Kapittel tjuefem

Kongen og hans fyrster

Jesaja 32: 1—20

1, 2. Hva kan sies om teksten til den dødehavsrullen som inneholder Jesajas profeti?

I SISTE halvdel av 1940-årene ble det funnet en bemerkelsesverdig samling skriftruller i noen huler i nærheten av Dødehavet i Palestina. De ble kjent som Dødehavsrullene, og man mener at teksten på dem ble skrevet en eller annen gang mellom 200 f.v.t. og 70 e.v.t. Den best kjente av dem er en bokrull som inneholder Jesajas profeti, og som er skrevet på hebraisk på holdbart skinn. Denne rullen er nesten komplett, og teksten avviker svært lite fra teksten i håndskrifter som inneholder den massoretiske tekst, og som er omkring tusen år yngre. Bokrullen viser følgelig hvor nøyaktig den bibelske tekst er blitt overlevert.

² En interessant detalj i forbindelse med Jesaja-rullen er at en skriver har satt et kryss i margen ved den delen som utgjør det som i dag er kjent som Jesaja, kapittel 32. Vi vet ikke hvorfor han har satt dette merket der, men vi vet at det er noe spesielt ved denne delen av Bibelen.

Rettferdighet og rett

3. Hvilken administrasjon er profetisk omtalt i Jesajas bok og i Åpenbaringen?

³ Jesaja, kapittel 32, innleder med en spennende profeti som får en bemerkelsesverdig oppfyllelse i vår tid: «Se, med rettferdighet skal en konge regjere, og fyrster skal herske som fyrster med rett.» (Jesaja 32: 1) Ja, «se»! Dette utbruddet minner om et lignende utbrudd som står i den siste profetiske boken i Bibelen: «Han som satt på tronen, sa: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’» (Åpenbaringen 21: 5) Jesajas bok ble skrevet omkring 900 år før Åpenbaringen, men begge bøkene inneholder en vakker beskrivelse av en ny administrasjon — «en ny himmel», Kongen, Kristus Jesus, som ble innsatt på tronen i himmelen i 1914, og hans 144 000 medregenter, som «er blitt kjøpt fra menneskene» — og «en ny jord», et globalt, forent menneskelig samfunn.a (Åpenbaringen 14: 1—4; 21: 1—4; Jesaja 65: 17—25) Hele denne ordningen er muliggjort ved Kristi gjenløsningsoffer.

4. Hva er den nye jords kjerne?

⁴ Apostelen Johannes skriver følgende, etter at han i et syn har sett den endelige beseglingen av disse 144 000 medregentene: «Etter dette så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, som stod foran tronen og foran Lammet.» Dette er den nye jords kjerne — en stor skare som nå teller millioner, og som er blitt samlet inn for at de skal samarbeide med de få, for det meste eldre, som er igjen av de 144 000. Denne store skare kommer til å overleve den store trengsel, som raskt nærmer seg, og på den paradisiske jord vil flere slutte seg til den. Det er alle de trofaste som får en oppstandelse, og dessuten milliarder av andre som vil få mulighet til å vise tro. Alle som viser tro, vil bli velsignet med evig liv. — Åpenbaringen 7: 4, 9—17.

5—7. Hvilken oppgave har ’fyrstene’ i forhold til Guds hjord?

⁵ Men så lenge denne hatefulle verden består, har den store skare behov for beskyttelse. Det får den i stor grad fra de ’fyrstene’ som ’skal herske med rett’. For en fantastisk ordning! Jesajas profeti sier videre om disse ’fyrstene’: «Hver enkelt skal vise seg å være som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet, som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen av en veldig, steil klippe i et utpint land.» — Jesaja 32: 2.

⁶ I den vanskelige tiden som vi nå lever i, er det behov for «fyrster», ja for eldste som vil «gi akt på . . . hele hjorden» og dra omsorg for Jehovas sauer og øve rett i samsvar med Jehovas rettferdige prinsipper. (Apostlenes gjerninger 20: 28) Slike «fyrster» må oppfylle de kravene som er nevnt i 1. Timoteus 3: 2—7 og Titus 1: 6—9.

