Våre lesere spør

Er livet vårt forutbestemt?

Noen sier at vår dødsdag er fastsatt av skjebnen. Andre hevder at Gud personlig bestemmer når vi skal dø. De som har slike oppfatninger, betrakter dessuten de viktigste hendelsene i livet som uunngåelige. Er det sånn du også ser på tingene?

Har du noen gang spurt deg selv: Hvis det er slik at det ikke er noe vi kan gjøre for å forandre vår skjebne – hvis Gud eller skjebnen allerede har bestemt utgangen av noe – hva er for eksempel da poenget med å be? Og hvis vår skjebne allerede er bestemt, hvorfor skulle vi da treffe tiltak med tanke på vår sikkerhet? Hvorfor skulle vi bruke sikkerhetsbelte når vi kjører bil? Eller hvorfor skulle vi for den saks skyld avstå fra alkohol når vi skal kjøre?

Bibelen godkjenner på ingen måte en slik uforsvarlig oppførsel. Israelittene ble ikke oppmuntret til å overlate alt til «skjebnen», men til å være sikkerhetsbevisste. De fikk for eksempel befaling om å lage et rekkverk rundt de flate takene på husene sine. Hensikten var å forhindre at noen falt ned fra taket. Hvorfor skulle Gud gi en slik befaling hvis det var forutbestemt at en person skulle falle ned fra et tak og dø? – 5. Mosebok 22:8.

Hva med dem som dør på grunn av naturkatastrofer eller andre tragiske hendelser som ligger utenfor deres kontroll? Var det forutbestemt at det skulle skje? Nei, bibelskribenten kong Salomo forsikrer oss om at «tid og uforutsett hendelse rammer [oss] alle». (Forkynneren 9:11) Så uansett hvor spesielle eller usannsynlige omstendighetene er, er tragiske hendelser ikke forutbestemt.

Noen mener imidlertid at denne uttalelsen er i strid med noe Salomo sa tidligere: «For alt er det en fastsatt tid, ja, det er en tid for hvert foretagende under himlene: en tid til å fødes og en tid til å dø.» (Forkynneren 3:1, 2) Men framholdt Salomo virkelig et fatalistisk syn? La oss se litt nærmere på det han sa.

Salomo sa ikke at fødsel og død er forutbestemt. Hans poeng var snarere at mennesker blir født og mennesker dør, og det skjer hele tiden. Alle opplever at det går opp og ned i livet. «Det er . . . en tid til å gråte og en tid til å le,» sier Salomo. Han viser at visse ting stadig gjentar seg, men at det også inntreffer uforutsette ulykker. Dette er noe som hører med til livet, til «hvert foretagende under himlene». (Forkynneren 3:1–8; 9:11, 12) Hans konklusjon er derfor at vi ikke må bli så oppslukt av vårt daglige liv at vi ikke tar Skaperen i betraktning. – Forkynneren 12:1, 13.

Han som har skapt oss, kunne naturligvis bestemme vår skjebne, men han gjør ikke det. Bibelen lærer at han gir alle mulighet til å oppnå evig liv. Men Gud tvinger oss ikke til å ta imot hans tilbud. Nei, hans Ord sier: «La enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.» – Åpenbaringen 22:17.

Ja, vi må ønske å «ta livets vann». Vår framtid er derfor ikke bestemt av skjebnen. Våre egne avgjørelser, holdninger og handlinger har stor innvirkning på vår framtid.