Punkter fra Bibelen: Forkynneren 1: 1 til 12: 14

«Frykt Gud, og hold hans bud!»

I vår tid blir det å frykte og adlyde Gud i beste fall sett på som upraktisk. Men den bibelske boken Forkynneren (hebraisk: Qoheʹleth, forsamleren), som ble skrevet for omkring 3000 år siden av kong Salomo (1: 1), viser hvor nytteløse menneskenes gjerninger er når de ikke tar Guds hensikt i betraktning.

Det som gjør denne boken så fengslende, er det brede spekter av emner som skribenten fordyper seg i — menneskelig visdom og styre, materiell velstand og fornøyelser, en formalistisk gudsdyrkelse og så videre. Alt dette er tomhet, siden ikke noe av dette er varig. Men hvis en mediterer over det med et mottagelig sinn, vil en komme til følgende konklusjon: «Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre.» — Forkynneren 12: 13.

«Alt er tomhet»

Les kapitlene 1 og 2. Sammenlignet med naturens endeløse kretsløp er de bestrebelser menneskene gjør seg, flyktige og midlertidige (1: 4—7). Også de store ting som forsamleren satte i verk, måtte overlates til noen som kanskje ikke var verdige til det (2: 18, 19). Det hebraiske ordet som er gjengitt med «tomhet», betyr «damp» eller «pust».

◆ 1: 9 — I hvilken forstand er det «ikke noe nytt under solen»?

I de naturlige kretsløp som solen hver dag skinner på, er det alt i alt ikke noe nytt. Også såkalte nye oppfinnelser er i store trekk basert på prinsipper som Jehova allerede har benyttet seg av i skaperverket. Men Jehova har sørget for en ny utvikling på det åndelige område, som berører menneskeheten. — Se Vakttårnet for 1. mars 1987, sidene 27—29.

◆ 2: 2 — Er det galt å more seg?

Nei, det er det ikke. Latter og moro kan midlertidig lede tankene bort fra de problemer en måtte ha, men problemene forsvinner ikke. Det er derfor «tåpelig» og ufornuftig å forsøke å oppnå sann lykke gjennom fornøyelser og moro. «Gleden» løser heller ikke livets problemer. Lystighet og fornøyelser blir derfor satt opp som en kontrast til den glede som er et resultat av Jehovas velsignelse. — 2: 24.

Hva vi kan lære: Vi bør gi akt på Salomos veiledning og ikke se på materielle fordeler og nye, spennende opplevelser som de eneste mål i livet. Vi bør isteden være slike «Gud synes om», ved at vi adlyder ham. Da vil vi kunne glede oss over at han velsigner oss med «visdom, kunnskap og glede». — 2: 26.

Alt har sin tid

Les kapitlene 3 og 4. Salomo oppfordret ikke til å ha et fatalistisk livssyn (3: 1—9). Han understreket bare at mennesket ikke kan forandre på det Gud har satt i verk (3: 14). I så henseende er mennesket ikke bedre enn dyrene (3: 19—21). En samarbeidsvillig ånd (4: 9—12) bringer større velsignelser enn en konkurranseånd (4: 4). Siden Jehova er allmektig, må vi ta vårt forhold til ham alvorlig. Vi må ikke vente at han skal godta vårt «offer», hvis vi oppfører oss tåpelig. — 4: 17.

◆ 3: 11 — Hvordan ’skapte Gud alt vakkert i sin tid’?

Ordet «vakkert» kan også ha betydningen «god, passende, hensiktsmessig». Med tiden vil det bli åpenbart hvilken hensikt Gud har med alt han har skapt. Gud har gjort mange ’vakre’ ting for menneskeheten. Han gav den for eksempel en fullkommen start i Eden. Han forutsa at en ætt skulle stå fram etter syndefallet for å gjenløse menneskeheten. Da tiden var inne, sendte Gud ætten, og som det ’vakreste’ av alt innsatte han ætten som konge i sitt rike.

◆ 4: 6 — Gjorde Salomo seg til talsmann for et makelig liv?