⁷ I sin store profeti om den vanskelige «avslutningen på tingenes ordning» sa Jesus: «Se til at dere ikke blir skremt.» (Matteus 24: 3—8) Hvorfor blir ikke Jesu etterfølgere i vår tid skremt av de farlige forholdene i verden? Én grunn er at ’fyrstene’ — både av de salvede og av de «andre sauer» — lojalt beskytter hjorden. (Johannes 10: 16) Uten å frykte viser de omsorg for sine brødre og søstre, selv når de står overfor slike grusomheter som etniske kriger og folkemord. I en åndelig utarmet verden sørger de for at nedtrykte sjeler blir oppmuntret av de oppbyggende sannhetene i Guds Ord, Bibelen.

8. Hvilken opplæring gir Jehova de ’fyrstene’ som tilhører de andre sauer, og hvordan bruker han dem?

⁸ I løpet av de siste 50 årene har ’fyrstene’ stått tydelig fram. «Fyrster» som tilhører de andre sauer, har fått opplæring som en «høvding»-klasse som er i ferd med å ta form, og etter den store trengsel vil kvalifiserte personer blant dem være klar til å bli utnevnt til å ta hånd om administrative oppgaver på den ’nye jord’. (Esekiel 44: 2, 3; 2. Peter 3: 13) Ved at de skaffer til veie åndelig veiledning og oppmuntring samtidig som de tar ledelsen i tjenesten for Riket, er de «som skyggen av en veldig, steil klippe», til gagn for hjorden i dens tilbedelses område.b

9. Hvilke tilstander viser at det er behov for «fyrster» i dag?

⁹ Nå i de farefulle siste dager for Satans onde verden har de kristne stort behov for en slik beskyttelse. (2. Timoteus 3: 1—5, 13) Det blåser sterke vinder i form av falsk lære og forvrengt propaganda. Det raser kraftige uvær i form av kriger mellom nasjonene og mellom ulike grupperinger i de enkelte nasjoner, foruten at de trofaste tilbedere av Jehova Gud blir angrepet direkte. I en verden som er hjemsøkt av åndelig tørke, trenger de kristne sårt strømmer av vann i form av den rene, ubedervede sannhet for å stille sin åndelige tørst. Og Jehova har lovt at hans regjerende Konge gjennom sine salvede brødre og «fyrster» blant de andre sauer skal komme med oppmuntring og veiledning til dem som er ulykkelige og nedtrykte i denne vanskelige tiden. På denne måten skal Jehova sørge for at det som er rett og rettferdig, seirer.

Gi akt med øyne, ører og hjerte

10. Hvilke foranstaltninger har Jehova truffet for at hans folk skal kunne «se» og «høre» åndelige ting?

¹⁰ Hvordan har den store skare reagert på Jehovas teokratiske ordning? Profetien sier videre: «De seendes øyne skal ikke være gjenklistret, og de hørendes ører, de skal gi akt.» (Jesaja 32: 3) I årenes løp har Jehova sørget for at hans dyrebare tjenere har fått veiledning og er blitt ført fram til modenhet. Den teokratiske tjenesteskolen og andre møter som blir holdt i Jehovas vitners menigheter over hele verden, områdestevner, landsstevner og internasjonale stevner, og dessuten den spesialiserte opplæringen som ’fyrstene’ får i å vise hjorden kjærlig omsorg, har alt sammen bidratt til at det finnes et forent, verdensomfattende brorskap som nå teller millioner. Uansett hvor på jorden disse hyrdene befinner seg, holder de ørene åpne for å få med seg enhver justering av den fremadskridende forståelsen av sannhetens ord. Ettersom deres samvittighet er oppøvd i samsvar med Bibelen, er de alltid rede til å høre og adlyde. — Salme 25: 10.

11. Hvorfor kan Guds folk nå tale med sikkerhet, uten å stamme?

¹¹ Profetien kommer så med en formaning: «Hjertet til dem som forhaster seg, det skal akte på kunnskap, og endog de stammendes tunge skal være snar til å tale tydelige ord.» (Jesaja 32: 4) Ingen må trekke forhastede slutninger med hensyn til hva som er rett, og hva som er galt. Bibelen sier: «Har du sett en mann som forhaster seg med sine ord? Det er større håp for en tåpe enn for ham.» (Ordspråkene 29: 20; Forkynneren 5: 2) Før 1919 var også Jehovas folk påvirket av babylonske oppfatninger. Men fra og med det året har Jehova gitt dem en klarere forståelse av sine hensikter. De har sett at åpenbaringen av hans sannhet ikke har vært forhastet, men vel gjennomtenkt. Og de taler nå med den sikkerhet som troen gir; de er ikke usikre, så de må stamme.

