Kapittel sju

Ve den troløse vingård!

Jesaja 5: 1—30

1, 2. Hva planter ’den elskede’, men hvordan viser det seg å bli en skuffelse?

«DENNE lignelsen utmerker seg ved sitt vakre språk og den virkningsfulle måten budskapet blir overbrakt på.» Det sa en bibelkommentator om de innledende versene i Jesaja, kapittel 5. Jesajas ord er ikke bare vakker poesi, men de beskriver også på en gripende måte den kjærlige omsorg Jehova har for sitt folk. Samtidig utgjør de en advarsel mot det som mishager ham.

² Jesajas lignelse begynner slik: «La meg få synge for min elskede min kjæres sang om hans vingård. En vingård hadde min elskede i en fruktbar åsside. Og han gikk i gang med å grave den om og å rydde den for steiner og å plante en utsøkt rød vinranke i den og å bygge et tårn midt i den. Og en vinpresse hogg han også ut i den. Og han håpet stadig at den skulle bære druer, men den bar etter hvert ville druer.» — Jesaja 5: 1, 2; jevnfør Markus 12: 1.

Stellet av vingården

3, 4. Hvilken kjærlig omsorg får vingården?

³ Enten Jesaja virkelig synger denne lignelsen for sine tilhørere eller ikke, fanger den helt sikkert deres oppmerksomhet. De fleste av dem vet sannsynligvis hvilket arbeid som er forbundet med å anlegge en vingård, og Jesaja beskriver det på en levende og realistisk måte. Den som eier vingården, sår ikke druesteiner, men han planter, akkurat som man gjør i dag, en «utsøkt rød vinranke» — en stikling fra en annen vinranke. Og han anlegger vingården «i en fruktbar åsside», et sted hvor vinranken vil trives.

⁴ Det er hardt arbeid å anlegge en vingård som skal bære frukt. Jesaja forteller hvordan eieren ’graver og rydder vekk steiner’ — det er tungt og kjedelig arbeid. Han bruker trolig de store steinene til «å bygge et tårn». Slike tårn tjente som vaktposter for voktere som holdt tyver og dyr borte.a Han bygger også en steinmur langsetter terrassene. (Jesaja 5: 5) Det var vanlig å gjøre det for å forhindre at den viktige matjorden ble skylt bort.

5. Hva venter eieren seg med rette av vingården, men hva får han?

⁵ Etter at eieren har arbeidet så hardt for å beskytte vingården sin, venter han naturligvis at den skal bære frukt. Med tanke på innhøstningen hogger han ut en vinpresse. Men blir forventningene innfridd? Nei, vingården bærer ville druer.

Vingården og dens eier

6, 7. a) Hvem er vingårdens eier, og hva er vingården? b) Hvilken dom ber eieren om at det må bli avsagt?

⁶ Hvem er eieren, og hva er vingården? Vingårdens eier besvarer disse spørsmålene når han nå tar til orde: «Nå, dere Jerusalems innbyggere og dere Judas menn, jeg ber dere, døm mellom meg og min vingård. Hva mer er det å gjøre for min vingård som jeg ikke allerede har gjort i den? Hvordan har det seg at jeg håpet at den skulle bære druer, men at den etter hvert bar ville druer? Og nå, la meg få kunngjøre for dere hva jeg gjør med min vingård: Dens hekk skal tas bort, og den skal være bestemt til å brennes ned. Dens steinmur skal brytes ned, og den skal være bestemt til å bli et sted som tråkkes ned.» — Jesaja 5: 3⁠—5.

⁷ Ja, Jehova er vingårdens eier, og han står billedlig talt i en rettssal og ber om at det må bli avsagt dom mellom ham og vingården, som han er dypt skuffet over. Hva er så vingården? Eieren forklarer: «Hærstyrkenes Jehovas vingård er Israels hus, og Judas menn er den plantning som han holdt av.» — Jesaja 5: 7a.

8. Hva viser det at Jesaja omtaler Jehova som «min elskede»?

⁸ Jesaja omtaler Jehova, vingårdens eier, som «min elskede». (Jesaja 5: 1) Jesaja kan omtale Jehova på en så fortrolig måte fordi han står i et nært forhold til ham. (Jevnfør Job 29: 4; Salme 25: 14.) Men profetens kjærlighet til Gud blekner i sammenligning med den kjærlighet Gud har vist sin «vingård» — det folk han har ’plantet’. — Jevnfør 2. Mosebok 15: 17; Salme 80: 8, 9.

