Kapittel tjuetre

Fortsett å vente på Jehova

Jesaja 30: 1—33

1, 2. a) Hva inneholder Jesaja, kapittel 30? b) Hvilke spørsmål skal vi nå drøfte?

I JESAJA, kapittel 30, finner vi flere guddommelige utsagn mot de onde. Men denne delen av Jesajas profeti beskriver også noen av Jehovas egenskaper. Ja, de blir beskrevet på en så levende måte at vi formelig kan se hans beroligende vesen, høre hans veiledende røst og føle hans legende hånd. — Jesaja 30: 20, 21, 26.

² Jesajas landsmenn, Judas frafalne innbyggere, vil likevel ikke vende om til Jehova. De setter sin lit til mennesker. Hva synes Jehova om det? Og hvordan hjelper denne delen av Jesajas profeti de kristne i vår tid til å fortsette å vente på Jehova? (Jesaja 30: 18) La oss se nærmere på det.

Dårskap og ulykke

3. Hvilke råd avslører Jehova?

³ Judas ledere har en tid i all hemmelighet lagt opp råd om hvordan de skal unngå å komme under det assyriske åk. Men Jehova har fulgt med. Nå avslører han deres plan: «’Ve de gjenstridige sønner,’ lyder Jehovas utsagn, ’de som er tilbøyelige til å gjennomføre råd, men ikke det som kommer fra meg, og til å utøse et drikkoffer, men ikke med min ånd, for å føye synd til synd — de som begir seg av sted for å dra ned til Egypt.’» — Jesaja 30: 1, 2a.

4. Hvordan har Guds opprørske folk satt Egypt i Guds sted?

⁴ For et sjokk det er for disse lederne å høre at deres plan er blitt avslørt! Det at de drar ned for å inngå forbund med Egypt, er ikke bare en fiendtlig handling overfor Assyria. Det er opprør mot Jehova Gud. På Davids tid så folket hen til Jehova som en borg og søkte tilflukt ’i hans vingers skygge’. (Salme 27: 1; 36: 7) Nå ’søker de ly i faraos borg’ og ’søker tilflukt i Egypts skygge’. (Jesaja 30: 2b) De har satt Egypt i Guds sted. Det er forræderi! — Les Jesaja 30: 3—5.

5, 6. a) Hvorfor er forbundet med Egypt et fatalt mistak? b) Hvilken reise som Guds folk foretok tidligere, understreker hvilken dårskap denne reisen til Egypt er?

⁵ Jesaja kommer med flere detaljer, som om han imøtegår en påstand om at reisen til Egypt finner sted helt tilfeldig. «Utsagnet mot dyrene i sør: Gjennom landet med trengsel og harde forhold, med løve og knurrende leopard, med hoggorm og flygende ildslange, fører de sine rikdommer på fullvoksne eslers skuldrer og sine forråd på kamelers pukler.» (Jesaja 30: 6a) Det er tydelig at reisen er godt planlagt. Utsendingene organiserer en karavane med kameler og esler, som de laster med dyre varer og fører til Egypt gjennom en ødemark med knurrende løver og giftslanger. Til slutt kommer utsendingene fram og overrekker sine skatter til egypterne. De har kjøpt seg beskyttelse; det er i hvert fall det de tror. Men Jehova sier: «For folket skal de vise seg å være uten nytte. Og egypterne er bare tomhet, og forgjeves kommer de til å hjelpe. Derfor har jeg kalt denne: ’Rahab — de vil helst sitte stille.’» (Jesaja 30: 6b, 7) «Rahab», et ’havuhyre’, kom til å stå som et bilde på Egypt. (Jesaja 51: 9, 10) Det lover alt, men gjør ingenting. Det er et fatalt mistak at Juda har sluttet forbund med Egypt.

