Det er en tid for alt

«For alt er det en fastsatt tid, ja, det er en tid for hvert foretagende under himlene,» sier Bibelen. Han som skrev disse ordene, den vise kong Salomo, sa videre at det er en tid til å fødes og en tid til å dø, en tid til å bygge og en tid til å rive, en tid til å elske og en tid til å hate. Til slutt sa han: «Hvilken fordel har den som utretter noe, av det han arbeider hardt med?» – Forkynneren 3:1–9.

NOEN som har lest disse ordene, har trukket den slutning at Bibelen lærer at det er en forutbestemt tid for alt; de mener at Bibelen støtter skjebnetroen. Gjør den egentlig det? Støtter Bibelen den oppfatning at alt i livet er skjebnebestemt? Ettersom «hele Skriften er inspirert av Gud», må det vi leser i én del av Bibelen, stemme overens med det vi finner i andre deler av den. Så la oss se hva resten av Guds Ord, Bibelen, har å si om saken. – 2. Timoteus 3:16.

Tid og uforutsett hendelse

I Forkynnerens bok skrev Salomo videre: «Jeg vendte tilbake for å se under solen at løpet ikke tilhører de raske eller striden de veldige, og at føden ikke tilhører de vise eller rikdommen de forstandige, og at velviljen ikke tilhører dem som har kunnskap.» Hvorfor ikke? Han forklarte: «For tid og uforutsett hendelse rammer dem alle.» – Forkynneren 9:11.

Salomo antydet ikke at alt i livet er skjebnebestemt, men pekte på at mennesker ikke kan forutsi nøyaktig hva som vil bli utfallet av det de holder på med, «for tid og uforutsett hendelse rammer dem alle». Ofte skjer det en person noe bare fordi han er på rett sted på rett tidspunkt, eller kanskje heller på feil sted på feil tidspunkt.

Ta for eksempel utsagnet om at «løpet ikke tilhører de raske». Kanskje du husker eller har lest om det spesielle som skjedde under 3000-meteren for kvinner i OL i Los Angeles i USA i 1984. To av løperne, som representerte henholdsvis Storbritannia og USA, hadde begge håp om å vinne gullmedaljen. Men halvveis i løpet støtte de sammen på banen. Den ene falt og måtte bryte løpet, og den andre mistet så mye av pågangsmotet at hun endte på sjuendeplass.

Var det skjebnen som var årsak til at det gikk som det gikk? Noen vil kanskje si det. Men det var tydeligvis sammenstøtet – et uhell som ingen kunne ha forutsett – som gjorde at begge tapte. Var det så skjebnebestemt at de skulle støte sammen? Det er kanskje noen som vil si det også. Men kommentatorer mente at uhellet skyldtes den intense konkurransen mellom to jevngode og sterke løpere som begge forsøkte å ta ledelsen. Som Bibelen sier: «Tid og uforutsett hendelse rammer dem alle.» Uansett hvor godt forberedt en er, er det alltid noen uventede faktorer som kan påvirke utfallet av det en gjør, og det har ingenting med skjebnen å gjøre.

Hva menes det så med det Bibelen sier: «For alt er det en fastsatt tid»? Er det noe vi kan gjøre som vil ha betydning for hvordan det vil gå med oss?

Den beste tiden for alle gjøremål

Det bibelskribenten snakket om, var ikke hvert enkelt menneskes skjebne eller hvordan det vil gå en til slutt. Han snakket derimot om Guds hensikt i forbindelse med hele menneskeheten. Hvordan vet vi det? Det vet vi i lys av sammenhengen. Etter at Salomo hadde nevnt mange ting som det ser ut til å være «en fastsatt tid» for, skrev han: «Jeg har sett den beskjeftigelse som Gud har gitt menneskesønnene å være beskjeftiget med. Alt har han dannet vakkert i dets tid.» – Forkynneren 3:10, 11.

Gud har gitt oss mennesker mye vi kan beskjeftige oss med eller gjøre – Salomo nevnte en rekke ting. Gud har også gitt oss en fri vilje, slik at vi selv kan velge hva vi vil gjøre. Men for alle gjøremål er det en tid eller et tidspunkt som er rett, eller gunstig, for å få det beste resultat. Tenk for eksempel over det Salomo sa om at det er «en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som ble plantet». (Forkynneren 3:2) Jordbrukere vet at det for alle nyttevekster er en rett tid for planting eller såing. Hva om en jordbruker ser bort fra dette enkle faktum og planter eller sår til feil tid eller på feil årstid? Kan han skylde på skjebnen hvis han ikke får en god høst, selv om han har arbeidet hardt? Selvfølgelig ikke! Det var bare det at han ikke plantet eller sådde på riktig tidspunkt. Han kunne ha lyktes godt hvis han hadde rettet seg etter naturens orden, som Skaperen står bak.

