«Ta deg av denne vinranken»!

DE TOLV speiderne gikk på kryss og tvers i det lovte land. Moses hadde bedt dem om å se hvordan innbyggerne var, og ta med seg prøver av landets avling. Hvilken avling la de spesielt merke til? Ikke langt fra Hebron fant de en vingård hvor druene var så store at det måtte to speidere til for å bære én klase. Avlingen var så imponerende at speiderne kalte dette fruktbare området «Esjkol-elvedalen». (Esjkol betyr «drueklase».) — 4. Mosebok 13: 21—24; se NW, fotnote til vers 24.

På 1800-tallet skrev en besøkende: «Esjkol-dalen, eller drue-dalen, . . . er fortsatt dekket med vinranker, og druene er de fineste og største i Palestina.» Selv om Esjkols vinranker utmerket seg, ble det i bibelsk tid også dyrket utsøkte druer mange andre steder i Palestina. Egyptiske opptegnelser viser at faraoene importerte vin fra Kanaan.

«De steinete bakkeskråningene med den lyse, sandete og soltørkede jorden, de høye sommertemperaturene og den raske dreneringen etter vinterregnet bidrar alt sammen til å gjøre [Palestina] til et ypperlig land for dyrking av vinranker,» sies det i boken The Natural History of the Bible. Jesaja antydet at noen utvalgte områder hadde hele tusen vinranker. — Jesaja 7: 23.

’Et land med vinranker’

Moses sa til Israels nasjon at de skulle bo i et land med «vinranker og fikener og granatepler». (5. Mosebok 8: 8) Noe som tyder på at det var rikelig med vinranker i det gamle Palestina, er at det «er blitt funnet druesteiner på de fleste, om ikke alle, de stedene hvor det er foretatt utgravninger». (Baker Encyclopedia of Bible Plants) Vinrankene i det lovte land gav så god avkastning at de som var blitt latt tilbake i landet i 607 fvt., etter at Nebukadnesars hærer hadde lagt Juda øde, «tok til å samle vin og sommerfrukter i svært store mengder». — Jeremia 40: 12; 52: 16.

For at de israelittiske vindyrkerne skulle kunne produsere vin i store mengder, måtte de stelle godt med vinrankene sine. Jesajas bok beskriver hvordan en vingårdsmann måtte grave opp et stykke land i en åsside og rydde det for store steiner før han plantet «en utsøkt rød vinranke». Så bygde han kanskje en steinmur av de steinene han hadde fjernet fra jordstykket. Den ville beskytte vingården mot å bli trampet ned av kveg og dessuten gi en viss beskyttelse mot rever, villsvin og tyver. Vingårdsmannen hogde kanskje også ut en vinpresse og bygde et lite tårn som kunne tjene som et kjølig tilholdssted i innhøstningstiden, siden vinrankene trengte ekstra tilsyn da. Etter alt dette forberedende arbeidet kunne han regne med at det ville bli en god druehøst. — Jesaja 5: 1, 2.a

For å sikre seg en god høst beskar vindyrkeren vinrankene regelmessig, slik at de gav større avkastning, og han hakket i jorden rundt dem for å fjerne ugress og tornebusker. Hvis ikke vårregnet hadde sørget for nok fuktighet, måtte han kanskje vanne vingården i løpet av sommermånedene. — Jesaja 5: 6; 18: 5; 27: 2—4.

Druehøsten, som fant sted utpå sensommeren, var en glederik tid. (Jesaja 16: 10) Tre av salmene har en overskrift som inneholder ordene «på Gittit». (Salmene 8, 81 og 84) Betydningen av dette musikkuttrykket er usikker, men den greske bibeloversettelsen Septuaginta gjengir det med «vinpresser», noe som kan tyde på at israelittene sang disse salmene under druehøsten. Selv om israelittene i første rekke brukte druene til framstilling av vin, spiste de dem også friske, eller de tørket dem til rosiner, som de kunne presse som rosinkaker. — 2. Samuelsbok 6: 19; 1. Krønikebok 16: 3.

Vinranken Israel

Bibelen omtaler ofte Guds folk som en vinranke — en metafor som passet godt i betraktning av hvor viktig vinranken var for israelittene. I Salme 80 sammenlignet Asaf nasjonen Israel med en vinranke. Jehova hadde plantet vinranken Israel i Kanaan, et land som var ryddet for at vinranken skulle slå rot og vokse seg sterk. Men etter hvert som tiden gikk, begynte dens beskyttende murer å falle sammen. Nasjonen satte ikke lenger sin lit til Jehova, og han trakk sin beskyttelse tilbake. I likhet med et villsvin som plyndrer en vingård, fortsatte fiendtlige nasjoner å fortære Israels overflod. Asaf bad til Jehova om at han måtte hjelpe nasjonen og føre den tilbake til sin tidligere herlighet. «Ta deg av denne vinranken,» bad han. — Salme 80: 8—15.

Jesaja sammenlignet «Israels hus» med en vingård som etter hvert begynte å bære «ville druer», eller «stinkende (råtne) bær». (Jesaja 5: 2, 7; se NW, fotnote til vers 2.) Ville druer er mye mindre enn dyrkede druer, og ettersom steinene opptar praktisk talt all plassen i hver drue, har de svært lite fruktkjøtt. Ville druer kan ikke brukes til vinlegging, og de er heller ikke gode å spise — et treffende symbol på den frafalne nasjonen Israel, som valgte lovbrudd i stedet for rettferdighet. Vindyrkeren kunne ikke klandres for de verdiløse druene. Jehova hadde gjort alt det han kunne for at nasjonen skulle bære frukt. «Hva mer er det å gjøre for min vingård som jeg ikke allerede har gjort i den?» spurte han. — Jesaja 5: 4.