9. Hvordan har Jehova behandlet sitt folk som en verdifull vingård?

⁹ Jehova ’plantet’ sitt folk i Kanaan og gav dem sine lover og forordninger, som tjente som en mur som beskyttet dem mot å bli fordervet av andre nasjoner. (2. Mosebok 19: 5, 6; Salme 147: 19, 20; Efeserne 2: 14) Jehova gav dem dessuten dommere, prester og profeter som skulle veilede dem. (2. Kongebok 17: 13; Malaki 2: 7; Apostlenes gjerninger 13: 20) Når Israel ble truet av militære angrep, oppreiste Jehova befriere. (Hebreerne 11: 32, 33) Jehova spør med god grunn: «Hva mer er det å gjøre for min vingård som jeg ikke allerede har gjort i den?»

Guds vingård i dag

10. Hvilken lignelse om en vingård fortalte Jesus?

¹⁰ Jesus hadde kanskje Jesajas ord i tankene da han fortalte lignelsen om de morderiske vindyrkerne: «Det var en mann, en husbond, som plantet en vingård og satte et gjerde rundt den og gravde ut en vinpresse i den og reiste et tårn, og han leide den ut til noen vindyrkere og reiste utenlands.» Men vindyrkerne fór med svik og gikk så langt at de drepte eierens sønn. Jesus viste at denne lignelsen ikke bare gjaldt det kjødelige Israel, da han sa: «Guds rike skal bli tatt fra dere [det kjødelige Israel] og gitt til en nasjon som frambringer dets frukter.» — Matteus 21: 33—41, 43.

11. Hvilken åndelig vingård eksisterte i det første århundre, men hva skjedde etter apostlenes død?

¹¹ Denne nye «nasjon» viste seg å være «Guds Israel» — en åndelig nasjon som består av 144 000 salvede kristne. (Galaterne 6: 16; 1. Peter 2: 9, 10; Åpenbaringen 7: 3, 4) Jesus sa at disse disiplene var «grenene» på «det sanne vintre», ham selv. Det ventes naturligvis at disse grenene skal bære frukt. (Johannes 15: 1—5) De må legge for dagen de samme egenskaper som Jesus, og være med på å forkynne «dette gode budskap om riket». (Matteus 24: 14; Galaterne 5: 22, 23) Men hele tiden siden de tolv apostlenes død har det store flertall av dem som har hevdet at de er grener på «det sanne vintre», vist seg å være falske kristne — de har båret ville druer i stedet for god frukt. — Matteus 13: 24—30, 38, 39.

12. Hvordan fordømmer Jesajas ord kristenheten, og hva kan de sanne kristne lære av det?

¹² Jesajas fordømmelse av Juda får derfor sin anvendelse på kristenheten i vår tid. Dens historie — dens kriger, dens korstog, inkvisisjonen — avslører hvor sure dens frukter har vært! Men den sanne vingård, de salvede kristne, og deres medarbeidere, den ’store skare’, må gi akt på Jesajas ord. (Åpenbaringen 7: 9) Hvis de skal behage vingårdens eier, må de, både som enkeltpersoner og som gruppe betraktet, bære frukt som behager ham.

«Ville druer»

13. Hva vil Jehova gjøre med vingården fordi den har båret dårlig frukt?

¹³ Etter at Jehova har gjort seg helt spesielle anstrengelser for å dyrke og stelle vingården, venter han med rette at den skal bli «en vingård med skummende vin». (Jesaja 27: 2) Men i stedet for å bære frukt som kan brukes, bærer den «ville druer», eller bokstavelig «stinkende ting» eller «råtne bær». (Jesaja 5: 2, NW, fotnoten; Jeremia 2: 21) Jehova erklærer derfor at han skal ta bort den beskyttende ’hekken’ rundt folket. Folket skal gjøres «til noe som er tilintetgjort», og bli forlatt og uttørket. (Les Jesaja 5: 6.) Moses hadde sagt at det kom til å gå slik med dem hvis de brøt Guds lov. — 5. Mosebok 11: 17; 28: 63, 64; 29: 22, 23.

14. Hva slags frukt venter Jehova at hans folk skal frambringe, men hva slags frukt har det frambrakt?

¹⁴ Gud venter at folket skal frambringe gode frukter. Mika, en av Jesajas samtidige, sier: «Hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øve rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud?» (Mika 6: 8; Sakarja 7: 9) Men folket gir ikke akt på Jehovas formaning. «[Gud] håpet stadig på rett, men se — lovbrudd; på rettferdighet, men se — skrik.» (Jesaja 5: 7b) Moses forutsa at det troløse folket skulle bære giftige druer fra «Sodomas vinranke». (5. Mosebok 32: 32) Deres brudd på Guds lov omfatter derfor trolig seksuell umoral, deriblant homoseksuelle handlinger. (3. Mosebok 18: 22) Ordet «lovbrudd» kan også gjengis med «blodsutgytelse». De som er blitt utsatt for en slik brutalitet, har uten tvil ’skreket’ — et «skrik» som er blitt hørt av Ham som har plantet vingården. — Jevnfør Job 34: 28.

