Det bibelskribenten snakket om, var ikke hvert enkelt menneskes skjebne eller hvordan det vil gå en til slutt. Han snakket derimot om Guds hensikt i forbindelse med hele menneskeheten. Hvordan vet vi det? Det vet vi i lys av sammenhengen. Etter at Salomo hadde nevnt mange ting som det ser ut til å være «en fastsatt tid» for, skrev han: «Jeg har sett den beskjeftigelse som Gud har gitt menneskesønnene å være beskjeftiget med. Alt har han dannet vakkert i dets tid.» – Forkynneren 3:10, 11.

Gud har gitt oss mennesker mye vi kan beskjeftige oss med eller gjøre – Salomo nevnte en rekke ting. Gud har også gitt oss en fri vilje, slik at vi selv kan velge hva vi vil gjøre. Men for alle gjøremål er det en tid eller et tidspunkt som er rett, eller gunstig, for å få det beste resultat. Tenk for eksempel over det Salomo sa om at det er «en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som ble plantet». (Forkynneren 3:2) Jordbrukere vet at det for alle nyttevekster er en rett tid for planting eller såing. Hva om en jordbruker ser bort fra dette enkle faktum og planter eller sår til feil tid eller på feil årstid? Kan han skylde på skjebnen hvis han ikke får en god høst, selv om han har arbeidet hardt? Selvfølgelig ikke! Det var bare det at han ikke plantet eller sådde på riktig tidspunkt. Han kunne ha lyktes godt hvis han hadde rettet seg etter naturens orden, som Skaperen står bak.

Det Gud har bestemt, er derfor ikke enkeltmenneskers skjebne eller utfallet av alle hendelser, men han har fastsatt visse lover og prinsipper som styrer menneskers gjøremål i samsvar med hans hensikt. For at vi mennesker virkelig skal kunne glede oss over resultatet av våre anstrengelser, må vi ta i betraktning og handle i harmoni med Guds hensikt og de tider Gud har fastsatt. Det som er forutbestemt og uforanderlig, er ikke enkeltmenneskers skjebne, men Guds hensikt med menneskeheten. Gjennom profeten Jesaja sa Jehova Gud: «Mitt ord, som går ut av min munn, . . . skal ikke vende tilbake til meg med uforrettet sak, men det skal i sannhet gjøre det som jeg har funnet behag i, og det skal ha sikker framgang i det som jeg har sendt det til.» – Jesaja 55:11.

’Evigheten i menneskenes hjerter’

Salomo gav oss en ledetråd. Etter at han hadde sagt: «Alt har [Gud] dannet vakkert i dets tid», fortsatte han med å si: «Også uavgrenset tid har han lagt i deres hjerte, slik at menneskene aldri kan utgrunne det verk som den sanne Gud har dannet, fra begynnelsen til enden.» Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 gjengir dette slik: «Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist.» – Forkynneren 3:11.

Det har vært skrevet mye om dette verset. Og innerst inne har vi vel alle på et eller annet tidspunkt tenkt på hva som er meningen med livet, og på hvordan det vil gå med oss til slutt. Opp gjennom tidene har mennesker funnet det vanskelig å akseptere at livet bare skal bestå i slit og strev med nødvendige gjøremål, og at døden så skal gjøre slutt på det hele. Som mennesker gjør vi oss ikke bare tanker om det som skjer her og nå, men også om livets slutt og det som eventuelt kommer etterpå. Mennesker ønsker til og med at det skal være mulig å leve evig. Hvorfor? Som skriftstedet forklarer, har Gud ’lagt evigheten i menneskenes hjerter’.

På grunn av dette ønsket har folk tumlet med tanker omkring et liv etter døden. Noen har kommet til at noe inni oss lever videre etter at vi dør. Andre tror på en endeløs reinkarnasjon; de tror at vi vil bli gjenfødt utallige ganger i nye legemer. Mange mener imidlertid at alt i livet er bestemt av skjebnen eller forsynet, og at vi ikke kan gjøre noe fra eller til. Men ingen av disse oppfatningene har vist seg å være helt tilfredsstillende. Det skyldes, som Bibelen sier, at menneskene ved egne anstrengelser «aldri kan utgrunne det verk som den sanne Gud har dannet, fra begynnelsen til enden».

Dette motsetningsforholdet mellom ønsket om å vite og den manglende evnen til å finne svar har plaget tenkere og filosofer opp gjennom historien. Men siden Gud har gitt oss et ønske om å leve evig, er det ikke da logisk at vi må vende oss til ham for at han skal gi oss det som er nødvendig for å få oppfylt dette ønsket? Bibelen sier jo om Jehova: «Du åpner din hånd og metter alt levende med hva det ønsker.» (Salme 145:16) Ved å undersøke Guds Ord, Bibelen, kan vi finne tilfredsstillende svar på spørsmål vi har om livet og døden, og få vite hva Guds evige hensikt med jorden og menneskeheten går ut på. – Efeserne 3:11.

«Gud gikk i gang med å skape mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» – 1. Mosebok 1:27.

DISSE kjente ordene, som står på en av de første sidene i Bibelen, skildrer skapelsen av den første mann og den første kvinne, Adam og Eva. Disse fullkomne menneskene var noe av det fineste av det som Gud «dannet vakkert i dets tid». (Forkynneren 3:11) Som deres Skaper sa Jehova Gud til dem: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere, og rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.» – 1. Mosebok 1:28.