Del 1: Lys som har strålt fram i vår tid
«Rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag.» — ORDSPRÅKENE 4: 18.
1. Hvorfor er sannheten blitt åpenbart gradvis?
DET vitner om guddommelig visdom at åpenbaringen av åndelige sannheter har skjedd gradvis, i form av stadig nye frambrudd av lys, i overensstemmelse med Ordspråkene 4: 18. I den forrige artikkelen så vi hvordan dette skriftstedet ble oppfylt på apostlenes tid. Hvis hele det store forråd av bibelske sannheter var blitt åpenbart på én gang, ville det ha virket både blendende og forvirrende — omtrent som å komme fra en mørk hule og ut i strålende solskinn. Ved at sannheten blir åpenbart gradvis, blir også de kristnes tro styrket kontinuerlig. Den stien de skal følge, trer derved stadig tydeligere fram, og deres håp blir stadig lysere.
«Den tro og kloke slave»
2. Hvem sa Jesus at han ville benytte til å bringe åndelig lys til sine etterfølgere, og hvem består dette redskap av?
2 På apostlenes tid fant Jesus Kristus det passende å benytte seg av overnaturlige midler til å la lys stråle fram for hans etterfølgere. Vi har to eksempler på dette: Det som skjedde på pinsedagen i år 33, og det som skjedde da Kornelius ble omvendt i år 36. Senere har Kristus funnet det passende å benytte seg av et menneskelig redskap, slik han forutsa: «Hvem er egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.» (Matteus 24: 45—47) Denne slaven kunne ikke være bare et enkelt menneske, for den skulle skaffe til veie åndelig føde helt fra den tiden da den kristne menighet ble opprettet, på pinsedagen, og fram til den tiden da dens herre, Jesus Kristus, kom tilbake for å holde regnskap. Kjensgjerningene viser at «den tro og kloke slave»-klasse består av alle salvede kristne som gruppe betraktet, som til enhver tid befinner seg på jorden.
3. Hvem var blant de første som hørte med til slaveklassen?
3 Hvem var blant de første som hørte med til den klasse mennesker som utgjør den tro og kloke slave? En av dem var apostelen Peter, som lød Jesu befaling: «Fø mine små sauer.» (Johannes 21: 17) Andre var Matteus, som skrev det evangeliet som bærer hans navn, og Paulus, Jakob og Juda, som alle nedtegnet inspirerte brev. Apostelen Johannes, som skrev boken Åpenbaringen og det evangeliet og de brevene som bærer hans navn, hørte også med til «den tro og kloke slave»-klasse. Disse mennene skrev i overensstemmelse med det oppdraget Jesus hadde gitt dem.
4. Hvem er ’tjenestefolkene’?
4 Hvis alle de salvede som gruppe betraktet, hører med til slaveklassen — uansett hvor på jorden de bor — hvem er da ’tjenestefolkene’? De er de samme salvede, men sett fra en annen synsvinkel — som enkeltpersoner. Ja, som enkeltpersoner vil de høre med til ’slaven’ eller til ’tjenestefolkene’, avhengig av om de deler ut åndelig føde eller forsyner seg av den. Vi kan belyse dette med et eksempel: I 2. Peter 3: 15, 16 henviser apostelen Peter til brevene fra Paulus. Når Peter leste dem, ville han være som en av tjenestefolkene som forsynte seg av den åndelige føden som ble skaffet til veie av slaveklassen, representert ved Paulus.
5. a) Hva skjedde med slaven i århundrene etter apostlenes tid? b) Hvilken utvikling fant sted i siste halvdel av det 19. århundre?
