Vokt munnen din!
DEN kan være like skarp og ødeleggende som et krigsvåpen. Men den kan også være like søt som honning og like lindrende som en mild balsam. Den kan redde liv, og den kan forårsake død. Slik beskriver Bibelen taleevnen. — Ordspråkene 12: 18; 16: 24; 18: 21.
Det er derfor ikke så rart at Salomo sa: «Den som vokter sin munn, tar vare på livet, den som er stor i munnen, skader seg selv.» (Ordspråkene 13: 3) Et ødelagt rykte, sårede følelser, anstrengte forhold og til og med fysisk skade — alt dette kan bli resultatet av at en har sagt noe dumt. Men du ønsker uten tvil å ’ta vare på livet’. Hvordan kan du lære å vokte munnen din og dermed unngå skader?
«Den som snakker mye . . .»
En enkel måte å vokte munnen på er å la være å snakke for mye. Du har sikkert vært sammen med en mann eller en kvinne som hele tiden må kommentere alt som foregår. Så irriterende slike folk kan være! «Dumhet strømmer fra dårers munn», og «dåren bruker mange ord,» sier Bibelen. (Ordspråkene 15: 2; Forkynneren 10: 14) Dette betyr selvfølgelig ikke at enhver snakkesalig person er en dåre, eller at alle som sier lite, er vise. Men det er farlig å snakke uavbrutt. Ordspråkene 10: 19 sier det på denne måten: «Den som snakker mye, synder lett, klok er den som holder tungen i tømme.»
Tenk deg om før du svarer
En annen måte du kan vokte munnen din på, er at du tenker før du taler. Hvis det du sier, ikke er gjennomtenkt, kan du skade både deg selv og den som hører på. Bibelskribenten sier under inspirasjon: «Tankeløs tale stikker som sverd.» — Ordspråkene 12: 18.
Jakobs brev i Bibelen viser hvor skadelig tankeløs tale kan være: «En liten ild kan sette den største skog i brann! Også tungen er en ild; som en verden av ondskap står den blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, men selv settes den i brann av helvete.» — Jakob 3: 5, 6.
Ordet «helvete» er en gjengivelse av det greske ordet «Gehenna», som igjen er avledet av navnet på en dal som lå sør og sørvest for Jerusalem, Hinnoms dal. På visse tidspunkter i Israels historie brant ilden uavbrutt i denne dalen for å fjerne byens avfall, og Gehenna ble derfor et passende symbol på fullstendig tilintetgjørelse. Men hvordan kan en tunge som ikke blir holdt under kontroll, ’settes i brann av Gehenna’? En som lyver, fremmer falsk lære eller på annen måte misbruker tungen, kan være skyld i at både han selv og andre mister Guds gunst. Hva blir resultatet? Evig tilintetgjørelse! Jesus Kristus sa for eksempel til fariseerne: «Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere drar land og strand rundt for å vinne en eneste tilhenger, og når dere har klart det, gjør dere ham til en som fortjener helvete [gresk: Gehenna] dobbelt så mye som dere selv.» — Matteus 23: 15.
Bibelen gir oss derfor dette gode rådet: «Den rettferdige tenker før han taler.» (Ordspråkene 15: 28) Det er mye bedre å tenke deg om før du sier noe, i stedet for å plumpe ut med noe som kan være til skade.
«Et ord i rette tid»
Enda en måte du kan vokte munnen din på, er å tale på det rette tidspunkt. Salomo sa: «Alt har sin faste tid . . . en tid til å tie, en til å tale.» (Forkynneren 3: 1, 7) Når du ser at din ektefelle er utslitt etter en lang dag på jobben eller etter de daglige gjøremål i hjemmet, er det da nødvendigvis den rette tid til å belaste ham eller henne med uvesentlige problemer eller krav? Kanskje det heller er en «tid til å tie».
Det er på den annen side en ’tid til å tale’. I Ordspråkene 15: 23 leser vi: «Hvor godt med et ord i rette tid!» Vet du om noen som er nedtynget av problemer og bekymringer? Kan det være at et oppmuntrende ord i rette tid er akkurat det vedkommende trenger?
Jesus Kristus lot aldri muligheten til å oppmuntre andre gå fra seg. En gang sa han til disiplene: «Kom med til et ensomt sted, hvor vi kan være alene, og hvil litt!» Beretningen sier videre: «Så drog de ut med båten til et ensomt sted, hvor de kunne være for seg selv. Men mange så at de drog bort og kjente dem igjen, og fra alle byene kom de løpende og nådde fram før dem.» Sett fra disse folkenes synspunkt var dette den rette tid til et trøstende ord. Men fra Jesu og disiplenes synspunkt var tidspunktet mindre passende. «Da nå Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han gav seg til å lære dem lenge og grundig.» (Markus 6: 31—34) Ja, Jesus visste når han skulle tale, og når han skulle tie. — Jevnfør Matteus 26: 63; 27: 12—14.
Du kan også lære å vokte munnen din. Anstreng deg for å unngå å snakke for mye. Unngå tankeløs tale som kan skade ditt eller andres omdømme. Og vær våken for muligheter til å komme med et «ord i rette tid» som kan være til gagn for andre. Det vil hjelpe deg til å ’ta vare på livet’. — Ordspråkene 13: 3.
[Bilde på side 23]
Har du en tendens til å avbryte andre eller å kommentere alt mulig?