Kapittel 15
Det motbilledlige Edom blir fjernet
1, 2. Hvordan betrakter Skaperen de tungt rustede nasjonene, og hvilken beslutning har han truffet, ifølge Jesajas profeti?
VERDEN har i dag større våpenlagre enn noensinne. Nasjonenes kjernevåpen truer menneskehetens eksistens. Hvordan ser menneskenes Skaper, Jehova Gud, på situasjonen? Vi får tydelig beskjed om det i kapittel 34 i Jesajas profeti, som begynner med ordene:
2 «Folkeslag, kom hit og hør, og lytt, dere folkestammer! Jorden og alt som fyller den, skal høre, verden og alt som lever der! For [Jehova] er harm på alle folk, han er vred på hele deres hær. Han har slått dem med bann og overgitt dem til å slaktes. De som drepes, blir slengt til side; stanken stiger opp fra likene, og det flyter av blod på fjellene. Hele himmelens hær går i oppløsning, himmelen [de udugelige menneskelige regjeringer] rulles sammen som en bokrull. Hele dens hær skal visne som løvet visner på vintreet, og frukten skrumper inn på fikentreet.» (Jesaja 34: 1—4) Dette er virkelig en fryktinngytende profeti!
3. a) Hva blir nasjonene oppfordret til å lytte til, og hvorfor kan Jehova med rette oppfordre dem til det? b) Hva er det som viser at de ikke har fulgt oppfordringen?
3 Det er en strid mellom universets Skaper og nasjonene i vår tid. Det er derfor nasjonene blir oppfordret til å lytte til det bibelske budskap som Skaperen har latt bli forkynt verden over siden 1919. De burde lytte til det han har å si gjennom sine vitner. Men den måten forholdene i verden utvikler seg på, viser at de ikke har gjort det, og hans vitner er ikke blitt tatt alvorlig av nasjonene, som har valgt De forente nasjoner og ikke Guds himmelske rike med hans Sønn, ’Fredsfyrsten’, som konge.
Jesajas profeti mot Edom
4, 5. a) Hvem var edomittene, og hvilken holdning hadde de til sitt broderfolk, Israel? b) Hva bestemte derfor Jehova med hensyn til Edom?
4 Blant de ulike nasjonale gruppene i vår tid er det et element i virksomhet som er spesielt ansvarlig. Dette element ble forbilledlig fremstilt ved Edom, som er nevnt ved navn i denne profetien. Edomittene var etterkommere av Esau, som solgte sin førstefødselsrett til sin tvillingbror, Jakob, for «brød og linsevelling». Det var ved den anledning at Esau ble kalt Edom, som betyr «rød». (1. Mosebok 25: 24—34) Fordi Jakob skaffet seg den dyrebare førstefødselsretten, ble Esau fylt av et morderisk hat til sin tvillingbror. Edom ble en uforsonlig fiende av Israels eller Jakobs nasjon, trass i at disse to folkeslagene var som tvillingbrødre. På grunn av dette fiendskapet til Jehovas folk pådrog Edom seg Jehovas, Israels Guds, velfortjente vrede, og Jehova erklærte at han ville utrydde Edom for bestandig. Profeten Jesaja gjengir denne guddommelige beslutningen:
5 «Når mitt sverd har slokket sin tørst på himmelen, da farer det ned over Edom, det folk jeg har bannlyst og dømt. [Jehovas] sverd blir fullt av blod, det blir mettet med fett, med blod av lam og bukker, med nyrefett av værer. For [Jehova] har offerslakting i Bosra [den mest fremtredende byen i Edom], en stor nedslakting i Edom.» — Jesaja 34: 5, 6.
6. a) Hvorfor kunne Jehova si at han skulle svinge sitt «sverd» mot Edom «på himmelen»? b) Hvilken ukjærlig holdning la Edom for dagen overfor Jehovas folk da Juda rike ble angrepet av Babylon?
