Frykt for Gud — «en tukt til visdom»

DEN sanne visdom har gjort i stand et stort gjestebud. Den har «sendt ut sine tjenestepiker, så den kan rope på toppen av byens høyder: ’La enhver som er uerfaren, bøye av og komme hit.’ Enhver som mangler hjerte — til ham har hun sagt: ’Kom, spis av mitt brød og vær med på å drikke av den vin jeg har blandet. Forlat de uerfarne og forbli i live, og gå rett fram på forstandens vei’». — Ordspråkene 9: 1—6.

Det å forsyne seg av visdommens bord fører aldri til noe som er usunt eller skadelig. Det å lytte til Guds visdom, som den inspirerte Ordspråksboken inneholder, og å ta imot dens tukt fører bare til gode resultater. De vise ordene i Ordspråkene 15: 16—33 er ikke noe unntak.a Hvis vi følger rådene i disse kortfattede ordspråkene, kan det hjelpe oss til å være tilfredse selv om vi ikke har så mye materielt sett, og til å gjøre framskritt og finne glede i livet. Det kan også hjelpe oss til å treffe kloke avgjørelser og til å holde oss på veien til livet.

Når det er bedre å klare seg med lite

«Bedre er lite i frykt for Jehova enn et rikt forråd sammen med forvirring,» sier kong Salomo i det gamle Israel. (Ordspråkene 15: 16) Det er tåpelig å ignorere Skaperen og gjøre det å skaffe seg materielle eiendeler til det viktigste i livet. Et slikt liv er fullt av mas og jag og gir mange bekymringer. Så trist det ville være om en på sine eldre dager måtte innse at en har levd et tomt og meningsløst liv! Det å samle seg mange eiendeler forårsaker bare «forvirring», eller uro, og er på ingen måte forstandig. Så mye bedre det er å oppnå sann tilfredshet og leve i samsvar med det! Sann tilfredshet oppnår vi ikke ved å samle oss materielle eiendeler, men ved å frykte Jehova og ha et godt forhold til ham. — 1. Timoteus 6: 6—8.

Salomo understreker at det å ha et godt forhold til andre er langt mer verdifullt enn å ha materiell rikdom. Han sier: «Bedre er en grønnsakrett hvor det er kjærlighet, enn en gjødd okse med hat.» (Ordspråkene 15: 17) Ja, en kjærlig atmosfære i hjemmet er mer ønskverdig enn fin mat i overflod. En aleneforelderfamilie kan ha svært begrensede midler til rådighet. I noen land har man kanskje bare råd til å spise enkel mat. Familien trives imidlertid der hvor det rår kjærlighet og hengivenhet.

Også i familier hvor det vanligvis rår en kjærlig atmosfære, kan det oppstå vanskelige situasjoner. Ett medlem av familien sier eller gjør kanskje noe som sårer en annen i familien. Hvordan bør den som er blitt såret, reagere? Ordspråkene 15: 18 sier: «En rasende mann vekker strid, men en som er sen til vrede, stiller trette.» Et mildt svar, ikke et sint svar, bidrar til å fremme fred og ro. Rådet i dette ordspråket er like aktuelt på andre områder i livet, blant annet i forbindelse med menighetens virksomhet og forkynnelsen.

Når det er «en anlagt vei»

Det neste ordspråket framhever kontrasten mellom en som ikke har gitt akt på visdommen, og dem som har gjort det. Den vise kongen sier: «Den lates vei er som en klungerhekk, men de rettskafnes sti er en anlagt vei.» — Ordspråkene 15: 19.

En klungerhekk er som en tornete, stikkende barriere. En som er lat, ser for seg alle slags hindringer og bruker dette som en unnskyldning for å rettferdiggjøre at han unnlater å ta fatt på en oppgave. De rettskafne, derimot, bekymrer seg ikke for ting som kan utgjøre en hindring for dem. De er flittige i sitt arbeid og retter sin oppmerksomhet mot den oppgaven de har foran seg. På den måten unngår de mange tornelignende problemer som de kanskje ville ha møtt hvis de hadde vært forsømmelige. Deres vei er «anlagt», den er fremadskridende. De tar fatt på sitt arbeid og gleder seg over at det går framover.

