik, så de kan møte hverandre der og skvære opp. — 1. Peter 5: 6.

Viktig i ekteskapet

Et ekteskap mellom to ufullkomne mennesker byr nødvendigvis på anledninger til å be om unnskyldning. Og hvis både mann og kone har samfølelse, vil det få dem til å be om unnskyldning hvis de skulle komme til å si eller gjøre noe ubetenksomt. Ordspråkene 12: 18 påpeker: «Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk, men de vises tunge er legedom.» ’Tankeløse sverdstikk’ kan ikke gjøres ugjort, men de kan leges med en oppriktig unnskyldning. Dette krever naturligvis at man hele tiden er våken for den andres følelser, og at man tar initiativet for å få gjort noe med saken.

Susannea sier om sitt ekteskap: «Johnnyb og jeg har vært gift i 24 år, men fortsatt lærer vi nye ting om hverandre. For en tid siden flyttet vi dessverre fra hverandre og bodde hver for oss i noen uker. Men vi hørte på de bibelske rådene vi fikk av de eldste, og flyttet sammen igjen. Nå skjønner vi at siden vi har svært forskjellig personlighet, er det sannsynlig at det oppstår konflikter. Når det skjer, er vi raske til å be om unnskyldning og går inn for å forstå den andres synspunkt. Jeg er glad for å si at ekteskapet vårt er blitt betraktelig bedre.» Johnny tilføyer: «Vi har også lært oss hvilke ting som lett gjør oss litt opphisset. I slike situasjoner behandler vi hverandre ekstra forsiktig.» — Ordspråkene 16: 23.

Bør du be om unnskyldning hvis du mener at det ikke er hos deg feilen ligger? Når det er dype følelser inne i bildet, er det vanskelig å være objektiv og se klart hvem som har skylden. Men det som er viktig, er fred i ekteskapet. Tenk på Abigajil, en israelittisk kvinne som var gift med en som behandlet David dårlig. Selv om det ikke var hennes skyld at mannen oppførte seg dumt, bad hun om unnskyldning. «Jeg ber deg, tilgi din slavekvinnes overtredelse,» bønnfalt hun. David reagerte ved å behandle henne hensynsfullt og innrømmet ydmykt at hvis det ikke hadde vært for henne, hadde han utøst uskyldig blod. — 1. Samuelsbok 25: 24—28, 32—35.

En kristen kvinne som heter June, og som har vært gift i 45 år, mener at et godt ekteskap er avhengig av at man er villig til å være den første til å be om unnskyldning. «Jeg sier til meg selv at ekteskapet vårt er viktigere enn mine personlige følelser. Så når jeg ber om unnskyldning, føler jeg at jeg gjør noe for ekteskapet.» En eldre mann som heter Jim, sier: «Jeg ber min kone om unnskyldning selv for den minste ting. Helt siden hun gjennomgikk en alvorlig operasjon, har hun hatt lett for å bli ute av seg. Så jeg legger ofte armen rundt henne og sier: ’Jeg er lei meg, kjære deg. Det var ikke meningen å gjøre deg urolig.’ Da kvikner hun til med én gang, akkurat som en plante som får vann.»

Hvis vi har såret den vi er mest glad i, kan en rask unnskyldning gjøre underverker. Milagros er helt enig i det: «Jeg har liten selvtillit, og det går inn på meg når mannen min sier noe hardt til meg. Men når han ber om unnskyldning, føler jeg meg bedre med én gang.» Bibelen sier treffende: «Liflige ord er en vokskake med honning, søte for sjelen og en legedom for knoklene.» — Ordspråkene 16: 24.

Vær villig til å be om unnskyldning

Hvis vi gjør det til en vane å be om unnskyldning når det trengs, kommer vi sikkert til å erfare at folk reagerer positivt. Og kanskje de til og med vil be om unnskyldning selv. Når vi har en mistanke om at vi har gjort noen oppbrakt, kan vi prøve å venne oss til å be om unnskyldning istedenfor å være innstilt på ikke å innrømme noen som helst feil. Verdslige mennesker mener kanskje at det er et tegn på svakhet å be om unnskyldning, men i virkeligheten vitner det om kristen modenhet. Vi ønsker heller ikke å være som dem som innrømmer en feil, men som likevel bagatelliserer det de har gjort. Hender det for eksempel at vi sier at vi er lei for noe, uten å mene det? Kanskje vi kommer for sent til noe og ber mange ganger om unnskyldning. Går vi da inn for å bli mer punktlige?

Trenger vi å be om unnskyldning? Ja, det gjør vi. Vi skylder oss selv og andre å gjøre det. En unnskyldning kan lindre den smerte som ufullkommenheten kan få oss til å påføre andre, og hjelpe oss til å gjenopprette et godt forhold som kanskje er blitt anspent. Hver gang vi kommer med en unnskyldning, lærer vi ydmykhet, og vi lærer å bli mer var for andres følelser. Det fører til at våre trosfeller, vår ektefelle og andre betrakter oss som noen som fortjener deres hengivenhet og tillit. Vi får fred i sinnet, og Jehova Gud velsigner oss.

[Fotnote]

[Bilder på side 23]

Når vi oppriktig ber om unnskyldning, fremmer vi den kristne kjærlighet