Det Gud har bestemt, er derfor ikke enkeltmenneskers skjebne eller utfallet av alle hendelser, men han har fastsatt visse lover og prinsipper som styrer menneskers gjøremål i samsvar med hans hensikt. For at vi mennesker virkelig skal kunne glede oss over resultatet av våre anstrengelser, må vi ta i betraktning og handle i harmoni med Guds hensikt og de tider Gud har fastsatt. Det som er forutbestemt og uforanderlig, er ikke enkeltmenneskers skjebne, men Guds hensikt med menneskeheten. Gjennom profeten Jesaja sa Jehova Gud: «Mitt ord, som går ut av min munn, . . . skal ikke vende tilbake til meg med uforrettet sak, men det skal i sannhet gjøre det som jeg har funnet behag i, og det skal ha sikker framgang i det som jeg har sendt det til.» – Jesaja 55:11.

Hva er så Guds «ord», eller erklærte hensikt – som «skal ha sikker framgang» – når det gjelder jorden og menneskenes framtid?

’Evigheten i menneskenes hjerter’

Salomo gav oss en ledetråd. Etter at han hadde sagt: «Alt har [Gud] dannet vakkert i dets tid», fortsatte han med å si: «Også uavgrenset tid har han lagt i deres hjerte, slik at menneskene aldri kan utgrunne det verk som den sanne Gud har dannet, fra begynnelsen til enden.» Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 gjengir dette slik: «Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist.» – Forkynneren 3:11.

Det har vært skrevet mye om dette verset. Og innerst inne har vi vel alle på et eller annet tidspunkt tenkt på hva som er meningen med livet, og på hvordan det vil gå med oss til slutt. Opp gjennom tidene har mennesker funnet det vanskelig å akseptere at livet bare skal bestå i slit og strev med nødvendige gjøremål, og at døden så skal gjøre slutt på det hele. Som mennesker gjør vi oss ikke bare tanker om det som skjer her og nå, men også om livets slutt og det som eventuelt kommer etterpå. Mennesker ønsker til og med at det skal være mulig å leve evig. Hvorfor? Som skriftstedet forklarer, har Gud ’lagt evigheten i menneskenes hjerter’.

På grunn av dette ønsket har folk tumlet med tanker omkring et liv etter døden. Noen har kommet til at noe inni oss lever videre etter at vi dør. Andre tror på en endeløs reinkarnasjon; de tror at vi vil bli gjenfødt utallige ganger i nye legemer. Mange mener imidlertid at alt i livet er bestemt av skjebnen eller forsynet, og at vi ikke kan gjøre noe fra eller til. Men ingen av disse oppfatningene har vist seg å være helt tilfredsstillende. Det skyldes, som Bibelen sier, at menneskene ved egne anstrengelser «aldri kan utgrunne det verk som den sanne Gud har dannet, fra begynnelsen til enden».

Dette motsetningsforholdet mellom ønsket om å vite og den manglende evnen til å finne svar har plaget tenkere og filosofer opp gjennom historien. Men siden Gud har gitt oss et ønske om å leve evig, er det ikke da logisk at vi må vende oss til ham for at han skal gi oss det som er nødvendig for å få oppfylt dette ønsket? Bibelen sier jo om Jehova: «Du åpner din hånd og metter alt levende med hva det ønsker.» (Salme 145:16) Ved å undersøke Guds Ord, Bibelen, kan vi finne tilfredsstillende svar på spørsmål vi har om livet og døden, og få vite hva Guds evige hensikt med jorden og menneskeheten går ut på. – Efeserne 3:11.

[Uthevet tekst på side 5]

’Løpet tilhører ikke de raske.’ – Forkynneren 9:11

[Uthevet tekst på side 6]

Hvis en jordbruker ikke har plantet eller sådd til riktig tid, kan han da skylde på skjebnen når avlingen slår feil?

[Uthevet tekst på side 7]

Vi gjør oss tanker om livet og døden fordi Gud har ’lagt evigheten i menneskenes hjerter’