Kapittel tre
«Min utvalgte, som min sjel har godkjent!»
1, 2. Hvorfor er kapittel 42 i Jesajas bok av interesse for de kristne i vår tid?
«’DERE er mine vitner,’ lyder Jehovas utsagn, ’ja min tjener, som jeg har utvalgt.’» (Jesaja 43: 10) Denne erklæringen fra Jehova, som profeten Jesaja skrev ned på 700-tallet f.v.t., viser at Jehovas paktsfolk var en nasjon av vitner. De utgjorde Guds utvalgte tjener. Omkring 2600 år senere, i 1931, erklærte de salvede kristne offentlig at disse ordene fikk sin anvendelse på dem. De antok navnet Jehovas vitner og påtok seg helhjertet det ansvar som er forbundet med å være Guds tjener på jorden.
2 Jehovas vitner ønsker oppriktig å behage Gud. Hver og en av dem er derfor sterkt interessert i kapittel 42 i Jesajas bok, for det beskriver en tjener som Jehova godkjenner, og en tjener som han forkaster. Når vi undersøker denne profetien og dens oppfyllelse, får vi innsikt i hva det er som fører til Guds godkjennelse, og hva det er som fører til hans mishag.
«Jeg har lagt min ånd i ham»
3. Hva profeterer Jehova gjennom Jesaja om ham som han kaller «min tjener»?
3 Gjennom Jesaja forutsier Jehova at det skal komme en tjener som han selv skal utvelge: «Se, min tjener, som jeg har et fast grep om! Min utvalgte, som min sjel har godkjent! Jeg har lagt min ånd i ham. Rett skal han bringe ut til nasjonene. Han skal ikke rope eller heve sin røst, og på gaten skal han ikke la sin røst bli hørt. Intet knekket siv skal han knuse; og en svakt lysende linveke skal han ikke slokke. I sannferdighet skal han føre retten fram. Han skal ikke bli svak eller bli knekket før han får innført rett på jorden; og på hans lov skal øyene fortsette å vente.» — Jesaja 42: 1—4.
4. Hvem er den forutsagte «utvalgte», og hvordan vet vi det?
4 Hvem er den Tjener som er omtalt her? Det behøver vi ikke å være i tvil om. Vi finner disse ordene sitert i Matteus’ evangelium, og der blir de anvendt på Jesus Kristus. (Matteus 12: 15—21) Jesus er den høyt elskede Tjener, den «utvalgte». Når la Jehova sin ånd på Jesus? I år 29 e.v.t., i forbindelse med at Jesus ble døpt. Den inspirerte beretning forteller om Jesu dåp og sier at etter at Jesus hadde steget opp av vannet, «ble himmelen åpnet, og den hellige ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse som en due, og det kom en røst fra himmelen: ’Du er min Sønn, den elskede; jeg har godkjent deg’». På denne måten viste Jehova personlig hvem som er hans elskede Tjener. Den tjeneste Jesus utførte i tiden etter sin dåp, og de mirakuløse gjerningene han gjorde, viste virkelig at Jehovas ånd var over ham. — Lukas 3: 21, 22; 4: 14—21; Matteus 3: 16, 17.
«Rett skal han bringe ut til nasjonene»
5. Hvorfor var det nødvendig å få klarhet i hva rettferdighet var, i det første århundre?
5 Jehovas utvalgte skulle «bringe ut», eller tydeliggjøre, sann rettferdighet. «Hva rett er, skal han gjøre klart for nasjonene.» (Matteus 12: 18) Det var noe som det i høyeste grad var behov for i det første århundre! Jødenes religiøse ledere framholdt et forvrengt syn på rett og rettferdighet. De forsøkte å oppnå rettferdighet ved å følge en samling strenge lover som de i mange tilfeller hadde laget selv. Deres loviske rettferdighet gav ikke rom for barmhjertighet og medfølelse.
