Vi har grunn til å rope av glede
«Fryd og glede skal møte dem, sorg og sukk må rømme.» — JESAJA 35: 10.
1. Hvem i vår tid har særlig grunn til glede?
DU HAR sikkert sett at det ikke er så mange som erfarer ekte glede nå for tiden. Men Jehovas vitner erfarer glede, som sanne kristne. Muligheten til å oppnå denne gleden er også i særlig grad åpen for de millioner av udøpte, unge og gamle, som kommer sammen med Jehovas vitner. Det at du nå leser disse ordene i dette bladet, kan bety at du allerede erfarer denne gleden, eller at den er innen rekkevidde for deg.
2. Hvilken kontrast er det mellom de kristnes glede og den generelle tilstand som folk flest befinner seg i?
2 Folk flest synes at det er noe i livet som mangler. Hvordan er det med deg? Det kan nok være at du ikke har alle de tingene du skulle ønske deg, i hvert fall ikke alt det som de rike og de mektige har i vår tid. Og det kan godt være at du kunne tenke deg å ha bedre helse eller mer overskudd. Likevel kan vi trygt si at når det gjelder glede, er du rikere og sunnere enn de fleste av jordens milliarder av innbyggere. Hvordan kan vi si det?
3. Hvilke betydningsfulle ord fortjener vår oppmerksomhet, og hvorfor?
3 Husk det Jesus sa: «Disse ting har jeg sagt til dere for at min glede skal være i dere og deres glede skal bli gjort fullstendig.» (Johannes 15: 11) «Deres glede skal bli gjort fullstendig.» Tenk på det! Et dyptgående studium av den kristne måten å leve på vil åpenbare mange grunner til at vår glede kan være fullstendig. Men nå kan vi merke oss de betydningsfulle ordene i Jesaja 35: 10. De er betydningsfulle fordi de har mye å si for oss i dag. Det står: «De som [Jehova] har løst ut, vender nå tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede skal møte dem, sorg og sukk må rømme.»
4. Hva slags glede blir omtalt i Jesaja 35: 10, og hvorfor bør vi vie dette oppmerksomhet?
4 «Evig glede.» På hebraisk, som Jesaja skrev på, står det ordrett «til uavgrenset tid» (NW) istedenfor «evig». Men dette uttrykket betyr «evig» i dette verset, som i en rekke andre skriftsteder. (Salme 45: 7, NW; 90: 2, NW; Jesaja 40: 28, NW) Gleden vil altså ingen ende ta. Forholdene vil gjøre det mulig — ja, gi grunn til — å glede seg i all evighet. Høres ikke det fantastisk ut? Men kanskje du mener at dette verset gjelder en abstrakt situasjon. Kanskje du tenker: «Dette angår ikke meg i samme grad som mine daglige problemer og bekymringer.» Men kjensgjerningene viser noe annet. Det profetiske løftet i Jesaja 35: 10 har betydning for deg i dag. For å finne ut hvordan det kan ha seg, skal vi nå se nærmere på dette kapitlet, Jesaja 35, som inneholder mange vakre beskrivelser. Du kommer til å like det vi nå skal drøfte.
Et folk som hadde behov for glede
5. Hva er bakgrunnen for profetien i Jesaja, kapittel 35?
5 Først er det fint å få kjennskap til rammen omkring denne fascinerende profetien og se på den historiske bakgrunnen for den. Den hebraiske profeten Jesaja skrev profetien omkring år 732 f.v.t. Det var flere tiår før de babylonske hærstyrkene ødela Jerusalem. Jesaja 34: 1, 2 viser at Gud hadde forutsagt at han skulle ta hevn over nasjonene, for eksempel over Edom, som er omtalt i Jesaja 34: 6. Han brukte tydeligvis babylonerne til å gjøre det. Gud fikk også babylonerne til å legge Juda land øde fordi jødene var troløse. Hva førte det til? Guds folk ble ført i fangenskap, og deres hjemland lå øde i 70 år. — 2. Krønikebok 36: 15—21.
6. Hvilken kontrast er det mellom det som skulle skje med edomittene, og det som skulle skje med jødene?
6 Men det er en vesentlig forskjell mellom edomittene og jødene. Guds straff over edomittene var evig; etter hvert forsvant de som et folk. Det er nok så at man den dag i dag kan besøke de forlatte ruinene som ligger i det området hvor edomittene holdt til, for eksempel de verdensberømte ruinene i Petra. Men i dag finnes det ikke noen nasjon eller noe folk som kan kalles «edomitter». Skulle så Juda land ligge øde for bestandig? Skulle det babylonerne gjorde, føre til at landet mistet sin glede for all framtid?