15, 16. Hvordan kan de sanne kristne unngå de dårlige fruktene som Israel frambrakte?

¹⁵ Jehova Gud «elsker rettferdighet og rett». (Salme 33: 5) Han gav jødene denne befalingen: «Dere skal ikke gjøre urett når dere dømmer. Du skal ikke behandle den ringe med partiskhet, og du skal ikke favorisere en person som er stor. Med rettferdighet skal du dømme din omgangsfelle.» (3. Mosebok 19: 15) Vi må derfor sky partiskhet i vår omgang med hverandre og aldri dømme noen etter rase, alder, rikdom eller fattigdom. (Jakob 2: 1—4) Det er spesielt viktig at de som har tilsynsoppgaver, «ikke gjør noe i samsvar med en partisk tilbøyelighet», men at de alltid er innstilt på å høre begge sider av en sak før de treffer en avgjørelse. — 1. Timoteus 5: 21; Ordspråkene 18: 13.

¹⁶ Ettersom de kristne lever i en lovløs verden, kunne de lett få en negativ eller opprørsk holdning til gudgitte normer. Men de sanne kristne må være «rede til å adlyde» Guds lover. (Jakob 3: 17) Seksuell umoral og vold er utbredt i «den nåværende onde tingenes ordning», og derfor må de ’passe nøye på hvordan de vandrer, at det ikke er som uvise, men som vise’. (Galaterne 1: 4; Efeserne 5: 15) De vil sky liberale holdninger til sex. Og hvis det oppstår uoverensstemmelser, vil de prøve å komme til enighet uten «harme og vrede og skriking og spottende tale». (Efeserne 4: 31) Når de sanne kristne framelsker rettferdighet, bringer de ære til Gud og oppnår hans gunst.

Griskhetens pris

17. Hvilken ond oppførsel blir fordømt i Jesajas første ve?

¹⁷ Fra vers 8 siterer ikke Jesaja lenger Jehova. Idet han selv fordømmer noen av de ’ville druene’ som er blitt frambrakt i Juda, kunngjør han det første av seks veer: «Ve dem som føyer hus til hus, og dem som legger mark til mark, inntil det ikke er mer plass igjen og dere har kommet til å bo helt for dere selv midt i landet! For mine ører har hærstyrkenes Jehova sverget at mange hus, om enn store og gode, skal bli noe en virkelig forferdes over, uten en beboer. For en vingård på hele ti plogland skal gi bare ett bat-mål, og et helt homer-mål såkorn skal gi bare et efa-mål.» — Jesaja 5: 8⁠—10.

18, 19. Hvordan ignorerer Jesajas samtidige Jehovas lover vedrørende eiendomsforhold, og hva fører det til for dem?

¹⁸ I det gamle Israel tilhørte all jorden i siste instans Jehova. Hver familie hadde en gudgitt arv, som de kunne forpakte bort, men ikke selge «for all framtid». (3. Mosebok 25: 23) Denne loven forhindret misligheter, for eksempel at all fast eiendom ble samlet på få hender. Den beskyttet også familier mot å synke altfor dypt ned i fattigdom. Men noen i Juda var griske og brøt Guds lover vedrørende eiendomsforhold. Mika skrev: «De har begjært marker og har satt seg i besittelse av dem, likeså hus og har tatt dem; og de har bedratt en sunn og sterk mann og hans husstand, en mann og hans arvelodd.» (Mika 2: 2) Men Ordspråkene 20: 21 kommer med denne advarselen: «En arv fås til å begynne med ved griskhet, men dens framtid vil ikke bli velsignet.» 

¹⁹ Jehova lover at han skal ta fra disse griske menneskene det de har tilegnet seg på urettmessig vis. De husene de presser til seg, skal bli «uten en beboer». Den jorden de begjærer, skal bare bære en brøkdel av det den egentlig kunne produsere. Det sies ikke noe om nøyaktig hvordan og når dette skal skje. Det sikter sannsynligvis, i hvert fall til dels, til de tilstandene som oppstod under den framtidige landflyktigheten i Babylon. — Jesaja 27: 10.