6. På hvilke måter viste Jesus hva sann rettferdighet er?
6 Jesus, derimot, åpenbarte Guds syn på rettferdighet. Ved det han lærte, og ved den måten han levde på, viste han at sann rettferdighet er medfølende og barmhjertig. Tenk bare på den berømte Bergprekenen han holdt. (Matteus, kapitlene 5—7) For en mesterlig forklaring han der gav av hvordan man kan vise rett og rettferdighet i praksis! Blir vi ikke rørt over Jesu medfølelse med de fattige og lidende når vi leser evangelieberetningene? (Matteus 20: 34; Markus 1: 41; 6: 34; Lukas 7: 13) Han brakte sitt trøsterike budskap ut til mange som var som knekkede siv, nedbøyd og mishandlet. De var som ulmende linveker, for de hadde nesten mistet livsgnisten. Men Jesus verken ’knuste et knekket siv’ eller ’slokte en svakt lysende linveke’. Hans kjærlige og medfølende ord og handlinger virket oppløftende på de saktmodige. — Matteus 11: 28—30.
7. Hvorfor sa profetien at Jesus ’ikke skulle rope eller heve sin røst på gaten’?
7 Men hvorfor sier profetien at Jesus ’ikke skulle rope eller heve sin røst og ikke la sin røst bli hørt på gaten’? Fordi han ikke var en som framhevet seg selv, slik mange på hans tid gjorde. (Matteus 6: 5) En gang da han hadde helbredet en spedalsk, sa han til ham: «Se til at du ikke forteller noe til noen.» (Markus 1: 40—44) Han var ikke ute etter publisitet og ville ikke at folk skulle trekke slutninger på grunnlag av det de hadde hørt av andre. Han ville at de selv skulle forstå at han var Kristus, Jehovas salvede Tjener, på grunnlag av solide beviser.
8. a) Hvordan brakte Jesus ut ’rett til nasjonene’? b) Hva lærer vi om rettferdighet av Jesu illustrasjon om den barmhjertige samaritan?
8 Guds utvalgte Tjener skulle bringe ut ’rett til nasjonene’. Jesus gjorde det. I tillegg til at han la vekt på at guddommelig rettferdighet er medfølende, lærte han at den skulle omfatte alle mennesker. En gang minnet han en mann som var kyndig i Loven, om at han måtte elske Gud og sin neste. Mannen spurte Jesus: «Hvem er egentlig min neste?» Han regnet kanskje med at Jesus ville svare: «En jøde som deg selv.» Men Jesus svarte ved å fortelle lignelsen om den barmhjertige samaritan. I lignelsen var det en samaritan som hjalp en mann som var blitt overfalt av røvere, mens en levitt og en prest ikke hadde villet hjelpe ham. Den lovkyndige måtte innrømme at det var den foraktede samaritanen som viste seg som en neste, ikke levitten eller presten. Jesus avsluttet sin illustrasjon med dette rådet: «Gjør det samme selv.» — Lukas 10: 25—37; 3. Mosebok 19: 18.
«Han skal ikke bli svak eller bli knekket»
9. Hvilken virkning vil det ha på oss at vi forstår hva sann rettferdighet egentlig innebærer?
9 Ettersom Jesus gjorde klart hva sann rettferdighet egentlig innebærer, lærte hans disipler å legge denne egenskapen for dagen. Det må også vi gjøre. Vi må for det første godta Guds normer for hva som er rett, og hva som er galt, for han har rett til å avgjøre hva som er rett og rettferdig. Når vi går inn for å gjøre tingene på Jehovas måte, vil vår rettskafne oppførsel tydelig vise hva sann rettferdighet er. — 1. Peter 2: 12.