Nei, men Salomo så at strev og dyktighet kun for vinnings skyld ofte forårsaket misunnelse og rivalisering (4: 4). Det kan i sin tur skape problemer og føre til en for tidlig død. (1. Timoteus 6: 9, 10) En som er likevektig, vil være tilfreds med mindre og bevare freden istedenfor å slite og streve og gi avkall på freden for å få mer.

Hva vi kan lære: Nå er tiden inne til å sette Guds rike foran våre egne ambisjoner og interesser (3: 1). Vi bør samarbeide med våre medkristne og ikke isolere oss (4: 9—12). På den måten kan vi få den nødvendige hjelp og oppmuntring når vi møter vanskeligheter og motstand. Vi må oppføre oss med den rette verdighet og lytte oppmerksomt når vi er på vårt sted for tilbedelse. — 4: 17.

Den sanne tilbedelse gjør en tilfreds

Les kapitlene 5 og 6. Den som frykter Gud, oppnår tilfredshet ved å bruke av sin materielle rikdom, men den som bare samler, oppnår ingen glede. — Jevnfør 5: 17—19 med 6: 2, 3.

◆ 5: 1 — Hvordan kan dette rådet anvendes?

Vi bør øse vårt hjerte ut for Gud, men på grunn av hans storhet og majestet må vi vokte oss for å bruke uoverveide og tankeløse ord. (Salme 62: 9) Vi bør ikke bare snakke i vei om løst og fast, men uttrykke oss enkelt og inderlig. (Matteus 6: 7) Moses brukte bare fem korte hebraiske ord da han bad for Miriam, og ble bønnhørt. — 4. Mosebok 12: 13.

◆ 6: 9 (EN) — Hva betyr det at «sjelen farer urolig om»?

«Sjelen» står her for det sjelen ønsker. Dette uttrykket sikter til en stadig søken etter å tilfredsstille ønsker som ikke kan bli oppfylt. Det motsatte vil være å la ’øynene dvele ved det en har’, det vil si å se virkeligheten i øynene. Siden vi vet at det bare er Guds rike som kan innføre de nødvendige forandringer, bør vi være tilfreds og ikke la urealistiske og uoppnåelige ønsker berøve oss freden.

Hva vi kan lære: Vi må skynde oss å oppfylle våre forpliktelser overfor Jehova. Det innbefatter å holde ekteskapsløftet, hvis vi er gift. — 5: 4.

Visdomsord

Les kapitlene 7 og 8. Forsamleren viser hvordan døden får folk til å tenke nøkternt (7: 1—4), og kommer inn på verdien av visdom (7: 11, 12, 16—19); han advarer også mot onde kvinner (7: 26). Han gir råd med hensyn til hvordan vi kan opptre klokt når vi står overfor myndighetspersoner (8: 2—4), og hvordan vi kan unngå å hisse oss opp over urettferdighet. — 8: 11—14.

◆ 7: 28 (EN) — Er dette nedverdigende ord om kvinnen?

Moralen til menneskene i sin alminnelighet var svært lav. Salomo snakket derfor om hvor sjeldne rettferdige menn og kvinner var på hans tid. Det var vanskelig å finne en rettferdig mann blant 1000 og enda vanskeligere å finne en rettferdig kvinne. Bibelen snakker imidlertid om ’bra kvinner’ og «den gode kone». (Rut 3: 11; Ordspråkene 31: 10) Dette verset kan også ha profetisk betydning. Det har aldri vært noen kvinne som har vært fullstendig lydig mot Jehova, mens en mann — Jesus Kristus — har vært det.

◆ 8: 8 (NW) — Hva snakket forsamleren om her?

Han snakket om døden. Ingen kan utsette dødsdagen ved å forhindre at livskraften forlater cellene i kroppen. Ingen kan bli fritatt for eller erstatte en annen i krigen mot vår felles fiende, døden. (Salme 49: 8—10) Selv ikke de onde som legger uærlige planer, vil kunne slippe å dø.

