BISSEL

Hestens hodetøy, som består av hodestykke og munnbitt og ofte også annet utstyr, og som brukes til å styre og tøyle hesten. Ordet blir også brukt bare om selve munnbittet. På hebraisk heter det mẹthegh (2Kg 19: 28) og rẹsen (Job 30: 11), mens det greske ordet er khalinọs. – Jak 3: 3.

Ordet «bissel» er i Bibelen i første rekke brukt i overført betydning og i illustrasjoner. Salmisten sier: «Gjør dere ikke lik en hest eller et muldyr uten forstand; deres fyrighet må jo tøyles med bissel eller grime før de kommer bort til deg.» (Sl 32: 9) Et menneske bør ikke ligne et dyr, som mangler fornuft og ikke er i stand til å styre seg selv. Men ordspråket sier at akkurat som dyr må kontrolleres og styres ved hjelp av en pisk og et bissel, er kjeppen egnet til bruk på en tåpe. – Ord 26: 3.

I Åpenbaringen sies det at «jordens vintre» blir kastet i en vinpresse, som så blir kraftig tråkket av hester inntil blodet står «så høyt opp som til bislene på hestene, over en strekning på ett tusen seks hundre stadier [296 km]». (Åp 14: 18–20) At blodet står så høyt over en så lang strekning, betegner det kolossale omfanget av den ødeleggelsen englene skal forestå, samt at vinpressen er stor nok til å romme alle og ikke levner mulighet for noen av dem som er en del av det symbolske «jordens vintre», til å unnslippe når dets skyld har nådd sitt fulle mål.

Jehova sa til assyrerkongen Sankerib: «Jeg skal visselig sette min krok i din nese og mitt bissel mellom dine lepper, og jeg skal i sannhet føre deg tilbake den veien du er kommet.» (2Kg 19: 28; Jes 37: 29) Ikke frivillig, men tvunget av Jehova, oppgav Sankerib tanken om å beleire Jerusalem og vendte tilbake til Ninive, hvor han senere ble myrdet av to av sine egne sønner. (2Kg 19: 32–37; Jes 37: 33–38) Det at Jehova legger et bissel i kjevene på fiendtlige folkeslag, vil si at han behersker dem like fullstendig som man behersker et dyr ved hjelp av et bissel. – Jes 30: 28.

Da Job klaget over sin bedrøvelige tilstand i forbindelse med at han var syk og ble spottet, sa han om plageåndene sine: «Bisselet løsgjorde de for min skyld.» (Job 30: 11) Hans fiender gikk utøylet og svært respektløst fram og lot sine fiendtlige holdninger overfor ham få fritt løp.

Jesu halvbror Jakob gir veiledning om bruk av tungen og sammenligner det å holde tungen i tømme med å legge et bissel i munnen på en hest. Hvis en person utvikler selvkontroll ved å anvende bibelske prinsipper og derved får kontroll over tungen, vil han også være i stand til å holde hele kroppen i tømme. (Jak 3: 2, 3) Det er helt nødvendig at en som sier at han tilber Gud, holder sin tunge i tømme, for ellers er hans form for tilbedelse verdiløs. – Jak 1: 26.