10. Hvorfor omfatter det å vise sann rettferdighet, å være med på å forkynne og undervise?
10 Vi legger også sann rettferdighet for dagen når vi iherdig er med på å forkynne og undervise. Jehova har gavmildt tilveiebrakt livgivende kunnskap om seg selv, sin Sønn og sine hensikter. (Johannes 17: 3) Det ville ikke være rett og rettferdig av oss å holde denne kunnskapen for oss selv. «Unnlat ikke å gjøre noe godt mot dem som det tilkommer, når det står i din hånds makt å gjøre det,» sier Salomo. (Ordspråkene 3: 27) La oss helhjertet fortelle det vi vet om Gud, til alle mennesker, uansett rase, nasjonalitet eller etnisk tilhørighet. — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.
11. Hvordan må vi behandle andre hvis vi skal etterligne Jesus?
11 En sann kristen behandler dessuten andre mennesker slik Jesus gjorde. Det er mange i vår tid som sliter med store problemer og har behov for medfølelse og oppmuntring. Også innviede kristne kan bli så nedkjørt at de blir lik knekkede siv eller ulmende veker. Trenger de ikke da vår støtte? (Lukas 22: 32; Apostlenes gjerninger 11: 23) Så forfriskende det er å tilhøre et samfunn av sanne kristne som prøver å etterligne Jesus ved å legge rettferdighet for dagen!
12. Hvorfor kan vi være sikre på at det snart blir rettferdighet for alle?
12 Vil det noen gang bli rettferdighet for alle? Ja! Jehovas Utvalgte «skal ikke bli svak eller bli knekket før han får innført rett på jorden». Om kort tid skal den regjerende Kongen, den oppstandne Kristus Jesus, ’bringe hevn over dem som ikke kjenner Gud’. (2. Tessaloniker 1: 6—9; Åpenbaringen 16: 14—16) Guds rike skal tre i stedet for menneskenes styre. Rett og rettferdighet vil gjøre seg gjeldende alle steder. (Ordspråkene 2: 21, 22; Jesaja 11: 3—5; Daniel 2: 44; 2. Peter 3: 13) Jehovas tjenere overalt — også de som bor på fjerntliggende steder, på «øyene» — ser med spent forventning fram til den dagen.
’Jeg skal gi ham som et lys for nasjonene’
13. Hva profeterer Jehova om sin utvalgte Tjener?
13 Jesaja fortsetter: «Dette er hva den sanne Gud, Jehova, har sagt, himlenes Skaper og Den Store som spenner dem ut, han som brer ut jorden og dens grøde, han som gir pust til folket på den og ånd til dem som vandrer på den.» (Jesaja 42: 5) For en mektig beskrivelse av Jehova, Skaperen! Denne påminnelsen om Jehovas makt gir vekt til hans ord. Jehova sier: «Jeg, Jehova, har kalt deg i rettferdighet, og jeg griper din hånd. Og jeg skal verne deg og gi deg som en pakt for folket, som et lys for nasjonene, for at du skal åpne de blinde øyne, føre fangen ut av fangehullet, føre dem som sitter i mørke, ut av varetektshuset.» — Jesaja 42: 6, 7.
14. a) Hva betyr det at Jehova griper sin godkjente Tjeners hånd? b) Hva er Guds utvalgte Tjener for folket?
14 Universets Store Skaper, livets Giver og Opprettholder, griper sin utvalgte Tjeners hånd og lover å gi ham sin hele og fulle støtte. Så betryggende det er! Jehova skal dessuten verne ham for å gi ham som «en pakt for folket». En pakt er en kontrakt, en avtale, et høytidelig løfte. Det er en fast forordning. Ja, Jehova har gjort sin Tjener til «et bindende løfte for folket». — An American Translation.
15, 16. På hvilken måte tjente Jesus som «et lys for nasjonene»?
15 Som «et lys for nasjonene» skal den lovte Tjener åpne «de blinde øyne» og føre «dem som sitter i mørke», ut i frihet. Jesus gjorde det. Ved at han vitnet om sannheten, herliggjorde han sin himmelske Fars navn. (Johannes 17: 4, 6) Han avslørte religiøse løgner, forkynte det gode budskap om Riket og åpnet døren til åndelig frihet for dem som var i trelldom religiøst sett. (Matteus 15: 3—9; Lukas 4: 43; Johannes 18: 37) Han advarte mot å gjøre de gjerninger som hører mørket til, og avslørte Satan som «løgnens far» og «denne verdens hersker». — Johannes 3: 19—21; 8: 44; 16: 11.