Hva vi kan lære: Materielle rikdommer er for mange blitt et mål i livet, men det er bare guddommelig visdom som fører til evig liv. (7: 12; Lukas 12: 15) Vi vil ikke gjøre det lettere for oss selv om vi lengter etter de gode, «gamle dager» (7: 10). Det vil bare ’gå oss godt’ hvis vi fortsetter å frykte Gud. — 8: 5, 12.

Livets eventualiteter

Les kapitlene 9 og 10. Livet er dyrebart, og Gud ønsker at vi skal glede oss over det (9: 4, 7). Siden vi ikke alltid har kontrollen over hva som skjer (9: 11, 12, vers 11 fra NW), er det bedre å gi akt på guddommelig visdom, selv om de fleste ikke verdsetter den (9: 17). Siden livet er så usikkert, bør vi vokte vårt hjerte (10: 2, NW), utvise forsiktighet i alt vi gjør, og handle i samsvar med praktisk visdom. — 10: 8—10.

◆ 9: 1 — Hvordan er det de vise gjør, i Guds hånd?

Gud tillater at de vise og rettferdige også blir rammet av ulykker, men han vil aldri vende seg fra dem. Gud vil ved sin «hånd» eller utøvende myndighet enten befri de rettferdige fra prøvelsen eller styrke dem til å utholde den. (1. Korinter 10: 13) Når en tjener for Jehova møter vanskeligheter, vil det være en trøst å huske dette.

◆ 10: 2 (NW) — Hvordan er «den vises hjerte . . . ved hans høyre hånd»?

«Høyre» sikter ofte til en gunstig stilling. (Matteus 25: 33) Det at «den vises hjerte er ved hans høyre hånd», antyder derfor at hans hjerte motiverer ham til å følge en riktig kurs. Dåren har derimot ikke gode motiver og handler tåpelig og upassende. Det at «dårens hjerte er ved hans venstre hånd», antyder at han blir motivert til å følge en gal kurs.

Hva vi kan lære: Vi kan alle bli rammet av en plutselig død (9: 12). Vi bør derfor bruke vårt liv i Jehovas tjeneste, siden døden setter en stopper for alt (9: 10). Det er også nødvendig å bli dyktig i tjenesten, fordi udugelighet kan være til skade for oss selv og andre, selv om det bare gjelder slike enkle ting som å grave i jorden eller hogge ved. — 10: 8, 9.

Ungdomstiden og meningen med livet

Les kapitlene 11 og 12. Vi bør alle være gavmilde og besluttsomt gå til handling (11: 1—6). Unge som bruker tid og krefter på å tjene Skaperen, vil aldri angre på det senere i livet (11: 9, 10). De vil isteden oppnå den tilfredshet at de behager Gud, før helsen og kreftene svikter. — 12: 1—7; se Vakttårnet for 1. august 1978, side 23.

◆ 11: 1 (EN) — Hva vil det si å ’sende sitt brød bort over vannet’?

Brød står som et symbol for å opprettholde livet. Å sende det «bort over vannet» vil si å skille seg av med noe verdifullt. Men ’du skal finne det igjen’, for de som er gavmilde, vil bli belønnet på en uventet måte. — Lukas 6: 38.

◆ 12: 12 — Hvorfor har forsamleren et slikt negativt syn på bøker?

Sammenlignet med Jehovas Ord, inneholder den uendelige mengde bøker som blir skrevet i verden, bare menneskelige tanker. Mye av denne litteraturen gjenspeiler Satans sinn. (2. Korinter 4: 4) «Mye gransking» av slikt verdslig stoff gir en følgelig lite av varig verdi.

Hva vi kan lære: Vi bør i likhet med Salomo meditere over hva Guds Ord sier om livet. Da vil vi bli styrket i vår beslutning om å frykte og adlyde Gud. Vi vet at Jehova er sterkt interessert i oss (12: 13, 14), noe som drar oss nærmere ham.

Måtte vi derfor ’frykte Gud og holde hans bud’. Vi bør alle føle oss forpliktet til å gjøre det. Hvis vi gjør det, vil det bringe oss varig lykke.