Ta for eksempel det å tilegne seg nøyaktig kunnskap fra Guds Ord og gå framover mot modenhet. Det er nødvendig å anstrenge seg. Man kan lett komme til å bruke slike ting som begrenset utdannelse, manglende leseferdighet eller dårlig hukommelse som en unnskyldning for ikke å foreta et flittig studium av Bibelen. Det er mye bedre at vi lar være å betrakte slike ting som noe som hindrer oss i å ta til oss kunnskap. Selv om vi skulle ha begrenset utdannelse og manglende leseferdigheter, kan vi anstrenge oss for å bli flinkere til å lese og forstå det vi leser, kanskje ved å gjøre bruk av en ordbok når det er nødvendig. Det at vi har en positiv innstilling, hjelper oss til å tilegne oss kunnskap og gjøre åndelige framskritt.

Når ’en far gleder seg’

«En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor,» sier kong Salomo. (Ordspråkene 15: 20) Gleder ikke foreldre seg når barna deres handler klokt? Foreldre må riktignok gi barna sine opplæring og tukt for å oppnå slike gode resultater. (Ordspråkene 22: 6) Men for en kilde til glede en vis sønn er for sine foreldre! En tåpelig sønn derimot påfører dem grenseløs sorg.

Den vise kongen sier videre: «Dårskap er en fryd for den som mangler hjerte, men en mann med skjelneevne går rett fram.» (Ordspråkene 15: 21) De som mangler hjerte, finner glede i tåpelig latter og munterhet som ikke gir sann tilfredshet og lykke. Men en mann med skjelneevne forstår hvor tåpelig det er å bli en ’som elsker nytelser mer enn han elsker Gud’. (2. Timoteus 3: 1, 4) Det at han holder seg til gudgitte prinsipper, hjelper ham til å fortsette å være rettskaffen og holde stø kurs.

Når ’det blir resultater’

Det å leve etter Guds prinsipper er til gagn for oss på andre områder i livet. Ordspråkene 15: 22 sier: «Planer blir gjort til intet der hvor det ikke er fortrolig samtale, men når det er mange rådgivere, blir det resultater.»

«Fortrolig samtale» innebærer personlig og oppriktig kommunikasjon mellom enkeltpersoner. Det hebraiske ordet som er oversatt med «fortrolig samtale», er gjengitt med ’fortrolig krets’ i Salme 89: 7. Det siktes til fortrolig kommunikasjon i en bestemt gruppe. Det er altså ikke bare snakk om overfladisk prat, men om en utveksling av oppriktige tanker og følelser. Når ektefeller og også foreldre og barn snakker åpent med hverandre på denne måten, vil det herske fred og enhet blant dem. Men mangel på fortrolige samtaler fører til frustrasjon og problemer i familien.

Når vi skal treffe viktige avgjørelser, gjør vi klokt i å tenke på denne uttalelsen: «Når det er mange rådgivere, blir det resultater.» Når vi for eksempel skal velge medisinsk behandling, vil det ikke da være klokt å oppsøke en annen og kanskje også en tredje lege, særlig hvis det dreier seg om alvorlige spørsmål?

Verdien av å ha mange rådgivere i saker som har med åndelige ting å gjøre, kan ikke understrekes sterkt nok. Når de eldste rådfører seg med hverandre og drar nytte av den visdom som hele gruppen av eldste er i besittelse av, «blir det resultater». Nyutnevnte tilsynsmenn bør heller ikke nøle med å søke råd hos eldre og mer erfarne eldste, særlig hvis det gjelder en vanskelig sak.

Når man kan ’fryde seg over sin munns svar’

Hvilke gode følger kan det få at man taler med innsikt? «En mann fryder seg over sin munns svar,» sier Israels konge, «og et ord i rette tid — hvor godt er ikke det!» (Ordspråkene 15: 23) Fryder vi oss ikke når de råd vi gir, blir fulgt og gir gode resultater? Men for at den veiledningen vi gir, skal være virkningsfull, er det to krav som må oppfylles.

For det første må veiledningen være basert på Guds Ord, Bibelen. (Salme 119: 105; 2. Timoteus 3: 16, 17) Den må dessuten bli gitt i rette tid. Selv om det du sier, er riktig, kan det gjøre skade hvis det blir uttalt på feil tidspunkt. Det er for eksempel verken forstandig eller nyttig å gi råd til en person før man har latt ham få snakke ut. Det er svært viktig at vi er «snar til å høre, sen til å tale». — Jakob 1: 19.