16 Jesus sa: «Jeg er verdens lys.» (Johannes 8: 12) Han viste på en helt spesiell måte at han var det, da han gav sitt fullkomne menneskeliv som en løsepenge. Derved gjorde han det mulig for dem som viser tro, å få tilgivelse for sine synder, komme i et godkjent forhold til Gud og få håp om evig liv. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16) Ved at Jesus gjennom hele sitt liv bevarte en fullkommen gudsfrykt, forsvarte han Jehovas overherredømme og beviste at Djevelen er en løgner. Han var virkelig en som gav syn til de blinde og befridde dem som var fanget i åndelig mørke.
17. På hvilke måter tjener vi som lysbærere?
17 I Bergprekenen sa Jesus til sine disipler: «Dere er verdens lys.» (Matteus 5: 14) Er ikke vi også lysbærere? Ved vår livsførsel og ved vår forkynnelse har vi det privilegium å kunne lede andre til Jehova, Kilden til sann opplysning. Vi etterligner Jesus ved å gjøre kjent Jehovas navn, forsvare hans overherredømme og kunngjøre hans rike som menneskenes eneste håp. Som lysbærere avslører vi dessuten religiøse løgner, advarer mot de urene gjerninger som hører mørket til, og avslører Satan, den onde. — Apostlenes gjerninger 1: 8; 1. Johannes 5: 19.
«Syng for Jehova en ny sang»
18. Hva lar Jehova sitt folk få vite?
18 Jehova henleder nå oppmerksomheten på sitt folk og sier: «Jeg er Jehova. Det er mitt navn; og min herlighet skal jeg ikke gi til noen annen, heller ikke min lovprisning til utskårne bilder. De første ting — se, de er kommet, men nye ting forkynner jeg nå. Før de begynner å spire fram, lar jeg dere høre om dem.» (Jesaja 42: 8, 9) Det var ikke en av de verdiløse guder, men den eneste levende og sanne Gud som uttalte profetien om «min tjener». Den ville med sikkerhet gå i oppfyllelse, og det gjorde den. Jehova Gud er i sannhet nye tings Opphavsmann, og han lar sitt folk få høre om dem før de inntreffer. Hvordan bør vi reagere på det?
19, 20. a) Hvilken sang må synges? b) Hvem er det som i vår tid synger sangen til Jehovas pris?
19 Jesaja skriver: «Syng for Jehova en ny sang, hans pris fra jordens ytterste ende, dere som drar ned til havet og til det som fyller det, dere øyer og dere som bor på dem. La ødemarken og dens byer heve sin røst, de bosetninger som Kedar bor i. La dem som bor på den steile klippen, rope av glede. La folk rope høyt fra toppen av fjellene. La dem tilskrive Jehova herlighet, og la dem forkynne hans pris på øyene.» — Jesaja 42: 10—12.
20 De som bor i byer, i landsbyer i ødemarken, på øyer, i de bosetninger hvor Kedar holder til, det vil si i leirer i ørkenen — folk overalt — blir oppfordret til å synge en lovsang for Jehova. Er det ikke flott at det i vår tid er millioner som har fulgt denne profetiske oppfordringen? De har tatt imot Guds Ords sannhet og har gjort Jehova til sin Gud. Jehovas folk synger denne nye sangen — som bringer ære til Jehova — i over 230 land og øysamfunn. For en glede det er å være med blant de mange forskjellige folkegruppene som synger i dette flerkulturelle, flerspråklige koret!
