LØVE

[hebr. ʼarjẹh; ʼarị; lavịʼ; lạjisj; sjạchal (ungløve); kefịr (ungløve med manke); levijạʼ (løvinne); aram. ʼarjẹh; gr. lẹon].

Stort, gulbrunt pattedyr av kattefamilien med en lang hale som ender i en dusk. Hannens karakteristiske, raggete manke begynner å vokse når dyret er omkring tre år gammelt. I dag er løven utdødd i Palestina, men i gammel tid var den temmelig alminnelig der. Det fantes løver i områdene omkring Antilibanon-fjellkjeden (Høy 4: 8), i krattene langs Jordan (Jer 49: 19; 50: 44; Sak 11: 3) og i «landet med trengsel og harde forhold», det vil si i ødemarken sør for Juda. – Jes 30: 6; jf. 5Mo 8: 15.

Det hendte at en hyrde måtte beskytte sin hjord mot løver. David slo ved en anledning i hjel en løve og reddet sauen den hadde tatt. (1Sa 17: 34, 35) Dette var imidlertid en hendelse helt utenom det vanlige. Ofte kunne ikke engang «hyrder i fullt antall» skremme vekk en ungløve med manke. (Jes 31: 4) Noen ganger klarte hyrden bare å rive en del av husdyret ut av løvens gap. (Am 3: 12) Dette satte ham imidlertid i stand til å legge fram de nødvendige beviser, slik at han ikke behøvde å yte erstatning. – 2Mo 22: 13.

Mens Samson, David og Benaja helt alene slo i hjel løver (Dom 14: 5, 6; 1Sa 17: 36; 2Sa 23: 20), var det andre som ikke slapp levende fra sitt møte med dette rovdyret. (2Kg 17: 25, 26) Jehova brukte løver for å fullbyrde sin dom over en profet som hadde vært ulydig mot ham (1Kg 13: 24–28), og over en mann som nektet å samarbeide med en av hans profeter. – 1Kg 20: 36.

Bibelen hentyder ofte til løvens egenskaper og atferd og nevner blant annet dens kraftige brøling og dens knurring. (Ord 19: 12; 20: 2; Am 3: 4, 8) Løven brøler vanligvis ikke når den jager ville dyr, men en løve som forsøker å nedlegge et husdyr i en innhegning, vil ofte brøle. Man antar at den fryktinngytende brølingen skal skape panikk blant dyrene, slik at de sprenger den beskyttende innhegningen og noen individer kommer bort fra flokken. Løven er grasiøs i sine bevegelser. (Ord 30: 29, 30) Dens styrke er legendarisk. (Dom 14: 18; Ord 30: 30) Et eneste slag med en av de kraftige potene er nok til å brekke nakken på en liten antilope. Løven kan drepe og frakte med seg dyr som er større enn den selv, og tennene i dens korte og kraftige kjever er sterke nok til å knuse selv store ben. (Sl 58: 6; Joe 1: 6; Jes 38: 13) Det er derfor ikke så merkelig at det sies at den late unnskylder seg med ordene: «Det er en løve der ute!» (Ord 22: 13; 26: 13) Ettersom løver er kjøttetere, hender det imidlertid at en løve dør på grunn av mangel på bytte. (Job 4: 11; se også Sl 34: 10.) Og «en levende hund [som nok blir ringeaktet] er bedre stilt enn en [en gang så majestetisk, men nå] død løve». – For 9: 4.

Løven sover som regel en del av dagen på sitt tilholdssted og jakter for det meste om natten. For å fange sitt bytte legger den seg enten på lur og venter eller sniker seg så tett innpå et dyr at den kan nedlegge det etter en kort spurt. (Job 38: 39, 40; Sl 10: 9; Kla 3: 10) Under denne spurten kan den komme opp i en hastighet på opptil 65 km/t. For å få den nødvendige erfaring i å drepe byttedyr begynner ungene å være med moren på jakt når de er tre måneder gamle. De blir avvent etter seks–sju måneder, blir kjønnsmodne i sitt fjerde år og er fullvoksne etter seks år. – Ese 19: 2, 3.

Menneskene har lenge drevet jakt på løver. For å fange dem har man anvendt fallgraver og nett. (Ese 19: 3, 4, 9) I det gamle Assyria var løvejakt kongens yndlingssport. Enten til hest eller kjørende i sin vogn jaktet kongen på løvene med pil og bue. – BILDE: bd. 1, s. 955.