5 I denne forbindelse heter det i boken Guds tusenårige rike er kommet nær: «Vi har ikke noe klart historisk bilde av hvordan den ’tro og kloke slave’-klasse virket og delte ut åndelig mat i århundrene etter Herren Jesu Kristi apostlers død. Det var tydeligvis slik at den ene generasjon av ’slave’-klassen ga ’maten’ videre til den etterfølgende generasjon. (2 Timoteus 2: 2) I den siste halvdel av det 19. århundre fantes det i hvert fall gudfryktige mennesker som satte pris på den åndelige føde Bibelen inneholder, og . . . som virkelig ønsket å ta til seg åndelig føde fra den. . . . det [ble] opprettet bibelstudiegrupper, og disse gruppenes medlemmer vokste i forståelse av Bibelens grunnleggende sannheter. De oppriktige og uselviske blant disse bibelstudentene var ivrige etter å dele denne viktige åndelige mat med andre. De hadde den samme ånd som den trofaste ’slave’ som var satt over ’tjenestefolkene’ for å gi dem den åndelige ’mat i rette tid’. De var også ’kloke’, ettersom de forsto at tiden var inne til å dele ut den åndelige mat, og også hva som var den beste måten å gjøre det på. De bestrebet seg på å dele ut denne ’maten’.» — Side 342.a
Tidlige frambrudd av lys i nyere tid
6. Hva er et iøynefallende trekk i forbindelse med den gradvise åpenbaringen av sannheten?
6 Et iøynefallende trekk ved dem som Jehova benyttet til å utbre det gradvis tiltagende åndelige lys, er at de ikke tok noe av æren for dette selv. C. T. Russell, Selskapet Vakttårnets første president, så på arbeidet som en virksomhet det behaget Herren å bruke deres beskjedne evner i. Når det gjelder betegnelser som hans fiender gjerne brukte, sa bror Russell ettertrykkelig at han aldri hadde truffet noen «russellitt», og at det ikke var noe som het «russellisme». All ære tilkom Gud.
7. Hva er det som vitner om at bror Russell og hans medarbeidere hørte med til den tro og kloke slave?
7 Etter resultatene å dømme kan det ikke være noen tvil om at Jehovas hellige ånd ledet de bestrebelser bror Russell og hans medarbeidere gjorde seg. Deres gjerninger viste at de tilhørte den tro og kloke slave. Selv om mange prester på den tiden hevdet at de trodde at Bibelen var Guds inspirerte Ord, og at Jesus var Guds Sønn, holdt de fast ved falske, babylonske lærdommer, for eksempel treenighetslæren og læren om menneskesjelens udødelighet og evig pine. I samsvar med Jesu løfte var det avgjort ved den hellige ånds medvirkning at sannheten strålte fram som aldri før, gjennom det beskjedne arbeid bror Russell og hans medarbeidere utførte. (Johannes 16: 13) Disse salvede bibelstudentene viste at de virkelig hørte med til «den tro og kloke slave»-klasse, som har fått i oppdrag å skaffe til veie åndelig føde til sin herres tjenestefolk. Deres anstrengelser har bidratt sterkt til å få samlet de salvede.
8. Hvilke grunnleggende sannheter om Jehova, Bibelen, Jesus Kristus og den hellige ånd hadde bibelstudentene en klar forståelse av?
8 Det er interessant å se i hvilken høy grad Jehova ved hjelp av sin hellige ånd begunstiget disse tidlige bibelstudentene med framstrålende lys. Til å begynne med slo de grundig fast at Skaperen eksisterer, og at han bærer det unike navnet Jehova. (Salme 83: 19, NW; Romerne 1: 20) De forstod at Jehova har fire hovedegenskaper — makt, rettferdighet, visdom og kjærlighet. (1. Mosebok 17: 1; 5. Mosebok 32: 4; Romerne 11: 33; 1. Johannes 4: 8) Disse salvede kristne slo klart fast at Bibelen er Guds inspirerte Ord, som er sannheten. (Johannes 17: 17; 2. Timoteus 3: 16, 17) Dessuten hevdet de at Guds Sønn, Jesus Kristus, var skapt, og at han gav sitt liv som en løsepenge for hele menneskeheten. (Matteus 20: 28; Kolosserne 1: 15) De forstod at den hellige ånd langt fra var en tredje person i en treenighet, men Guds virksomme kraft. — Apostlenes gjerninger 2: 17.
9. a) Hvilke sannheter var bibelstudentene på det rene med angående menneskets natur og de framtidshåp Bibelen forteller om? b) Hvilke andre sannheter forstod Jehovas tjenere?