20. Hvordan kan de kristne i vår tid unngå å etterligne den griske holdning som enkelte i Israel la for dagen?

²⁰ De kristne i vår tid må sky umettelig griskhet, som noen av fortidens israelitter la for dagen. (Ordspråkene 27: 20) Når materielle ting blir tillagt altfor stor betydning, er det lett å ty til hensynsløse metoder for å tjene penger. En kan lett la seg friste til å benytte tvilsomme forretningsmetoder eller la seg besnære av urealistiske løfter om lettjente penger. «Den som har hastverk med å vinne rikdom, forblir ikke uskyldig.» (Ordspråkene 28: 20) Hvor viktig er det ikke at vi er tilfreds med det vi har! — 1. Timoteus 6: 8.

Tvilsom underholdning — en snare

21. Hvilke synder blir fordømt i Jesajas andre ve?

²¹ Så følger Jesajas andre ve: «Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å få tak i rusdrikk, som blir sittende til sent i kveldsmørket, slik at vinen gjør dem hete! Og det må være harpe og strengeinstrument, tamburin og fløyte og vin ved deres fester; men Jehovas virksomhet betrakter de ikke, og hans henders verk har de ikke sett.» — Jesaja 5: 11, 12.

22. Hvilken mangel på hemninger kommer til uttrykk i Israel, og hva vil det føre til for folket?

²² Jehova er ’den lykkelige Gud’, og han har ikke noe imot at hans tjenere søker atspredelser og fornøyelser på en fornuftig måte. (1. Timoteus 1: 11) Disse nytelsessyke menneskene går imidlertid over alle grenser. «De som blir drukne, er vanligvis drukne om natten,» sier Bibelen. (1. Tessaloniker 5: 7) Men de drukkenboltene som er omtalt i profetien, begynner å drikke så snart det blir lyst, og fortsetter til langt utpå kvelden! De oppfører seg som om Gud ikke skulle finnes, som om han ikke vil kreve dem til regnskap for deres handlinger. Jesaja forutsier en mørk framtid for slike mennesker. «Derfor vil mitt folk måtte gå i landflyktighet av mangel på kunnskap; og deres herlighet blir uthungrede menn, og deres folkemengde blir uttørket av tørst.» (Jesaja 5: 13) Fordi Guds paktsfolk nekter å handle i samsvar med den sanne kunnskap, skal de — både høy og lav blant dem — fare ned til Sjeol. — Les Jesaja 5: 14—17.

23, 24. Hvordan blir de kristne oppfordret til å vise måtehold?

²³ «Vill festing» var også et problem blant noen av de kristne i det første århundre. (Galaterne 5: 21; 2. Peter 2: 13) Det er derfor ikke overraskende at enkelte innviede kristne i vår tid har vist dårlig dømmekraft når det gjelder selskapelig samvær. Noen er blitt høyrøstet og støyende som følge av hemningsløs bruk av alkohol. (Ordspråkene 20: 1) Noen har til og med gjort seg skyldig i umoral etter å ha drukket for mye alkohol, og noen fester har vart praktisk talt hele natten, noe som har gått ut over den kristne virksomhet dagen etter.

²⁴ Likevektige kristne bærer god frukt og viser måtehold i sitt valg av atspredelser og fornøyelser. De gir akt på Paulus’ råd i Romerne 13: 13: «La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i vill festing og fyllelag.»

Hat synd og elsk sannhet

25, 26. Hvilken ond tankegang hos israelittene avslører Jesaja i sitt tredje og fjerde ve?

²⁵ Hør Jesajas tredje og fjerde ve: «Ve dem som drar på misgjerning med usannhets tau og på synd som med vognreip, de som sier: ’La hans verk komme i hast; la det komme hurtig, for at vi kan se det; og la Israels Helliges råd nærme seg og komme, så vi kan lære det å kjenne!’ Ve dem som sier at godt er ondt og ondt er godt, som setter mørke i stedet for lys og lys i stedet for mørke, som setter bittert i stedet for søtt og søtt i stedet for bittert!» — Jesaja 5: 18—20.

²⁶ For en levende beskrivelse dette er av dem som praktiserer synd! De er bundet til synden på samme måte som trekkdyr er spent for en vogn. Disse synderne frykter ikke for den kommende dommens dag. De sier spottende: «La [Guds verk] komme hurtig!» I stedet for å underkaste seg under Guds lov vrir og vrenger de på tingene og sier at «godt er ondt og ondt er godt». — Jevnfør Jeremia 6: 15; 2. Peter 3: 3—7.

