Ingen fred for de falske sendebud!
«De som gjør ondt, de skal bli avskåret . . . Men de saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» — SALME 37: 9, 11.
1. Hvorfor bør vi vente å finne både sanne og falske sendebud nå i «endens tid»?
SANNE eller falske sendebud? Begge slagene fantes i bibelsk tid. Men hva med vår tid? I Daniel 12: 9, 10 leser vi at et sendebud fra himmelen sa til Guds profet: «Ordene er blitt skjult og forseglet inntil endens tid. Mange skal rense seg og gjøre seg hvite og bli lutret. Og de onde skal sannelig handle ondt, og slett ingen onde skal forstå; men de som har innsikt, skal forstå.» Vi lever nå i denne «endens tid». Ser vi et skarpt skille mellom «de onde» og dem «som har innsikt»? Ja, det skal være sikkert!
2. Hvordan blir Jesaja 57: 20, 21 oppfylt i dag?
2 I Jesaja, kapittel 57, versene 20 og 21, leser vi hva Guds sendebud Jesaja skrev: «’De onde er som det opprørte hav, når det ikke kan falle til ro; dets vannmasser fortsetter å kaste opp tang og gjørme. Det er ingen fred,’ har min Gud sagt, ’for de onde.’» For en god beskrivelse dette er av denne verden nå som den nærmer seg det 21. århundre! Noen spør seg til og med om vi vil få oppleve århundreskiftet. Hva kan sendebud som har innsikt, fortelle oss?
3. a) Hvilken kontrast leser vi om i 1. Johannes 5: 19? b) Hvordan blir «de som har innsikt», beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 7?
3 Apostelen Johannes hadde innsikt som følge av inspirasjon fra Gud. I 1. Johannes 5: 19 står det: «Vi vet at vi er av Gud, men hele verden ligger i den ondes makt.» En kontrast til denne verden er de 144 000 åndelige israelitter, og en rest av disse, som nå er oppe i årene, er fremdeles hos oss. I dag har «en stor skare . . . av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål» sluttet seg til disse åndelige israelittene. Denne store skaren, som nå teller over fem millioner, har også innsikt. «Disse er de som kommer ut av den store trengsel.» Og hvorfor blir de belønnet? Fordi også de «har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod» ved å vise tro på Jesu gjenløsningsoffer. Som lysbærere yter også de Gud «hellig tjeneste dag og natt». — Åpenbaringen 7: 4, 9, 14, 15.
Såkalte fredens sendebud
4. a) Hvorfor er de såkalte fredens sendebud i Satans verden dømt til å mislykkes? b) Hvordan passer det som står i Efeserne 4: 18, 19, i vår tid?
4 Hva så med de såkalte fredens sendebud i Satans verdslige ordning? I Jesaja, kapittel 33, vers 7, leser vi: «Se, deres helter har skreket på gaten; fredens sendebud kommer til å gråte bittert.» Dette er virkelig sant når det gjelder dem som farter fra den ene hovedstaden til den andre i et forsøk på å forhandle om fred. Så nytteløst dette er! Hvorfor? Fordi de konsentrerer seg om symptomene i stedet for å gi seg i kast med de grunnleggende årsakene til verdens problemer. De er blinde for det faktum at Satan eksisterer. Apostelen Paulus omtaler ham som «denne tingenes ordnings gud». (2. Korinter 4: 4) Satan har sådd ondskapens sæd blant menneskene, og det har ført til at de fleste, deriblant mange av herskerne, nå passer til beskrivelsen i Efeserne 4: 18, 19: «De er i mørke mentalt sett og fremmedgjort for det liv som hører Gud til, på grunn av den uvitenhet som er i dem, på grunn av deres hjerters ufølsomhet. Ettersom de har mistet all moralsk sans, har de gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de med griskhet gjør seg skyldig i all slags urenhet.»
5. a) Hvorfor klarer ikke organisasjoner som er opprettet av mennesker, å skape fred? b) Hvilken trøst finner vi i Salme 37?
5 Ingen organisasjon som er opprettet av ufullkomne mennesker, kan fjerne den griskhet, den selviskhet og det hat som er så vanlig i menneskers hjerter i dag. Det er bare vår Skaper, Den Suverene Herre, Jehova, som kan gjøre det! Dessuten er det bare de saktmodige, et mindretall blant menneskene, som er villige til å følge hans veiledning. Hvordan det vil gå med disse, blir satt opp som en kontrast til hva som vil skje med de onde i verden, i Salme 37: 9—11: «De som gjør ondt, de skal bli avskåret, men de som håper på Jehova, de skal ta jorden i eie. Og bare en liten stund til, og den onde er ikke mer . . . Men de saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.»