7. Hvordan kan jødene i det babylonske fangenskapet ha reagert på Jesaja, kapittel 35?
7 I denne forbindelse lærer vi noe spennende og viktig av Jesaja, kapittel 35. Denne profetien kan kalles en profeti om gjenopprettelse, for den fikk sin første oppfyllelse da jødene vendte tilbake til sitt hjemland i år 537 f.v.t. De israelittene som hadde vært i fangenskap i Babylon, fikk frihet til å vende tilbake til sitt hjemland. (Esra 1: 1—11) Men før den tid kan det godt være at de jødene i Babylon som tenkte over denne profetien fra Gud, lurte på hvilken tilstand de ville finne sitt hjemland, Juda, i. Og hvilken tilstand ville de selv befinne seg i? Svarene har direkte sammenheng med hvorfor vi virkelig har grunn til å rope av glede. La oss se hvordan dette henger sammen.
8. Hvilke forhold ville jødene finne når de vendte tilbake fra Babylon? (Jevnfør Esekiel 19: 3—6; Hosea 13: 8.)
8 Situasjonen virket sikkert ikke særlig lovende for jødene, ikke engang da de fikk høre at de kunne vende tilbake til sitt hjemland. Landet hadde ligget øde i 70 år, en hel levetid. Hvordan hadde det gått med landet? Det som en gang hadde vært dyrket mark, vingårder eller frukthager, var nok blitt til villmark. Hager eller andre områder som hadde vært kunstig vannet, var sikkert blitt til ødemark eller ørken. (Jesaja 24: 1, 4; 33: 9; Esekiel 6: 14) Og tenk på de ville dyrene det sikkert myldret av, for eksempel slike rovdyr som løver og leoparder. (1. Kongebok 13: 24—28; 2. Kongebok 17: 25, 26; Høysangen 4: 8) De kunne heller ikke se bort fra at det var bjørner der, som godt kunne klare å slå ned en mann, en kvinne eller et barn. (1. Samuelsbok 17: 34—37; 2. Kongebok 2: 24; Ordspråkene 17: 12) Og vi trenger vel ikke å nevne hoggormene og de andre giftslangene, og skorpionene. (1. Mosebok 49: 17; 5. Mosebok 32: 33; Job 20: 16; Salme 58: 5; 140: 4; Lukas 10: 19) Hvis du hadde vært med jødene da de drog fra Babylon i år 537 f.v.t, hadde du sikkert ikke hatt særlig lyst til å gå omkring i et slikt område. Det var ikke et paradis da de kom.
9. På hvilket grunnlag kunne de hjemvendte jødene nære forhåpninger og tillit?
9 Men det var Jehova som hadde ført sine tilbedere hjem, og han er i stand til å snu helt om på en fortvilt situasjon. Tror du ikke det om Skaperen? (Job 42: 2; Jeremia 32: 17, 21, 27, 37, 41) Hva ville han så gjøre — ja, hva gjorde han — for de jødene som vendte tilbake, og for deres land? Hvilken betydning har dette for Guds folk i nyere tid og for din situasjon, i dag og i framtiden? La oss først se på det som skjedde den gangen.
De gledet seg over en forandret situasjon
10. Hvilken forandring forutsa Jesaja 35: 1, 2?
10 Hvordan ville det gå når Kyros lot jødene få vende tilbake til dette øde landet? Les den fengslende profetien i Jesaja 35: 1, 2: «Ørken og villmark skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre. Den skal blomstre rikt som liljen og juble, ja rope av fryd. Libanons herlighet får den i gave, Karmels og Sarons prakt. Folket skal få se [Jehovas] herlighet, stråleglansen fra vår Gud.»
11. Hva slags kunnskap om landet benyttet Jesaja seg av?
11 I bibelsk tid var Libanon, Karmel og Saron kjent for sin frodighet og skjønnhet. (1. Krønikebok 5: 16; 27: 29; 2. Krønikebok 26: 10, NW; Høysangen 2: 1; 4: 15; Hosea 14: 6—8) Jesaja benyttet disse eksemplene for å beskrive hvordan landet ville bli med Guds hjelp. Men skulle dette bare gjelde selve naturen? Så visst ikke!