«Den uforstandige»

12. Hvem er ’de uforstandige’ i vår tid, og i hvilken forstand kan de ikke kalles sjenerøse?

¹² Jesajas profeti stiller så opp en kontrast: «Den uforstandige skal ikke lenger kalles sjenerøs; og den prinsippløse skal ikke sies å være edel; for den uforstandige kommer til å tale bare uforstand.» (Jesaja 32: 5, 6a) Hvem er «den uforstandige»? Kong David besvarer dette spørsmålet to ganger, som for å understreke: «Den uforstandige har sagt i sitt hjerte: ’Det finnes ingen Jehova.’ De har handlet fordervelig, de har handlet avskyelig i sin ferd. Det er ingen som gjør godt.» (Salme 14: 1; 53: 1) Overbeviste ateister sier naturligvis at det ikke finnes noen Jehova. Det gjør både «intellektuelle» og andre som oppfører seg som om det ikke finnes noen Gud, og som tror at de ikke behøver å stå til regnskap for noen. Sannheten er ikke i slike mennesker. De har ingen gavmildhet i hjertet. De har ikke noe kjærlighetens evangelium. I motsetning til de sanne kristne er de sene til å ta seg av dem som lider, hvis de i det hele tatt gjør det.

13, 14. a) Hvordan virker de frafalne i vår tid for det som er skadelig? b) Hva prøver de frafalne å berøve de sultne og de tørste, men hva blir det endelige utfallet?

¹³ Mange slike uforstandige mennesker hater dem som forsvarer Guds sannhet. «Hans hjerte kommer til å virke for det som er skadelig, for å virke for frafall og tale egensindig mot Jehova.» (Jesaja 32: 6b) Hvor sant er ikke dette når det gjelder vår tids frafalne! I en rekke land i Europa og Asia har frafalne slått seg sammen med andre motstandere av sannheten og kommet med regelrette løgner til myndighetene for å få Jehovas vitners arbeid forbudt eller underlagt restriksjoner. De har den samme ånd som den «onde slave», som Jesus forutsa følgende om: «Hvis den onde slave noen gang skulle si i sitt hjerte: ’Min herre drøyer’ og skulle begynne å slå sine medslaver og skulle spise og drikke sammen med de uforbederlige drankerne, da skal den slavens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time han ikke kjenner, og han skal straffe ham med den største strenghet og gi ham hans del blant hyklerne. Der skal han gråte og skjære tenner.» — Matteus 24: 48—51.

¹⁴ Før det skjer, lar den frafalne «den sultnes sjel forbli tom; og han lar endog den tørste gå uten drikke». (Jesaja 32: 6c) Fiender av sannheten prøver å berøve sannhetshungrende mennesker åndelig føde, og de prøver å hindre de tørste i å drikke av det forfriskende vann som budskapet om Riket utgjør. Men til slutt går det slik som Jehova sier til sitt folk gjennom en annen av sine profeter: «De kommer med sikkerhet til å kjempe mot deg, men de vil ikke få overtaket over deg, for ’jeg er med deg,’ lyder Jehovas utsagn, ’for å utfri deg’.» — Jeremia 1: 19; Jesaja 54: 17.

15. Hvem er det spesielt som utgjør «den prinsippløse» i vår tid, hvilke «falske ord» har de talt, og hva har det ført til?

¹⁵ Fra midten av det 20. århundre har umoral florert åpenlyst i landene i kristenheten. Hva kommer det av? Profetien nevner én av grunnene: «Den prinsippløse — hans redskaper er onde; han har rådd til løsaktige gjerninger, for å ødelegge de nødstilte med falske ord, selv når den fattige taler det som er rett.» (Jesaja 32: 7) Som en oppfyllelse av dette har mange, også blant presteskapet, fått en ettergivende holdning til sex før ekteskapet, samboerskap, homoseksuelle handlinger — ja til «utukt og urenhet av ethvert slag». (Efeserne 5: 3) På den måten ’ødelegger’ de sine hjorder ved sin falske lære.