«Livets sti går oppover»

Ordspråkene 15: 24 sier: «Livets sti går oppover for den som handler med innsikt, så den leder bort fra Sjeol der nede.» En som handler med innsikt, går på den sti som leder bort fra Sjeol, menneskehetens felles grav. Han holder seg borte fra slike skadelige ting som tilfeldig sex, narkotikamisbruk og drukkenskap — og kan derved unngå å dø en for tidlig død. Den stien han går på, fører til livet.

Men legg merke til hva som sies om dem som mangler innsikt: «Huset til dem som opphøyer seg selv, skal Jehova rive ned, men han skal fastsette enkens grense. Den ondes planer er en vederstyggelighet for Jehova, men liflige ord er rene. Den som skaffer seg urett vinning, fører bannlysning over sitt eget hus, men den som hater gaver, han skal forbli i live.» — Ordspråkene 15: 25—27.

Israels konge viser oss hvordan vi kan unngå en vanlig fallgruve: «Den rettferdiges hjerte mediterer for å kunne svare, men de ugudeliges munn lar onde ting velle fram.» (Ordspråkene 15: 28) Rådet i dette ordspråket er av stor verdi. Ufornuftige og tåpelige svar som bare veller fram av munnen, fører sjelden til noe godt. Når vi vurderer forskjellige faktorer som kan ha betydning for en sak, deriblant andre menneskers omstendigheter og følelser, er det lite sannsynlig at vi sier noe som vi kunne komme til å angre på senere.

Hvilket gagn har vi så av å frykte Gud og ta imot hans tukt? Vismannen svarer: «Jehova er langt borte fra de onde, men de rettferdiges bønn hører han.» (Ordspråkene 15: 29) Den sanne Gud er ikke nær de onde. «Den som vender sitt øre bort og ikke vil høre på loven,» sier Bibelen, «til og med hans bønn er en vederstyggelighet.» (Ordspråkene 28: 9) De som frykter Gud og bestreber seg på å gjøre det som er rett i hans øyne, kan fritt nærme seg ham, i full tillit til at han vil høre dem.

Hva som «får hjertet til å fryde seg»

Salomo bruker en tankevekkende sammenligning og sier: «Øynenes glans får hjertet til å fryde seg; et godt budskap gjør knoklene fete.» (Ordspråkene 15: 30) Knoklene blir gjort «fete» når de fylles med marg. Det virker styrkende på hele kroppen og får hjertet til å fryde seg. Og glede i hjertet får øynene til å stråle. Det er en slik virkning et godt budskap har.

Er ikke rapporter som viser hvilken framgang tilbedelsen av Jehova har verden over, til stor oppmuntring for oss? Når vi hører om alt det som blir utrettet i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler, er det noe som virkelig oppmuntrer oss til å gjøre mer i tjenesten. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Det fyller vårt hjerte med glede når vi hører om opplevelsene til dem som gjør Jehova til sin Gud og begynner å utøve den sanne tilbedelse. Ettersom «et godt budskap fra et land langt borte» har så stor virkning, er det viktig at vi er samvittighetsfulle og leverer en nøyaktig rapport over det vi utretter i tjenesten. — Ordspråkene 25: 25.

«Forut for ære går ydmykhet»

Den vise kongen understreker verdien av å ta imot tukt i dens forskjellige former ved å si: «Det øre som hører på livets irettesettelse, holder til midt iblant vise. Den som skyr tukt, forkaster sin egen sjel, men den som hører på irettesettelse, erverver seg et hjerte.» (Ordspråkene 15: 31, 32) Irettesettelse, eller tukt, når hjertet og korrigerer det og hjelper en til fornuft. Den som hører på tukt, erverver seg et hjerte, det vil si et godt motiv. Det å sky tukt er derimot ensbetydende med å forkaste livet.

Ja, det er gagnlig å stille seg positiv til visdommens tukt og ta ydmykt imot den. Det at vi gjør det, fører ikke bare til tilfredshet, framgang og glede og til at vi utretter noe, men også til ære og liv. Ordspråkene 15: 33 avslutter med disse ordene: «Frykt for Jehova er en tukt til visdom, og forut for ære går ydmykhet.»

[Fotnote]

[Bilde på side 17]

En kjærlig atmosfære i hjemmet er mer ønskverdig enn fin mat i overflod

[Bilde på side 18]

Selv om vi har visse begrensninger, vil en positiv innstilling hjelpe oss til å tilegne oss kunnskap

[Bilde på side 19]

En fortrolig samtale er en utveksling av oppriktige tanker og følelser

[Bilde på side 20]

Vet du hvordan «et godt budskap gjør knoklene fete»?