12. Hvordan kan vi si at det er mennesker som har en sentral plass i profetien i Jesaja, kapittel 35?
12 Jesaja 35: 2 sier at landet skulle «juble, ja rope av fryd». Jordsmonnet og plantene kan jo ikke juble i bokstavelig forstand. Men det at jorden skulle bli fruktbar, kunne få menneskene til å «rope av fryd». (3. Mosebok 23: 37—40; 5. Mosebok 16: 15; Salme 126: 5, 6; Jesaja 16: 10; Jeremia 25: 30; 48: 33) De bokstavelige forandringene i selve landet skulle ledsages av tilsvarende forandringer i menneskene, for menneskene har en sentral plass i denne profetien. Vi har følgelig grunn til å forstå det slik at Jesajas ord i første rekke fokuserer på forandringene i de hjemvendte jødene, særlig deres glede.
13, 14. Hvilken forandring i mennesker forutsa Jesaja 35: 3, 4?
13 La oss nå undersøke mer av denne oppmuntrende profetien for å se hvordan den gikk i oppfyllelse etter at jødene var satt fri og hadde vendt tilbake fra Babylon. I versene 3 og 4 snakker Jesaja om andre forandringer som skulle finne sted i de menneskene som vendte tilbake: «Styrk de slappe hender, gi kraft til de vaklende knær! Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud. Nå kommer han for å straffe, Gud vil gjøre gjengjeld. Han kommer selv og frelser dere.»
14 Er det ikke styrkende å tenke på at vår Gud, som kunne rette på naturforholdene, er så interessert i sine tilbedere? Han ville ikke at de landflyktige jødene skulle føle seg svake eller motløse eller være redd for framtiden. (Hebreerne 12: 12) Tenk på hvilken tilstand disse jødiske fangene befant seg i. Hvis det ikke hadde vært for de forhåpningene de kunne gjøre seg på grunn av Guds profetier om deres framtid, hadde det vært vanskelig for dem å være optimistiske. Det var som om de befant seg i et mørkt fangehull hvor de ikke var fri til å gå omkring og til å være aktive i tjenesten for Jehova. Det kan godt være at det virket som om det ikke var noe lys lenger framme. — Jevnfør 5. Mosebok 28: 29; Jesaja 59: 10.
15, 16. a) Hvilken konklusjon kan vi trekke med hensyn til hva Jehova gjorde for dem som vendte hjem? b) Hvorfor regnet nok ikke de hjemvendte jødene med at det skulle finne sted bokstavelige helbredelsesmirakler, men hva var det Gud gjorde, i samsvar med Jesaja 35: 5, 6?
15 Men det hele tok en ny vending da Jehova fikk Kyros til å løslate dem, og de kunne vende hjem igjen. Det er ikke noe i Bibelen som tyder på at Gud der på mirakuløst vis helbredet jøder som var blinde, at han lot de døve få høre, eller at han helbredet vanføre. Han gjorde imidlertid noe enda bedre. Han sørget for at de igjen fikk det lys og den frihet de hadde hatt i sitt kjære hjemland.
16 Det er ikke noe som tyder på at de som vendte hjem igjen, regnet med at Jehova skulle utføre bokstavelige helbredelsesmirakler. De må ha vært klar over at Jehova ikke hadde gjort det for Isak, Samson og Eli. (1. Mosebok 27: 1; Dommerne 16: 21, 26—30; 1. Samuelsbok 3: 2—8; 4: 15) Men hvis de ventet at Jehova skulle snu situasjonen for dem i billedlig forstand, ble de ikke skuffet. Versene 5 og 6 fikk virkelig en oppfyllelse i billedlig forstand. Jesaja hadde på en nøyaktig måte forutsagt: «Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge.»