16. Hva er det som gjør de sanne kristne lykkelige?

¹⁶ Som en kontrast til dette er oppfyllelsen av det profeten videre sier, virkelig oppmuntrende! «Men den sjenerøse har rådd til sjenerøse gjerninger; og for sjenerøse gjerninger kommer han til å stå opp.» (Jesaja 32: 8) Jesus oppmuntret til sjenerøsitet da han sa: «Gjør det til en vane å gi, og folk skal gi til dere. Et godt mål, presset, rystet og overfylt, skal de tømme i fanget deres. For med det mål dere måler ut med, skal de måle ut til dere til gjengjeld.» (Lukas 6: 38) Apostelen Paulus viste også at de sjenerøse blir velsignet: «Jeg har i alle ting vist dere at dere ved å streve slik må hjelpe dem som er svake, og huske Herren Jesu ord, da han selv sa: ’Det er større lykke ved å gi enn ved å få.’» (Apostlenes gjerninger 20: 35) De sanne kristne oppnår lykke, ikke ved at de blir rike eller oppnår fremtredende stillinger, men ved at de er sjenerøse og gavmilde, slik som deres Gud, Jehova, er. (Matteus 5: 44, 45) Det som gir dem størst lykke, er å gjøre Guds vilje, å gi gavmildt av seg selv for å gjøre andre kjent med «den lykkelige Guds herlige gode budskap». — 1. Timoteus 1: 11.

17. Hvem i vår tid er lik de «ubekymrede døtre» som Jesaja omtalte?

¹⁷ Jesajas profeti fortsetter: «Dere sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst! Dere ubekymrede døtre, lytt til det jeg sier! Innen et år og noen dager skal dere ubekymrede skjelve, for druehøsten vil være slutt, men det kommer ingen frukthøst. Bev, dere sorgløse kvinner! Skjelv, dere ubekymrede!» (Jesaja 32: 9⁠—11a) Disse kvinnenes holdning minner om holdningen til dem i vår tid som hevder at de tjener Gud, men som ikke er nidkjære i tjenesten for ham. De befinner seg i de religionssamfunnene som er en del av «Babylon den store, mor til skjøgene». (Åpenbaringen 17: 5) Det Jesaja sier om disse ’kvinnene’, passer i særlig grad på dem som tilhører kristenhetens religionssamfunn. De er «sorgløse»; de bekymrer seg ikke for den dommen som snart vil ramme dem, eller for det som vil få dem til å skjelve.

18. Hvem blir oppfordret til å ’binde sekkelerret om hoftene’, og hvorfor?

¹⁸ Den falske religion får derfor følgende oppfordring: «Kle av dere og bli nakne, og bind sekkelerret om hoftene. Slå dere for brystet i jammer over de attråverdige markene, over den fruktbærende vinranken. På mitt folks jord er det bare torner og taggete busker som kommer opp, for de er over alle jubelens hus, ja over den opprømte byen.» (Jesaja 32: 11b⁠—13) Uttrykket «kle av dere og bli nakne» er nok ikke en oppfordring til å kle helt av seg. Folk hadde en ytterkledning og en underkledning. De kunne ofte kjennes på ytterkledningen. (2. Kongebok 10: 22, 23; Åpenbaringen 7: 13, 14) Profetien sier følgelig til dem som utøver falsk religion, at de skal ta av seg ytterkledningen — deres foregitte identitet som Guds tjenere — og i stedet kle seg i sekkelerret som et tegn på at de sørger på grunn av den forestående dommen. (Åpenbaringen 17: 16) De religiøse organisasjonene i kristenheten bærer ingen frukt som er i samsvar med Guds vilje, selv om de hevder at de er Guds ’opprømte by’, og det gjør heller ikke de andre som tilhører den falske religions verdensrike. Deres virkeområde bærer bare «torner og taggete busker», som viser at det er forsømt og forlatt.

19. Hvilken tilstand i det frafalne «Jerusalem» blir avslørt av Jesaja?

¹⁹ Denne dystre beskrivelsen omfatter alle deler av det frafalne «Jerusalem»: «Boligtårnet er blitt oppgitt, byens larm er blitt forlatt; Ofel og vakttårnet er blitt nakne marker, til uavgrenset tid sebraers jubel, hjorders beite.» (Jesaja 32: 14) Ja, også Ofel er nevnt. Ofel var et sted i Jerusalem som lå høyt og derfor var lett å forsvare. Når det sies at Ofel blir en naken mark, viser det at byen skal legges helt øde. Jesajas ord viser at det frafalne «Jerusalem» — kristenheten — ikke er våken og på vakt når det gjelder å gjøre Guds vilje. Kristenheten er ufruktbar åndelig sett, langt borte fra sannhet og rett — i aller høyeste grad dyrisk.