9 Bibelstudentene forstod tydelig at mennesket ikke har en udødelig sjel, men er en dødelig sjel. De forstod at «den lønn synden betaler, er døden», ikke evig pine, siden det ikke finnes noe brennende helvete. (Romerne 5: 12; 6: 23; 1. Mosebok 2: 7, EN; Esekiel 18: 4, gammel norsk oversettelse, av 1904) Dessuten så de klart at utviklingslæren ikke bare er ubibelsk, men at den også er fullstendig uten noe reelt grunnlag. (1. Mosebok, kapitlene 1 og 2) De ble også klar over at Bibelen forteller om to framtidshåp — et himmelsk liv for de 144 000 salvede som følger i Kristi fotspor, og liv på en paradisisk jord for en «stor skare» som ingen kan telle, med «andre sauer». (Åpenbaringen 7: 9; 14: 1; Johannes 10: 16) Bibelstudentene på den tiden forstod at jorden alltid vil bestå og aldri vil bli oppbrent, slik som mange religionssamfunn lærer. (Forkynneren 1: 4; Lukas 23: 43) De lærte også at Kristi gjenkomst vil være usynlig, og at han ved sitt komme skal fullbyrde dommen over nasjonene og innføre et jordisk paradis. — Apostlenes gjerninger 10: 42; Romerne 8: 19—21; 1. Peter 3: 18.
10. Hvilken sannhet lærte bibelstudentene angående dåp, skillet mellom presteskap og lekfolk og høytiden til minne om Kristi død?
10 Bibelstudentene lærte at en bibelsk dåp ikke består i at det blir øst litt vann over spedbarn, men i neddykking av troende som er blitt opplært, slik det framgår av Jesu befaling i Matteus 28: 19, 20. De fikk også forståelse av at det ikke finnes noe bibelsk grunnlag for et skille mellom presteskap og lekfolk. (Matteus 23: 8—10) Tvert imot, alle kristne skal være forkynnere av det gode budskap. (Apostlenes gjerninger 1: 8) Bibelstudentene forstod at høytiden til minne om Kristi død skal feires bare én gang i året, den 14. nisan. Dessuten forstod de at påsken slik den feires i kristenheten, er en hedensk høytid. De salvede hadde også så stor tillit til at Gud støttet deres arbeid, at de aldri tok opp kollekt. (Matteus 10: 8) Helt fra først av forstod de at kristne må leve i samsvar med Bibelens prinsipper, noe som innbefatter at de må framelske Guds hellige ånds frukt. — Galaterne 5: 22, 23.
Et tiltagende lys har strålt fram
11. Hvordan ble de kristnes oppdrag og Jesu lignelse om sauene og geitene belyst?
11 Særlig siden 1919 er Jehovas tjenere blitt velsignet med et stadig tiltagende lys. Et særlig klart lys strålte fram ved stevnet i Cedar Point i 1922 da J. F. Rutherford, Selskapet Vakttårnets andre president, understreket hva som er Jehovas tjeneres viktigste forpliktelse: «Forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!» Allerede året etter skinte det strålende lyset over lignelsen om sauene og geitene. De forstod da at denne profetien ville bli oppfylt på den nåværende Herrens dag, og ikke i det framtidige millenniet, slik de tidligere antok. I løpet av millenniet vil jo ikke Kristi brødre være syke eller i fengsel. Og ved slutten av millenniet er det dessuten Jehova Gud og ikke Jesus Kristus som skal dømme. — Matteus 25: 31—46.
12. Hvordan ble det kastet lys over hva Harmageddon innebærer?
12 I 1926 strålte det fram et nytt lys som viste at Harmageddon-krigen ikke kom til å bli en sosial revolusjon, som bibelstudentene en gang antok. I denne krigen vil derimot Jehova tilkjennegi sin makt så tydelig at alle mennesker vil bli overbevist om at han er Gud. — Åpenbaringen 16: 14—16; 19: 17—21.