6 Det morderiske Edoms land må bli gjennomvætt med folkets eget blod ved hjelp av Jehovas «sverd». Edom lå i et fjellområde. (Jeremia 49: 16) Når Jehova fikk i stand en nedslakting i dette landet, kunne han derfor billedlig talt si at han svingte sitt dommens sverd «på himmelen». Edom var sterkt militarisert, og dets væpnede styrker streifet omkring høyt oppe i fjellene for å beskytte landet mot inntrengere. Edoms hær kunne derfor med rette omtales som «himmelens hær». Men det mektige Edom kom ikke sin tvillingbror, Israel, til unnsetning da Israel ble angrepet av Babylons hærer. Nei, Edom gledet seg over å se at Juda rike ble omstyrtet, og oppmuntret dem som stod for ødeleggelsen. (Salme 137: 7) Edom gikk så langt i sitt forræderi at det forfulgte personer som flyktet for livet, og overgav dem til fienden. (Obadja 10—14) Edomittene planla å overta israelittenes forlatte land og talte skrytende og hovmodig mot Jehova. — Esekiel 35: 10—15.
7. Hvordan betraktet Israels Gud Edoms forræderske oppførsel?
7 Overså Jehova, det gamle Israels Gud, den ukjærlige måten edomittene opptrådte på overfor hans utvalgte folk? Nei. Det var derfor Gud satte seg fore i sitt hjerte å ha «en hevnens dag» og «et år med gjengjeld» for den ondsinnete behandlingen av hans jordiske organisasjon, Sion. Profetien sa: «For det er en hevnens dag for [Jehova], et år med gjengjeld i striden [som foregår framfor universets domstol] for Sion.» — Jesaja 34: 8; Esekiel 25: 12—14.
8. a) Hvem brukte Jehova til å straffe Edom? b) Hva forutsa profeten Obadja om Edom?
8 Ikke lenge etter at Jerusalem var blitt ødelagt, begynte Jehova å ta en rettferdig hevn over edomittene ved hjelp av Babylons konge, Nebukadnesar. (Jeremia 25: 8, 15, 17, 21) Da Babylons hærer marsjerte mot Edom, var det ingenting som kunne frelse edomittene! De babylonske hærene styrtet edomittene ned fra høydene. Det var «et år med gjengjeld» for Edom. Som Jehova hadde forutsagt gjennom en annen profet: «For ditt voldsverk mot Jakob, din bror, skal du skjules av skam. Du skal utryddes for alltid. . . . som du har gjort, skal det gjøres med deg. Gjengjeldelsen kommer over ditt hode.» — Obadja 10, 15.
9. Hvem er det motbilledlige Edom, og hvordan kan vi si det?
9 Dette gjenspeiler også den holdning Jehova har til det motbilledlige Edom. Hva er vår tids Edom? Hvem er det nå i det 20. århundre som har tatt ledelsen i å spotte og forfølge Jehovas tjenere? Har det ikke vært den frafalne kristenhet under ledelse av dens stolte presteklasse? Jo! Kristenheten, den falske kristendoms område, har opphøyet seg selv til de store høyder når det gjelder verdens anliggender. Den utgjør en opphøyet del av menneskenes tingenes ordning, og dens religionssamfunn utgjør den fremtredende del av Babylon den store. Men Jehova har sagt at han skal ha «et år med gjengjeld» mot det motbilledlige Edom på grunn av den skammelige måten det har behandlet hans folk, hans vitner, på.
En skjebne lik Edoms
10. Hvordan beskriver Jesaja 34: 9, 10 Edoms skjebne, men hvem får profetien sin anvendelse på i dag?
10 Vi kan ha kristenheten i vår tid i tankene når vi leser videre i Jesajas profeti: «Edoms bekker skal forvandles til bek og moldjorden til svovel; ja, landet blir til brennende bek. Verken dag eller natt skal det slokne, evig skal røken stige fra det.» (Jesaja 34: 9, 10) I profetien er Edoms land så uttørket at det ser ut som om dets bekker er blitt forvandlet til bek og dets jord til svovel, og som om disse brennbare stoffene er blitt antent. — Jevnfør Åpenbaringen 17: 16.