⁶ Mens Jesaja beskriver utsendingenes reise, kan det være at tilhørerne tenker på en lignende reise, som ble foretatt på Moses’ tid. Deres forfedre vandret gjennom den samme «fryktinngytende ødemarken». (5. Mosebok 8: 14—16) Men på Moses’ tid drog israelittene ut av Egypt, bort fra trelldommen. Denne gangen reiser utsendingene til Egypt og i virkeligheten mot trelldom. For en dårskap! Måtte vi aldri treffe en så uklok avgjørelse og gi vår åndelige frihet i bytte for slaveri! — Jevnfør Galaterne 5: 1.

Motstand mot profetens budskap

7. Hvorfor ber Jehova Jesaja om å skrive ned hans advarsel til Juda?

⁷ Jehova sier at Jesaja skal skrive ned det budskapet han nettopp har overlevert, «så det kan stå der for en dag i framtiden, som et vitnesbyrd til uavgrenset tid». (Jesaja 30: 8) Det må skrives ned til gagn for framtidige generasjoner — vår generasjon innbefattet — at det mishager Jehova at noen velger å inngå forbund med mennesker framfor å stole på ham. (2. Peter 3: 1—4) Men det er også en mer nærliggende grunn til å skrive dette ned. «Det er et opprørsk folk, løgnaktige sønner, sønner som ikke har villet høre Jehovas lov.» (Jesaja 30: 9) Folket har forkastet Guds veiledning. Den må derfor skrives ned for at de ikke senere skal kunne komme og si at de ikke ble advart. — Ordspråkene 28: 9; Jesaja 8: 1, 2.

8, 9. a) På hvilken måte forsøker Judas ledere å påvirke Jehovas profeter? b) Hvordan viser Jesaja at han ikke lar seg skremme?

⁸ Jesaja trekker nå fram et eksempel på folkets opprørske holdning. De «har sagt til dem som ser: ’Dere skal ikke se’, og til dem som har syner: ’Dere skal ikke se syner for oss av redelige ting. Tal glatte ord til oss; se syner av bedragerske ting’». (Jesaja 30: 10) Når Judas ledere sier til de trofaste profetene at de skal slutte å tale det som er ’redelig’, eller sant, og i stedet tale «glatte ord» og si det som er ’bedragersk’, eller løgnaktig, viser de at de ønsker å høre noe som klør dem i øret. De vil ha ros, ikke fordømmelse. De mener at en profet som ikke er villig til å profetere det de vil høre, bør ’vike av fra veien; bøye av fra stien’. (Jesaja 30: 11a) Enten får han si noe som de liker å høre, eller så får han slutte å forkynne!

⁹ Jesajas motstandere fortsetter: «Få for vår skyld Israels Hellige til å bli borte.» (Jesaja 30: 11b) Få Jesaja til å slutte å tale i Jehovas, ’Israels Helliges’, navn! Selve tittelen irriterer dem, for Jehovas opphøyde normer viser hvor ynkelige de er. Hvordan reagerer Jesaja? Han erklærer: «Dette er hva Israels Hellige har sagt.» (Jesaja 30: 12a) Uten å nøle sier Jesaja nettopp det hans motstandere hater å høre. Han lar seg ikke skremme. Han er virkelig et godt eksempel for oss! De kristne må aldri gå på akkord når det gjelder forkynnelsen av Guds budskap. (Apostlenes gjerninger 5: 27—29) I likhet med Jesaja fortsetter de å forkynne: ’Dette er hva Jehova har sagt’!

Følgene av opprør

10, 11. Hva blir følgene av Judas opprør?

¹⁰ Juda har forkastet Guds ord, stolt på en løgn og satt sin lit til «det å gå krokveier». (Jesaja 30: 12b) Hva kommer det til å føre til? I stedet for å forlate skueplassen, som folket vil ha ham til å gjøre, skal Jehova sørge for at hele nasjonen opphører å eksistere! Det kommer til å skje plutselig, og tilintetgjørelsen blir fullstendig. Jesaja understreker det ved hjelp av en illustrasjon. Folkets opprørskhet er lik «et revnet, falleferdig stykke som buler ut i en høy mur, som kan bryte sammen plutselig, på et øyeblikk». (Jesaja 30: 13) En høy mur som har en bule som blir større og større, vil til slutt bryte sammen. På lignende måte vil den tiltagende opprørskheten hos Jesajas samtidige til slutt føre til sammenbrudd for nasjonen.