21. Hvorfor vil ikke Jehovas folks fiender klare å bringe dem som synger lovsangen for Jehova, til taushet?
21 Kan motstandere reise seg mot Jehova og bringe dem som synger denne lovsangen, til taushet? Det er umulig! «Som en veldig mann skal Jehova selv dra ut. Som en kriger skal han vekke nidkjærhet. Han skal rope, ja, han skal utstøte et krigsrop; han skal vise seg mektigere enn sine fiender.» (Jesaja 42: 13) Hvilken makt kan stå seg mot Jehova? For omkring 3500 år siden sang profeten Moses og Israels sønner: «Jehova er en stridsmann. Jehova er hans navn. Faraos vogner og hans militære styrker har han kastet i havet, og de ypperste av hans krigere er blitt senket i Rødehavet.» (2. Mosebok 15: 3, 4) Jehova beseiret datidens største militærmakt. Ingen fiende av Jehovas folk kan ha framgang når Jehova drar ut som en veldig kriger.
«Jeg har tidd i lang tid»
22, 23. Hva er grunnen til at Jehova ’tier i lang tid’?
22 Jehova er upartisk og rettferdig, også når han fullbyrder dommen over sine fiender. Han sier: «Jeg har tidd i lang tid. Jeg forble taus. Jeg fortsatte å vise selvkontroll. Lik en fødende kvinne skal jeg stønne, gispe og snappe etter luft, alt på én gang. Jeg skal herje fjell og høyder, og alle deres planter skal jeg la tørke bort. Og jeg vil forvandle elver til øyer, og sivgrodde dammer skal jeg tørke ut.» — Jesaja 42: 14, 15.
23 Før Jehova fullbyrder sin dom, lar han det gå en viss tid for at overtredere skal få anledning til å vende om fra sine onde veier. (Jeremia 18: 7—10; 2. Peter 3: 9) Tenk på babylonerne, som i egenskap av den dominerende verdensmakt ødelegger Jerusalem i 607 f.v.t. Jehova tillater at det skjer, for å tukte israelittene på grunn av deres troløshet. Men babylonerne innser ikke hvilken rolle de spiller. De behandler Guds folk mye hardere enn hans dom krever. (Jesaja 47: 6, 7; Sakarja 1: 15) Det må virkelig gjøre den sanne Gud ondt å se hvordan hans folk lider! Men han venter med å gå til handling til hans tid er inne. Han anstrenger seg så — lik en fødende kvinne — for å forløse, eller utfri, sitt paktsfolk og føre det ut som en uavhengig nasjon. For å utrette dette tørker han ut Babylons forsvarsverker og herjer byen i 539 f.v.t.
24. Hva skal Jehova gjøre for sitt folk, Israel?
24 Så begeistret Guds folk må være når de etter så mange år i fangenskap endelig får mulighet til å vende hjem! (2. Krønikebok 36: 22, 23) De må virkelig fryde seg over at de får oppleve at Jehovas løfte blir oppfylt: «Jeg vil la de blinde vandre på en vei som de ikke har kjent; på en sti som de ikke har kjent, skal jeg la dem gå. Jeg skal forvandle et mørkt sted foran dem til lys, og ulendt terreng til slett land. Dette er de ting som jeg vil gjøre for dem, og jeg vil ikke forlate dem.» — Jesaja 42: 16.
25. a) Hva kan Jehovas folk i vår tid være forvisset om? b) Hva bør vi være fast besluttet på?
25 Hvordan får disse ordene sin anvendelse i dag? Jehova har nå i lang tid — i mange hundre år — latt nasjonene gå sine egne veier. Men den tid han har fastsatt da han skal bringe orden i tingene, er nær. I nyere tid har han oppreist et folk som skal avlegge et vitnesbyrd om hans navn. Han har gjort den motstand de har møtt, til intet og har jevnet veien for dem, slik at de kan tilbe ham «med ånd og sannhet». (Johannes 4: 24) Han har lovt: «Jeg vil ikke forlate dem», og han har holdt sitt løfte. Men hvordan går det med dem som fortsetter å tilbe falske guder? Jehova sier: «De må vike tilbake, de kommer i høy grad til å bli til skamme, de som setter sin lit til det utskårne bilde, de som sier til et støpt bilde: ’Dere er våre guder.’» (Jesaja 42: 17) Hvor viktig er det ikke at vi fortsetter å være trofaste mot Jehova, slik hans Utvalgte var!