Julen — en hedensk høytid
13. a) Hva ble resultatet av det lys som ble kastet over julefeiringen? b) Hvorfor sluttet bibelstudentene å feire fødselsdager? (Ta med fotnoten.)
13 Ikke lenge etterpå strålte det fram et lys som fikk bibelstudentene til å slutte å feire jul. Før den tiden hadde bibelstudentene over hele verden alltid feiret jul, og ved hovedkontoret i Brooklyn hadde julen vært en festlig anledning. Men så oppdaget de at det å høytideligholde den 25. desember, egentlig var en hedensk skikk som ble antatt av den frafalne kristenhet for å gjøre det lettere å omvende hedninger. De fant også ut at Jesu fødsel ikke kunne ha skjedd om vinteren, siden hyrdene røktet hjordene sine ute på beite på den tiden da han ble født — noe de ikke ville ha gjort om natten i slutten av desember. (Lukas 2: 8) Bibelen inneholder derimot opplysninger som tyder på at Jesus ble født omkring 1. oktober. Bibelstudentene forstod også at de såkalte vismenn som besøkte Jesus omkring to år etter hans fødsel, var hedenske magikere.b
Et nytt navn
14. Hvorfor var ikke bibelstudentene et dekkende navn på Jehovas folk?
14 I 1931 åpenbarte et strålende sannhetens lys et passende bibelsk navn for disse bibelstudentene. Jehovas folk hadde forstått at de ikke kunne godta noen av de økenavnene som andre hadde gitt dem, for eksempel russellitter og millennister.c Men de begynte også å forstå at det navnet de selv hadde gitt seg — de internasjonale bibelstudenter — ikke var helt dekkende. De var noe langt mer enn bare bibelstudenter. Det var dessuten også mange andre som studerte Bibelen, men som ikke hadde noe til felles med bibelstudentene.
15. Hvilket navn antok bibelstudentene i 1931, og hvorfor er det et passende navn?
15 Hvordan gikk det til at bibelstudentene fikk et nytt navn? Bladet Vakttårnet hadde i årevis framhevet navnet Jehova. Det var derfor meget passende at bibelstudentene antok det navnet de fant i Jesaja 43: 10: «Dere er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og innse at jeg er Gud. Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal ingen komme.»
Opphøyelsen av Jehovas overherredømme og den ’store skare’
16. Hvorfor passet ikke profetiene om gjenopprettelse på det at kjødelige jøder vendte tilbake til Palestina, men hvem passer de på?
16 I det andre bindet av Det store Opgør, som ble utgitt av Selskapet Vakttårnet i 1932 (på engelsk), strålte det fram lys som viste at profetiene om gjenopprettelse som var nedtegnet av Jesaja, Jeremia, Esekiel og andre profeter, ikke (som de en gang mente) gjaldt de kjødelige jøder, som vendte tilbake til Palestina i vantro og ut fra politiske motiver. Disse profetiene om gjenopprettelse, som fikk en mindre oppfyllelse da jødene vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon i 537 f.v.t., fikk derimot en større oppfyllelse i og med det åndelige Israels utfrielse og gjenopprettelse som begynte i 1919, og den etterfølgende velstand i det åndelige paradis som Jehovas sanne tjenere kan glede seg over i vår tid.
17, 18. a) Hva ble i tidens løp åpenbart angående Jehovas fremste hensikt? b) Hvilket lys falt over Åpenbaringen 7: 9—17 i 1935?
17 I tidens løp strålte det fram lys som åpenbarte at Jehovas fremste hensikt ikke dreide seg om menneskenes frelse, men om opphøyelsen av hans overherredømme. Det ble tydelig at det viktigste tema i Bibelen ikke var gjenløsningen, men Riket, for det vil forsvare Jehovas overherredømme. For et kraftig lys dette var! Innviede kristne var ikke lenger først og fremst opptatt av at de skulle komme til himmelen.