Sultne løver ble i gammel tid brukt til å fullbyrde dødsstraff over mennesker. Profeten Daniel unngikk å lide en slik skjebne fordi han ble beskyttet av Jehovas engel. (Da 6: 16, 17, 22, 24; jf. He 11: 33.) I det første århundre ble apostelen Paulus utfridd av «løvens gap» enten i bokstavelig eller i billedlig forstand. – 2Ti 4: 17.

Brukt i utsmykning; brukt billedlig. Sideveggene på de kobbervognene som var laget til bruk i tempeltjenesten, var utsmykket med inngraverte løver. (1Kg 7: 27–36) På de trinnene som førte opp til Salomos trone, var det stilt opp tolv løvefigurer, og ved siden av tronens armlener stod det ytterligere to løver. (1Kg 10: 19, 20) Og det templet som Esekiel så i sitt syn, var utsmykket med kjeruber som hadde to ansikter: et menneskeansikt og ansiktet av en ungløve med manke. – Ese 41: 18, 19.

I Bibelen blir løven i de fleste tilfeller omtalt i billedlig betydning. Israels nasjon som et hele (4Mo 23: 24; 24: 9) og stammene Juda (1Mo 49: 9) og Gad (5Mo 33: 20) ble profetisk sammenlignet med løver, som et bilde på uovervinnelighet og mot i rettferdig krigføring. (Jf. 2Sa 17: 10; 1Kr 12: 8; Ord 28: 1.) Jehova sammenlignet seg selv med en løve i forbindelse med at han skulle fullbyrde sin dom overfor sitt troløse folk. (Ho 5: 14; 11: 10; 13: 7–9) Og Jesus Kristus, Guds fremste domsfullbyrder, blir omtalt som «Løven av Juda stamme». (Åp 5: 5) Det er derfor passende at løven, som et symbol på rettferdighet forbundet med mot, blir satt i forbindelse med Jehovas nærvær og hans trone. – Ese 1: 10; 10: 14; Åp 4: 7.

På grunn av sin voldsomhet og rovgriskhet ble løven også brukt som et bilde på de onde (Sl 10: 9), på mennesker som motstår Jehova og hans folk (Sl 22: 13; 35: 17; 57: 4; Jer 12: 8), på falske profeter (Ese 22: 25), på onde herskere og fyrster (Ord 28: 15; Sef 3: 3), på den babylonske verdensmakt (Da 7: 4) og på Satan Djevelen (1Pe 5: 8). Og det billedlige sjuhodete, tihornete villdyret som stiger opp av havet, og som får sin myndighet fra Satan, har en løves munn. (Åp 13: 2) I Salme 91: 13 ser det ut til at løven og kobraen betegner fiendens makt, idet løven betegner et åpent angrep og kobraen listige intriger eller angrep fra et skjult sted. – Jf. Lu 10: 19; 2Kt 11: 3.

Da israelittene i 537 f.v.t. vendte tilbake til sitt hjemland, beskyttet Jehova dem tydeligvis mot løver og andre rovdyr på veien. (Jes 35: 8–10) I selve landet hadde antallet av løver og andre ville dyr uten tvil steget i løpet av de 70 årene det hadde ligget øde. (Jf. 2Mo 23: 29.) Men øyensynlig på grunn av Jehovas årvåkne omsorg for sitt folk ble etter alt å dømme verken israelitter eller israelitters husdyr drept av løver, slik noen blant de fremmede folkene som assyrerkongen hadde latt bosette seg i Samarias byer, var blitt. (2Kg 17: 25, 26) Sett fra israelittenes synspunkt kunne det derfor sies at løven ’åt halm som oksen’ – i den forstand at den verken voldte israelittene eller husdyrene deres skade. (Jes 65: 18, 19, 25) Under Messias’ herredømme vil imidlertid profetiene om gjenopprettelse få en større oppfyllelse. Mennesker som en gang har hatt en dyrisk, ondsinnet personlighet, vil leve i fred med sine mer medgjørlige medmennesker og ikke være ute etter å skade dem. Både i bokstavelig og i billedlig forstand vil det komme til å herske fred mellom løver og husdyr. – Jes 11: 1–6; se DYR, SYMBOLSKE.