EN-GEDI

(En-Gẹdi) [kjeets kilde].

Navnet på en by med omkringliggende ødemarksområder i Judas område. (Jos 15: 62; 1Sa 24: 1) Byen blir vanligvis identifisert med Tell Jurn (Tel Goren), som ligger i nærheten av dagens En Gedi, 37 km sørsørøst for Jerusalem, ved kysten av Dødehavet.

Den sjulamittiske piken henspilte på dette områdets fruktbarhet da hun talte om «en hennaklase . . . blant En-Gedis vingårder». (Høy 1: 14) Men dette er en nokså ufullstendig beskrivelse av det rike plantelivet som ennå i vår tid kjennetegner dette stedet. En-Gedis spesielle beliggenhet i den fordypningen hvor Dødehavet ligger, bidrar til at subtropiske planter som palmetrær og balsamtrær og også mange frukttrær vokser der, noe som gjør En-Gedi til en oase som står i skarp kontrast til den svært øde Juda-ødemarken, som ligger like ved. – Se JUDA-ØDEMARKEN.

Ikke bare fordi En-Gedi var så frodig, men også fordi stedet var vanskelig tilgjengelig, var det et ypperlig skjulested for David på den tiden da han ble forfulgt av kong Saul. Bibelen nevner derfor visse ’vanskelig tilgjengelige steder i En-Gedi’. (1Sa 23: 29) I tråd med dette har besøkende i vår tid skildret de farefulle, steile fjellpassene i dette området. Hvor ugjestmildt deler av terrenget er, framgår også godt av beskrivelsen av «de nakne klippene hvor fjellgeitene holder til». (1Sa 24: 2) Noen bibeloversettere vurderer dette som et egennavn – «Villgeitklippene» (AT, JB, RS), «Stenbukk-klippene» (EN) eller «Steinbukkhamrene» (NO) – som betegner et bestemt sted hvor villgeitene pleide å samles, slik de også gjør i moderne tid i En-Gedi-området. Andre mener at uttrykket ganske enkelt er en beskrivelse av områdets forrevne, spisse fjell og høydedrag hvor geitene holdt til. Det er rikelig med rommelige huler i En-Gedis klipper. Det kan ha vært en av disse hulene David og hans menn skjulte seg i. (1Sa 24: 3) Noen mener at de «sauekveene av stein» som Saul stanset ved, kan ha vært nettopp disse hulene, og at man bygde en mur av naturstein foran inngangen for å gi ly mot vær og vind. – 1Sa 24: 2–10.

På kong Jehosjafats tid sluttet styrker fra Ammon, Moab og Se’irs fjellområde seg sammen og drog mot Juda, via «Hasason-Tamar, det vil si En-Gedi». (2Kr 20: 2; se HASASON-TAMAR.) I Esekiels syn av saltvannet som ble «friskt», ble det profetert om at det skulle stå fiskere «fra En-Gedi og helt opp til En-Eglajim». – Ese 47: 8–10.