18 I 1935 åpenbarte et strålende sannhetens lys at den store skare som er nevnt i Åpenbaringen 7: 9—17, ikke er en sekundær himmelsk klasse. Man hadde antatt at de som er nevnt i disse versene, var noen av de salvede som ikke hadde vært fullstendig trofaste og derfor stod foran tronen i stedet for å sitte på troner og herske som konger og prester sammen med Jesus Kristus. Men det er simpelthen ikke noe som heter å være delvis trofast. Man er enten trofast eller ikke trofast. Det ble derfor tydelig at denne profetien gjaldt den talløse store skare fra alle nasjoner som nå blir samlet, og som har det håp at de skal få leve på jorden. De er de «sauene», som er nevnt i Matteus 25: 31—46, og de «andre sauer», som er nevnt i Johannes 10: 16.
Korset — ikke et kristent symbol
19, 20. Hvorfor kan ikke korset være et symbol på sann kristendom?
19 I mange år benyttet bibelstudentene korset som et viktig kristent symbol. De hadde til og med et emblem som var formet som et kors og en krone. Ifølge flere bibeloversettelser sa Jesus at hans etterfølgere skulle «ta sitt kors opp», og mange trodde at han ble henrettet på et kors. (Matteus 16: 24, NO; 27: 32, NO) I flere tiår stod dette symbolet også på forsiden av bladet Vagttaarnet.
20 Boken Rikdom, som ble utgitt av Selskapet Vakttårnet på engelsk i 1936 (norsk i 1937), gjorde det klart at Jesus Kristus ble henrettet på en opprettstående pæl eller stake, og ikke på et kors. Det greske ordet (stau·rosʹ) som er gjengitt med «kors» i mange bibeloversettelser, sikter ifølge en ordbok «først og fremst til en opprettstående pæl eller stake. [Det skal] skjelnes fra den kirkelige formen, et kors med to bjelker. . . . Det sistnevnte skriver seg fra det gamle Kaldea og ble brukt som et symbol på guden Tammus». Det redskapet Jesus ble naglet til, bør langt fra vises ærbødighet, men heller betraktes med avsky.
21. Hva skal vi se på i den neste artikkelen?
21 Det finnes flere eksempler på at lys har strålt fram i vår tid. De vil bli behandlet i den neste artikkelen.
[Fotnoter]
a Utgitt av Selskapet Vakttårnet.
b Etter hvert ble de klar over at hvis det ikke var riktig å feire den viktigste fødsel som noen gang har funnet sted, så bør vi ikke feire noen fødselsdag i det hele tatt. Dessuten feiret verken israelittene eller de første kristne fødselsdager. Bibelen nevner bare to fødselsdager, en som ble feiret av farao, og en som ble feiret av Herodes Antipas. Ved begge disse anledningene ble et menneske henrettet. Jehovas vitner feirer ikke fødselsdager, siden fødselsdagsfeiring er av hedensk opprinnelse og gjerne virker til opphøyelse av den som har fødselsdag. — 1. Mosebok 40: 20—22; Markus 6: 21—28.
c Dette var en feil som ble begått av flere kirkesamfunn i kristenheten. Lutheranere var et økenavn som Martin Luthers fiender gav hans tilhengere, som så beholdt det. Baptistene antok også det økenavnet som utenforstående hadde gitt dem fordi de forkynte dåp ved neddukking i vann. Likeledes antok metodistene et navn de fikk av en utenforstående. Angående hvordan Vennenes Samfunn kom til å bli kalt kvekere (skjelvere) opplyser Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon: «Navnet kvekere er satt på dem av deres motstandere, angivelig fordi Fox [grunnleggeren George Fox] ved et forhør formante dommeren til å ’skjelve for den levende Gud’.» Dommeren skal så ha kalt Fox en kveker (skjelver), fra det engelske ordet «quake», å skjelve.
Husker du?
◻ Hvem er «den tro og kloke slave», og hvem er ’tjenestefolkene’?
◻ Hva ble åpenbart ved noen av de første frambruddene av lys i vår tid?
◻ Hvorfor var det nye navnet, Jehovas vitner, et passende navn?
◻ Hvilke viktige sannheter ble åpenbart i 1935?
[Bilde på side 17]
C. T. Russell og hans medarbeidere spredte åndelig lys, men all ære tilfalt Jehova