Landet ble som et paradis
17. Hvilke bokstavelige forandringer gjennomførte Jehova?
17 Disse hjemvendte jødene hadde virkelig grunn til å juble over de forholdene som Jesaja beskrev videre: «For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper. Den glødende sand blir til sivgrodd sjø, det tørstende land til vannrike kilder. Sjakalenes mark blir en hvileplass, hvor gresset gror mellom rør og siv.» (Jesaja 35: 6b, 7) Det er ting som tyder på at det området som var Juda, en gang var «et beiteparadis», selv om vi kanskje ikke synes det ser slik ut i hele dette området nå i vår tid.a
18. Hvordan må de hjemvendte jødene ha reagert på Guds velsignelser?
18 Når det gjelder grunnene til glede, så tenk på hvordan den jødiske rest må ha følt det da den ble sendt hjem til det lovte land. Denne rest av jøder fikk mulighet til å forvandle den ødemark hvor det bodde sjakaler og lignende dyr. Ville ikke du ha vært glad for å få utføre et slikt gjenreisningsarbeid, særlig hvis du visste at Gud velsignet dine anstrengelser?
19. Hvilke betingelser var knyttet til det å få vende tilbake fra det babylonske fangenskapet?
19 Men det var ikke slik at en hvilken som helst jøde i Babylon kunne vende tilbake for å være med på denne gledelige forvandlingen. Gud stilte krav til dem som skulle få gjøre det. Ingen som hadde gjort seg uren med babylonske, hedenske religiøse skikker, hadde rett til å vende tilbake. (Daniel 5: 1, 4, 22, 23; Jesaja 52: 11) Det hadde heller ikke noen som dåraktig praktiserte urett. Ingen slike personer var kvalifisert. De som oppfylte Guds krav, derimot — de som han betraktet som hellige i relativ forstand — de kunne vende tilbake til Juda. De kunne gå på en hellig vei, for å si det slik. Jesaja gjorde dette klart i vers 8: «Der skal det være en kongsvei, Den hellige vei skal den kalles. Ingen uren skal ferdes på den, den skal være en pilegrimsvei for Guds folk; selv ikke dårer skal gå seg vill [ingen dårer skal flakke omkring på den, NW].»
20. Hva trengte ikke jødene å være redd for da de vendte tilbake, og hva kunne de derfor gjøre?
20 De jødene som vendte tilbake, behøvde ikke å være redd for angrep fra dyrlignende mennesker eller røvere. Hvorfor ikke? Fordi Jehova ikke ville tillate slike personer å ferdes på Veien sammen med hans folk, som han hadde løst ut. Hans folk kunne dra av gårde med gledefylt optimisme, med lyse framtidsutsikter. Legg merke til hvordan Jesaja beskrev dette til slutt i denne profetien: «Der skal ingen løver ferdes og ingen rovdyr sette sin fot; de skal ikke finnes mer. Men de som er utfridd, skal vandre der, de som [Jehova] har løst ut, vender nå tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede skal møte dem, sorg og sukk må rømme.» — Jesaja 35: 9, 10.
21. Hvordan bør vi i vår tid se på den oppfyllelsen som Jesaja, kapittel 35, allerede har fått?
21 Tenk for et profetisk bilde vi har her! Men vi bør ikke se dette bare som historie, som om det var en vakker beretning som hadde lite med vår situasjon eller vår framtid å gjøre. Faktum er at denne profetien får en strålende oppfyllelse i dag blant Guds folk. Så den angår hver og én av oss i aller høyeste grad. Den gir oss gode grunner til å rope av glede. I den neste artikkelen skal vi se nærmere på hvordan dette angår ditt liv nå og i framtiden.
[Fotnote]
a Agronomen Walter C. Lowdermilk (representant for FNs organisasjon for ernæring og landbruk) sa etter sine undersøkelser av dette området: «Dette landet var en gang et beiteparadis.» Han mente også at klimaet der ikke hadde forandret seg vesentlig «siden romertiden», og at «den ’ørken’ som bredte seg der hvor det en gang var fruktbart land, var menneskers og ikke naturens verk».
Husker du dette?
◻ Når fikk Jesaja, kapittel 35, sin første oppfyllelse?
◻ Hvilken virkning skulle profetiens første oppfyllelse få?
◻ Hvordan oppfylte Jehova profetien i Jesaja 35: 5, 6?
◻ Hvilke forandringer erfarte de hjemvendte jødene med hensyn til sitt land og sin egen situasjon?
[Bilde på side 9]
Ruinene i Petra, i det området hvor edomittene en gang holdt til
[Rettigheter]
Garo Nalbandian
[Bilder på side 10]
Mens jødene var i fangenskap i Babylon, ble store deler av Juda til ødemark, hvor det var fullt av slike ville dyr som bjørner og løver
[Rettigheter]
Garo Nalbandian
Bjørn og løve: Ramat-Gan Safari-Zoo, Tel Aviv