¹¹ Ved hjelp av en annen illustrasjon viser Jesaja hvor fullstendig den kommende ødeleggelsen blir: «En skal sannelig knuse den, som en knuser en stor krukke fra pottemakerne, en som blir slått i stykker uten skånsel, slik at det blant dens stykker ikke kan finnes et potteskår til å rake ild med fra ildstedet eller til å øse vann med fra et myrlendt sted.» (Jesaja 30: 14) Ødeleggelsen av Juda blir så fullstendig at det ikke blir noe som helst av verdi tilbake — ikke så mye som et potteskår som er stort nok til at en kan bruke det til å rake aske med fra et ildsted eller til å øse opp vann med fra en sumpaktig myr. For et vanærende endelikt! De som gjør opprør mot den sanne tilbedelse i vår tid, kommer til å bli tilintetgjort like plutselig og like fullstendig. — Hebreerne 6: 4—8; 2. Peter 2: 1.

Jehovas tilbud blir avvist

12. Hvordan kan folket i Juda unngå ødeleggelsen?

¹² Ødeleggelsen er imidlertid ikke uunngåelig for Jesajas tilhørere. Det finnes en utvei. Profeten forklarer: «Dette er hva Den Suverene Herre Jehova, Israels Hellige, har sagt: ’Ved å vende tilbake og hvile skal dere bli frelst. Deres velde skal bestå i at dere rett og slett forholder dere rolig og nærer tillit.’» (Jesaja 30: 15a) Jehova er rede til å frelse sitt folk — hvis de viser tro ved å «hvile», ved å avstå fra å prøve å sikre seg frelse ved å inngå forbund med mennesker, og ’forholder seg rolig’, det vil si viser at de har tillit til Guds makt til å beskytte dem, og ikke gir etter for frykt. «Men,» sier Jesaja til folket, «dere ville ikke.» — Jesaja 30: 15b.

13. Hva stoler Judas ledere på, og har de noen grunn til det?

¹³ Jesaja utdyper dette: «Og dere begynte å si: ’Nei, på hester skal vi flykte!’ Av den grunn skal dere flykte. ’Og på raske hester skal vi ri!’ Av den grunn skal de som forfølger dere, vise seg å være raske.» (Jesaja 30: 16) Judeerne tror at raske hester, ikke Jehova, skal frelse dem. (5. Mosebok 17: 16; Ordspråkene 21: 31) Men det er en illusjon å tro det, sier profeten, for fienden kommer til å overmanne dem. Det hjelper ikke om de er mange. «Tusen skal skjelve på grunn av refselsen fra én; på grunn av refselsen fra fem skal dere flykte.» (Jesaja 30: 17a) Judas hærstyrker vil få panikk og flykte ved ropet fra bare en håndfull fiender.a Til slutt blir det bare en rest som står helt alene tilbake, «som en mast på toppen av et fjell og som et signal på en høyde». (Jesaja 30: 17b) Da Jerusalem ble ødelagt i 607 f.v.t., var det, i samsvar med profetien, bare en rest som overlevde. — Jeremia 25: 8—11.

Trøst under fordømmelsen

14, 15. Hvilken trøst gir ordene i Jesaja 30: 18 til Judas innbyggere og til de sanne kristne i vår tid?

¹⁴ Mens disse tankevekkende ordene ennå ringer i ørene på Jesajas tilhørere, forandrer tonen i budskapet seg. Trusselen om en kommende katastrofe viker for et løfte om velsignelser. «Derfor skal Jehova fortsette å vente på å kunne vise dere sin gunst, og derfor skal han reise seg for å vise dere barmhjertighet. For Jehova er en dommens Gud. Lykkelige er alle som fortsetter å vente på ham.» (Jesaja 30: 18) Dette er virkelig trøstende ord. Jehova er en medfølende Far som inderlig ønsker å hjelpe sine barn. Han gleder seg over å vise barmhjertighet. — Salme 103: 13; Jesaja 55: 7.