6, 7. Hvordan viser historien at verdens religioner ikke har tjent som fredens sendebud?
6 Kan det være at fredens sendebud er å finne innenfor religionene i denne syke verden? Hva viser historien? Den viser at religionen har vært med på og faktisk også vært årsak til mye av den blodsutgytelse som har foregått opp gjennom århundrene. Tidsskriftet Christian Century for 30. august 1995 sa for eksempel i en reportasje om uroen i det tidligere Jugoslavia: «I det serbisk-kontrollerte Bosnia sitter prestene på første benk i det selvoppnevnte parlamentet, og de er også ved fronten, hvor de velsigner militæravdelinger og til og med våpen før slagene.»
7 Resultatene av hundre års innsats av kristenhetens misjonærer i Afrika har ikke vært bedre. Det har kommet tydelig til uttrykk i Rwanda, et land som skal være 80 prosent katolsk. The New York Times for 7. juli 1995 skrev: «Golias, et liberalt, katolsk tidsskrift for lekfolk som utgis i Lyon [i Frankrike], har planer om å navngi ytterligere 27 rwandiske prester og fire nonner som tidsskriftet sier var med på eller oppfordret til myrderiene i Rwanda i fjor.» En menneskerettighetsorganisasjon i London (African Rights) kom med denne bemerkningen: «Kirkesamfunnene må ikke bare svare for sin taushet, men i enda høyere grad for den aktive andel noen av deres prester, predikanter og nonner hadde i folkemordet.» Dette minner om situasjonen i Israel på den tiden da Jehovas sanne sendebud Jeremia levde. Jeremia beskrev den «skam» som heftet ved Israel og herskerne, prestene og profetene der, og tilføyde: «På dine kappefliker er det blitt funnet blodflekker fra uskyldige fattiges sjeler.» — Jeremia 2: 26, 34.
8. Hvordan kan vi si at Jeremia var et fredens sendebud?
8 Jeremia er ofte blitt kalt en dommedagsprofet, men han kan også kalles et fredens sendebud fra Gud. Han nevnte «fred» like ofte som Jesaja hadde gjort før ham. Jehova brukte Jeremia til å kunngjøre dommen over Jerusalem: «Denne byen har, fra den dagen da de bygde den, og helt fram til denne dag, vist at den ikke er noe annet enn en årsak til vrede hos meg og en årsak til voldsom harme hos meg, slik at jeg må støte den bort fra mitt ansikt, på grunn av all den ondskap som Israels sønner og Judas sønner har gjort for å krenke meg — de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter, og Judas menn og Jerusalems innbyggere.» (Jeremia 32: 31, 32) Dette var et forbilde på Jehovas dom over herskerne og presteskapet i kristenheten i vår tid. For at det skal bli virkelig fred, må disse som står bak ondskap og vold, bli fjernet! De er så visst ikke noen fredens sendebud.
FN som fredsstifter?
9. Hvordan har FN hevdet å være et fredens sendebud?
9 Kunne det ikke tenkes at De forente nasjoner kan bli et sant fredens sendebud? I innledningen til FN-pakten, som ble framlagt i juni 1945, bare 41 dager før atombomben utslettet Hiroshima, heter det jo at organisasjonens formål er å «redde kommende slektledd fra krigens svøpe». De 50 kommende medlemmene av FN skulle «forene [sine] krefter for å opprettholde mellomfolkelig fred og sikkerhet». I dag har FN 185 medlemsnasjoner, som alle hevder at de går inn for samme sak.
10, 11. a) Hvordan har religiøse ledere gitt uttrykk for at de støtter FN? b) På hvilke måter har pavene gitt et galt bilde av «det gode budskap om Guds rike»?
