11. Hvilket oppdrag gir Jehova sin tjener, og hva åpenbarer Jehova med hensyn til sin stilling som Gud?

¹¹ De falske gudene er maktesløse og kan ikke framskaffe noen vitner. Vitneboksen blir derfor stående tom, noe som er ytterst pinlig for dem. Men nå er tiden kommet da Jehova skal stadfeste sin stilling som Gud. Idet han vender seg til sitt folk, sier han: «Dere er mine vitner . . . ja min tjener, som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og ha tro på meg, og for at dere skal forstå at jeg er den samme. Før meg ble ingen Gud formet, og etter meg er det fortsatt ingen. Jeg — jeg er Jehova, og foruten meg er det ingen frelser. Det er jeg som har forkynt det og frelst og latt det bli hørt, da det ikke var noen fremmed gud blant dere. Dere er derfor mine vitner, . . . og jeg er Gud. Og hele tiden er jeg den samme; og det er ingen som utfrir av min hånd. Jeg skal handle, og hvem kan føre den [min hånd] tilbake?» — Jesaja 43: 10⁠—13.

12, 13. a) Hvilket stort vitnesbyrd kan Jehovas folk avlegge? b) Hvordan har Jehovas navn kommet i forgrunnen i nyere tid?

¹² Som svar på Jehovas ord blir vitneboksen snart fylt av glade vitner. Deres vitnesbyrd er klart og uangripelig. I likhet med Josva erklærer de at ’alt det Jehova har sagt, har gått i oppfyllelse. Ikke ett ord har slått feil’. (Josva 23: 14) Både Jesaja, Jeremia, Esekiel og andre profeter forutsa som med én røst at Juda skulle bli ført i fangenskap og senere bli utfridd på mirakuløst vis, og Jehovas folk husker fortsatt godt det de sa. (Jeremia 25: 11, 12) Judas befrier, Kyros, ble til og med navngitt lang tid før han ble født! — Jesaja 44: 26 til 45: 1.

¹³ Hvem kan benekte at Jehova er den eneste sanne Gud, når det foreligger et slikt berg av vitnesbyrd? I motsetning til de hedenske gudene er ikke Jehova blitt skapt av noen; han alene er den sanne Gud.a Det folk som bærer Jehovas navn, har følgelig det enestående og spennende privilegium å fortelle om hans underfulle gjerninger til framtidige generasjoner og andre som vil høre om ham. (Salme 78: 5—7) Jehovas vitner i nyere tid har på lignende måte hatt det privilegium å gjøre Jehovas navn kjent over hele jorden. I 1920-årene ble bibelstudentene stadig mer oppmerksom på den dype betydningen Guds navn, Jehova, har. Den 26. juli 1931, under et stevne som ble holdt i Columbus i Ohio, presenterte Selskapets president, Joseph F. Rutherford, en resolusjon som hadde tittelen «Et nytt navn». Ordene: «Vi ønsker å bli kjent under og kalt med dette navn, nemlig Jehovas vitner» skapte enorm begeistring blant stevnedeltakerne, som vedtok resolusjonen ved å rope et rungende «ja!» Siden da er Jehovas navn blitt kjent over hele verden. — Salme 83: 18.