’En tjener som er døv og blind’
26, 27. Hvordan viser Israel seg å være ’en tjener som er døv og blind’, og hva fører det til?
26 Guds utvalgte Tjener, Jesus Kristus, var trofast inntil døden. Guds folk Israel viser seg derimot å være en troløs tjener, døv og blind i åndelig forstand. Jehova sier til israelittene: «Hør, dere døve; og løft blikket for å se, dere blinde. Hvem er blind, om ikke min tjener, og hvem er døv som mitt sendebud, som jeg sender? Hvem er blind som den som lønnes, eller blind som Jehovas tjener? Det var mange ting å se, men du fortsatte ikke å gi akt. Det var noe å åpne ørene for, men du fortsatte ikke å lytte. Jehova selv har for sin rettferdighets skyld funnet behag i å gjøre loven stor og majestetisk.» — Jesaja 42: 18—21.
27 Israel har virkelig sviktet! Folket begynner gjentatte ganger å tilbe nasjonenes demonguder. Jehova sender sine sendebud til dem om og om igjen, men hans folk gir ikke akt. (2. Krønikebok 36: 14—16) Jesaja forutsier hva som blir følgene: «Det er et folk som en har røvet fra og plyndret; de er alle fanget i hullene, og i varetektshusene har de vært holdt skjult. De er blitt til rov, og det er ingen befrier, til bytte, og det er ingen som sier: ’Gi tilbake!’ Hvem blant dere vil lytte til dette? Hvem vil gi akt og høre for framtiden? Hvem har overgitt Jakob til plyndring og Israel til røverne? Er det ikke Jehova, han som vi har syndet mot, og hvis veier de ikke ville vandre på, og hvis lov de ikke lyttet til? Derfor fortsatte Han å utøse voldsom harme, sin vrede og krigens styrke over ham. Og den fortsatte å fortære ham rundt omkring, men han gav ikke akt; og den fortsatte å flamme opp mot ham, men han la seg ikke noe på hjertet.» — Jesaja 42: 22—25.
28. a) Hva kan vi lære av Judas innbyggeres eksempel? b) Hvordan kan vi søke Jehovas godkjennelse?
28 På grunn av innbyggernes troløshet tillater Jehova at Juda land blir utplyndret i 607 f.v.t. Babylonerne brenner Jehovas tempel, ødelegger Jerusalem og fører jødene bort som fanger. (2. Krønikebok 36: 17—21) Måtte vi legge oss dette advarende eksemplet på hjertet og aldri vende det døve øre til Jehovas veiledning eller være blinde for det han sier i sitt skrevne Ord. Måtte vi i stedet søke Jehovas godkjennelse ved å etterligne Kristus Jesus, den Tjener som Jehova selv har godkjent. Måtte vi i likhet med Jesus gjøre sann rettferdighet kjent ved det vi sier og gjør. Derved vil vi holde oss blant Jehovas folk og tjene som lysbærere som priser den sanne Gud og gir ham ære.
[Bilde på side 33]
Sann rettferdighet er medfølende og barmhjertig
[Bilde på side 34]
I lignelsen om den barmhjertige samaritan viste Jesus at sann rettferdighet omfatter alle folk
[Bilde på side 36]
Ved å være oppmuntrende og vennlige kan vi legge gudgitt rettferdighet for dagen
[Bilder på side 39]
Vi viser gudgitt rettferdighet når vi forkynner
[Bilde på side 40]
Den godkjente Tjener ble gitt «som et lys for nasjonene»