10 I årenes løp er FN blitt omtalt i svært rosende ordelag, særlig av religiøse ledere. Den 11. april 1963 undertegnet pave Johannes XXIII sin encyklika «Pacem in Terris» (Fred på jorden), hvor han uttalte: «Det er vårt oppriktige ønske at De forente nasjoners organisasjon — både hva dens oppbygning og dens midler angår — må komme enda mer på høyde med sine storslagne og edle oppgaver.» Senere, i juni 1965, var religiøse ledere som etter sigende representerte over halvparten av verdens befolkning, med på å feire FNs 20-årsdag i San Francisco. Det var også i 1965 at pave Paul VI under et besøk i FN omtalte organisasjonen som «det siste håp om å oppnå enighet og fred». I 1986 var pave Johannes Paul II en av dem som virket til fremme for FNs internasjonale fredsår.
11 Og da paven besøkte FN i oktober 1995, sa han: «I dag feirer vi det gode budskap om Guds rike.» Men er han i virkeligheten et Guds sendebud som framholder det gode budskap om Riket? Han sa videre, i forbindelse med verdensproblemene: «Når vi nå står overfor disse enorme utfordringene, hvordan kan vi da annet enn anerkjenne den rolle De forente nasjoners organisasjon spiller?» FN, ikke Guds rike, er pavens valg.
Grunner til å «gråte bittert»
12, 13. a) Hvordan har FN opptrådt på den måten som er beskrevet i Jeremia 6: 14? b) Hvordan kan vi si at beskrivelsen i Jesaja 33: 7 innbefatter FNs ledere?
12 Feiringen av FNs 50-årsjubileum brakte ikke for dagen noe virkelig håp om «fred på jorden». En skribent i den kanadiske avisen The Toronto Star pekte på en av årsakene til det da han skrev: «FN er en tannløs løve som brøler når den er vitne til menneskelig råskap, men som må vente med å bite til medlemsnasjonene gir den gebiss.» Altfor ofte har dette bittet vist seg å komme for sent og å være for svakt. Fredens sendebud i den nåværende verdensordning, og særlig de i kristenheten, har gjentatt ordene i Jeremia 6: 14: «De prøver å lege mitt folks sammenbrudd på en lettvint måte, idet de sier: ’Det er fred! Det er fred!’, når det ikke er noen fred.»
13 Den ene generalsekretæren i FN etter den andre har arbeidet hardt, og uten tvil i oppriktighet, for å få FN til å lykkes. Men de 185 medlemsnasjonene har motstridende interesser. Den stadige tautrekkingen dem imellom når det gjelder hvordan de skal begrense krigføringen, utforme sin politikk og håndtere økonomien, gjør at det er dårlige utsikter til at de skal lykkes. I årsrapporten for 1995 skrev den daværende generalsekretæren at den reduserte «faren for en verdensomfattende kjernefysisk katastrofe» åpner veien for at «nasjonene kan samarbeide om økonomisk og sosial framgang for hele menneskeheten». Men han la til: «Dessverre har verdensforholdene de siste årene stort sett gjort disse optimistiske forventningene til skamme.» Ja, de påståtte fredens sendebud ’gråter bittert’.
14. a) Hvordan kan vi si at FN er både økonomisk og moralsk bankerott? b) Hvordan går Jeremia 8: 15 i oppfyllelse?
14 En overskrift i The Orange County Register (California) lød: «FN er økonomisk og moralsk bankerott.» I artikkelen stod det at det mellom 1945 og 1990 hadde vært over 80 kriger, som krevde mer enn 30 millioner menneskeliv. Artikkelen siterte en skribent i Det Beste for oktober 1995 som «sier at FNs militæroperasjoner kjennetegnes av ’udugelige militære ledere, udisiplinerte soldater, allianser med aggressorer, feilslåtte forsøk på å hindre nye grusomheter, og iblant sågar egne bidrag til grusomhetene’. Ikke nok med det: ’Sløseri, svindel og misbruk har nådd et overveldende omfang’». Avisen The New York Times hadde et bilag som het «FN 50 år», og en overskrift lød: «Dårlig ledelse og sløsing undergraver FNs beste forsetter.» London-avisen The Times hadde overskriften: «Femti år og skrøpelig — FN trenger et treningsprogram for å komme i form igjen.» Det er faktisk slik som vi leser i Jeremia, kapittel 8, vers 15: «En håpet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid med legedom, men se, redsel!» Og trusselen om et kjernefysisk ragnarok henger fortsatt over menneskeheten. Det er tydelig at FN ikke er det fredens sendebud som menneskene trenger.