¹⁵ Disse beroligende ordene fikk sin anvendelse på den jødiske rest som på grunn av Jehovas barmhjertighet overlevde ødeleggelsen av Jerusalem i 607, og på de få som vendte tilbake til det lovte land i 537 f.v.t. Men profetens ord er også til trøst for de kristne i vår tid. Vi blir minnet om at Jehova skal «reise seg» til gagn for oss og ødelegge denne onde verden. Trofaste tilbedere kan stole på at Jehova — «en dommens Gud» — ikke vil la Satans verden eksistere en eneste dag lenger enn det rettferdigheten krever. «Alle som fortsetter å vente på ham», har derfor god grunn til å være lykkelige.

Jehova trøster sitt folk ved å besvare bønner

16. Hvordan trøster Jehova de nedtrykte?

¹⁶ Noen er imidlertid kanskje litt nedtrykt fordi utfrielsen ikke har kommet så snart som de hadde håpet. (Ordspråkene 13: 12; 2. Peter 3: 9) Måtte de finne trøst i det Jesaja videre sier, som understreker et spesielt trekk ved Jehovas personlighet. «Når folket i Sion bor i Jerusalem, skal du slett ikke gråte. Han skal visselig vise deg sin gunst ved lyden av ditt rop; så snart han hører det, skal han i sannhet svare deg.» (Jesaja 30: 19) Jesaja overbringer tanken om ømhet når han går over fra flertallsformen «dere» i vers 18 til entallsformen «du» i vers 19. Når Jehova trøster dem som er ulykkelige, behandler han hver enkelt individuelt. Som Far sier han ikke til en motløs sønn: Hvorfor kan ikke du være sterk, slik som din bror? (Galaterne 6: 4) Nei, han lytter oppmerksomt til det den enkelte har å si. Og «så snart han hører det, skal han i sannhet svare». For noen oppmuntrende ord! De som er nedtrykt, kan få stor styrke ved å be til Jehova. — Salme 65: 2.

Hør Guds veiledende røst ved å lese hans ord

17, 18. Hvordan gir Jehova veiledning selv i vanskelige tider?

¹⁷ Jesaja minner så sine tilhørere om at det vil komme trengsler. Folket skal få «brød i form av trengsel og vann i form av undertrykkelse». (Jesaja 30: 20a) Den trengsel og undertrykkelse de kommer til å oppleve under beleiringen, vil bli like vanlig for dem som brød og vann. Men Jehova er rede til å komme de rettsindige til unnsetning. «Din Store Veileder skal ikke lenger skjule seg, og dine øyne skal bli øyne som ser din Store Veileder. Og dine ører skal høre et ord bak deg si: ’Dette er veien. Gå på den’ — dersom dere skulle gå til høyre, eller dersom dere skulle gå til venstre.» — Jesaja 30: 20b, 21.b

¹⁸ Jehova er den «Store Veileder». Det er ingen som kan måle seg med ham som lærer. Men hvordan kan mennesker ’se’ og «høre» ham? Jehova åpenbarer seg gjennom sine profeter, og det de har sagt, er nedskrevet i Bibelen. (Amos 3: 6, 7) Når trofaste tilbedere i vår tid leser i Bibelen, er det som om Guds faderlige røst sier til dem hvilken vei de skal gå, og oppfordrer dem til å forandre sin atferd slik at de holder seg på den. Hver enkelt kristen bør lytte oppmerksomt når Jehova taler gjennom Bibelen og gjennom bibelske publikasjoner som blir skaffet til veie av «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47) La oss, hver og en av oss, gå inn for å lese Bibelen, for ’det betyr vårt liv’. — 5. Mosebok 32: 46, 47; Jesaja 48: 17.

Tenk på framtidige velsignelser

19, 20. Hvilke velsignelser er i beredskap for dem som lytter til Den Store Veileders røst?