Ettersom vinranken Israel ikke hadde båret frukt, advarte Jehova sitt folk om at han ville rive ned den beskyttende muren som han hadde bygd rundt dem. Han ville ikke lenger beskjære sin symbolske vinranke eller hakke i jorden rundt den. Vårregnet, som avlingen var avhengig av, skulle ikke komme, og vingården skulle gro til med tornebusker og ugress. — Jesaja 5: 5, 6.

Moses profeterte at på grunn av Israels frafall skulle til og med de bokstavelige vingårdene deres bli ødelagt. Han sa: «Vingårder skal du plante og dyrke, men du skal ikke drikke vin eller samle noe inn, for marken skal spise det opp.» (5. Mosebok 28: 39) En vinranke kan tørke ut og visne på et par dager hvis en mark kommer inn i stammen og spiser den opp innenfra. — Jesaja 24: 7.

«Det sanne vintre»

Jehova sammenlignet det kjødelige Israel med en vinranke, og Jesus brukte en lignende metafor. Under det som mange kaller nattverden, sa Jesus til sine disipler: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vindyrkeren.» (Johannes 15: 1) Jesus sammenlignet disiplene sine med grenene på dette vintreet. Grenene på et bokstavelig vintre får sin styrke fra stammen, og Kristi disipler må bli i forening med Kristus for å kunne hente styrke. «Atskilt fra meg kan dere ikke gjøre noe som helst,» sa Jesus. (Johannes 15: 5) Vindyrkere regner med at vintrær skal bære frukt, og Jehova regner med at hans folk skal bære åndelig frukt. Det bringer glede og ære til Gud, det åndelige vintreets Vindyrker. — Johannes 15: 8.

For at en bokstavelig vinranke skal bære mye frukt, må vindyrkeren beskjære og rense den, og Jesus snakker om begge disse arbeidsoperasjonene. Vindyrkeren beskjærer kanskje vinranken to ganger i året for at den skal bære mest mulig frukt. I vintermånedene skjæres ofte vinranken sterkt tilbake. Vindyrkeren fjerner det meste av fjorårets grener. Han vil sannsynligvis la det stå igjen tre—fire hovedgrener på stammen, med ett eller to skudd på hver gren. Disse unge skuddene blir de fruktbærende grenene denne sommeren. Når så vindyrkeren er ferdig med beskjæringen, brenner han de grenene han har kuttet av.

Jesus beskriver denne kraftige beskjæringen slik: «Hvis noen ikke blir i forening med meg, blir han kastet ut som en gren og visner; og folk samler sammen disse grenene og kaster dem på ilden, og de blir brent.» (Johannes 15: 6) Selv om vinranken på dette tidspunkt kanskje ser ut til å være ribbet for grener, blir det foretatt en mer nøyaktig kutting om våren.

«Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort,» sier Jesus. (Johannes 15: 2) Dette kan henspille på en senere beskjæring, etter at vinranken har fått betydelig med grener og bladverk og de små drueklasene tydelig kan ses. Vindyrkeren undersøker alle de nye grenene nøye for å finne ut hvilke av dem som bærer frukt, og hvilke som ikke gjør det. Hvis de grenene som ikke bærer frukt, blir sittende på vinranken, trekker de næringsstoffer og vann fra stammen. Vindyrkeren kutter derfor av de grenene som ikke bærer frukt, slik at næringen bare går til de fruktbærende grenene.

Til slutt omtaler Jesus rensingen: «Enhver som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.» (Johannes 15: 2) Etter at vindyrkeren har fjernet de grenene som ikke bærer frukt, undersøker han hver av de fruktbærende grenene nøye. Ved foten av disse grenene finner han bestandig små nye skudd, som også må fjernes. Hvis de får lov til å vokse, vil de trekke til seg den plantesaften fra vinranken som ellers skulle ha gitt druene nødvendig fuktighet. Noen av de store bladene må også fjernes, slik at de nye druene får mer sol. Alt dette er viktig for at de fruktbærende grenene skal gi mye frukt.

’Fortsett å bære mye frukt’

De symbolske grenene på «det sanne vintre» representerer de salvede kristne. De «andre sauer» må imidlertid også vise seg som disipler av Kristus og bære frukt. (Johannes 10: 16) Også de kan bære «mye frukt» og bringe ære til sin himmelske Far. (Johannes 15: 5, 8) Jesu illustrasjon om det sanne vintre minner oss om at vår frelse avhenger av at vi forblir i forening med Kristus og bærer god, åndelig frukt. Jesus sa: «Hvis dere holder mine bud, vil dere bli i min kjærlighet, liksom jeg har holdt Faderens bud og blir i hans kjærlighet.» — Johannes 15: 10.

På Sakarjas tid lovte Gud en trofast rest av israelitter at det igjen skulle bli frodig i landet deres: «Der skal fredens sæd være; vinranken skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde.» (Sakarja 8: 12) Det blir også brukt en vinranke for å beskrive den fred Guds folk kommer til å erfare under Kristi tusenårige styre. Mika profeterte: «De skal sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve; for hærstyrkenes Jehovas munn har talt.» — Mika 4: 4.

[Fotnote]

[Bilde på side 18]

En nylig uttørket vinranke

[Bilde på side 18]

Vinterbeskjæring

[Bilde på side 18]

Avkuttede grener blir brent