Hva slags navn skaper du deg?
LESER du av og til minneord i lokalavisen, eller har du sett en lang omtale av livet til en avdød og av hva vedkommende har utrettet? Har du spurt deg selv: Hva ville folk ha sagt om meg? Hvor mange av oss er det egentlig som av og til tenker på hva vi ønsker å bli husket for etter vår død? Tenk over disse spørsmålene: Hva ville folk ha sagt om deg i dag hvis du hadde dødd i går? Hva slags omdømme skaper du deg? Hvordan vil du at Gud og de som kjenner deg, skal huske deg?
Den vise skribenten av den bibelske boken Forkynneren sa: «Et navn er bedre enn god olje, og dødsdagen bedre enn den dagen en ble født.» (Forkynneren 7: 1) Hvorfor er dødsdagen bedre enn den dagen man blir født? Fordi når man blir født, har man ennå ikke fått noe omdømme. Man begynner på en måte med blanke ark. Det livet man lever, vil enten føre til et positivt eller til et negativt omdømme. For dem som i årenes løp har skapt seg et godt navn, er dødsdagen derfor bedre enn den dagen de ble født.
Så vi har et valg. Hver dag må vi egentlig treffe mange valg som har betydning for vårt omdømme den dagen vi dør, særlig for hvordan Gud vil huske oss. Den samme vise hebreeren som skrev Forkynneren, skrev derfor: «Minnet om den rettferdige blir velsignet, men de ondes navn kommer til å råtne bort.» (Ordspråkene 10: 7) Å bli husket av Gud for å bli velsignet — for et privilegium!
Hvis vi er fornuftige, er vårt mål å gjøre Guds vilje, å leve i samsvar med hans normer. Det betyr å følge de grunnleggende prinsippene som Kristus kom med: «’Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.’ Dette er det største og første bud. Det andre, som er likt det, er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene henger hele Loven og Profetene.» — Matteus 22: 37—40.
Noen blir husket som filantroper (menneskevenner), som forkjempere for humanitære reformer eller for borgerrettigheter, for prestasjoner innen forretningsliv, vitenskap eller medisin eller for annen virksomhet. Men hva ønsker du å bli husket for?
Den skotske dikteren Robert Burns (1759—1796) sa: «Tenk om det var en makt som kunne gi oss evnen til å se oss selv som andre ser oss!» Kan du se objektivt på deg selv og si at du har et godt omdømme hos andre mennesker og hos Gud? Det er helt klart at vårt forhold til andre er mye viktigere i det lange løp enn en eller annen kortvarig bragd innen idrett eller forretningsliv. Spørsmålet er derfor: Hvilken virkning har vår opptreden på andre — våre samtaler, vår oppførsel og vårt kroppsspråk? Blir vi oppfattet som omgjengelige eller utilnærmelige? Som vennlige eller harde? Som forståelsesfulle eller strenge? Som varme og omtenksomme eller som kalde og upersonlige? Som noen som kommer med nedslående kritikk eller med konstruktiv veiledning? La oss se på noen eksempler fra både fortid og nåtid og på hva vi kan lære.
[Ramme/bilde på side 3]
«Tenk om det var en makt som kunne gi oss evnen til å se oss selv som andre ser oss!» — Robert Burns
[Rettigheter]
Fra boken A History of England