27. Hvordan kan de kristne i vår tid unngå en slik holdning som den israelittene hadde?

²⁷ De kristne i vår tid må for enhver pris unngå en slik holdning. De antar for eksempel ikke verdens syn på utukt og homoseksuelle handlinger som noe akseptabelt. (Efeserne 4: 18, 19) Det kan naturligvis hende at en kristen «begår et eller annet feiltrinn» som kan føre til at han gjør seg skyldig i en alvorlig synd. (Galaterne 6: 1) De eldste i menigheten er rede til å hjelpe dem som har falt og trenger støtte. (Jakob 5: 14, 15) Ved hjelp av bønner og veiledning basert på Bibelen kan den som har syndet, bli helbredet åndelig sett. Hvis ikke det skjer, er det fare for at han blir «en slave av synden». (Johannes 8: 34) I stedet for å spotte Gud og tape den kommende dommens dag av syne bestreber de kristne seg på å være «plettfrie og lyteløse» i Jehovas øyne. — 2. Peter 3: 14; Galaterne 6: 7, 8.

28. Hvilke synder blir fordømt i Jesajas siste veer, og hvordan kan de kristne i vår tid ta avstand fra slike synder?

²⁸ Jesaja kunngjør nå de siste veene: «Ve dem som er vise i sine egne øyne og kloke framfor sine egne ansikter! Ve dem som er veldige til å drikke vin, og de menn som har vital kraft til å blande rusdrikk, de som erklærer den onde rettferdig mot bestikkelse, og som tar den rettferdiges rettferdighet fra ham!» (Jesaja 5: 21⁠—23) Disse ordene ble trolig rettet til dem som tjente som dommere i landet. De eldste i menighetene i vår tid ønsker ikke å virke «vise i sine egne øyne». De tar ydmykt imot råd fra andre eldste og holder seg nøye til organisasjonsmessige instrukser. (Ordspråkene 1: 5; 1. Korinter 14: 33) De er måteholdne i sin bruk av alkohol og nyter aldri alkohol når de skal ta hånd om plikter i menigheten. (Hosea 4: 11) De bestreber seg også på ikke så mye som å gi inntrykk av at de favoriserer noen. (Jakob 2: 9) De er virkelig annerledes enn kristenhetens presteskap! Mange prester dekker innflytelsesrike og rike syndere blant seg, stikk i strid med det apostelen Paulus sier i Romerne 1: 18, 26, 27; 1. Korinter 6: 9, 10 og Efeserne 5: 3—5.

29. Hvilken katastrofal ende kommer over den israelittiske vingård?

²⁹ Jesaja avslutter dette profetiske budskapet ved å beskrive den katastrofale enden som kommer over dem som ’har forkastet Jehovas lov’ og ikke båret rettferdig frukt. (Jesaja 5: 24, 25; Hosea 9: 16; Malaki 4: 1) Han erklærer: «[Jehova] har reist et signal for en stor nasjon langt borte, og han har plystret på den ved jordens ytterste ende; og se, i hast, raskt, skal den komme.» — Jesaja 5: 26; 5. Mosebok 28: 49; Jeremia 5: 15.

30. Hvem er det som samler «en stor nasjon» mot Jehovas folk, og hva blir utfallet?

³⁰ I gammel tid tjente en stang som var stilt opp på et høyt sted, som «et signal», et samlingsmerke, for folk eller hærer. (Jevnfør Jesaja 18: 3; Jeremia 51: 27.) Nå vil Jehova samle denne ikke navngitte ’store nasjon’ for at den skal fullbyrde hans dom.b Han skal ’plystre på den’, det vil si henlede dens oppmerksomhet på hans egensindige folk som et mål som det er verdt å erobre. Profeten beskriver videre det hurtige og skrekkinnjagende angrepet fra disse løvelignende erobrerne som skal «gripe byttet», Jehovas folk, «og bringe det bort i sikkerhet», føre det i fangenskap. (Les Jesaja 5: 27—30a.) Og for noen sørgelige følger dette får for Jehovas folks land! «En skal i sannhet betrakte landet, og se, det er knugende mørke; og til og med lyset er blitt formørket av dråpene som faller på det.» — Jesaja 5: 30b.

31. Hva må de sanne kristne gjøre for ikke å lide den straff som kom over Jehovas israelittiske vingård?

³¹ Ja, den vingården som Jehova så kjærlig plantet, viser seg å være ufruktbar — den fortjener ikke annet enn å bli ødelagt. Alle som i dag tjener Jehova, kan lære noe viktig av dette. Måtte de bestrebe seg på alltid å bære rettferdig frukt, så de kan bringe pris til Jehova og oppnå frelse!

[Fotnoter]

[Bilde på side 83]

Syndere er bundet til synden på samme måte som trekkdyr er spent for en vogn

[Helsides bilde på side 85]