15. Hvordan har det gamle Babylon og dets religiøse avkom vist seg å være både sløvende og destruktivt?
15 Hva vil alt dette ende med? Jehovas profetiske Ord lar oss ikke være i tvil om det. For det første: Hva vil skje med verdens falske religioner, som så ofte har vært svært vennlig stemt overfor FN? De har alle samme opphav — det gamle, avguderiske Babylon. I Åpenbaringen 17: 5 blir de med rette omtalt som «Babylon den store, mor til skjøgene og til de avskyelige ting på jorden». Jeremia beskrev dommen over dette hyklerske konglomerat. Lik en skjøge har de forført verdens politikere, smigret FN og hatt umoralske forbindelser med dens medlemsnasjoner. De har også vært høyst delaktige i krigene opp gjennom historien. En kommentator sa i forbindelse med religiøs krigføring i India: «Karl Marx kalte religion opium for folket. Men dette stemmer ikke helt, for opium er et beroligende stoff; det sløver dem som bruker det. Nei, religionen ligner mer på crack. Den utløser fryktelige voldshandlinger og er en svært destruktiv kraft.» Men denne skribenten har heller ikke helt rett. Falsk religion er både sløvende og destruktiv.
16. Hvorfor bør oppriktige mennesker nå flykte fra Babylon den store? (Se også Åpenbaringen 18: 4, 5.)
16 Hva bør så oppriktige mennesker gjøre? Guds sendebud Jeremia gir oss svaret: «Flykt ut av Babylons midte, og redd hver især sin egen sjel. . . . For dette er tiden for Jehovas hevn.» Vi er glad for at millioner av mennesker har flyktet fra fangenskapet i Babylon den store, den falske religions verdensrike. Er du en av dem? Da forstår du godt hvordan Babylon den store har påvirket verdens nasjoner: «Av hennes vin har nasjonene drukket. Derfor fortsetter nasjonene å handle vettløst.» — Jeremia 51: 6, 7.
17. Hvilken dom vil snart bli fullbyrdet over Babylon den store, og hva vil deretter skje?
17 Om kort tid vil Jehova få ’vettløse’ medlemmer av FN til å vende seg mot falsk religion, slik det blir beskrevet i Åpenbaringen 17: 16: «Disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken og spise hennes kjøtt og brenne henne fullstendig opp med ild.» Dette vil avmerke begynnelsen til den store trengsel, som er omtalt i Matteus 24: 21, og som vil nå sitt høydepunkt i Harmageddon, krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag. I likhet med det gamle Babylon vil Babylon den store få den dom som blir kunngjort i Jeremia 51: 13, 25: «’Du kvinne som bor over store vann, rik på skatter, din ende er kommet, målet for din vinning er fullt. Se, jeg er imot deg, du ødeleggende fjell,’ lyder Jehovas utsagn, ’du som ødelegger hele jorden; og jeg vil rekke min hånd ut mot deg og rulle deg bort fra de steile klippene og gjøre deg til et utbrent fjell.’» De fordervede, krigerske nasjonene vil følge den falske religion i ødeleggelsen når hevnens dag fra Jehova innhenter dem også.
18. Når og hvordan vil Jesaja 48: 22 få en framtidig oppfyllelse?
18 I 1. Tessaloniker 5: 3 står det om de onde: «Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk, liksom veene over en gravid kvinne; og de skal slett ikke unnslippe.» Det er om disse Jesaja sa: «Se, . . . fredens sendebud kommer til å gråte bittert.» (Jesaja 33: 7) Ja, det er slik som vi leser i Jesaja 48: 22: «’Det er ingen fred,’ har Jehova sagt, ’for de onde.’» Men hva slags framtid venter de sanne sendebud, som forkynner Guds fred? Det får vi vite i den neste artikkelen.
Repetisjonsspørsmål
◻ Med hvilke sterke ord har Guds profeter avslørt falske sendebud?
◻ Hvorfor klarer ikke organisasjoner som mennesker har opprettet, å skape varig fred?
◻ Hvilken kontrast er det mellom de sanne fredens sendebud og dem som gjør seg til talsmenn for FN?
◻ Hva må de saktmodige gjøre for å få del i den fred Jehova har lovt?
[Bilde på side 15]
Både Jesaja, Jeremia og Daniel forutsa at menneskers fredsbestrebelser ville slå feil
[Bilde på side 16]
«Hele verden ligger i den ondes makt.» — Apostelen Johannes
[Bilde på side 17]
«De er i mørke mentalt sett.» — Apostelen Paulus