¹⁹ De som lytter til Den Store Veileders røst, kommer til å kaste bort sine utskårne bilder og betrakte dem som noe avskyelig. (Les Jesaja 30: 22.) Da vil de oppnå store velsignelser. Jesaja beskriver disse velsignelsene. De er nedskrevet i Jesaja 30: 23—26, en vakker gjenopprettelsesprofeti som fikk sin første oppfyllelse da en jødisk rest vendte tilbake fra fangenskapet i 537 f.v.t. I vår tid hjelper denne profetien oss til å se hvilke storslagne velsignelser Messias utøser i det åndelige paradis allerede nå, og som han også skal utøse i det kommende, bokstavelige paradis.

²⁰ «Han skal visselig gi regn for ditt såkorn, som du tilsår jorden med, og brød som grøde fra jorden, og det skal bli fett og rikt på olje. Din buskap skal på den dagen beite på en vidstrakt beitemark. Og kveget og de fullvoksne eslene som bearbeider jorden, skal ete fôr som er tilsatt syreplanter, som er blitt kastet med skovl og med gaffel.» (Jesaja 30: 23, 24) Brød som er «fett og rikt på olje» — næringsrik mat — vil være det daglige hovednæringsmiddel. Landet skal gi så rik grøde at også dyrene vil høste gagn av det. Buskapen skal ete «fôr som er tilsatt syreplanter» — velsmakende fôr som den vanligvis får bare ved spesielle anledninger. Dette fôret er til og med blitt «kastet», det vil si renset — noe en normalt bare gjør med korn som er beregnet til føde for mennesker. Det er virkelig noen interessante detaljer Jesaja nevner her for å vise hvor rikt Jehova skal velsigne trofaste mennesker.

21. Beskriv hvor fullstendige de kommende velsignelsene blir.

²¹ «På hvert høyt fjell og på hver høy ås skal det være bekker.» (Jesaja 30: 25a)c Jesaja kommer med en fin illustrasjon som understreker hvor fullstendige Jehovas velsignelser er. Det blir ingen vannmangel. Det dyrebare vannet skal strømme ikke bare i lavlandet, men også på hvert fjell, ja «på hvert høyt fjell og på hver høy ås». Ingen skal sulte mer. (Salme 72: 16) Og nå henleder profeten oppmerksomheten mot ting som er enda høyere enn fjellene. «Fullmånens lys skal bli som den glødende solens lys; og den glødende solens lys skal bli sju ganger sterkere, som sju dagers lys, på den dagen da Jehova forbinder sitt folks sammenbrudd og helbreder til og med det dype såret etter det slaget han gav det.» (Jesaja 30: 26) For et betagende høydepunkt på en vakker profeti! Guds herlighet skal kunne ses i all sin prakt. De velsignelsene Gud har i beredskap for sine trofaste tilbedere, vil langt overgå alt det de har opplevd tidligere, ja på en sjufoldig måte.

Dom og glede

22. Hva har Jehova i beredskap for de onde, som en kontrast til de velsignelsene de trofaste skal få del i?

²² Nå forandrer tonen i Jesajas budskap seg igjen. «Se,» sier han, som for å få sine tilhøreres oppmerksomhet, «Jehovas navn kommer langt bortefra, brennende av hans vrede og med tunge skyer. Hans lepper er blitt fulle av fordømmelse, og hans tunge er som en fortærende ild.» (Jesaja 30: 27) Hittil har Jehova holdt seg på avstand og latt sitt folks fiender gjøre som de vil. Nå nærmer han seg, lik et tordenvær som stadig kommer nærmere, for å fullbyrde sin dom. «Hans ånd er som en flommende elv som når helt til halsen, for å svinge nasjonene fram og tilbake med en verdiløshetens sikt; og et bissel som får en til å virre omkring, skal være i folkenes kjever.» (Jesaja 30: 28) Guds folks fiender skal bli omringet av «en flommende elv», bli ristet voldsomt ’fram og tilbake med en sikt’ og bli tøylet med «et bissel». De vil bli tilintetgjort.