11, 12. Hva skulle skje med Edoms land, ifølge den profetiske beskrivelsen i Jesaja 34: 10—15, og hvor lenge skulle denne tilstanden vare?
11 Jesajas profeti lyder videre: «Fra slekt til slekt skal det ligge øde, aldri skal noen dra gjennom landet. Pelikan og hegre tar det i eie, ugle og ravn skal bo i det. [Jehova] skal strekke målesnor og lodd ut over landet, og det blir øde og tomt. Det finnes ingen stormenn der, og ingen blir utropt til konge; det er ute med alle høvdingene. I slottene vokser det tornekratt, i borgene nesle og tistel. Landet blir et hjem for sjakaler og tilholdssted for strutser. Ville hunder og ørkendyr møtes, raggete troll roper til hverandre. Der slår Lilit seg også til ro og finner et hvilested. Der bygger pilormen bol og legger sine egg.» — Jesaja 34: 10—15.
12 Edom skulle bli et «øde og tomt» land i den forstand at det ikke skulle bo mennesker der. Det skulle bli en ødemark, hvor bare ville dyr, fugler og slanger holdt til. Denne uttørkede tilstanden skulle, som vers 10 sier, vare «evig». De som hadde bodd i landet, skulle aldri vende tilbake. — Obadja 18.
13. Hva er forutsagt om kristenheten i ’Jehovas bok’, og hva er denne boken?
13 For en fryktelig tilstand dette viste at vår tids motstykke til Edom — kristenheten — vil komme i! Kristenheten har vist seg å være en bitter fiende av Jehova Gud, og den har forfulgt hans vitner. Dens forestående ødeleggelse forut for Harmageddon er blitt forutsagt i ’Jehovas bok’. (Jesaja 34: 16) Denne ’Jehovas bok’ er den «bok» som viser hvilke oppgjør han skal ha med dem som er hans fiender og undertrykker hans folk. Det som ble skrevet i ’Jehovas bok’ om det gamle Edom, gikk i oppfyllelse, og det utgjør en garanti for at profetien også vil få sin oppfyllelse på kristenheten, vår tids Edom.
14. Hvem har vår tids edomitter ikke anerkjent, og hvem har de ikke etterlignet?
14 Vår tids edomitter har ikke anerkjent Jehova Gud som konge nå i «avslutningen på tingenes ordning». Og ettersom kristenheten er en slik fremtredende del av Babylon den store, er den dømt til å bli rammet av hennes plager. Den har ikke fulgt Jehovas oppfordring og ’dratt bort fra’ Babylon den store. (Åpenbaringen 18: 4) Den har ikke etterlignet resten av de åndelige israelitter eller den ’store skare’ av «andre sauer».
15, 16. Hvordan vil den nærmeste framtid arte seg for kristenheten, slik det er forutsagt i Åpenbaringen 17 og 18 og i Jesaja 34?
15 Kristenhetens nærmeste framtid er i sannhet dyster. Kristenheten gjør sitt ytterste for å berolige sine politiske venner og hindre at de går til samlet angrep på den og ødelegger den, men det er til ingen nytte!
16 Ifølge Åpenbaringen, kapitlene 17 og 18, vil den allmektige Gud, Jehova, inngi dem i hjertet å sette inn sin politiske og militære makt i sitt dyriske angrep på Babylon den store med alle dens religiøse utløpere, kristenheten innbefattet. På denne måten blir den falske kristendom fullstendig utryddet. Kristenhetens situasjon blir lik den dystre situasjonen som er beskrevet i Jesaja 34. Kristenheten kommer ikke til å få oppleve den avgjørende «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» mot nasjonene, som vil ha utplyndret Babylon den store. Det motbilledlige Edom, kristenheten, vil bli fjernet fra jordens overflate for bestandig.
[Bilde på side 122]
Dommen over kristenheten kan sammenlignes med dommen over edomittene, etterkommerne av Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et måltid