Gjør det beste ut av livet ditt

FAREN var sengeliggende inne i huset; han hadde kreft og lå for døden. Sønnen hans var ute i snekkerverkstedet og ryddet opp i farens verktøy. Mens han holdt på med dette, tenkte han på de flotte tingene faren hans hadde laget med dette verktøyet. Selv om verkstedet lå like ved huset, visste han at faren aldri mer ville komme inn gjennom døren, aldri mer ville holde i det verktøyet han var så dyktig til å bruke. Den tiden var forbi.

Sønnen tenkte på skriftstedet i Forkynneren 9: 10: «Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft, for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjeol, det sted som du går til.» Han kjente det skriftstedet godt. Han hadde brukt det mange ganger når han lærte andre om den bibelske sannhet at døden er en tilstand av uvirksomhet. Nå følte han at Salomos uttalelse i større grad berørte ham personlig. Vi burde nyte livet fullt ut og glede oss over våre levedager mens vi kan, for den tid vil komme da vi ikke lenger er i stand til å gjøre det.

Gled deg over livet

I Forkynnerens bok oppfordrer den vise kong Salomo sine lesere til å finne glede i livet. I kapittel 3 sier han for eksempel: «Jeg er blitt klar over at det ikke er noe bedre for [folk] enn å glede seg og å gjøre godt i livet, og også at hvert menneske bør spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid. Det er Guds gave.» — Forkynneren 3: 12, 13.

Salomo ble inspirert av Gud til å gjenta denne tanken: «Se, det beste som jeg selv har sett, det som er vakkert, er at en spiser og drikker og ser det som godt er, til gjengjeld for alt det harde arbeid som en arbeider hardt med under solen i det antall levedager som den sanne Gud har gitt en, for det er den del en har.» — Forkynneren 5: 18.

Han kommer med en lignende oppfordring til unge mennesker: «Gled deg, unge mann [og unge kvinne], i din ungdom, og la ditt hjerte gjøre deg vel til mote i din unge manndoms dager, og gå på ditt hjertes veier og etter de ting dine øyne ser.» (Forkynneren 11: 9a) Hvor fint er det ikke å glede seg fullt ut over ungdomstidens styrke og overskudd! — Ordspråkene 20: 29.

’Tenk på din Skaper’

Salomo mente selvfølgelig ikke at det er forstandig å gjøre alt det som appellerer til vårt hjerte eller våre øyne. (Jevnfør 1. Johannes 2: 16.) Det forstår vi ut fra det han videre sier: «Men vit at for alt dette [aktiviteter som tilfredsstiller våre ønsker] kommer den sanne Gud til å føre deg til doms.» (Forkynneren 11: 9b) Uansett hvor gamle vi er, bør vi huske at Gud legger merke til hva vi gjør med livet vårt, og vil dømme oss deretter.

Hvor uforstandig er det ikke å resonnere som så at vi kan leve et selvopptatt liv og utsette det å vise gudhengivenhet til vi blir gamle! Vårt liv kan ta slutt når som helst. Og selv om det ikke gjør det, vil det ikke bli lettere å tjene Gud når vi blir gamle. Salomo var klar over dette og skrev: «Tenk på din Store Skaper i din unge manndoms dager, før de ulykkelige dager begynner å komme og de år er nådd da du sier: ’Jeg har ingen glede av dem.’» — Forkynneren 12: 1.

Det å bli gammel har sin pris. Salomo beskriver i symbolske vendinger hva alderdommen fører med seg. Hender og armer skjelver, bena blir svake og tennene blir få. Håret blir hvitt og faller av. Man sover så lett at man blir vekket ved lyden av en fugl. Sansene — synet, hørselen, følesansen, luktesansen og smakssansen — blir svakere. Når kroppen er svekket, blir man redd for å falle og for andre «redsler» på offentlige veier. Til slutt dør man. — Forkynneren 12: 2—7.

Alderdommen er spesielt ulykkelig for dem som har unnlatt å ’tenke på sin Store Skaper’ i sin ungdom. Fordi de har kastet bort livet, har de «ingen glede» av sine siste leveår. En gudløs livsstil kan også medføre flere problemer og smerter i alderdommen. (Ordspråkene 5: 3—11) Når de ser framover, er det ikke annet enn graven som venter dem.

Glede i alderdommen

Dette betyr ikke at eldre mennesker ikke kan glede seg over livet. I Bibelen blir «en lang rekke dager og leveår» også forbundet med Guds velsignelse. (Ordspråkene 3: 1, 2) Jehova sa til sin venn Abraham: «Og du . . . du skal bli begravet i en god alderdom.» (1. Mosebok 15: 15) Til tross for alderdommens plager fant Abraham fred og ro på sine eldre dager, og han kunne med tilfredshet se tilbake på et liv i gudhengivenhet. Han så også i tro fram til «den byen som har virkelige grunnvoller», Guds rike. (Hebreerne 11: 10) Til slutt døde han, «gammel og tilfreds». — 1. Mosebok 25: 8.

Salomo kom derfor med denne formaningen: «Hvis et menneske skulle leve endog mange år, så la ham glede seg i dem alle.» (Forkynneren 11: 8) Enten vi er unge eller gamle, er sann glede forbundet med vårt forhold til Gud.

Da den unge mannen i snekkerverkstedet var ferdig med å rydde i farens verktøy, tenkte han på disse tingene. Han tenkte på alle dem han kjente, som prøvde å få mest mulig ut av livet, men som ikke fant lykke fordi de ikke hadde noe forhold til sin Skaper. Hvor passende var det ikke at Salomo, etter at han hadde kommet med oppfordringen til å glede seg over livet, oppsummerte det hele med ordene: «Konklusjonen på det hele, etter at alt er blitt hørt, er: Frykt den sanne Gud og hold hans bud. For dette er hele den forpliktelse mennesket har.» — Forkynneren 12: 13.