En herlig kontrast!

20. Hvilken virkning har det at Guds ånd blir utøst over hans folk?

²⁰ Jesaja holder så fram et strålende håp for dem som gjør Jehovas vilje. Hvis Guds eget folks åndelige område skulle bli liggende øde, vil det bare vare «inntil ånden blir utøst over oss fra det høye og ødemarken er blitt en frukthage og frukthagen regnes som en skog». (Jesaja 32: 15) Og siden 1919 er Jehovas ånd blitt utøst i rikt mål over hans folk, slik at det billedlig talt nå finnes en frukthage av salvede vitner som bærer frukt. Og de andre sauer som har sluttet seg til dem, utgjør en stadig voksende skog. Velstand og vekst er det som kjennetegner Jehovas organisasjon på jorden i dag. I det gjenopprettede åndelige paradis gjenspeiler Jehovas folk «Jehovas herlighet, vår Guds prakt», idet de over hele verden forkynner om hans kommende rike. — Jesaja 35: 1, 2.

21. Hvor finner vi rettferdighet, ro og trygghet i dag?

²¹ Hør nå på Jehovas storslagne løfte: «I ødemarken skal rett visselig ha sin bolig, og rettferdighet skal bo i frukthagen. Og den sanne rettferdighets verk skal bli fred, og den sanne rettferdighets tjeneste ro og trygghet til uavgrenset tid.» (Jesaja 32: 16, 17) Dette er en vakker beskrivelse av den åndelige tilstand blant Jehovas folk i dag. I motsetning til størstedelen av menneskeheten, som er splittet på grunn av hat, vold og nedverdigende åndelig fattigdom, er de sanne kristne forent over hele verden, selv om de er «av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». De bor, virker og tjener Gud i harmoni med hans rettferdighet, i tillit til at de endelig vil kunne glede seg over virkelig fred og sikkerhet til uavgrenset tid. — Åpenbaringen 7: 9, 17.

22. Hva er forskjellen mellom tilstanden blant Guds folk og tilstanden blant dem som utøver falsk religion?

²² Jesaja 32: 18 blir allerede oppfylt i det åndelige paradis. Der står det: «Mitt folk skal bo på et fredelig tilholdssted og i boliger hvor det er full tillit, og på uforstyrrede hvilesteder.» Men for de falske kristne skal det «sannelig hagle når skogen styrter over ende og byen synker ned i fornedrelse». (Jesaja 32: 19) Ja, som en kraftig haglstorm kommer Jehovas dom til å ramme den falske religions by og fornedre dens ’skog’ av støttespillere ved å fjerne dem for bestandig.

23. Hvilket verdensomfattende arbeid er snart fullført, og hva kan sies om dem som deltar i det?

²³ Denne delen av profetien avsluttes med ordene: «Lykkelige er dere som sår sæd ved alle vann, som sender oksens og eselets føtter av sted.» (Jesaja 32: 20) Oksen og eselet var lastedyr som Guds folk i bibelsk tid brukte når de skulle pløye og så. I dag bruker Guds folk trykkeriutstyr, elektronisk utstyr, moderne bygninger og transportmidler og framfor alt en forent, teokratisk organisasjon når de framstiller og distribuerer milliarder av bibelske publikasjoner. Villige arbeidere gjør bruk av alt dette for å ’så sæd’, sannheten om Riket, over hele jorden, i bokstavelig forstand «ved alle vann». Millioner av gudfryktige menn og kvinner er allerede blitt høstet inn, og mange slutter seg til dem. (Åpenbaringen 14: 15, 16) Alle disse er virkelig «lykkelige»!

[Fotnoter]

[Bilde på side 331]

I Dødehavsrullene er det satt et kryss ved Jesaja, kapittel 32

[Bilde på side 333]

Hver enkelt ’fyrste’ er som et ly mot vinden, et skjul mot regnværet, vann i ørkenen og en skygge i et solbrent land

[Bilde på side 338]

En kristen finner stor glede i å gjøre andre kjent med det gode budskap