23. Hva er årsak til «fryd i hjertet» blant de kristne i vår tid?

²³ Tonen skifter enda en gang når Jesaja nå beskriver lykken blant de trofaste tilbedere som en dag skal vende tilbake til sitt land. «Dere kommer til å ha en sang, lik sangen i den natten da en helliger seg til en høytid, og fryd i hjertet, som hos den som vandrer av sted med en fløyte for å gå til Jehovas fjell, til Israels Klippe.» (Jesaja 30: 29) De sanne kristne i vår tid erfarer en lignende «fryd i hjertet» når de tenker på dommen over Satans verden, den beskyttelse Jehova, deres «frelses Klippe», gir dem, og de kommende velsignelsene under Riket. — Salme 95: 1.

24, 25. Hvordan understreker Jesajas profeti at den kommende dommen over Assyria er virkelig?

²⁴ Etter denne gledesytringen vender Jesaja tilbake til temaet «dom» og viser hvem det er som er gjenstand for Guds vrede. «Jehova skal visselig la sin røsts verdighet bli hørt, og han skal la folk se hans arm fare ned, i vredens voldsomme harme og en fortærende ilds flamme og med skybrudd og kraftig uvær og haglsteiner. For på grunn av Jehovas røst skal Assyria bli skrekkslagent; med en stokk skal han slå det.» (Jesaja 30: 30, 31) Med denne malende beskrivelsen understreker Jesaja at Guds dom over Assyria i høy grad er virkelig. Det er som om Assyria står foran Gud og skjelver ved synet av hans ’arm som farer ned’ for å fullbyrde dommen.

²⁵ Profeten fortsetter: «Hvert slag av hans tukts stav, som Jehova lar ramme Assyria, skal sannelig vise seg å være ledsaget av tamburiner og harper; og i kamper hvor våpen svinges, skal han i sannhet kjempe mot dem. For hans Tofet er nylig gjort i stand; det er også beredt for kongen selv. Han har gjort dets bål dypt. Det er ild og ved i overflod. Jehovas pust brenner som en elv av svovel mot det.» (Jesaja 30: 32, 33) Tofet i Hinnoms dal, hvor det brant en ild, blir her brukt symbolsk. Ved at Jesaja viser at Assyria får sitt endelikt her, understreker han hvor plutselig og hvor fullstendig denne nasjonen blir ødelagt. — Jevnfør 2. Kongebok 23: 10.

26. a) Hvordan kan Jehovas kunngjøringer mot Assyria anvendes i vår tid? b) Hvordan fortsetter de kristne i vår tid å vente på Jehova?

²⁶ Selv om dette domsbudskapet er rettet mot Assyria, får profetien en langt mer omfattende anvendelse. (Romerne 15: 4) Jehova skal enda en gang, billedlig talt, komme langt bortefra for å oversvømme, riste og legge bissel på alle dem som undertrykker hans folk. (Esekiel 38: 18—23; 2. Peter 3: 7; Åpenbaringen 19: 11—21) Måtte den dagen komme snart! I mellomtiden venter de kristne ivrig på utfrielsens dag. De finner styrke i å tenke på de levende ordene som er nedskrevet i Jesaja, kapittel 30. Disse ordene oppmuntrer Guds tjenere til å verdsette det privilegium det er å kunne be, til å studere Bibelen iherdig og til å meditere over de kommende velsignelsene under Riket. (Salme 42: 1, 2; Ordspråkene 2: 1—6; Romerne 12: 12) På denne måten hjelper Jesajas ord oss alle til å fortsette å vente på Jehova.

[Fotnoter]

[Bilde på side 305]

På Moses’ tid ble israelittene utfridd av Egypt. På Jesajas tid drar Juda til Egypt for å få hjelp

[Bilde på side 311]

«På hver høy ås skal det være bekker»

[Bilde på side 312]

Jehova skal komme ’med vrede og tunge skyer’